Del 1 Forord

Forord

De fysiske minnene etter dem som har levd og virket før oss er ikke bare bærere av en historie som skal tas vare på for fremtidige generasjoner. Enten det dreier seg om landskap, bygninger, fartøy eller arkeologiske kulturminner, representerer de også en ressurs som kan bidra til næring, læring og opplevelser.

I Meld. St. 16 Nye mål i kulturmiljøpolitikken (2019-2020) innførte man begrepet «kulturmiljø» som et samlebegrep for kulturminner, kulturmiljø og landskap. Begrepet knytter oss sterkere til resten av miljøforvaltningen, og viser hvordan kulturmiljø bør være sentrale i samfunnsplanleggingen.

Vi lever i et samfunn i rask endring. Næringsutvikling og infrastruktur påvirker kulturmiljøene, det samme gjør endringer i demografi og særlig fraflytting og urbanisering. Interessen for historie og kulturarv øker, også blant yngre mennesker. Nye undersøkelser viser dessuten at vi er villige til å betale mer for å bo i kulturmiljø eller nær dem, og at kulturmiljøene gir gode ferieopplevelser. Dermed blir kulturmiljø en identitetsskaper og en viktig faktor for å utvikle byer, tettsteder og bygder hvor det er godt å leve. Eiere og frivillige har også et sterkt engasjement for kulturmiljøene, og det gir viktige bidrag til bevaringen av vår mangfoldige kulturarv. Kulturmiljø er med andre ord viktig for oss, og et fellesgode som kan bidra til både miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.

I Meld. St. 16 Nye mål i kulturmiljøpolitikken (2019-2020) har Stortinget som nye nasjonale mål lagt vekt på hva Norge ønsker å oppnå med kulturmiljøpolitikken. Målene favner engasjement, bærekraft og mangfold. Stortingsmeldingen peker også på at forvaltningen av kulturmiljø skal være med på å løse klimautfordringene. Skal Norge oppnå sitt mål for klimakuttene slik vi forpliktet oss til gjennom Parisavtalen, må gjenbruk være hovedregelen, ikke riving og nybygg. I tillegg er klimaendringer allerede et uomtvistelig faktum vi må forholde oss til når kulturmiljø skal sikres for ettertiden.

Som direktorat for kulturmiljøforvaltning og faglig rådgiver for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av den statlige kulturmiljøpolitikken, har Riksantikvaren en avgjørende rolle for å ta strategiske veivalg på kulturmiljøfeltet. Denne strategien skal være grunnlaget for de beslutningene Riksantikvaren skal ta de kommende fem årene, fra 2021 til 2026. De strategiske satsingene gir føringer for prioriteringene vi må gjøre for å lykkes med arbeidet vårt.

I takt med at resten av samfunnet endrer seg, er også den offentlige forvaltningen i endring. Regionreformen har gitt fylkeskommunene en styrket rolle og utvidet myndighet innenfor kulturmiljøfeltet. Dette innebærer en mer rendyrket direktoratrolle for Riksantikvaren og en endring i måten vi jobber på. Krav om effektivisering og digitalisering i offentlig sektor medfører også endringer og nye muligheter.

Vi ønsker å være tydelige og tidlig ute både når vi utøver den statlige politikken og i vår faglige rådgivning og støtte til fylkeskommuner og kommuner. Riksantikvaren skal besitte sentral ekspertise på kulturmiljøfeltet og vi trenger motiverende og resultatorienterte ledere og engasjerte og kompetente medarbeidere for å lykkes.

Fremtidens kulturmiljøforvaltning må være tydelige og relevante samfunnsaktører som arbeider for at kulturmiljø blir en ressurs for god samfunnsutvikling. Denne strategien er først og fremst laget for å stake ut kursen for Riksantikvarens arbeid frem mot 2026. Vi håper at den øvrige kulturmiljøforvaltningen og andre samarbeidspartnere også vil ha nytte av strategien.

Hanna Geiran
riksantikvar

riksantikvar Hanna Geiran Foto: Øyvind Aase Fluge, Riksantikvaren

Tilgjengelighetserklæring