Utfordringer gir muligheter

Samfunnet vårt og folks liv er i stadig endring. I vår tid skjer endringene raskt. Teknologi, infrastruktur og globalisering har endret hvordan vi bor, jobber og samhandler. Kulturmiljø er et fellesgode som kan bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft.  Slik sett er kulturmiljø en ressurs og en del av løsningen på store samfunnsutfordringer i vår tid.

I 2020 fikk vi en ny stortingsmelding, Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. Meldingen vektlegger hvor viktig vårt felt er for samfunnsutvikling, for klima og miljø. God kulturmiljøforvaltning er bærekraft i ordets rette forstand. Det gir muligheter og er berikende for oss som lever i dag, samtidig som vi ivaretar fremtidige generasjoners mulighet til å oppleve og ta i bruk kulturarven vår. God kulturmiljøforvaltning bidrar til å oppfylle flere av FNs bærekraftsmål.

Klimautfordringene er blant vår tids største utfordringer. Globalt står byggenæringen for 40 prosent av klimagassutslippene. Gjenbruk og klimaeffektivisering av eksisterende bygninger, istedenfor å rive og bygge nytt, er virkningsfulle klimatiltak. Samtidig ser vi at klimaendringene med ekstremvær truer både historiske bygninger og arkeologiske kulturminner. Riksantikvarens klimastrategi vil vise til flere gode grep for å møte klimautfordringene i årene som kommer. Her må kulturmiljøforvaltningen bidra i fellesskap med andre sektorer.

Klimatilpasning er også et av flere felt innen kulturmiljøforvaltning hvor erfaringsutveksling og samarbeid over landegrenser vil gjøre oss bedre. Vi kan både lære av andre – og lære bort.

Kulturmiljøene bidrar til bærekraftig utvikling og til sosial bærekraft: Levbare byer og steder – steder der det er godt å leve og bo. Bærekraft er mer enn bare klimagassutslipp og effektiv transport. Historien og kulturarven gir særpreg og egenart.

Der tilflyttingen er stor, er det press på arealer og på historiske byområder. Store utbyggingstiltak for infrastruktur innebærer også omfattende arealinngrep som kan påvirke kulturminner, kulturmiljø og landskap. Kulturmiljøforvaltningen må, i samarbeid med lokalmiljøene, avklare kulturmiljøverdiene tidlig i slike prosesser, og formidle kunnskap om verdiene. Det vil legge grunnlag for gode løsninger.

Digitaliseringen av offentlig sektor skjer i hurtig tempo.  Etter regionreformen er digitalisering en forutsetning for å få forvaltningen til å fungere smidig og helhetlig. Digitalisering av forvaltningen er en forutsetning for effektivisering, åpenhet og likebehandling. I årene som kommer vil vi videreutvikle søknads- og saksbehandlingsverktøyet for kulturmiljøforvaltningen, Digisak. Kulturmiljøforvaltningen er også avhengig av oppdatert og korrekt digital informasjon om kulturmiljøene. Dette forutsetter at informasjonen kvalitetssikres og gjenbrukes i digitale tjenester. Her ligger et stort arbeid foran oss.

Digitale tjenester og ambisjonen om bruken av åpne data, gir også muligheter for formidling og kunnskapsdeling til et større publikum. Riksantikvaren skal i årene som kommer prioritere digitaliseringsarbeidet høyt.

Krav om effektivisering og forenkling innebærer, sammen med stramme økonomiske rammer, at vi må jobbe annerledes og utnytte ressursene våre på nye måter. Det krever at forvaltningen tar i bruk ny kunnskap og samarbeider på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer for å løse oppgavene effektivt og med gode resultater.

Med regionreformen fikk Riksantikvaren en tydeligere overordnet rolle. Direktoratet arbeider med strategiske veivalg på kulturmiljøfeltet. Vi må kunne omstille oss raskt. Dette krever at vi er lydhøre overfor den øvrige kulturmiljøforvaltningen. Slik styrker vi vår faglige rådgiving og kan bidra til å utvikle kunnskapen og verktøyene forvaltningen trenger. Riksantikvaren vil samarbeide med fylkeskommunene for å utvikle potensialet regionreformen gir –  at kulturmiljø er en ressurs for regional utvikling.

Med Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, fikk vi nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken. Tematiske bevaringsstrategier skal være et sentralt virkemiddel for å nå de nye målene. Strategiene skal bidra til å strukturere, samordne og organisere innsatsen på feltet. Riksantikvaren har fått i oppgave å utvikle bevaringsstrategiene. Dette arbeidet gjør vi ikke alene, og vi ser fram til samarbeid med Klima- og miljødepartementet, fylkeskommunene, Sametinget, kommunene og andre aktører som frivillige organisasjoner og næringsliv m.fl. Her har vi en unik mulighet til å få enda flere aktører til å bli med på å bevare, utvikle og formidle kulturmiljø i årene framover.

Gjennom arbeidet med bevaringsstrategier og en representativ fredningsliste, skal vi ha som mål å bevare og fortelle historien om et mangfoldig Norge. I denne historien har våre fem nasjonale minoriteter og det flerkulturelle samfunnet en like naturlig plass som gamle storgårder, festninger og kirkebygg. Livet i værharde fiskevær langs kysten, livet på setrene i innlandet, livet som industriarbeider, livet som soldat under andre verdenskrig og livet som innvandrer til Norge – alle historiene er relevante og viktige.

Skal kulturmiljøfeltet ha legitimitet i årene som kommer, må kulturmiljøene bidra til å skape tilhørighet og forme identitet. På den måten vil kulturmiljøene være en ressurs for bærekraftig samfunnsutvikling. De må skape engasjement og deltakelse på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.  Dette må skje på en bærekraftig måte, slik at kulturmiljøet blir til glede og nytte for nye generasjoner.