Årsregnskap

Som direktorat for kulturmiljøforvaltningen er Riksantikvaren Klima- og Miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturmiljø. Riksantikvaren skal bidra til å realisere regjeringens nasjonale mål som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på viktige miljøområder. Direktoratet skal også bidra til å videreutvikle politikken gjennom kunnskapsbaserte beskrivelser og analyser av tilstanden i sektoren. Vår statlige kulturmiljøforvaltning skal utøves i dialog med lokale og regionale myndigheter. Riksantikvaren skal bidra til implementering av gjeldende statlig kulturmiljøpolitikk og har overordnet faglig ansvar for fylkeskommunenes og Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljø og landskap.

Årsregnskapet er avlagt iht. bestemmelsene om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og krav fra Klima- og miljødepartementet i instruks om økonomistyring. Vi mener regnskapet gir et dekkende bilde av Riksantikvarens disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter og tilskudd. 

På kap. 1429 har Riksantikvaren i 2023 en samlet tildeling på til sammen 750,4 mill. kroner inklusive overføringer fra 2022, hvorav 507,1 mill. kroner knyttet til tilskuddsposter. I tillegg har direktoratet mottatt belastningsfullmakter over andre kap. på til sammen 137,5 mill. kroner.
I 2023 har Riksantikvaren samlet utgiftsført 758,9 mill. kroner, hvorav 64,2 mill. kroner inkluderer belastninger over andre kap.

Regnskapsførte inntekter på kap. 4429 post 02 og 09 i 2023 er på 4,9 mill. kroner, det er 1,4 mill. kroner lavere enn Klima- og miljødepartementet fastsatte som inntektskrav i tildelingsbrevet for 2023.

Artskontorapporteringen viser brutto rapporterte utgifter til drift på 236,5 mill. kroner. Av dette utgjør utbetalinger til lønn 126,8 mill. kroner. Qf. oppstilling av artskontorapportering og Note 2), og andre utbetalinger til drift på 109, 7 mill. kroner (jf. Note 3).
Innenfor lønnskostnader, utgjorde lønn, utgifter til arbeidsgiveravgift og pensjonspremier til SPK, henholdsvis 81, 13 og 8 prosent. Antall årsverk var gjennomsnittlig 122,0 i 2023.

Innenfor andre utbetalinger til drift, på 109, 7 mill. kroner gikk 22 prosent (24,6 mill. kroner) til husleie, 20 prosent (22,1 mill. kroner) til kjøp av konsulenttjenester som i hovedsak knyttet til digital utvikling, utvikling av bevaringsstrategi, evaluering landsverneplanarbeid og Statens kulturhistoriske eiendommer. Kjøp av fremmede tjenester utgjør 42 prosent ( 46,4 mill. kroner) som i hovedsak er knyttet til kjøp av konsulenttjenester over post 01, 21 og 22 til prosjekter innen brannsikring, ruiner, Vår verdensarv, miljøovervåknings programmene, IKT, drift og bistand fra Norsk institutt for kulturminneforskning Uf. Note 3).

Bekreftet mellomværende med statskassen utgjorde per 31.12.2023 er -9 703 346,20 kroner.

Riksantikvaren jobber kontinuerlig med å digitalisere tjenestene, omstille og effektivisere driften og å tilpasse bemanningen i forhold til de pålagte oppgavene og gitte tildelinger.

Kap. 1429 Post 01 Driftsutgifter

Riksantikvarens har i 2023 en samlet tildeling på 162,1 mill. kroner i driftsmidler over post 01 Driftsutgifter. 4,0 mill. kroner er overført fra 2022, kompensasjon for lønnsregulering i 2022 utgjør 4,1 mill. kroner jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren har regnskapsført 154,4 mill. kroner på posten hvorav 3,2 mill. kroner er mottatt i refusjoner av sykepenger og foreldrepenger.

Etter justering for mindreinntekter på kap. 4429 viser posten et mindreforbruk på 6,4 mill. kroner. Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruk til neste år på post 01 iht. beregninger i note B. Inntekter knyttet til posten er ført under kap. 4429 post 02 og 09.

Mindreforbruket utgjør rundt 4,0% av postens totale størrelse og skyldes at medarbeidere som har sluttet i 2023 enten ikke er erstattet, eller hvor det gikk noe tid før erstatning kom på plass. I tillegg er kostnader til rekrutteringsstøtte, lederutvikling og generelle kompetansetiltak blitt lavere enn budsjettert. Riksantikvaren har i 2023 forsøkt å spare driftsmidler på post 01 og 21 med tanke på de økte kostnadene vi får i 2024 i forbindelse med flytting til nye lokaler.

Kap. 1428 post 21 Spesielle driftsutgifter

Riksantikvaren har i 2023 utbetalt 31,0 mill. kroner av samlede disponerte midler på 32,6 mill. kroner. Overførte midler fra 2022 utgjør 0,6 mill. kroner, jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruk på post 21 på 1,6 mill. kroner til neste år iht. beregninger i note B.

Mindreforbruket skylder at enkelte prosjekter er strukket ut i tid.

Kap. 1429 post 22 Flerårige prosjekt kulturmiljøforvaltning

Riksantikvaren har i 2023 utbetalt 37,8 mill. kroner av samlede disponible midler på 48,6 mill. kroner. 12,2 mill. kroner er overført fra 2022, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruk på post 22 på 10, 7 mill. kroner til neste år iht. beregninger i note B.
Årsaken til mindreforbruket på post 22 er hovedsakelig forsinkelser i leveranse i de større prosjektene bl.a. Vår verdensarv, bevaringsstrategier, stavkirkeprosjektet, konserveringsoppgaver og BARK­seminaret som ble utsatt. Energisparende tiltak på vernebygget på Hamar gjorde at energikostnadene i dette prosjektet ble mindre enn budsjettert. I tillegg ble det ved nysalderingen overført midler bl.a. til endring i digitale systemer som følge av oppløsning av fylkeskommuner. Kostnader til dette påløper delvis i 2023 og i 2024.

Kap. 1429 post 60 Kulturmiljøarbeid i kommunene

Riksantikvaren har i 2023 utbetalt 8,7 mill. kroner av samlede disponible midler på 8,8 mill. kroner. Posten er ikke overførbar.

Kap. 1429 post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturmiljøer

Riksantikvaren har utbetalt 39,8 mill. kroner av samlede disponible midler på 39,9 mill. kroner. 0,010 mill. kroner er overført fra 2022 jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruk på post 70 på 0,024 mill. kroner til neste år iht. beregninger i note B.

Kap. 1429 post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturmiljøer

Riksantikvaren har utbetalt 39,8 mill. kroner av samlede disponible midler på 39,9 mill. kroner. 0,010 mill. kroner er overført fra 2022 jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruk på post 70 på 0,024 mill. kroner til neste år iht. beregninger i note B.

Kap. 1429 post 71 Tilskudd til fredete kulturmiljøer i private eie, kulturmiljø og kulturlandskap

Riksantikvaren har utbetalt 142,4 mill. kroner av samlede disponible midler på 146,1 mill. kroner. 2,3 mill. kroner er overført fra 2022 jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruk på post 71 på 3, 7 mill. kroner til neste iht. beregninger i note B.

Mindreutgifter skyldes at økningen gitt ved RNB ikke ble benyttet i sin helhet i 2023. Dette skyldes at det i 2023 pågikk et utviklingsarbeid omkring antikvariske merkostnader, som vi legger til grunn for fordelingen i 2024. Økningen benyttes i den forbindelse.

Kap. 1429 post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturmiljøer

Riksantikvaren har utbetalt 57,8 mill. kroner av samlede disponible midler på 58,9 mill. kroner. 0,3 mill. kroner er overført fra 2022 jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruk på post 72 på 1,0 mill. kroner til neste år iht. beregninger i note B.

Restmidlene er bundet i vedtak om tilskudd til prosjekter som Riksantikvaren støtter i polarområder, og som ikke ble ferdigstilt i 2023.

Kap. 1429 post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalder og brannsikring

Riksantikvaren har utbetalt 71,4 mill. kroner av samlede disponible midler på 94,3 mill. kroner.
30,6 mill. kroner er overført fra 2022, jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruk på post 73 på 22,9 mill. kroner til neste år iht. beregninger i note B.

Mindreforbruket er knyttet til tilskuddsordningene på kirkefeltet og ruinfeltet, og der Riksantikvaren fordeler direkte til tilskuddsmottakere. Prosjektene som mottar tilskuddsmidler, har et omfang og en kompleksitet som gjør at de pågår over flere år. Tilskuddene er gitt med en arbeidsfrist på tre budsjettår.

Kap. 1429 post 74 Tilskudd til fartøyvern

Riksantikvaren har utbetalt 70,6 mill. kroner av samlede disponible midler på 70,6 mill. kroner. 0,013 mill. kroner er overført fra 2022 jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruket på post 7 4 til neste år iht. beregninger i note B.

Kap. 1429 post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene

Riksantikvaren har utbetalt 15,5 mill. kroner av samlede disponible midler på 19,8 mill. kroner.
4,2 mill. kroner er overført fra 2022 jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruk på 4,2 mill. kroner til neste år på post 7 5 iht. beregninger i note B.

Mindreforbruk for post 75 er knyttet til ny innretning for tilskuddsposten. Ny innretning trådte i kraft fra og med budsjettåret 2023 og det tildeles nå tilskudd fra posten til flere aktører enn fartøyvernsentrene. Mindreforbruket for post 75 skyldes i hovedsak at fagutviklingsprosjekter igangsatt i 2023 ikke er ferdigstilt. Tilskudd til fagutviklingsprosjekter utbetales etterskuddsvis og det gjenstående beløpet utbetales til prosjektene når de blir sluttført i 2024. Riksantikvaren har tett oppfølging av prosjektene.

Kap. 1429 post 77 Verdiskapingsarbeid på kulturmiliøområdet

Riksantikvaren har utbetalt 11,2 mill. kroner av samlede disponible midler på 13,4 mill. kroner. 5,0 mill. kroner er overført fra 2022, jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre en mindreforbruk på post 77 på 2,3 mill. kroner til neste år iht. beregninger i note B.

Mindreforbruket må ses i sammenheng med overføringer fra tidligere år. Aktivitetsnivået i 2023 har vært høyere enn årsbevilgningen og vi er i ferd med å ta igjen det akkumulerte etterslepet på posten.

Kap. 1429 post 79 Verdensarven

Riksantikvaren har utbetalt 54,1 mill. kroner av samlede disponible midler på 55,4 mill. kroner, 2,0 mill. kroner er overført fra 2022, jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre en mindreforbruk på post 79 på 1,2 mill. kroner til neste år iht. beregninger i note B.

Avviket skyldes tilskudd som er bundet i ulike prosjekter med varighet i 2024-2025.

Kap. 4429 post 02 Refusjoner og ymse inntekter og post 09 Internasjonale oppdrag

Regnskapsførte inntekter på kap. 4429 post 02 og 09 i 2023 er på 4,9 mill. kroner, det er 1,4 mill. kroner lavere enn Klima- og miljødepartementet fastsatte som inntektskrav i tildelingsbrevet for 2023. Mindreinntekter på post 02 må ses i sammenheng med Riksantikvarens virksomhet og inntektsgivende aktiviteter. Mindreinntekter på post 09 skyldes noe lavere refusjon av EØS midler enn budsjettert på grunn av lavere aktivitet i programmer knyttet til EØS.

Tilleggsopplysninger

Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for Riksantikvaren. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per d.d., men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2023.

Revisjonsberetningen og all underliggende korrespondanse knyttet til den finansielle revisjon er offentlig når revisjonsberetningen er oversendt til virksomheten.

Signert den 13/03/24 av,

Hanna Kosonen Geiran, riksantikvar og Astrid Auran Nesbø, Organisjonsdirektør.

Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten (“bestemmelsene”). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 av desember 2022 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

a) Regnskapet følger kalenderåret.
b) Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret.
c) Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet.
d) Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp.

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen “Netto rapportert til bevilgningsregnskapet” er lik i begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året, men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Bevilgningsrapporteringen

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises i kolonnen for samlet tildeling, og er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap.

Artskontorapporteringen

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.

Regnskapstall i bevilgnings- og artskontorapportering med noter viser regnskapstall rapportert til statsregnskapet. I tillegg viser noten til artskontorapporteringen Sammenheng mellom avregning med statskassen og mellomværende med statskassen bokførte tall fra virksomhetens kontospesifikasjon i kolonnen Spesifisering av bo/iført avregning med statskassen. Noten viser forskjellen mellom beløp virksomheten har bokført på eiendels- og gjeldskontoer i virksomhetens kontospesifikasjon (herunder saldo på kunde- og leverandørreskontro) og beløp virksomheten har rapportert som fordringer og gjeld til statsregnskapet og som inngår i mellomværendet med statskassen.

Virksomheten har innrettet bokføringen slik at den følger kravene i bestemmelser om økonomistyring i staten. Dette innebærer at alle opplysninger om transaksjoner og andre regnskapsmessige disposisjoner som er nødvendige for å utarbeide pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 3.3.2, og spesifikasjon av pliktig regnskapsrapportering, jf. bestemmelsene punkt 4.4.3, er bokført. Bestemmelsene krever blant annet utarbeiding av kundespesifikasjon og leverandørspesifikasjon. Dette medfører at salgs- og kjøpstransaksjoner bokføres i kontospesifikasjonen på et tidligere tidspunkt enn de rapporteres til statsregnskapet, og innebærer kundefordringer og leverandørgjeld i kontospesifikasjonen.