Vurdering av fremtidsutsikter

Vi har etablert et godt og velfungerende samarbeid innen kulturmiljøfamilien, og kan se tilbake på en vellykket innføring av regionreformen. Dette arbeidet har vi lært mye av, og vi tar med oss erfaringen når vi skal få et nærere samarbeid og nye satsinger sammen med en rekke aktører: kirkesektoren, beredskapssektoren, kyst og landbruk og nye europeiske samarbeidspartnere.

Fundamentet for effektivt arbeid er vårt datagrunnlag. Den store IT-satsingen Orden i kulturmiljødata pågår for fullt, og skal skaffe oss enklere oversikt over kunnskapen vi har i vår sektor. Det er en viktig ryddejobb, som skal sørge for at vi får både mer pålitelige data, og at flere kan ta kulturmiljødata i bruk i en bærekraftig samfunnsplanlegging.

Det nye Kirkebevaringsfondet er en fantastisk mulighet og et løft for kirkene. Det store oppdraget vil kreve mye innsats og oppmerksomhet fra oss og våre samarbeidspartnere i kirken. I 2024 skal vi etablere arbeidet i programstyret og programsekretariatet, og vi skal sørge for at de nye tilskuddsmidlene når frem til kirkeeierne på en effektiv og smidig måte. Det blir et travelt år, men grunnlaget er allerede lagt gjennom et godt samarbeid med Den norske kirke fra felles arbeid med forslaget til bevaringsstrategier. Vi ser frem til å ta fatt på arbeidet til beste for våre verdifulle kirker.

I løpet av 2024 leverer vi også forslag til to bevaringsstrategier for Kystens kulturmiljø og Landbrukets kulturmiljø til Klima- og miljødepartementet. Et sentralt grep er å engasjere flere aktører i arbeidet, slik at flere ser ressurser og muligheter i kulturmiljøer både langs kysten og i landbruket. For å få til dette, må flere dra lasset sammen og samarbeide på tvers: det offentlige og de private, næring og frivillige, samt nasjonale, regionale og lokale nivåer i forvaltningen.

På beredskapsfronten jobber vi systematisk med bevisstgjøring om kulturmiljøers plass i beredskapsarbeidet. Lenge har vår del av verden vært trygg, men både klimaendringer, konflikter og krig har rykket nærmere de siste årene, som trusler mot både våre kulturminner og samfunnet som helhet. Beredskapsarbeidet i Norge er naturlig nok knyttet til først og fremst liv og helse, og kulturarvens plass i beredskap ligger nok noe lavere i bevisstheten hos mange.

Vårt oppdrag med å følge opp mandatet fra Haagkonvensjonen er blant annet å heve denne bevisstheten, og legge til rette for at sektorene kjenner sitt ansvar for kulturarven. Derfor må vi vektlegge kommunikasjon og økt samarbeid på tvers av sektorer og mellom nivåer, slik at kulturverdiene kan få best mulig beskyttelse i nød- og katastrofesituasjoner. Slik kan vi gjøre vår verden i Norge litt tryggere for den verdifulle kulturarven.

Når vi retter blikket mot Europa, så er det også sentralt at Norge og EU har blitt enige om en ny programperiode for EØS-midler. Vi tar med oss erfaringene fra tidligere programmer når den nye perioden med EØS-midler skal starte opp. Vårt mål er å engasjere nye norske partnere i prosjektsamarbeid med partnere fra de fattigste landene i Europa, til beste for felles økt kunnskap og den europeiske kulturarven. Derfor er det viktig å samle inn og formidle kunnskap og resultater fra det tidligere programmet, slik at nye prosjektpartnere kan bygge på tidligere erfaringer.

Til slutt vender vi blikket hjemover, og før jul i 2024 skal Riksantikvaren flytte. Dette er viktig for oss innad i organisasjonen, og det er en oppgave vi kommer til å bruke tid og krefter på for å få til en smidig prosess inn i nye lokaler og nye arbeidsformer. Vi ser frem til å møte 2025 med store oppgaver, i en bygning med fredet fasade i Schweigaards gate 28.