Del 3.2 Detaljert resultatdel
Nasjonale mål, prioriteringer, styringsparameter og oppdrag for 2023.
3.2.1 Resultatområde kulturminner og kulturmiljø
Nasjonale mål
i. Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
ii. Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
iii. Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk
Mål i. Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
Prioritering nr. 1
Demokratisk involvering er førende for arbeidet med kulturmiljø, og samarbeidet med de frivillige organisasjonene er styrket.
Samlet måloppnåelse
Riksantikvaren har styrket samarbeidet med de frivillige organisasjonene gjennom opprettelsen av Kulturarvrådet, og gjennom samarbeidet med Kulturvernforbundet om Kulturarvkonferansen. Riksantikvaren involverer ulike frivillige lag og foreninger i konkrete prosjekter, i bevaringsstrategiarbeidet og i andre fagstrategier i Riksantikvarens regi.
Vi legger vekt på å involvere de berørte partene i fredningsarbeidet, og har fått gode tilbakemeldinger. Dette bidrar til gode verneprosesser og omforente fredningsvedtak med god forankring hos eier og i lokalsamfunn.
I arbeidet med bevaringsstrategiene og i håndverksstrategien inviterer Riksantikvaren til bred medvirkning fra sektorer, kommuner, frivillige organisasjoner og andre.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Eiere og forvaltere av kulturmiljø bruker digitale tjenester. | Gjennom den digitale tjenesten Kulturminnesøk har både eiere, forvaltere og publikum tilgang til informasjon om egne og andres kulturminner og kulturmiljø. Eiere og forvaltere kan søke om tilskudd og dispensasjoner i Digisak. I 2023 ble det sendt inn 877 søknader om tilskudd og 152 søknader om dispensasjoner. |
| Eiere og forvaltere av kulturmiljø bruker digitale tjenester. | Riksantikvaren har avholdt en rekke felles samlinger og digitale møterekker. Vi har også utarbeidet tre nye faglige veiledere. Noen av samlingene og veilederne er for forvaltningen, mens andre også er for andre aktører som eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljø. Disse tiltakene bidrar til å videreutvikle forvaltningens kompetanse og til en samlet praksis, noe som styrker både oppfølging og samhandling med eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren har levert en tilråding om oppstartstilskudd til regionale rådgivningstjenester (bygningsvernsentre/fartøyvernsentre m.m.) som kan bidra til kompetansebygging og til å styrke rammevilkårene for eiere av fredete og verneverdige kulturminner. |
Prioritering nr. 2
Eiere og forvaltere av kulturmiljø har tilgang til relevant informasjon og kompetanse.
Samlet måloppnåelse
Forvaltere og eiere av kulturmiljø har tilgang til oversikten og kunnskapsgrunnlaget Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidligere KULA og NB!-registeret) via Riksantikvarens digitale tjenester Askeladden og Kulturminnesøk. Veiledning til oversikten finner de på Riksantikvarens hjemmeside.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Eiere og forvaltere av kulturmiljø bruker digitale tjenester. | Gjennom den digitale tjenesten Kulturminnesøk har både eiere, forvaltere og publikum tilgang til informasjon om egne og andres kulturminner og kulturmiljø. Eiere og forvaltere kan søke om tilskudd og dispensasjoner i Digisak. I 2023 ble det sendt inn 877 søknader om tilskudd og 152 søknader om dispensasjoner. |
| Eiere og forvaltere av kulturmiljø bruker digitale tjenester. | Riksantikvaren har avholdt en rekke felles samlinger og digitale møterekker. Vi har også utarbeidet tre nye faglige veiledere. Noen av samlingene og veilederne er for forvaltningen, mens andre også er for andre aktører som eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljø. Disse tiltakene bidrar til å videreutvikle forvaltningens kompetanse og til en samlet praksis, noe som styrker både oppfølging og samhandling med eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljø. Riksantikvaren har levert en tilråding om oppstartstilskudd til regionale rådgivningstjenester (bygningsvernsentre/fartøyvernsentre m.m.) som kan bidra til kompetansebygging og til å styrke rammevilkårene for eiere av fredete og verneverdige kulturminner. |
Mål ii. Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
Prioritering nr. 1
Fylkeskommuner, Sametinget, kommuner og andre aktører ivaretar kulturmiljø gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.
Samlet måloppnåelse
Oversikten Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidligere KULA og NB!-registeret) er et kunnskapsgrunnlag som støtter opp om bærekraftig forvaltning av kulturmiljø og landskap. Riksantikvaren er ansvarlig for gjennomføringen av dette arbeidet, men fylkeskommunene og Sametinget bistår med forslag til valg av områder, begrunnelser og kontakten med kommunal forvaltning.
Gjennom satsingen og tilskuddsordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) ivaretas jordbrukslandskap med store kulturmiljøverdier. Koblingen mellom natur og kulturmiljø er vektlagt, og det gjennomføres en rekke tiltak i verdifulle jordbrukslandskap. Et eksempel på effektene er at seterlandskap med både bygningsmasse og kulturbetinget biologisk mangfold blir ivaretatt, og i mange av områdene bidrar midlene til å bremse gjengroing.
Det årlige tapet av bygninger blir gradvis mindre, i henhold til MOV-prosjektet Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Bygninger som tilpasses ny bruk går i mindre grad tapt, det vil si at «vern gjennom bruk» fungerer. Bygninger som er regulert til bevaring gjennom plan- og bygningsloven har lavere tapsandel enn bygninger uten tilsvarende vern. 1850-grensen for særskilt byggesaksbehandling i kulturminnelovens §25 (meldeplikt for offentlige organer) ser ut til å ha hatt effekt, da relativt sett færre eldre bygning for tiden går tapt.
Riksantikvaren viderefører og utvikler arbeidet med KIK (Kulturminner i kommunen) med dokumentert positiv effekt. Se tema: Kunnskap og fagutvikling.
I 2023 har vi arrangert kurs i konsekvensutredninger etter håndbok Konsekvensutredninger for klima og miljø (M-1941) og kurs om planlegging for verdensarvkommunene. Vi har gjennomført kurs i plan- og bygningsloven for kommunene i fylkene Agder og Innlandet, i samarbeid med fylkeskommunene.
Riksantikvaren har i 2023 arrangert to regionalledersamlinger og følger også opp by- og kommuneantikvarene ved å arrangere Byantikvarnettverk (både digitalt og gjennom to samlinger). Riksantikvaren har dessuten deltatt i seminarer og møter i Forum for stedsutvikling. Tema på disse møtene er blant annet hvordan helhetlig samfunnsplanlegging kan bidra til å ivareta kulturmiljø.
I 2023 har Riksantikvaren fremmet syv innsigelser, hvorav fire var i Oslo der Byantikvaren som kulturmiljømyndighet ikke har egen adgang til å reise innsigelse.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Eiere og forvaltere av kulturmiljø bruker digitale tjenester. | Gjennom den digitale tjenesten Kulturminnesøk har både eiere, forvaltere og publikum tilgang til informasjon om egne og andres kulturminner og kulturmiljø. Eiere og forvaltere kan søke om tilskudd og dispensasjoner i Digisak. I 2023 ble det sendt inn 877 søknader om tilskudd og 152 søknader om dispensasjoner. |
| Fylkeskommuner, Sametinget og kommuner har god kunnskap om viktige kulturmiljøinteresser og sammenhengen mellom klima og kulturmiljø, og tar denne kunnskapen i bruk i sin arealforvaltning. | Kommunenes risikoanalyse favner ikke kulturminner godt nok, jf. ekstremvær. En undersøkelse fra 2023 viser at kun 17 % av kommunene har kulturminner i sin beredskapsplan. Se også mål ii, prioritering 3, andre styringsparameter, side 17. KIK: Kulturminneplaner er et viktig kunnskapsgrunnlag for kommunene. Av totalt 356 kommuner har 234 (66 %) en vedtatt kulturmiljøplan, 105 (29 %) er i gang med arbeidet og 17 (5 %) er ikke i gang med arbeidet. Kurs i kommunene er avholdt i november 2023 i Innlandet og Agder, og blant temaene for kurset er sammenhengen mellom klima og kulturmiljø. |
Prioritering nr. 2
Bevisstheten om kulturarven som ressurs i by- og tettstedsutviklingen er styrket.
Samlet måloppnåelse
I Riksantikvarens strategi for by- og stedsutvikling legger vi tydelige føringer for hvordan kvaliteter knyttet til kulturmiljø i byer og på steder bør ivaretas. I 2023 har vi jobbet med å få på plass nye rammer for arbeidet med oversikten over Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse. I dette inngår også arbeidet med revisjonen av kulturmiljøer i Oslo og Møre og Romsdal (tidligere NB!-områder) etter den tidligere arbeidsmetoden for NB!-registeret.
Bærekraftig byutvikling og vektlegging av levbare byer og steder har fått økt oppmerksomhet gjennom formidling og oppfølging av bystrategien. Riksantikvaren deltok i 2023 på flere arenaer der vi snakket om planprosesser, kulturmiljø som ressurs og bærekraftig utvikling.
En viktig aktivitet er jevnlige nettverksmøter med stedsutviklingskontakter i fylkeskommunene.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Fylkeskommuner, Sametinget og kommuner har god kjennskap til Riksantikvarens bystrategi og benytter den i sitt arbeid med by- og stedsutvikling. | Mange kommuner, fylkeskommuner, konsulenter og andre bruker nå strategien, kulturmiljøplaner og oversikt over kulturmiljøinteresser aktivt i arbeidet med vern og utvikling av byer og tettsteder. Vi har ikke målinger for dette, men tilbakemeldinger fra forvaltningen viser at det generelt er en større bevissthet om målene i Riksantikvarens bystrategi enn for bare få år siden. Målene i bystrategien griper direkte inn samfunnsdebatten om planlegging og byutvikling. Det er større bevissthet rundt hvordan kulturmiljø og eksisterende bebyggelse er en ressurs som kan brukes i bærekraftig by- og stedsutvikling |
Prioritering nr. 3
Kulturmiljøforvaltningen bidrar til klimatilpasning, reduksjon av klimagassutslipp og sirkulær økonomi.
Samlet måloppnåelse
Riksantikvaren bidrar med relevant kompetanse om kulturmiljøers bidrag til grønn omstilling. Direktoratet arbeider med å tilrettelegge informasjon som fylkeskommunene, Sametinget og kommunene kan i sitt arbeid med klimautfordringer. I 2023 har viktige satsinger vært både etableringen av Nettverk for kulturmiljø og klima, utarbeiding av veiledningsmateriale, Eksempelsamlingen og ROS-arbeid.
Riksantikvaren viderefører overvåkingen av klimatilpasningstiltak som ble utført på verdensarvstedet Bryggen i forbindelse med grunnvannsprosjektet. Klimatilpasningstiltakene er med i Riksantikvarens eksempelsamling som eksempler på tiltak som er nødvendige for å håndtere fremtidens overvannssituasjon i byer og på tettsteder, og som ved riktig utforming kan bedre bevaringsforholdene for kulturminner både over og under bakken.
I 2017 startet Riksantikvaren opp et langvarig miljøovervåkningsprosjekt (40-50 år) av 45 bygninger fra hele landet. Programmets overordnede mål er å samle inn måldata fra noen av våre eldste og mest verdifulle bygninger. En slik overvåking vil gi oss verdifulle data som vil kunne brukes av forskere og andre til en bedre forvaltning både av disse svært verdifulle bygningene, men også av andre tradisjonelt utformede bygninger i fremtiden.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Riksantikvaren bidrar med kompetanse slik at relevante samarbeidspartnere, nasjonalt og internasjonalt, får kunnskap om kulturmiljøets bidrag til grønn omstilling. | Riksantikvaren har utarbeidet flere veiledere for å vise hvordan eiere, arkitekter og forvaltning kan tilrettelegge for klimavennlige tiltak som berører kulturminner. Vi ser at veiledningsmaterialet deles hyppig, og at det spres i fora der Riksantikvaren tradisjonelt har manglet synlighet. Riksantikvaren har lansert veiledere om varmepumper og solenergianlegg på eksisterende bygninger. Veilederne har vært etterspurt av forvaltningen og bransjen, og den har åpnet for faglige diskusjoner. Veilederne har blitt tatt i bruk i kommuner og fylkeskommuner, og ble presentert på flere konferanser høsten 2023. Som en del av veiledningsmaterialet har vi lansert en serie på fem filmer om linoljemaling. Filmene har blitt sett over 123 000 ganger på YouTube og i sosiale medier. I etterkant av lanseringen har det vært flere medieoppslag med vekt på hvor klimavennlig linoljemaling er, kontra moderne plastmaling – som er den største på markedet og også en betydelig kilde til mikroplast i havet. I mars 2022 oppnevnte Riksantikvaren en ekstern gruppe som skulle arbeide med klimaomstilling innen fartøyvernet. Klimagruppens arbeid er avsluttet med en rapport ved utgangen av 2023. Høsten 2023 arrangerte vi Climate and Heritage Symposium i Tsjekkia og Slovakia, med bidrag fra de to landene, og fra Norge. Arrangementet ble finansiert av EØS-midlene. Målet var å utveksle erfaringer fra arbeidet med kulturmiljøets bidrag til reduksjon av klimagassutslipp og til sirkulær økonomi. |
| Fylkeskommuner, Sametinget og kommuner har god kjennskap til Riksantikvarens klimastrategi og benytter den i sitt arbeid med klimautfordringene. | Ved oppstartseminaret for Nettverk for kulturmiljø og klima deltok representanter fra alle fylkeskommunene og flere kommuner. Klimastrategien virker å være godt kjent hos kulturmiljøforvaltningen, men det er trolig store variasjoner i den konkrete bruken av strategien. Det er et mål at nettverket skal bidra til å gjøre det enklere for flere å ta strategien i bruk. Riksantikvaren har i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune gjennomført KLIMAROS-analyser for kulturmiljø i tre kommuner. Rapportene ble ferdigstilt sommeren 2023. Tematikken ble aktualisert med ekstremværet "Hans" på Østlandet, og prosjektet har overføringsverdi for andre kommuner og fylkeskommuner. På bakgrunn av samarbeidet med Møre og Romsdal fylkeskommune har Riksantikvaren igangsatt en revisjon av ROS-veilederen. Denne ferdigstilles våren 2024. Riksantikvaren organiserte et arbeidsverksted med klimarisikovurdering for verdensarv (Climate Vulnerability Index (CVI)) for Bryggen i Bergen i april 2023. Deltakerne var fra forskjellige institusjoner og organisasjoner i Bergen, Meteorologisk Institutt, James Cook University og Riksantikvaren, med flere. I 2023 har også rapporten fra CVI for Vega blitt ferdigstilt og publisert. Dermed er klimarisikovurdering for to av Norges åtte verdensarvsteder gjennomført. I henhold til Riksantikvarens klimastrategi skal dette gjennomføres for alle verdensarvstedene innen 2030. |
Mål iii: Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk
Prioritering nr. 1
Kulturmiljøforvaltningens virkemiddelapparat skal være best mulig samordnet, enhetlig og tilpasset dagens samfunnsutfordringer og nasjonale mål.
Samlet måloppnåelse
Kulturmiljøforvaltningen står foran endringer når det gjelder virkemidler. For at disse endringene skal skje på en god måte, er det vesentlig med et godt kunnskapsgrunnlag. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har Riksantikvaren satt i gang flere evalueringer for å undersøke hvordan virkemiddelapparatet har fungert, og for å komme med anbefalinger til nye innretninger.
Et hovedarbeid er evaluering av bevaringsprogrammenesom viser at bevaringsprogrammene i mindre grad enn forventet har fungert som hensiktsmessige verktøy i arbeidet for å nå 2020-målene, slik intensjonen var. Manglende rammeverk og struktur preget gjennomføringen av programmene og måloppnåelsen for programmene. Sett under ett viser evalueringen at bevaringsprogrammene likevel har fungert godt ved at de både har bidratt til og lyktes med å rette søkelyset mot bevaring av et bredt spekter av kulturminner og kulturmiljøer. Dette har løftet kulturminnenes og kulturmiljøenes tilstand, samt eiernes og forvaltningens mulighet til å ivareta disse. Det er gjort en stor innsats gjennom vern og utvikling av kulturminner og kulturmiljøer.
Riksantikvaren har etablert en rekke arenaer for samarbeid og kompetanseoverføring til fylkeskommunene og øvrige offentlige aktører på kulturmiljøfeltet.
Arbeidet har ført til kompetanseheving og kunnskapsutveksling. Følgeevalueringen viser at nettverkene fungerer godt og at aktørene opplever dem som viktige.
Riksantikvaren har gjennom 2023 bidratt med utredninger og kunnskapsgrunnlag til kulturmiljølovutvalget.
KIK (Kulturminner i kommunen) og oversikten Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidligere KULA og NB!-registeret) gir kommuner, fylkeskommuner og Sametinget kunnskapsgrunnlag for å ivareta kulturmiljø i arealplanleggingen.
SKE-evalueringenble sluttført i 2023 og kan gi grunnlag bl.a. for arbeid med ny kulturmiljølov.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Evaluering av statens landsverneplanarbeid og SKE (Statens kulturhistoriske eiendommer) er gjennomført. | Evalueringen er forankret i Meld. St. 16 (2019-2020) og fulgt opp i tildelingsbrev og eget oppdragsbrev. Hensikten med evalueringen var å legge grunnlaget for å gjennomføre tiltak som skal forbedre forvaltningen av eiendommene, og slik bidra til å nå mangfoldsmålet i Stortingsmeldingen, som også nevner økt tverrfaglig samarbeid som en forutsetning for å nå de nasjonale målene. Funn fra evalueringen kan brukes videre i arbeidet med ny kulturmiljølov. Arbeidet involverer berørte sektormyndigheter og fylkeskommuner. Sluttrapport ble oversendt KLD 15. desember 2023. |
| Arbeidet med å vurdere hvilke bevaringsprogram som eventuelt skal videreføres som ordinære tilskuddsposter er igangsatt. | Riksantikvaren har i 2023 gjennomført en prosess med evaluering av de 10 bevaringsprogrammene og vurdering av om noen bevaringsprogram bør videreføres som tilskuddsordninger. Den er knyttet til utfasingen av bevaringsprogram, med utgangspunkt i Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken - Engasjement, bærekraft og mangfold. Fylkeskommunene, Byantikvaren i Oslo, Sametinget og forvaltningsmuseene og andre berørte parter var involvert i arbeidet. Evalueringen ble ferdigstilt i desember 2023. Den danner grunnlag for forslag til oppfølging, herunder om videreføring av bevaringsprogrammer som ordinære tilskuddsposter. Erfaringer fra evalueringen kan også brukes i arbeidet med de nye bevaringsstrategiene. |
| Riksantikvaren har bistått lovutvalget og departementet i arbeidet med ny kulturminnelov. | Riksantikvaren har levert kunnskapsgrunnlag til lovutvalget, om en rekke ulike tema, og deltatt i lovutvalgets møter etter invitasjon. Riksantikvaren har i løpet av 2023 levert*: * innlegg i utvalgets løpende temamøter * brede notater og rapporter om overordnet tematikk *svar på løpende enkeltspørsmål med kortere notater |
Prioritering nr. 2
Langsiktig og varig forvaltning av de kulturhistorisk verdifulle kirkene er utviklet i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD), Barne- og familiedepartementet (BFD) og de kirkelige organene.
Samlet måloppnåelse
Riksantikvaren har hatt ansvaret for å levere anbefaling til bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirker. Arbeidet ble gjennomført i samarbeid med Den norske kirke, og tilråding ble oversendt til Barne- og familiedepartementet (BFD) i 2022. I 2023 har Riksantikvaren på oppdrag fra BFD beskrevet samarbeids- og styringsmodellen mellom Riksantikvaren og Den norske kirke nærmere. Anbefaling ble oversendt til BFD og KLD 15. juni. Regjeringen har besluttet at administrasjonen for bevaringsprogrammene skal legges til Kirkebevaringsfondet, lokalisert i Trondheim.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Ferdigstille bevaringsstrategi og bevaringsprogrammer for kulturhistorisk verdifulle kirkebygninger på oppdrag fra BFD. | Riksantikvaren har levert en anbefaling om styringsmodell og organisering til BFD. Modellen ble laget i samarbeid med Hovedorganisasjonen KA og Kirkerådet på oppdrag fra BFD. Oppdraget ble ferdigstilt og levert 15. mai 2023 |
Oppdragsliste 2023 for resultatområde 2: Kulturminne og kulturmiljø
| Nr. | Oppdrag – dokumenter som skal oversendes Klima- og miljødepartementet | Frist | Rapportering |
|---|---|---|---|
| 1 | Forslag til tematiske bevaringsstrategier, herunder evaluering av de to pilotene, sendes KLD. | 01/06/2023 | Forslag til tematiske bevaringsstrategier og notat om evaluering av piloter ble sendt til KLD 1. juni. |
| 2 | Utarbeide veiledere og eksempelsamling i tråd med de aktuelle tiltakspunktene i Kultur- og reiselivsstrategien. | 12/01/2023 | Økonomisk verdiskaping og sysselsetting basert på bruk av kulturmiljø er en forutsetning for å nå de nasjonale målene, og kan kobles til tverrsektorielle satsinger på reiseliv og klima. KLD, Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) og Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har fulgt arbeidet. Oppdraget fikk utsatt leveringsfrist til 31. desember 2023 og er levert. |
| 3 | Gjennomføre en evaluering av bevaringsprogrammene, som grunnlag for å vurdere eventuell videreføring av dem som tilskuddsordninger. Oppdraget utdypes nærmere. | 12/01/2023 | Utredningen ble ferdigstilt i desember, og endelig rapport ble oversendt til KLD 1. mars 2024. Arbeidet pågår i henhold til fremdriftsplan som er avklart med KLD. |
3.2.2 Resultatområde polarområdene
De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning.
Prioritering nr. 1
Forvaltningen av prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard er forutsigbar og langsiktig.
Samlet måloppnåelse
Målet om forutsigbar og langsiktig forvaltning er en utfordring på grunn av raske klimaendringer og økt aktivitet/ferdsel. Vi har tatt nye indikatorer for miljømål 6.2 i bruk, og startet opp arbeidet med revisjon av kulturminneplanen for Svalbard.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Sysselmesterens arbeid med revisjon av kulturminneplan for Svalbard er fullført med innspill fra Riksantikvaren. | Riksantikvaren har gitt innspill til Sysselmesterens utkast til prosjektstyringsdokument og utgjør den eksterne referansegruppen for arbeidet med planen. Vi avventer videre arbeid hos Sysselmesteren. |
3.2.3 Prioriteringer på tvers av resultatområdene
Prioritering nr. 1
Miljødata og kunnskapssynteser brukes mer effektivt for felles kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorer.
Samlet måloppnåelse
Riksantikvaren følger opp mål og føringer i KLDs kunnskapsstrategi i egne strategier og handlingsplaner. Vi legger vekt på utvikling av tverrsektoriell og tverrfaglig kunnskap herunder i utformingen av bevaringsstrategier. Vi samarbeider tett med Miljødirektoratet, SSB og innovasjonsmiljøer i utviklingen av nasjonal statistikk og kunnskapsutvikling på miljøområdet.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag basert på utvikling og økt bruk av uavhengige kunnskapssynteser. | Riksantikvaren har ikke bestilt uavhengige kunnskapssynteser i 2023. Oppfølgingen av handlingsplanen i FoU-strategien legger et viktig grunnlag for fremtidig bestilling, utforming og bruk av relevante kunnskapssynteser, med utgangspunkt i føringer fra KLD. |
| Miljødata blir forvaltet og tilgjengeliggjort mer koordinert og effektivt gjennom datasamarbeid og felles prinsipper. | Riksantikvaren leverer data til sektorens nettsted Miljøstatus. Kulturmiljødata er tilgjengelig både på portalen Geonorge, og via Riksantikvarens API, som er en maskin-til-maskinutveksling av data. Disse løsningene utvikles kontinuerlig for å sikre god tilgang til kulturmiljødata. |
| Økt innovasjon ved bruk av ny teknologi, nye datakilder og metoder i innhenting av miljødata. | Nye datakilder og metoder for miljøovervåkning ble kartlagt i samarbeid med Norsk Romsenter i 2022. Resultat av kartleggingen ble ikke tatt i bruk grunnet egenevaluering av miljøovervåkingsprogrammene i 2023 og samordning av anskaffelses- og kontraktsarbeidet i 2024. |
Prioritering nr. 2
Nasjonal og internasjonal verdensarvpolitikk gjennomføres i tråd med prioriteringene i Meld. St. 16 (2019 – 2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold.
Samlet måloppnåelse
Ambisjonsnivået for oppfølgingen av verdensarven i Norge er høyt. God måloppnåelse krever tverrsektoriell innsats. Riksantikvaren samarbeider tett med Miljødirektoratet, fylkeskommunene, kommuner, eiere og andre aktører. Målrettet innsats har bidratt generelt til bedre tilstand, formidling, skjøtsel og organisering av arbeidet. Samtidig er det nye utfordringer og gjenstående oppgaver og behov som bør prioriteres. I 2023 har Norge gjennomført Periodisk rapportering til Unesco. Rapporten handler om gjennomføring av verdensarvkonvensjonen nasjonalt og tilstandsvurderinger lokalt. Dette vil være et viktig underlag for videre prioriteringer med tanke på gjennomføring av nasjonal og internasjonal verdensarvpolitikk.
Våre åtte verdensarvsteder skal utvikles som fyrtårn for beste praksis. Dette er nedfelt i dokumentet «Ny, helhetlig verdensarvpolitikk» (KLD, 2012) og gjentatt i etterfølgende stortingsmeldinger. Riksantikvaren jobber med å virkeliggjøre ambisjonen ved å gi råd og kursing til de fylkeskommunene og kommunene som har verdensarv.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Verdensarvområdene har oppdaterte forvaltningsplaner. | Forvaltningsplanen for Bryggen er ferdigstilt og vedtatt. Forvaltningsplanene for Struve og Alta er under revisjon. Alta planlegger ferdigstillelse av sin reviderte plan i 2024. Forvaltningsplanen for Vegaøyan (2015-2022) er foreløpig videreført, og rullering er planlagt. Arbeidet med rullering må sees i sammenheng med konsekvensutredningen for akvakulturtiltak, rullering av kommuneplan og forvaltningsplanen for verneområdene/ verneområdeforvalter. For Røros bergstad og Circumferensen planlegges en rullering av eksisterende forvaltningsplan (2021-2023) i løpet av 2024. Arbeidet ses i sammenheng med de fysiske objektene som sammen med verdiene utgjør verdensarvstatusen. Man ser også på objektene som befinner seg utenfor selve avgrensningen. Dette vil i tillegg legge grunnlaget for revidering av både regional plan og framtidige arealplaner. For Struves meridianbue påbegynte vi i 2023 et fagdokument som skal identifisere og begrunne buffersonen for verdensarvområdet, i første omgang med hovedvekt på Hammerfest kommune. Dokumentet skal ferdigstilles i 2024. For Urnes stavkirke ble fagdokumentet for identifisering og begrunnelse av buffersonen ferdigstilt og politisk godkjent i 2023. Dokumentet skal videre forankres i Luster kommunes kommunedelplan. Den planlagte rulleringen av forvaltningsplanen for verdensarven Urnes stavkirke er utsatt til 2025. Forvaltningsplanen for Rjukan-Notodden er under rullering og planlegges ferdigstilt i 2024. Det er startet opp revisjon av forvaltningsplanene til de to delområdene i Vestnorsk fjordlandskap, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Som en del av dette skal anbefalingene fra IUCNs rapport fra den rådgivende befaringen i 2022 innarbeides. Dette innebærer å se de to delområdene i sammenheng, og å harmonisere forvaltningsplanene. Riksantikvaren og Miljødirektoratet har anbefalt at fylkeskommunene Vestland og Møre og Romsdal utarbeider en felles regional plan for verdensarvområdet, som vil svare på IUCNs råd og anbefalinger. |
| Riksantikvaren bidrar med kompetanse slik at konsekvensutredninger for planer og tiltak som berører verdensarvområder er gjennomført og vurdert når vedtak fattes. | Veileder for konsekvensutredning for verdensarv (KUVA) ble lansert sommeren 2022 gjennom World Heritage Leadership-programmet. Riksantikvaren har, sammen med Miljødirektoratet, oversatt veilederen til norsk, og det er utarbeidet tekst for å tilpasse veilederen til det norske KU-systemet. Riksantikvaren og Miljødirektoratet har jobbet med å gjøre den internasjonale veilederen kjent og med å tilpasse metodikken til det norske systemet for konsekvensutredning. Målgruppen for arbeidet er kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og konsulentmiljøer. Riksantikvaren viderefører dette arbeidet kontinuerlig gjennom faglig rådgivning, veiledning, kurs og fagdager. Metodikken skal brukes i alle konsekvensutredninger i verdensarvområder der tiltak kan ha innvirkning på verdensarvverdiene. Veilederen Konsekvensutredninger for klima og miljø (M-1941) oppdateres i samsvar med KUVA-veilederen og legges til grunn for konsekvensutredninger. I 2022 ble KUVA for Bryggen i Bergen (bybane) og Vegaøyan (akvakultur) ferdigstilt. Det har videre vært gjennomført flere konsekvensutredninger for Bergkunsten i Alta, Struves Meridianbue i Hammerfest, Urnes stavkirke og Røros Bergstad og Circumferensen. Resultater og anbefalinger fra disse inngår i pågående planprosesser og oppfølging av verdensarvområdene ved å bidra til bedre kunnskapsgrunnlag. |
| Kapasitetsbygging for oppfølging av verdensarvkonvensjonen globalt er styrket. | Riksantikvaren bidrar til kapasitetsutvikling om forvaltning av verdensarv og oppfølging av verdensarvkonvensjonen. Gjennom KLD finansierer Norge World Heritage Leadership- programmet som administreres av de to rådgivende organene til verdensarvskomiteen - ICCROM og IUCN. Gjennom World Heritage Leadership-programmet bidrar Norge til at kapasitetsbygging og oppfølging av verdensarvkonvensjonen blir styrket. Kursene holdes over hele verden, også i Norge. Programmet er åpent for deltakere som jobber med forvaltning av verdensarv over hele verden og hadde ved inngangen til 2023 nådd over 5000 deltagere totalt gjennom fysisk eller digital deltakelse på kurs, workshops og konferanser. Programmet er forlenget med en ny seksårsperiode fra og med 2023. |
Prioritering nr. 3
Kulturmiljøinformasjon blir forvaltet på en måte som sikrer kvalitet og fremmer deling av data i kulturmiljøforvaltningen og med andre sektorer.
Samlet måloppnåelse
Riksantikvaren har et pågående prosjekt som skal legge til rette for både bedre forvaltning av kulturmiljøinformasjon og enklere deling av data. Vi jobber nå med grunnleggende leveranser som er en forutsetning for å kunne oppnå dette. En felles terminologi og en kvalitetsstandard for kulturmiljødata er to viktige premisser for god forvalting av informasjon. Prosjektet er noe forsinket, og disse leveransene vil først komme i første halvår 2024.
| Styringsparameter | Rapportering |
|---|---|
| Kulturmiljøforvaltningen har en felles terminologi for kulturmiljødata. | Riksantikvaren har et pågående prosjekt som jobber med en felles terminologi for de mest sentrale kulturmiljødataene. Dette er et samarbeidsprosjekt med fylkeskommunene og Sametinget. Foreløpig er 49 definisjoner blitt godkjent og flere er planlagt levert i 2024. |
| Et kvalitetsbegrep for kulturmiljødata er etablert og tatt i bruk. | Arbeidet med en kvalitetsstandard for kulturmiljødata har blitt forsinket, men det vil starte opp i 2024, og leveres i løpet av 2024. |
Oppdragsliste 2023 for gjennomgående prioriteringer
| Nr. | Oppdrag – dokumenter som skal oversendes Klima- og miljødepartementet | Frist | Rapportering |
|---|---|---|---|
| 1 | Gjennomføre en evaluering og vurdere eventuelle tilpasninger av Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram, herunder utarbeide felles evalueringskriterier. | 20/12/2023 | Evalueringsnotat ble oversendt KLD den 19. desember 2023. |
| 2 | Ferdigstille den påbegynte prosessen med å føre Varjjat Siida – et arktisk kulturlandskap/verdensarv Ceavccageadge/Mortensnes på tentativ liste, i tråd med foreliggende plan for arbeidet som ble utarbeidet våren 2022 (jf. brev av 4. oktober 2021). Riksantikvaren skal levere en statusrapport for arbeidet med Villreinfangsten på Dovrefjell. Statusrapporten skal omfatte arbeidet med å vurdere og innarbeide potensielle naturverdier. | 12/01/2023 | Arbeidet med å ferdigstille Varjjat Siida til tentativ liste er avsluttet. Anbefaling ble levert KLD i desember 2023 i tråd med oppdraget. Arbeidet med Villreinfangsten på Dovre pågår. En foreløpig statusrapport ble levert til KLD innen fristen 1. desember 2023. Arbeidet avsluttes og blir rapportert om i 2024 |
| 3 | Riksantikvaren skal levere en oversikt over de kulturmiljøer fra vikingtiden som er identifisert som aktuelle for å inngå i en eventuell nominasjon til verdensarvlisten. Riksantikvaren skal utarbeide en beskrivelse av prosessen for lokal forankring av arbeidet. I tillegg skal vi levere en detaljert fremdriftsplan for det videre arbeidet. | 12/01/2023 | Beskrivelse av prosess og tentativ arbeidsplan ble levert til KLD innen fristen. |
| 4 | Gjennomføre en kartlegging av de største utfordringene og foreslå mulige tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med å ivareta norske kulturmiljøinteresser ved regelverks- og politikkutvikling i EU. | 01/01/1970 | Rapport ble oversendt Klima- og miljødepartementet 06.12.23. |
| 5 | Lukke avvik, rapportert i brev til Riksantikvaren desember 2022, i etterkant av inspeksjon om forebyggende sikkerhet. | 01/01/1970 | Avvik er lukket, og rapport om dette ble oversendt KLD før etatsstyringsmøte 2 |
| 6 | Kartlegging av fylkeskommunenes praksis for statlig kostnadsdekning etter kml § 10 i dreneringssaker. Departementet har behov for at det gjennomføres en kartlegging av fylkeskommunenes praksis for statlig kostnadsdekning etter kml § 10 i dreneringssaker. | 01/01/1970 | Rapport oversendt Klima- og miljødepartementet 14.12.2023. |
3.2.4 Internasjonalt arbeide
Ny strategi for Riksantikvarens internasjonale samarbeid
Revidert strategi for Riksantikvarens internasjonale samarbeid ble lagt frem i januar 2023. Den nye strategien gir retning til det internasjonale arbeidet gjennom fem nye strategiske satsinger og tre hovedsamarbeidsområder for den internasjonale innsatsen fremover. Den gir også et innblikk i hvordan det internasjonale arbeidet er knyttet til føringene og målene i den nasjonale kulturmiljøpolitikken, og hvordan det bidrar til Riksantikvarens egne satsinger. Strategien er en intern strategi og gjelder i perioden 2023 – 2025. For å operasjonalisere strategiens skal-punkter er det utarbeidet en handlingsplan for strategiperioden.
EØS-midlene
Riksantikvaren er programpartner i syv programmer som gir midler til arbeid med kulturmiljø i inneværende periode for EØS-midlene. Prosjektene må fullføres innen april 2024. De fleste prosjektene ligger an til å bli ferdige og nå sine mål innen fristen, men det er fortsatt noen som risikerer å ikke fullføre. For noen av disse vil det være mulig å gjennomføre de siste arbeidene i løpet av 2024, så lenge arbeidet er forhåndsbetalt innen april. Riksantikvaren fulgte i 2023 opp utviklingen i de forskjellige programmene, med et særlig blikk på de bilaterale samarbeidene.
Kommunikasjon av resultater er en viktig del av Riksantikvarens jobb som programpartner for EØS-midlene, og i 2023 ble det lagt inn en ekstra innsats for å samle resultater og erfaringer fra prosjektene. Våren 2023 ble tre filmer fra EØS-prosjekter med deltakelse fra norske organisasjoner produsert. Før lansering på Arendalsuka, ble en prosjektbank med informasjon om alle EØS-prosjekter med norsk prosjektpartner ferdigstilt. Formidlingen av prosjektbanken og filmene fortsatte gjennom høsten 2023. Disse ressursene er nyttige med tanke på å rekruttere nye norske partnere til EØS-prosjekter.
I desember 2023 kom EU-kommisjonen og giverlandene Island, Liechtenstein og Norge til enighet om en ny syv-årsperiode med EØS-midler. Kultur, som her inkluderer kulturmiljø, er blant programområdene som skal støttes, og Riksantikvaren har gitt innspill til et nytt programområde for kultur ved flere anledninger i 2023.
Riksantikvarens arbeid med EUs Grønne giv (European Green Deal)
Det er opprettet en samordningsgruppe bestående av seksjon for internasjonalt samarbeid og verdensarv, juridisk seksjon og analyse- og statistikkenheten, for å følge og koordinere arbeidet med å overvåke politikkutvikling i EU.
Riksantikvaren leder European Heritage Legal Forum (EHLF), et nettverk som følger med på og deler høringsinnspill til direktiver fra EU som påvirker kulturmiljøet. Blant andre gjelder dette kjemikalieregelverket REACH. Riksantikvaren deltar også på EU-kommisjonens ekspertmøter for kulturarv og rapporterer til Klima- og miljødepartementet.
EU reviderer flere direktiver for å fremskynde det grønne skiftet i tråd med EUs vekststrategi (EUs Grønne giv). Riksantikvaren har aktivt fulgt utviklingen av bygningsenergidirektivet (Energy Performance of Buildings Directive), som vil legge føringer for renovering av bygg i EU. Riksantikvaren har gitt innspill til høringen av direktivet og følger den videre utviklingen både nasjonalt og internasjonalt.
3.2.5 Andre forvaltningsoppgaver
I Riksantikvarens virksomhetsstrategi angir vi fem roller for direktoratet som vi utøver på vegne av Klima- og miljødepartementet på kulturmiljøfeltet: Den fagpolitiske rollen, myndighetsrollen, ekspert- og rådgiverrollen, samfunnsaktørrollen og systemrollen. I teksten under kan du lese mer om noen av de viktigste fagoppgavene knyttet til myndighets- og ekspert- og rådgiverrollen, og som ikke er omtalt tidligere i årsrapporten.
Myndighetsrollen
Vedtak om dispensasjon, kulturminneloven § 8 – middelalderby
Forvaltningsansvaret for de fire middelalderbyene, Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim er plassert hos Riksantikvaren. Det omfatter en betydelig saksmengde som blant annet gjelder dispensasjonssøknader og arealplaner. I 2023 er det fattet 174 vedtak om dispensasjon for tiltak som medførte inngrep i automatisk fredete middelalderske kulturlag i disse byene. Dette er noe lavere enn de tre foregående årene. En av dispensasjonssakene som er behandlet i 2023 gjelder reguleringsplan for Bybanen over Bryggen i Bergen, der Riksantikvaren har hatt et omfattende arbeid.
I 42 av dispensasjonssakene er det stilt vilkår om arkeologisk utgravning, overvåking, eller begge deler, for å sikre kulturminnets kildeverdi før det blir fjernet. Utgravningene i middelalderbyene gir ny og viktig kunnskap om byenes tidlige historie.
Vedtak om kostnader for arkeologiske granskinger, kulturminneloven § 10
Riksantikvaren har myndighet til å fastsette omfang og kostnader til arkeologiske undersøkelser. Dette gjelder i saker hvor fylkeskommunene, Sametinget eller Riksantikvaren gir dispensasjon til inngrep i automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn for de fire store middelalderbyene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg). Dispensasjonen gis da med vilkår om arkeologiske undersøkelser før gjennomføring av tiltak. Per 31. desember har Riksantikvaren fattet 191 vedtak om til sammen 337 millioner kroner til arkeologiske undersøkelser. Dette er omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for de tre foregående årene (188 vedtak/341 millioner kroner), selv om det er relativt store variasjoner fra år til år. Staten ved Riksantikvaren har i 2023 gitt tilsagn om tilskudd på til sammen 28 millioner kroner i henhold til statens forpliktelse etter kulturminneloven § 10 første ledd (tilskudd til mindre, private tiltak eller fordi det foreligger særlige grunner). Dette gjelder 33 av de 191 vedtakene (ca. 17 %).
Finnerlønn
Riksantikvaren utbetaler årlig finnerlønn i tråd med kulturminneloven § 13 for innleverte funn gjort av private finnere. I 2023 har Riksantikvaren behandlet 153 finnerlønnssaker med en samlet utbetaling på 452 200 kroner. Som i 2022 skyldes hovedvekten av finnerlønnssakene metallsøkeraktivitet. I 88 av 153 saker (58 %) fra 2023 er finnerlønnen satt til 1000 kroner eller mindre. I tråd med Riksantikvaren frivillighetsstrategi gjennomføres det årlig ett møte mellom Riksantikvaren og representanter fra Norges Metallsøkerforening, som den største interesseorganisasjonen for brukere av metallsøkere i Norge.
Arealplanlegging
Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy i forvaltningen av kulturmiljø. Gjennom arealplaner legges det til rette for både bruk og vern av kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Det ligger mange muligheter i plan- og bygningsloven som ennå ikke er tatt i bruk, og Riksantikvaren ser hele tiden etter nye måter å bruke verktøyet på. Dette utviklingsarbeidet formidler vi gjennom ulike veiledere og oppslag på våre nettsider. Det arrangeres også kurs for forvaltningen les mer om dette i kapittel 3.2, prioritering 1.
| wdt_ID | År | Antall saker (Oslo-saker) | Kommune-plan | Regulerings-plan | Imøte-kommet | Avgjort i KDD1 | I dialog m/komm./ merknader | Trukket av komm./ Riksantikvaren |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2023 | 7 (4) | 3 | 4 | 2 | - | 4 | 1 |
| 2 | 2022 | 4 (2) | 4 | 1 TF2 | 3 | |||
| 3 | 2021 | 8 (6) | 8 | 1 | 1 DF, 1 IF | 5 | ||
| 4 | 2020 | 6 (1) | 1 | 5 | 5 | 1 ligger til avgjørelse i KDD | ||
| 5 | 2019 | 15 (4) | 9 | 6 | 11 | 1 TF | 1 | 2 |
| 6 | 2018 | 9 (4) | 9 | 6 | 1 IF | 2 |
Tabell 2: Innsigelser Riksantikvaren har overtatt fra fylkeskommunene (3) samt Oslo-saker (4) i perioden 2018-2022
I plansaker der det kulturmiljøfaglige rådet om innsigelse ikke følges opp i fylkeskommunen eller Sametinget, skal saken sendes Riksantikvaren dersom kulturminner, kulturmiljøer eller landskap av nasjonal interesse er truet. Vi vurderer da innsigelse på selvstendig grunnlag. I mange saker vil tiltakshaver gjerne ha en dialog for å se på mulige løsninger før vi reiser innsigelse. I et flertall av sakene er planen blitt endret slik at Riksantikvaren kan akseptere et revidert planforslag.
Fredning
Fredningsstrategiens prioriteringer bidrar til at et større mangfold av kulturmiljø blir bevart. I 2023 er det vedtatt 10 fredninger. Fem av dem var fredninger av kulturmiljøer etter nasjonale minoriteter. Isfjord Radio på Svalbard ble fredet etter §39 i Svalbardmiljøloven.
Dispensasjonsbehandling for fartøy, kulturmiljø, bygg og anlegg
Fylkeskommunene og Sametinget forvalter hovedandelen av kulturmiljø, fartøy, bygg og anlegg som er fredet etter kulturminneloven. Gjennomgangen av årsrapporteringen for 2022 viste blant annet at det er fattet få dispensasjoner etter kml § 19, selv om det er mange endringssaker i fredete områder. Derfor forbereder vi oss på å se særlig på regionalforvaltningens dispensasjoner etter § 19 i det videre arbeidet med å følge opp forvaltningens dispensasjonspraksis.
I 2023 arrangerte Riksantikvaren et faglig forum med dispensasjon som tema med tanke på at det skal bli et fast årlig møte. Hensikten er å bidra til en mer enhetlig praksis gjennom å legge til rette for at kulturmiljøforvaltningen utvikler en felles forståelse av regelverket og bruken av dispensasjon som virkemiddel.
Antikvariske merkostnader
Riksantikvaren iverksatte i 2023 et arbeid med å videreutvikle kulturmiljøforvaltningens praksis omkring dekning av antikvariske merkostnader. Kml § 15 a annet ledd gir eier rett til å få dekket utgiftsøkningen helt eller delvis hvis kulturmiljøforvaltningen stiller fordyrende vilkår til en dispensasjon. Forskriften for tilskudd til fredete kulturminner i privat eie er midlene som kulturmiljøforvaltningen har til å dekke slike rettslige krav med.
Riksantikvarens kontroll i 2022 av tilskuddsforvaltningen hos regionalforvaltningen og Sametinget viste at antikvariske merkostnader i liten eller ingen grad var synlig i redegjørelsene for hvordan tilskudd ble fordelt. I 2023 har en arbeidsgruppe fra regionalforvaltningen, Sametinget og Riksantikvaren jobbet med temaet. Formålet har vært å oppnå en mer enhetlig praksis med tanke på likebehandling. I forbindelse med denne prosessen er det også blitt tydelig at lovkravet i liten grad kommer fram i forvaltningens dispensasjonsvedtak. Derfor ble det identifisert oppfølgingspunkter for å synliggjøre lovkravet og sikre at det blir ivaretatt i saksbehandlingen, som det skal jobbes videre med i 2024.
Tilskuddsfordeling til fylkeskommunene og Sametinget
Tilskuddsmidlene er et av de viktigste virkemidlene og styringsverktøyene i kulturmiljøforvaltningen, og de skal brukes mest mulig effektivt for å nå de nasjonale målene på kulturmiljøfeltet. Tilskuddene bidrar til å muliggjøre gode istandsettingsprosjekter, de bidrar til engasjement og innsatsvilje, og de er viktige for å drive frem kompetanseutvikling.
Riksantikvaren fordeler tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget fra post 71 til fredete kulturminner i privat eie, fra post 72 til tekniske og industrielle kulturminner, fra deler av post 73 til brannsikring av tette trehusområder, profane middelalderbygg og ruiner, fra post 74 til fartøyvern og fra deler av post 79 til verdensarv.
Riksantikvaren fikk inn søknader for omkring 560 millioner kroner for disse postene i 2023. Riksantikvaren hadde totalt 395 millioner kroner, inkludert tilsagnsfullmakten for 2024, tilgjengelig til fordeling i 2023. Sammenlignet med året før, var det en nedgang fra 42 % til 40 % når der gjelder hvor mye tilskuddene dekker av behovet, som søknadene inn til regionalforvaltningen og Sametinget representerer (dekningsgraden).
I Riksantikvaren sin fordeling av budsjettet for post 73 på de ulike ordningene innenfor tilskuddsposten, ble brannsikring av tette trehusmiljø styrket. Dekningsgraden, forholdet mellom tilgjengelige midler og behovet i søknadene, økte fra 35 % til 56 % for 2023 sammenlignet med 2022.
I tillegg til dette forvalter Riksantikvaren tilskudd fra deler av post 73 (til stavkirker, middelalderkirker i stein og ruiner i de fire middelalderbyene), post 75 til fartøyvernsentrene (fagutvikling i fartøyvernet), post 77 (verdiskaping) og deler av post 79 til verdensarv.
| wdt_ID | Tilskuddspost og -ordning | Antall søknader inn til FK/ST 2023 | Søknadssum inn til FK/ST 2023 | Tilskudd 2023 | Tilsagn 2024 | Samlet tildeling 2023 |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Post 71 | 459 | kr 332,241,435 | kr 110,750,000 | kr 15,000,000 | kr 125,750,000 |
| 2 | Post 72 | 78 | kr 174,280,531 | kr 48,550,000 | kr 10,000,000 | kr 58,550,000 |
| 3 | Post 73 - middelalderruiner | 11 | kr 14,002,000 | kr 10,250,000 | kr 0 | kr 0 |
| 4 | Post 73 - profan middelalder | 17 | kr 15,329,716 | kr 9,872,000 | kr 0 | kr 9,872,000 |
| 5 | Post 73 - brannsikring | 38 | kr 22,927,810 | kr 12,750,000 | kr 0 | kr 12,750,000 |
| 6 | Post 74 | 141 | kr 240,426,723 | kr 55,605,000 | kr 10,000,000 | kr 65,605,000 |
| 7 | Post 79 | 76 | kr 88,217,148 | kr 33,467,000 | kr 19,600,000 | kr 53,067,000 |
| 8 | Total | 820 | kr 887,425,363 | kr 281,244,000 | kr 54,600,000 | kr 325,594,000 |
Tabell 3: antallet søknader som regionalforvaltningen og Sametinget mottok fra søkerne på de ulike tilskuddspostene i 2023, søknadssummen fra søkerne, og hvor mye Riksantikvaren ga regionalforvaltningen og Sametinget til fordeling fra de ulike tilskuddspostene.
Bevaringsprogrammene BARK og BERG
Innenfor Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) og Bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (BARK) er det utført en rekke tiltak for sikring og skjøtsel av arkeologiske kulturminner, herunder bergkunst, i 2023. Forebyggende og regelmessig skjøtsel er svært viktig i møte med klimaendringene. Det arbeides også med bergkunstdokumentasjon, tilrettelegging for publikum og ulike nettverkstiltak.
Evalueringen av bevaringsprogrammene som har pågått høsten og vinteren 2023 har vist at disse to programmene vurderes svært positivt av forvaltningen, både når det gjelder organisering, resultater og effekter.
Det ble gitt tilsagn om tilskudd på 1 865 000 kroner fra BARK programmet i 2023, til Sametinget og ni fylkeskommuner. Midler fra programmet har vist seg å være et effektivt virkemiddel for å utløse samarbeid og samfinansiering av skjøtsel og tilretteleggingsprosjekter for arkeologiske kulturminner regionalt og lokalt, noe evalueringen av programmet også har påvist.
Innenfor BERG fikk ti fylkeskommuner og de fem arkeologiske forvaltningsmuseene samlet tilsagn om 5 726 000 kroner fra programmet i 2023.
Ekspert- og rådgiverrollen
Kirkesaksbehandling
Riksantikvaren har førstelinjeansvar for forvaltning av fredete og listeførte kirkebygninger. Det innebærer vedtak etter kulturminneloven og rådgivning i henhold til Kirkebyggforskriften. Vi legger i vår saksbehandling vekt på at fredete og verneverdige kirker skal tåle klimaendringer og at bygningenes kulturhistoriske verdi skal ivaretas i et våtere klima. Mange endringssøknader fra kirkeeiere gjelder tiltak for energisparing og universell tilgjengelighet. Riksantikvaren søker å finne løsninger for slike tiltak samtidig som kulturhistoriske verdier ivaretas.
Riksantikvaren forvalter også Barne- og familiedepartementets (BFD) tilskuddsordning til fredete og verneverdige kirker (listeførte kirker). I 2023 har det blitt fordelt 39 millioner kroner til middelalderkirker i stein og listeførte kirker fra 1850 til 1900. Tilskuddsordningen har vært rettet mot istandsetting av klimaskall, brannsikring og forprosjekter på middelaldermurverk. Det har også vært gitt tilskudd til kompetansehevingstiltak som murerkurs og fagseminarer, og Riksantikvaren har vært medarrangør.
Internasjonal kompetanse
Det internasjonale arbeidet brukes som et middel for å nå nasjonale mål. Riksantikvaren har erfaring i deltakelse i internasjonale fora, internasjonale forhandlinger og nettverksbygging internasjonalt. På denne måten kan Riksantikvaren påvirke for eksempel policyutvikling på vårt felt. Riksantikvaren kan gi råd og veiledning til sektoren i internasjonale spørsmål.
I 2023 startet Riksantikvaren forberedelsene til Det internasjonale trekurset (ICWCT) som arrangeres annethvert år i samarbeid med ICCROM og NTNU. ICWCT fikk Europa Nostra-pris i 2022, og Trekurset bidrar til å opprettholde Norges ledende rolle som ekspert på tre som materiale. Det er spesielt aktuelt nå med tanke på Riksantikvarens arbeid med håndverksstrategien. Kurset er et viktig bidrag til Norges forpliktelser i henhold til verdensarvkonvensjonens kapasitetsbyggingsstrategi. Nettverket som følger av kurset, bidrar til å styrke kunnskapsbasen og erfaringsgrunnlaget nasjonalt. Dette er noe som øvrige områder av vår virksomhet også nyter godt av, for eksempel EØS-midlene som har overlappende tematikk.
Miljøovervåking (MOV)
Riksantikvarens miljøovervåkingsprogrammer (MOV) skal svare på miljøforvaltningens kunnskapsbehov, gi faktagrunnlag og danne utgangspunkt for målrettete tiltak og forvaltning av kulturmiljø.
I henhold til oppdragslisten i tildelingsbrevet 2023 gjennomførte Riksantikvaren en intern evaluering som kunnskapsgrunnlag for eventuelle tilpasninger av Riksantikvarens miljøovervåkingsprogram.
I forbindelse med evalueringen ble det utviklet evalueringskriterier og prinsipper for vurdering av og tilpasninger i og mellom programmene. Evalueringen presenterte og oppsummerte hva som er hensiktsmessig å følge med på videre og identifiserte mulige tilpasninger og endringsbehov. Anbefalingene følges opp i 2024.
Følgende MOV-program inngikk i evalueringen:
- MOV Nasjonale mål: Indikatormåling for de tre nasjonale kulturmiljømålene, med data fra befolkningsundersøkelse, KOSTRA m.m.
- MOV Verneverdig: Overvåker tilstand, tap og endring for verneverdige bygninger og SEFRAK-bygninger i 18 utvalgte kommuner
- MOV Arkeologi: Overvåker tilstand, tap og endring for automatisk fredete arkeologiske kulturminner i ti utvalgte kommuner
- MOV Klima: Overvåker konsekvenser av klimabelastninger på 45 fredete eldre bygninger i offentlig eie med tidsperspektiv 30-50 år
- MOV Bryggen: Overvåker grunnvannsnivå og setningsutvikling for Bryggen i Bergen, inkl. effekt av avbøtende tiltak
- MOV Kulturlag: Overvåker kulturlagenes bevaringstilstand og miljøforhold i middelalderbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tønsberg
Brannsikring og ekstremhendelser
Også i 2023 har det vært flere branner som truet kulturminner, for eksempel på Akershus festning og i Kragerø, der fredete bygninger gikk tapt. En brann i trebyen Stavanger i juli viste at brannsikring har stor betydning for å redusere faren for tap av kulturminneverdier. Branntilløpet ble oppdaget tidlig ved hjelp av deteksjonsutstyr finansiert gjennom tilskuddsmidler fra statsbudsjettet.
I august truet ekstremværet Hans flere kulturmiljø. Riksantikvaren leverte til KLD en samlet oversikt over ev. skader på kulturmiljøet som følge av ekstremværet, noe som ble gjort underveis og etter at den verste nedbøren og flommen var over.
I løpet av 2023 har Riksantikvaren arbeidet med forbedring av interne rutiner for hvordan vi i fremtiden bedre kan møte ekstremhendelser. Dette skal bidra til å effektivisere vår kontakt med riktige forvaltningsorganer, og sikre målrettede og tydelig budskap og informasjon om sikrings- og skadeforebyggende arbeid.
Riksantikvaren har et årlig faglig forum som er viet til brannsikring, med hovedvekt på brannsikring av tette trehusmiljø. I 2023 ble det i tillegg organisert et nasjonalt brannseminar i Risør, som et samarbeid mellom Agder fylkeskommune, Riksantikvaren, NIKU og Risør byjubileum.
Kulturarv i krig og konflikt
I henhold til KLDs instruks for 2023 har Riksantikvaren fulgt opp arbeidet med Unescos konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (Haag-konvensjonen 1954) og annen protokoll (1999), og iht. instruksen punkt 3.4 arbeidet med å ivareta rollen som nasjonal koordinator. I 2023 mottok Riksantikvaren et mandat fra KLD, som beskriver rollen som nasjonal koordinator.
I 2023 har Riksantikvaren hatt spesielt fokus på konvensjonens forpliktelser til å etablere preventive tiltak i fredstid. Dette innebærer blant annet at kulturmiljø og kulturverdier skal være inkludert i den nasjonale beredskapen på en tilfredsstillende måte. Riksantikvarens rolle som nasjonal koordinator vil blant annet handle om å bidra til at grunnleggende ansvarsprinsipper opprettholdes i alle sektorer og på alle nivåer. Videre dreier det seg om å legge til rette for samarbeid og løsninger som gjør at Norge er best mulig rustet til å redde kulturarven, eller begrense skade på kulturarven, i krigs-, terror- og konfliktsituasjoner.
Riksantikvaren har i tråd med dette etablert et tverrsektorielt nettverk med formål om å være en plattform for informasjons- og kunnskapsutveksling.
I løpet av 2024 skal Riksantikvaren utforme en handlingsplan for det videre arbeidet med Haag-konvensjonen og dens protokoller.
Kommunikasjon
Hovedmålet i vår strategi for ekstern kommunikasjon er: Riksantikvarens kommunikasjon engasjerer og gir kunnskap, slik at kulturmiljø får en viktigere posisjon i samfunnet. Ipsos har målt oss i profilundersøkelsen av offentlige etater, samt gjennomført en egen undersøkelse av vårt omdømme.
Som direktorat ligger vi på fjerdeplass, og sammenlignet med tidligere har flere enn før et godt inntrykk av oss. Omdømmeundersøkelsen viser at 79 % av befolkningen mener at vårt samfunnsoppdrag er viktig. Riksantikvaren har likevel et klart potensial til å nå bedre ut blant voksne under 60.
Økt aktivitet i media og aktivitet i sosiale medier kan påvirke inntrykket av oss. Derfor har vi et aktivt kommunikasjonsarbeid på flere flater og innen en rekke temaer, som tilskudd, klima, beredskap, byutvikling og fredning. Medieomtalen av Riksantikvaren er i vekst, og tallene fra vår medieovervåkningstjeneste Infomedia viser at vi var i mediene 4760 ganger i 2023.