Overordnet resultatdel

Bevaringsstrategier er et hovedgrep i kulturmiljømeldingen for å nå de nasjonale målene. Strategiene støtter opp om måloppnåelse for bærekraftsmålene, særlig mål 11, 13 og 17.

Strategiene vil koble kulturmiljø og natur der det er relevant, og dermed også ha effekt for bærekraftmål 14 og 15.

Riksantikvaren har involvert mange interessenter for å forankre strategiarbeidet, sikre bredde og kvalitet og berede grunnen for å gjennomføre strategiene. Det omfatter blant annet kulturmiljøforvaltningen, kommuner, sektormyndigheter, kunnskapsmiljøer, næringsliv og frivillige organisasjoner. Høringen, med nær hundre innspill, viste stor støtte til bevaringsstrategigrepet og til de foreslåtte temaene. Den signaliserte også betydelig interesse for bevaringsstrategiene og forventninger til disse, og ønske fra mange om å bidra.

Forslag til temaer for bevaringsstrategier ble oversendt til Klima- og miljødepartementet (KLD) 1. juni 2023. Høsten 2023 har Riksantikvaren utviklet forslag til bevaringsstrategi for kystens kulturmiljø. Arbeidet har omfattet kunnskapsinnhenting og innspillprosesser med en bredt sammensatt ressursgruppe, med representanter fra arkeologimiljøene, museumsfeltet og frivilligheten. Arbeidet har først og fremst hatt som hensikt å foreslå prioriteringer av deltemaer og innsatsområder. Det er etablert et forslag til grunnlag og en praksis for detaljering av bevaringsstrategiene i årene fremover.

Gjennom satsingen og tilskuddsordningen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) ivaretas jordbrukslandskap med store kulturmiljøverdier. Tilskuddsmidlene bidrar blant annet til at mange fredete og verneverdige bygninger, steingarder/skigarder blir satt i stand, og at fredete kulturminner og kulturbetinget biologisk mangfold blir skjøttet.

Riksantikvaren skal være et kunnskapsnav for internasjonalt samarbeid på kulturmiljøfeltet. I 2023 reviderte Riksantikvaren strategien for internasjonalt samarbeid. Strategien viser hvordan det internasjonale arbeidet er knyttet til føringene og målene i den nasjonale kulturmiljøpolitikken, og hvordan det bidrar til måloppnåelse for Riksantikvarens egne strategier og målsettinger. Det internasjonale arbeidet er målrettet og tilpasset den øvrige forvaltningens behov.

Tabellen under henviser til områdene der Riksantikvaren bidrar til FNs bærekraftsmål.

Riksantikvaren har arbeidet systematisk med oppfølgingen av KLDs kunnskapsstrategi og egen FoU-strategi. I 2023 ble det gjennomført en kartlegging av forvaltningens prioriterte kunnskapsbehov. Denne legger et viktig grunnlag for kunnskaps- og fagutvikling på kulturmiljøfeltet.

Riksantikvaren startet opp arbeidet med å lage en strategi for håndverkutvikling høsten 2023. Målet med strategiarbeidet er å bidra til utvikling av relevant kompetanse og kapasitet for å ta vare på kulturminner og kulturmiljø. Effekten vi ønsker er et velfungerende marked for relevante håndverkstjenester der eiere av kulturminner og kulturmiljø har god tilgang til den håndverkskompetansen det er behov for, og der det er god nok kapasitet innenfor de håndverkene som etterspørres.

Riksantikvaren har etablert en rekke arenaer for samarbeid og kompetansedeling med fylkeskommunene, Sametinget og de øvrige offentlige aktørene på kulturmiljøfeltet. Arenaene er viktige fordi de bidrar til kompetanseheving og deling, og de er også med på å effektivisere forvaltningen. I tillegg til dette har vi utarbeidet flere veiledere for å støtte den regionale kulturmiljøforvaltningen i deres saksbehandling. Arenaene har gjennomgående fått gode tilbakemeldinger fra brukerne og er vurdert som å ha god effekt for samarbeid og kompetansedeling.

I 2023 startet Riksantikvaren i samarbeid med Innlandet og Agder fylkeskommuner et kursopplegg for kommunene, som del av satsingen Kulturminner i kommunene (KIK). Formålet er å styrke kompetansen på hvordan de kan ivareta og bruke kulturminner som ressurs gjennom arealplanlegging og byggesak. I de neste årene vil alle kommuner i landet få dette tilbudet.

Riksantikvartimen (digital direktesending) og Utviklingsnett (fysisk seminar med strømming) nådde bredt ut til ulike målgrupper: i kulturmiljøforvaltningen, hos næringslivet, eiere, frivillige og blant publikum ellers.

Informasjon er en av de viktigste ressursene i offentlig sektor. Prosjektet Orden i kulturmiljødata (OK-data) er en omfattende satsing i kulturmiljøforvaltningen som skal sørge for at vi har tilgjengelige kulturmiljødata av høy kvalitet. Arbeidet er i tråd med målene Riksantikvaren har satt i den digitale strategien for kulturmiljøforvaltningen, og en forutsetning for å kunne levere gode digitale tjenester til forvaltningens brukere og interessenter. Prosjektet er også i samsvar med Meld. St. 22 (2020-2021) Data som ressurs — Datadrevet økonomi og innovasjon. En viktig fremtidig gevinst er økt datakvalitet og bedre beslutningsgrunnlag for både ansatte i kulturmiljøforvaltningen, for eiere av kulturminner, for areal- og byplanleggere og for utbyggere i privat og offentlig sektor.

Riksantikvaren jobber kontinuerlig med utvikling av gode digitale tjenester for kulturmiljøforvaltningen. For å ivareta systemrollen har Riksantikvaren jobbet for å bli mer smidig i vår tilnærming til systemutvikling og bygge mer intern kompetanse på systemutvikling, programmering og våre tekniske løsninger.

I 2023 har vi knyttet brukerne enda tettere til oss for å oppnå en mer brukerorientert utvikling av tjenester. Dette har blitt godt mottatt, og brukerne i fylkeskommunene og Sametinget gir tilbakemelding om at de ser at deres behov og ønsker blir ivaretatt. Riksantikvaren utvikler kontinuerlig kulturmiljøforvaltningens digitale søknad- og saksbehandlertjeneste for tilskudd og dispensasjoner – Digisak.

I 2023 har Riksantikvaren digitalisert fem nye tilskuddsordninger, og vi nærmer oss målet om å digitalisere alle nasjonale tilskuddsordninger innen kulturmiljøforvaltningen. Dette arbeidet bidrar blant annet til likebehandling av søknader og enklere rapportering om bruk av tilskuddsmidler. På sikt vil forvaltningen også få et godt digitalt datamateriale som muliggjør en mer datadreven forvaltning av tilskudd.

Riksantikvarens nettsider har hatt en god økning på 12,1 % i antall besøkende, sammenlignet med 2022. På bakgrunn av arbeid med brukerinnsikt mot slutten av 2022 og første halvdel av 2023, jobber Riksantikvaren systematisk med å øke både antall besøkende og det digitale formidlingspotensialet. Kampanjer rettet mot forbrukere og forvaltning knyttet til spesielt energiveiledere og klimavennlig tradisjonsmaling har oppnådd god synlighet og har bidratt til at flere får kunnskap om muligheter for klimavennlige valg for sine bygninger.

Riksantikvaren følger opp mål og føringer i Klima og miljødepartementets kunnskapsstrategi 2021-2024 i virksomhetens strategier og handlingsplaner. I 2023 har Riksantikvaren videreført arbeidet med å kartlegge kulturmiljøforvaltningens prioriterte kunnskapsbehov. Innspill fra regionalforvaltningen, forskningsinstitutter og forvaltningsmuseer er systematisert og tilgjengeliggjort. Innspillene gir viktige signaler både eksternt og internt om aktuelle områder for forskning og kunnskapsproduksjon i tiden fremover.

Miljøovervåkingsprogrammene (MOV) har gitt kunnskap om tilstand og påvirkning på kulturmiljøet, og med dette også gitt mer kunnskap om kulturmiljøets tålegrenser. Det ble gjennomført en evaluering av MOV-programmene i 2023 som viste at programmene i hovedsak svarer på forvaltningens behov. Programmene videreføres med mindre endringer.

Riksantikvaren har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå (SSB) bidratt i utviklingen av nasjonal statistikk på kulturmiljøområdet. Høsten 2023 samarbeidet vi med SSB og andre aktører om utvikling av kulturarv som nytt statistikkområde.

Riksantikvaren har i 2023 gjennomført flere utredninger og evalueringer som har gitt kunnskap om hvilke verdier kulturmiljøet tilfører samfunnet, innsikt i resultater og effekter av virkemiddelbruk i kulturmiljøforvaltningen. Arbeidet har gitt kompetanseheving og kunnskapsutveksling, og bidratt til økt samordning og enhetlig forvaltning. Vi viser til nærmere beskrivelse under prioriteringer.

Tredje og siste del av følgeevalueringen etter regionreformen (Agenda Kaupang 2023) er gjennomført. Det ble utarbeidet en sluttrapport som ble ferdigstilt i februar 2024. Agenda Kaupang konkluderer med at oppgaveoverføringen generelt har vært vellykket, og at reformen har styrket samarbeid og forbedret ansvarsfordeling.

Riksantikvaren følger den internasjonale utviklingen på klimaområdet tett, spesielt innen EU. Dette er viktig for å kunne være forberedt på nye føringer som får konsekvenser for norske kulturmiljø.

Vi har innarbeidet klima som tema i vår virksomhetsplan og i våre øvrige strategier og føringer. Klimaarbeidet vil fortsatt være et satsingsområde for Riksantikvaren, for at kulturmiljøforvaltningens bidrag til å redusere klimagassutslipp og til klimatilpasningsstiltak blir realisert.

Klimatilpasning og reduksjon av klimagassutslipp er emner som foreslås integrert i alle relevante tematiske bevaringsstrategier.

Riksantikvaren legger til rette for samarbeid mellom forvaltningsnivåene og med andre aktører i møte med klimaendringene. Riksantikvaren etablerte Nettverk for kulturmiljø og klima i mars 2023. Kulturmiljøforvaltningen, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og andre relevante aktører deltar på jevnlige fagseminarer i nettverket. Gjennom nettverket legger vi til rette for kunnskapsutveksling og kompetanseheving, og vi bidrar til å videreutvikle arbeidet med klima og kulturmiljøforvaltning.

Se også mål ii prioritering 3.