Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Regjeringen og Stortinget fastsetter de nasjonale miljømålene og virkemidlene som stilles til rådighet. Riksantikvaren skal bidra til å realisere regjeringens nasjonale mål, som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på viktige miljøområder. Vi arbeider for å oppnå de klima- og miljøpolitiske målene som årlig blir presentert i Prop.1 S. Riksantikvaren har et særlig ansvar for å nå kulturmiljømålene på de områdene der Riksantikvaren har myndighet og juridiske virkemidler. De aktuelle resultatområdene er kulturminner, kulturmiljø og polarområdene.

De nasjonale målene på kulturmiljøfeltet er:
Regjeringen og Stortinget fastsetter de nasjonale miljømålene. I kulturmiljømeldingen, Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål for kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, har Stortinget fastsatt tre nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken:

• Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
• Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
• Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

Riksantikvaren har følgende hovedfunksjoner:

• Gi Klima- og miljødepartementet faglige innspill i arbeidet med politikk- og regelverksutvikling, herunder å gjennomføre utredninger og analyser, samt gi råd om tiltak og virkemidler for å sikre måloppnåelse på kulturmiljøområdet.
• Bidra til bærekraftig vern og utvikling av kulturmiljø på grunnlag av de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og strategier.
• Arbeide, iverksette, gi råd og formidle etter sine fem direktoratroller: Den fagpolitiske rollen, myndighetsrollen, ekspert- og rådgiverrollen, samfunnsaktørrollen og systemrollen.
• Bistå fylkeskommunene, Sametinget og Sysselmesteren på Svalbard med veiledning og oppfølging innen kulturmiljøområdet.
• Utvikle digitale tjenester som sikrer en enhetlig kulturmiljøforvaltning som forvalter sentrale data om kulturmiljø.
• Legge til rette for verdiskaping og bærekraftig bruk av kulturminner, kulturmiljø og landskap.
• Være rådgiver for bruk av kulturminner og kulturmiljø som ressurs for by- og stedsutvikling for å skape levende bymiljøer og kvalitet i omgivelsene.
• Vi har også en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning, allmennheten og næringslivet.

Riksantikvaren har en sentral rolle når det gjelder å gjøre strategiske veivalg på kulturmiljøfeltet. Riksantikvaren vedtok ny virksomhetsstrategi sommeren 2021. Den er grunnlaget for utvikling av Riksantikvarens virksomhet de kommende årene, frem til 2026. Strategien beskriver våre fem direktoratroller, strategiske satsinger og mål som gir føringer for prioriteringene vi må gjøre for å lykkes med arbeidet vårt. Vi har følgende strategiske satsinger:

• Riksantikvaren skal legge til rette for engasjement, medvirkning og bidra til demokratiske prosesser for kulturmiljø.
• Riksantikvaren skal arbeide for at kulturmiljø bidrar til å oppfylle FNs bærekraftmål.
• Riksantikvaren skal arbeide for å bevare et mangfold av kulturmiljø.
• Riksantikvaren skal bidra til å utvikle og formidle kunnskap om kulturmiljø.

Riksantikvaren ledes av Hanna Geiran og virksomheten holder til i Dronningens gate 13 i Oslo.

Riksantikvaren er organisert i to kulturminnefaglige avdelinger og en organisasjonsavdeling. I tillegg har Riksantikvaren en kommunikasjonsenhet og en stab for analyse og statistikk (se organisasjonskart).

Organisasjonskart

Vi viser til kapittel 3.3 (ressursbruk) og 6 (årsregnskap) for mer detaljert informasjon om vår ressursbruk i 2023.

Antall utførte årsverk
Riksantikvaren hadde i løpet av 2023 122 faste og midlertidige utførte årsverk mot 126 i 2022. Ett årsverk defineres som en person i 100 % stilling i et helt år. Timetall som utgjør et årsverk, vil variere for ulike medarbeidergrupperinger. Antall årsverk beregnes som sum av månedsverk i valgt periode, delt på antall måneder i utvalgsperioden.

Samlet tildeling
Samlet tildeling økte med 0,8 % fra 2022, og utgjorde i 2023 kroner 744 051 000.

Endringen i samlet tildeling skyldes prisindeksregulering og kompensasjon etter lønnsoppgjøret for 2023, samt noe ekstra midler til endring av digitale systemer som følge av oppløsning av fylkene. Vi henviser til ledelseskommentaren i del 6 Årsregnskap for nærmere forklaringer og vurderinger av vesentlige forhold ved Riksantikvarens årsregnskap.

Driftsutgifter
Driftsutgifter i 2023 var kroner 236 527 919 mot kroner 233 781 081 i 2022, noe som er en økning på 1,2 %. Lønnsandelen av utgiftene på Riksantikvarens driftspost (01-posten) utgjør ca. 78 %. I tillegg har vi to driftsposter (post 21 og 22) som er rene prosjektposter og som benyttes til Riksantikvarens egne prosjekter. Der posteres det kun lønnsutgifter til midlertidige ansatte og engasjementer i prosjektene. Samlet for post 01, 21 og 22 utgjorde lønnsandelen 53,6 %, og den steg med 0,6 % fra 2022.

Utnyttelsesgrad for driftspostene
Riksantikvarens utnyttelsesgrad for drift (post 01 – 29) ble 97 % i 2023. Det er nedgang i utnyttelsesgraden i 2023 med 2 % fra 2022.

Lønnsutgifter per årsverk
Lønnsutgifter per årsverk i 2023 er kroner 1 039 528, noe som er en økning på 5,4 % fra 2022.