Del 1 Leders beretning
Et år med vind, vann og brann
I 2023 fikk vi føle klimaendringene på kroppen. Ekstremværet Hans rullet inn over Østlandsområdet på sensommeren og satte boliger, landskap, transportårer og kulturminner under vann. Vi har snakket om klimaendringene lenge, men det var nå det ble virkelig for mange. Samfunnet fikk testet beredskapen, men hvordan er beredskapen i kommunene?
Heldigvis gikk det stort sett bra med kulturminnene våre, men vi har kartlagt at mange kommuner ikke har beredskapsplaner for å ta vare på sine kulturminner når ekstremværet rammer. Dette må vi jobbe mer med, og vi har samarbeidet med Møre og Romsdal om å teste ut nye ROS-analyser i tre kommuner, med temaet klima og kulturminner. Dette er et viktig og nyttig arbeid som vi viderefører. Kommunene oppgir i en undersøkelse at de har lite kapasitet, og vårt arbeid med ROS-analyser bidrar til å gjøre det enklere å ta tak i beredskapen lokalt.
Året var også preget av alt for mange branner i kulturminner og trehusmiljøer. Det startet med Festningen restaurant i Oslo, før hus gikk med i Kragerø, Porsgrunn, Levanger, Bergen, Stavanger og Farsund. Flere fylkeskommuner har etterlyst mer kompetanse om brannsikring, og det landsdekkende brannseminaret vi holdt i Risør i mai i samarbeid med Agder ga ny kunnskap og viktig erfaringsdeling på tvers av fylkesgrensene.
Beredskap er mer enn klima og brann, og situasjonen i verden har også gitt et tyngende alvor til vårt arbeid med kulturarv i krig og konflikt. For oss har det vært viktig å samle mennesker og institusjoner sammen for å diskutere og lære, slik at vi kan forberede oss på det verste. Riksantikvaren har et mandat fra Klima- og miljødepartementet for å oppfylle Haagkonvensjonen, som handler om hvordan samfunnet kan beskytte norske kulturminner i en krigssituasjon. Arbeidet med Haagkonvensjonen må få sin plass i samfunnssikkerhet og beredskap, og i 2023 la vi et godt grunnlag for det videre arbeidet.
Året vi forlot er ikke bare dystert. Vi ser god effekt av tilskuddene til kulturminner ute i fylkene. Bygninger og båter blir satt i stand, håndverkere får oppdrag og eiere og lokalsamfunn opplever stolthet, tilhørighet og glede.
Riksantikvaren har jobbet systematisk og metodisk over flere år for å gjøre tilskuddsforvaltningen mer effektiv og spisset, og gjøre retningslinjer for tilskuddsarbeidet tydeligere, slik at tilskuddene når de rette mottagerne.
Over flere år har vi fått rapporter om mangel på håndverkere som kan bruke tradisjonelle metoder og materialer. Derfor startet vi høsten 2023 opp et arbeid med en ny håndverksstrategi. Oppstarten av dette arbeidet har blitt svært godt mottatt, og vi har fått et solid samarbeid med både byggebransjen og utdanningssektoren om strategien.
Byutviklingsdebatter raser mange steder og i mange norske byer: For høyhus eller mot høyhus, stygt og pent, er heftig debattert både i kommunestyrer, lokalaviser og på sosiale medier. For Riksantikvaren er det viktig å være en tydelig stemme ved å fortelle hva vi mener er god kvalitet i byutviklingen: Kulturminnene og kulturmiljøer gir byer og tettsteder sitt særpreg og gjør dem unike.
Vi bruker vår bystrategi aktivt for å fremme at kulturminner og kulturmiljø er en viktig ressurs for samfunnet, for næringsliv, for reiseliv og for nærmiljø. I en undersøkelse blant kommunene ser vi at det store flertallet mener at kulturmiljøer gir fortrinn for livskvalitet og levende lokalsamfunn, mens så godt som alle mener at kulturmiljø bidrar positivt til reiseliv og næringsutvikling.
Aktiv bruk er det beste vern, og vi mener at kulturmiljøforvaltningen skal være løsningsorientert. Våren 2023 publiserte vi en ny veileder om solceller. Med denne veilederen bidrar vi til å dekke behovet for informasjon om energieffektivisering, noe som også er til nytte for eiere av kulturminner. Veilederen har blitt tatt godt imot, og de første prosjektene som tester den ut er allerede fullført.
Rett før jul leverte vi et viktig oppdrag til Klima- og miljødepartementet: Vår anbefaling om at området Várjjat Siida bør settes på Norges tentative liste for å bli verdensarv. Mange tenker at kulturminner og kulturmiljøer er knyttet til ting, men det handler om mennesker, vår historie og tilhørighet. Få steder i Norge kan fortelle en så lang historie som Várjjat Siida. Det er et område med bosetting i over 12 000 år, unike boplasser og fangstområder, og vi har hatt et godt samarbeid med Sametinget for å skaffe kunnskap om dette unike området.
I jubileumsåret 2023 gjennomførte vi 10 fredninger. Vi feiret 100 år med fredninger, og vi markerte mangfoldet med fredninger av fire av våre nasjonale minoriteters kulturminner, både jødiske, kvenske, skogfinske og kulturminnene til romani/tatere. Disse fredningene foregikk fra Larvik i sør til Storfjord i nord, for de to førstnevnte, mens fredningene av kulturminner som er knyttet til tatere og skogfinner har vært på Østlandet.
I tillegg har vi fredet både Norges 15. fartøy, Folkets hus i Sauda, det tekniske kulturminnet Isfjord radio på Svalbard, en storgård på Toten og en overklasseperle av en villa i Oslo. Vi skal bidra til at et mangfold av kulturminner blir bevart, og jeg mener at fredningene i 2023 er et tydelig bevis på at Norgeshistorien har rom for mange fortellinger som nå skal leve videre som fredninger inn i evigheten.