Styring og kontroll i virksomheten

Riksantikvaren reviderte sin overordnede strategi i 2021, blant annet med utgangspunkt i Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. Satsingene og målene i strategien er operasjonalisert ned i handlingsplaner og årsplaner i avdelingene og seksjonene, og forankring og oppfølging står sentralt. Oppfølging av sikkerhetsområdet og overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) er også en del av årsplanene, i tillegg til tildelingsbrevet og instruksen.

Risikoanalyser (ROS) av mål og resultatstyring ble gjennomgått våren 2021 i avdelinger og seksjoner hos Riksantikvaren. Det ble benyttet et risikovurderings­verktøy og metoder utarbeidet av Direktoratet for økonomistyring (DFØ). Prosessen ble gjennomført trinnvis, og risikobildet aggregert oppover: fra seksjonene til avdelingene, fra avdelingene til Riksantikvarens ledelse, og deretter til Klima- og miljø­departementet. Avdelingene vurderte hvilke av de mest kritiske målsetningene (temaene) som skulle løftes inn i den overordnede ROS-analysen for Riksantikvaren.

De mest kritiske målsetningene (temaene) for måloppnåelsen for Riksantikvaren i 2021:

• Nye bevaringsstrategier (Meld.St.16 2019-2020).
• Forvaltning av fredete kirker – utføre rådgivningsoppgaver og forvaltningsoppgaver, herunder forvalte tilskuddsordning på kirkeområdet for Barne- og familiedepartementet.
• Finnerlønn – en enhetlig, effektiv og sikker forvaltning av Riksantikvarens finnerlønns- og metallsøkerretningslinjer, uten store restanser og i tråd med gjeldende lovverk jf. kulturminneloven § 13 – innen 1.1.2023.
• Post 70 – fortsatt økning av saker som faller inn under ordningen med tilskudd til mindre, private tiltak (MPT) og særlige grunner (SG) og omfattende tilskuddsbeløp.
• Basisutstillingen er levert, installert og i drift på Vega i 2021 og i Alta og Geiranger i løpet av 2022.
• Samordnede arkivtjenester i miljøforvaltningen (hos Miljødirektoratet) uten redusert tjenestekvalitet og kostnader.
• Etablere et målbilde og veikart for videre utvikling av Askeladden som en detaljering av den digitale strategien på dette området.

De målsetningene (temaene) som er mest kritiske for måloppnåelsen for Riksantikvaren følges opp i årsplanen til ledergruppen gjennom året. Tiltakene som avdelingene og seksjonene har utformet er en integrert del av virksomhetsstyringen hos Riksantikvaren.

Riksantikvaren skal arbeide for å utvikle rutiner og arbeidsformer for å nå målene for regjeringens inkluderingsdugnad. Riksantikvaren skal i årsrapporten redegjøre for hvordan rekrutteringsarbeidet er innrettet for å nå målet om fem prosent, vurdere eget arbeid opp mot målene og omtale utfordringer og vellykkede tiltak. Har Riksantikvaren hatt nyansettelser i faste eller midlertidige stillinger i 2021, skal en rapportere i årsrapporten tallet på de med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en, sammen med nyansettelser i faste og midlertidige stillinger totalt. Riksantikvaren skal rapportere i samsvar med veiledningen. Det vises til rundskriv H-6/19, samt rapporteringsveilederen.

Riksantikvaren har en fast rutine med å gjennomgå alle innkomne søknader til samtlige stillinger med spesielt fokus på kandidater som har krysset av for hull i CV eller nedsatt funksjonsevne. I alle kunngjøringstekster oppfordres kandidater med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV til å søke stillingen. Her framgår det også at Riksantikvaren plikter å kalle inn minimum en kandidat som er kvalifisert til intervju.

Det foretas en årlig rapportering på likestillings- og inkluderingsarbeidet, og disse rapportene blir behandlet i ledelsen. Riksantikvaren har tidligere ikke hatt en egen handlingsplan for likestillings- og inkluderingsarbeidet. Dette utarbeides i arbeidsmiljøutvalget (AMU) fra 2021.

Høsten 2021 deltok Riksantikvaren i samarbeid med resten av miljøfamilien under Klima- og miljødepartementet på en karrieredag for mangfold i miljøforvaltningen. Det ble laget en film fra hver av virksomhetene, om inkludering, som ble presentert i forbindelse med karrieredagen. Denne filmen vil bli brukt i rekrutteringsøyemed i 2022.

Riksantikvaren har i 2021 hatt 22 ledige stillinger hvorav 8 faste, 8 midlertidige og 6 vikariater. Til disse stillingene har 12 søkere med nedsatt funksjonsevne søkt på stillingene hvorav fire av søkerne var funnet kvalifisert for intervju. En av kandidatene ble innkalt til begge intervjuene og innstilt til stillingen, men valgte å trekke sin søknad da vedkommende takket ja til et tilbud i en annen virksomhet. Den andre var bare interessert i å jobbe 50 prosent. Siden stillingen var et kort engasjement hvor det var nødvendig med en 100% stilling, ble det ikke avholdt intervju, men vedkommende ble kontaktet på telefon og forespurt om en 100% stilling var mulig. Dette var ikke mulig, og vedkommende takket derfor nei til intervju.

Det var 19 søkere med hull i CV som søkte på stillingene hvorav to av disse ble funnet kvalifisert og innkalt til førstegangsintervju, men ikke funnet kvalifisert for videre intervju.

Kulturmiljøets bidrag til å nå bærekraftsmålene er overordnet beskrevet i Meld. St. (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. For kulturmiljøfeltet er delmål 11.4 Innsats for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv under bærekraftsmål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn særlig relevant. Kulturmiljø bidrar i tillegg til å nå bærekraftsmål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst, 12 Ansvarlig forbruk og produksjon, 13 Stoppe klimaendringene, 15 Livet på land og 16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner.

De nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken bygger på bærekraftsmålene. I 2021 har Riksantikvaren jobbet med å konkretisere de nasjonale målene i kulturmiljøpolitikken i virksomhetsstrategien 2021-2025. Bærekraftsmålene er dermed integrert i Riksantikvarens virksomhetsstrategi. Bærekraftsmålene er også utgangspunktet for Riksantikvarens arbeid med bevaringsstrategier og Riksantikvarens fagstrategier.

8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Kulturarv og kulturmiljø er en ressurs som kan bidra til delmål 8.1 Opprettholde en økonomisk vekst per innbygger som er i samsvar med forholdene i de respektive landene og delmål 8.3 Fremme en utviklingsrettet politikk som støtter produktive aktiviteter, opprettelse av anstendige arbeidsplasser, entreprenørskap, kreativitet og innovasjon, og stimulere til formalisering av og vekst i antallet svært små, små og mellomstore bedrifter.

I 2021 har Riksantikvaren gjennom verdiskapingsarbeidet og forvaltningen av tilskuddspost 77, bidratt til å oppnå bærekraftsmål 8 ved å støtte utviklingsarbeid som tar i bruk kulturmiljø som ressurs for næring, lokalsamfunn, mobilisering og omstilling.

11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn

Delmål 11.4 Innsats for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv under bærekraftsmål 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn, ble vektlagt i revisjonen av Riksantikvarens strategi for by- og stedsutvikling som ble lansert i november 2021. Strategien er et faglig verktøy for by- og stedsutvikling og inngår som grunnlag for Riksantikvarens vurderinger og prioriteringer, blant annet i arealplansaker knyttet til kulturmiljøer av nasjonal interesse. Strategien beskriver utfordringsbildet, satsinger og mål, og den inneholder anbefalinger til regional og kommunal forvaltning, samt statlige og private utbyggere og eiere, om hvordan kulturhistorisk viktige bymiljøer bør forvaltes.

Gjennom arbeidet med Kulturminner i kommunen (KIK) har Riksantikvaren bidratt til økt kompetanse i kommunene om hvordan kulturarv kan brukes som ressurs i bærekraftig by- og stedsutvikling.

12 Ansvarlig forbruk og produksjon

Ombruk og oppgradering av eksisterende eldre bygninger bidrar til bærekraftsmål 12 Ansvarlig forbruk og produksjon gjennom delmål 12.5 Innen 2030 redusere avfallsmengden betydelig gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.

I 2021 har SINTEF på oppdrag fra Riksantikvaren kartlagt kunnskapsgrunnlaget om effektene av oppgradering av eksisterende bygninger fremfor å rive og bygge nytt. Rapporten viser at rehabilitering av eksisterende bygninger er bedre i et 30-årsperspektiv mot 2050, fordi det kan ta fra 10 til 80 år før en ny bygning utligner klimagassutslippene fra selve byggeprosessen.

13 Stoppe klimaendringene

Både samordnet arealbruk og arealplanlegging som tar hensyn til kulturmiljøet og ombruk av eldre bygninger kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser samtidig som kulturmiljø ivaretas. På den måten bidrar kulturmiljøforvaltningen til å nå bærekraftsmål 13 Stoppe klimaendringene.

Riksantikvaren har på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet utarbeidet en klimastrategi for kulturmiljøforvaltning. Klimastrategi 2021-2030 er et faglig verktøy for forvaltningen av kulturmiljø og henvender seg til hele kulturmiljøfeltet. Klimastrategien skal bidra til at alle som jobber med kulturmiljø står sterkere rustet i møte med klimaendringene.

Klimastrategien beskriver satsinger, mål og konkrete anbefalinger til tiltak for at kulturmiljøfeltet skal bidra enda mer til å senke klimagassutslipp, og styrke kulturmiljøfeltets håndtering av uønskede konsekvenser av klimaendringene. På den måten skal klimastrategien bidra til at kulturmiljøforvaltningen når delmål 13.1 Styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer og naturkatastrofer i alle land, delmål 13.2 Innarbeide tiltak mot klimaendringer i politikk, strategier og planlegging på nasjonalt nivå og delmål 13.3 Styrke enkeltpersoners og institusjoners evne til å motvirke, tilpasse seg og redusere konsekvensene av klimaendringer og deres evne til tidlig varsling, samt styrke kunnskapen og bevisstgjøringen om dette.

15 Livet på land

KULA-satsingene (Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse) og UKL (Utvalgte kulturlandskap i jordbruket) bidrar til bærekraftsmål 15, gjennom delmål 15.5 Å redusere tap av biologisk mangfold og opprettholdelse av naturmangfold.

I 2021 har Riksantikvaren sammen med de andre partene i UKL foreslått og innlemmet fem nye områder i UKL. De fem områdene vil bidra til å utfylle det nasjonale utvalget av norske jordbrukslandskap som er representert i UKL.

16 Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner

Norge var medlem av Unescos verdensarvkomité fra 2017 til 2021. Gjennom deltakelsen i verdensarvkomitéen, har Riksantikvaren bidratt til å nå delmål 16.6 Utvikle effektive, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer og delmål 16.7 Sikre lydhøre, inkluderende, deltakelsesbaserte og representative beslutningsprosesser på alle nivåer.

Riksantikvaren har ledet og koordinert komitéarbeidet i samarbeid med Miljødirektoratet og har bidratt til at komitévedtak var basert på faglige vurderinger innenfor rammen av verdensarvkonvensjonen og andre overordnete føringer i norsk Unesco-politikk. Norges hovedprioriteringer for perioden 2017 til 2021 har blant annet vært å styrke institusjoner, eksperter og lokalsamfunn, slik at de kan ivareta verdensarven, og å gjøre landene bedre i stand til å reagere og handle når verdensarv trues som følge av krig, konflikt og naturkatastrofer. Riksantikvaren var i 2021 sekretær for arbeidet med å utforme Declaration of principles to promote international solidarity and cooperation to preserve World Heritage, som ble godkjent av generalforsamlingen i november 2021. Deklarasjonen springer ut av behovet for at komitémedlemmer så vel som konvensjonens andre interessenter, agerer etter en felles etisk linje.

Det er et krav at større direktorater og etater har minimum én lærling. I tillegg anmodes underliggende virksomheter til å vurdere muligheten for å tilrettelegge for enda flere læreplasser og vurdere godkjenning i flere nye lærefag.

Riksantikvaren er godkjent lærebedrift i mediegrafikerfaget (2019). Vedkommende lærling i mediegrafikerfaget (fra 2019 til august 2021) har fått et midlertidig engasjement i virksomheten etter endt læretid. I august 2021 tok vi inn en ny lærling i mediegrafikerfaget. I dette faget deltar lærlingen i hele bredden av planlegging og produksjon av innhold i våre digitale kanaler, samt formidling på tvers av avdelingene i direktoratet. Vi har en egen fagansvarlig som har ansvaret for den faglige oppfølgingen av lærlingen.

Riksantikvaren planlegger å ta inn en ny lærling fra august 2023, når lærlingetiden for dagens lærling går ut. Riksantikvaren er godkjent lærebedrift i det nye Service- og administrasjonsfaget, og er under godkjenningsprosess med Utdanningsetaten for å bli lærebedrift i det nye IT-utviklerfaget med mulig inntak av ny lærling fra høsten 2022.

Våren 2021 ble det gjennomført intern og ekstern revisjon tilknyttet standarden ISO 27001. Revisjonene ble gjennomført digitalt på grunn av koronasituasjonen.

Intern revisjon

16. februar 2021 gjennomførte Klima- og miljødepartementet intern revisjon med utgangspunkt i kravene i ISO 27001 med tema støtte (kapittel 7), herunder 7.1 Ressurser, 7.2 Kompetanse og 7.3 Bevisstgjøring. Ut fra en samlet vurdering, er det ingen områder med avvik som bryter med kriteriene for sertifiseringen. Revisjonen ble gjennomført digitalt på grunn av koronasituasjonen, på plattformen Teams.

Revisjonen bekrefter at Riksantikvaren har ivaretatt sitt oppfølgingsansvar, og oppfyller kravene i ISO27001 til et ledelsessystem for informasjonssikkerhet på en tilfredsstillende måte.

Ekstern revisjon

Nemko gjennomførte 21.-23. april 2021 en ekstern revisjon som en del av prosessen mot en fornyelse av godkjent ISO-sertifisering. Det er ikke funnet avvik ved denne revisjonen, mens det i rapporten er beskrevet syv observasjoner. Observasjonene beskriver forhold som per nå ikke er vurdert som avvik fra kravene, men forholdene vil bli fulgt opp ved framtidige revisjoner. Nemko anbefaler at det allokeres tilstrekkelig tid og ressurser til å videreutvikle ledelsessystemet for informasjonssikkerhet og følge opp dette.

Revisjonen bekreftet at Riksantikvaren har ivaretatt sitt oppfølgingsansvar, og oppfyller kravene i ISO 27001 til et ledelsessystem for informasjonssikkerhet på en tilfredsstillende måte.

Tilsyn

På grunn av reiserestriksjoner i forbindelse med koronasituasjonen, var det vanskelig å planlegge og gjennomføre tilsyn i 2021. Tilsynsbesøkene i fylkeskommunene utsettes til 2022.

Evalueringer

Det er gjennomført evaluering av fartøyvernsentrene, se omtale i kapittel 3.2, nasjonalt mål i., prioritering 2.

Revisjon

Riksantikvaren har i 2021 ikke mottatt merknader fra Riksrevisjonen, eller fra tilsynsmyndigheter, som krever oppfølgingstiltak.

Lederutvikling

Riksantikvaren er nå godt i gang med lederutviklingsprogram for alle ledere i organisasjonen.

Formålet er å styrke Riksantikvarens evne til å oppfylle samfunnsoppdraget, nå nasjonale mål og til å realisere den nye virksomhetsstrategien. Ambisjonen er å etablere et systematisk og langsiktig arbeid for utvikling av ledelse hos Riksantikvaren. Arbeidet er godt forankret i organisasjonen, hos våre eiere og andre relevante interessenter. Det er en todelt tilnærming i arbeidet: lederutvikling for ledere som leder ledere, og ledere som leder ansatte. Det er leid inn konsulent fra Amesto/Coachteam for å bistå med det faglige innholdet og gjennomføring av programmene. Det ble gjennomført fire lederutviklingssamlinger i regi av programmet i 2021. Lederne har gitt gode tilbakemeldinger på konseptet. Programmet videreføres i 2022, samtidig som arbeidet med medarbeiderskap starter opp.

Sykefravær og arbeidsmiljø

Sykefraværet hos Riksantikvaren i 2021 var 3,5 prosent. Dette er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng sammenlignet med 2020. Reduksjonen er i hovedsak på legemeldt sykefravær. Det ble i november 2021 gjennomført HMS-dag, med vekt på roller i HMS-arbeidet og på hvordan vi skal arbeide i Riksantikvaren etter pandemien. I 2021 arbeidet vi store deler av året hjemmefra. Det ble lagt vekt på god informasjon til alle ansatte gjennom året med tanke på de ulike endringene knyttet til tiltakene og hva de betydde internt for oss under pandemien. I de periodene det var mulig å treffes ble det lagt opp til fysiske møter og arrangementer. Medarbeidersamtalene før sommeren ble i stor grad gjennomført som walk and talk. Det ble opprettholdt ulike trivselsaktiviteter digitalt i de periodene der alle måtte arbeide hjemmefra.

Medarbeidermåling

Riksantikvaren gjennomførte medarbeidermåling høsten 2020, og fulgte opp med å etablere tiltaksplaner for alle enheter gjennom våren 2021. Det planlegges en ny medarbeidermåling i 2022.

Kontrakter og anskaffelser

I løpet av 2021 har Riksantikvaren gjennomført flere større anskaffelser i tråd med virksomhetens anskaffelsesplan for året. Første tertial startet med inngåelse og oppstart av kontrakt for leveranse av basisutstilling for verdensarvsentrene Vega, Alta og Geiranger. Det ble også inngått flere mindre rammeavtaler for konsulentbistand, blant annet rammeavtale for rådgivning og bistand i rekrutteringsprosesser.

I andre tertial ble det gjennomført flere større konkurranser med kontraktsignering. Blant annet ble det inngått oppdragsavtale for gjennomføring av miljøovervåking av automatisk fredete arkeologiske kulturminner. Det ble også gjennomført flere anskaffelser for varer og tjenester innen kommunikasjonsfeltet, samt en større rammeavtale for grafiske tjenester og trykkeritjenester som Riksantikvaren gjennomførte på vegne av miljøforvaltningen (herunder Kulturminnefondet og Meteorologisk institutt (MET)).

Sammen med Miljødirektoratet og MET er vi nå med på en felles rammeavtale for innkjøp av kontormøbler.

1. Kommentarer og vurderinger til rapporteringsskjema

a) Lønnsforskjeller kvinner/menn totalt i virksomheten

I 2021 tjener menn 95 prosent av kvinners lønn hos Riksantikvaren. I 2020 var den prosentvise fordelingen for menn 97 prosent.

Innenfor kategorien toppledelse er det 14 prosent menn og 86 prosent kvinner. Gjennomsnittlig månedslønn for menn er 91 prosent av gjennomsnittlig månedslønn for kvinner. Tilsvarende tall for 2020 for menn var 98 prosent. Endringen skyldes i hovedsak turnover og nyrekruttering av en stilling i ledergruppen.

Gjennomsnittlig månedslønn for kvinner på mellomledernivå er 99 prosent av gjennomsnittlig månedslønn for menn. I 2020 var den prosentvise fordelingen lik mellom kvinner og menn. Endringen skyldes i hovedsak organisasjonsendring som har medført nyrekruttering.

For høyere lønnede rådgivere (prosjektledere, fagdirektører og seniorrådgivere) er den prosentvise fordelingen på lønn lik mellom kvinner og menn i 2021. Det er ingen endring fra 2020.

For saksbehandlere (rådgivere og første­konsulenter) er gjennomsnittlig månedslønn for kvinner på 98 prosent. Tilsvarende tall for 2020 var 92 prosent. Endringen fra 2020 skyldes flere rekrutteringer med stillingskode rådgiver, samt at flere av de høyere lønnede rådgiverne i 2020 fikk endret stillingskode til seniorrådgiver ved lokale lønns­forhandlinger i 2021.

b) Kjønnssammensetning

I perioden 2016 til 2019 økte prosentandelen for kvinner hos Riksantikvaren. Fra 2020 har prosent­andel menn økt noe, og i 2021 har vi 38 prosent menn. Tilsvarende tall i 2020 var 37 prosent. På mellomleder­nivå er kjønnsfordelingen i 2021 på 30 prosent menn og 70 prosent kvinner. Tilsvarende tall for 2020 var 22 prosent menn og 78 prosent kvinner. Når det gjelder høyere lønnede rådgivere har det vært en økning i antall menn til 41 prosent i 2021. Tallet for 2020 var 39 prosent. For lavere saksbehandlere er det en nedgang i antall menn fra 36 prosent i 2020 til 31 prosent i 2021. For kontorstillinger er det kun en mannlig ansatt.

c) Deltid

Det var fire ansatte som hadde deltidsstillinger i 2021, en mann og tre kvinner. Dette utgjør 1,9 prosent av menn og 3,4 prosent av kvinner. Av disse var en midler­tidig ansatt. Av de fast ansatte var det to på delvis AFP og en med uføregrad. I 2020 var det kun kvinner i deltidsstillinger hos Riksantikvaren, et omfang på 6,3 prosent.

d) Midlertidige ansatte

I 2021 var 14 prosent av de kvinnelige ansatte midlertidig engasjert. Tilsvarende tall for 2020 var på 15 prosent. Av de mannlige ansatte var 5,7 prosent midlertidig engasjert i 2021. I 2020 var dette tallet 13 prosent.

e) Legemeldt sykefravær i 2021

Legemeldt sykefravær for kvinner var i 2021 på 2,1 prosent. Sammenlignet med 2020 er det en reduksjon på 1,9 prosentpoeng og det laveste legemeldte sykefraværet for kvinner de siste 5 årene. I perioden 2017 til 2020 var gjennomsnittet av legemeldt sykefravær for kvinner på 3,7 prosent. Legemeldt syke­fravær for menn var i 2021 på 3,2 prosent. Tilsvarende tall for 2020 var på 2,3 prosent. I perioden 2017 til 2020 var gjennomsnittet av legemeldt sykefravær for menn på 2,6 prosent.

f) Foreldrepermisjon

I 2021 var det lik fordeling mellom menn og kvinner som tok ut foreldrepermisjon hos Riksantikvaren.

2. Aktiviteter hos Riksantikvaren for å fremme likestilling og hindre diskriminering på bakgrunn av kjønn, nedsatt funksjonsevne, etnisitet, religion med videre.

a) Tilrettelegging for ansatte med nedsatt funksjonsevne

Som tidligere år iverksetter vi tilrettelegging for ansatte etter behov og som en del av sykefraværs­oppfølgingen. I store deler av 2021 har alle ansatte hos Riksantikvaren i hovedsak jobbet hjemmefra, da kontoret i lange perioder har vært stengt med bakgrunn i smittevern. Vi har hatt ordninger hvor ansatte har kunnet kjøpe inn kontorutstyr til hjemmekontor og få dekket kostnader for dette. Det har også vært tilrettelagt for at ansatte som har slitt på hjemme­kontor i perioder har fått jobbet på kontoret. Riksantikvaren har et sykefravær i 2021 på 3,5 prosent og vi ser ikke noe økning i sykefravær eller økt uføregrad blant ansatte med nedsatt funksjonsevne.

b) Rekruttering av kandidater med innvandringsbakgrunn (etnisitet)

Riksantikvaren har rutine for å gjennomgå søkerlister med sikte på å vurdere kandidater med innvandringsbakgrunn til eventuelt intervju dersom vedkommende er kvalifisert. Gjennom rekrutteringssystemet Webcruiter som Riksantikvaren benytter, kan søkeren selv varsle om innvandringsbakgrunn.

c) Tilrettelegging for kulturelle/religiøse minoriteter

Riksantikvaren tilrettelegger for at ansatte med minoritetsbakgrunn kan få fri til kulturelle og religiøse høytidsdager i henhold til bestemmelsene i Statens personalhåndbok.

d) Tilrettelegging ved graviditet, foreldrefravær og omsorgsoppgaver

Tilrettelegging gjøres fortløpende og ved behov. Vi har fokus på fleksible løsninger med blant annet mulighet for arbeid hjemmefra, fysioterapi, tilpasning av arbeidsoppgaver med mer. Behovet vurderes i samarbeid mellom den ansatte, leder og HR.

e) Seniorpolitikk

Avgangsalder hos Riksantikvaren var i 2021 på 66 år. For 2020 var den 68 år. Riksantikvaren arrangerer årlige pensjonsseminar med Statens Pensjonskasse og det tilbys eget kurs til ansatte over 58 år. På kursene får ansatte informasjon om pensjonsordningen i staten, og tilbys individuell rådgivning og pensjons­beregning.

3. Likestillingseffekter av Covid-19-pandemien

De tiltak Riksantikvaren har iverksatt under Covid-19-pandemien har ikke påvirket likestilingssituasjonen i direktoratet. Tiltak som har vært iverksatt har blitt tilbudt ansatte som har hatt behov, uavhengig av kjønn. Det har blitt informert om alle tiltak i felles informasjon til samtlige ansatte.