Klimaarbeid, bevaring og bærekraftige byer og steder

Ny rolle og nye oppgaver krever nye strategier, og i 2021 har vi ferdigstilt ny virksomhetsstrategi. Følgeevalueringen etter overføring av oppgaver til fylkeskommunene og Sametinget viser gode resultater, og vi har jobbet med å videreutvikle og spisse vår direktoratrolle. Samtidig har vi jobbet frem viktige fagstrategier som tas i bruk i kulturmiljøforvaltningen på regionalt og kommunalt nivå. Vi har laget klimastrategi og FoU-strategi (strategi for forskning og utvikling), revidert bystrategien og utviklet en digital strategi for hele kulturmiljøforvaltningen. Disse strategiene blir viktige styrings- og prioriteringsverktøy, som skal bidra til at kulturmiljøsektoren når de nasjonale målene.

Pandemien preget også 2021, men Riksantikvaren har hatt god drift og leveranser på våre felt. Vi har jobbet målrettet for å opprettholde et godt arbeidsmiljø – også på hjemmekontoret.

Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken — Engasjement, bærekraft og mangfold, har gitt oss nye oppgaver ved å peke ut nye prioriteringer for kulturmiljøforvaltningen. Riksantikvaren har fått i oppdrag å utvikle forslag til nye tematiske bevaringsstrategier. Vi er godt i gang med arbeidet i god og tett dialog med fylkeskommunene og Sametinget, men også med ulike miljøer utenfor den tradisjonelle kulturmiljøforvaltningen. Høsten 2021 jobbet vi med å sikre et solid kunnskapsgrunnlag, som skal gi et underlag for de anbefalingene vi skal levere fra oss i 2022. Bevaringsstrategiene skal på noe sikt erstatte de eksisterende bevaringsprogrammene.

Faglige nettverk på tvers av fylkeskommunene, samt nye digitale tjenester for saksbehandlingsprosessene, har vært viktige satsinger for oss. Vi har også utviklet retningslinjer og veiledningsmateriale for å sikre gode, nasjonale standarder for saksbehandling til bruk på regionalt nivå. Forvaltningen har også fått lettere tilgang til arkivmateriale og foto gjennom den nye tjenesten Spor. Samarbeidet med regionalforvaltningen og Sametinget er givende og godt, og vi treffes jevnlig for faglige diskusjoner og avklaringer.

Norge gikk ut av verdensarvkomitéen i november 2021 etter fire år da Riksantikvaren har hatt ansvar for å lede det norske komitéarbeidet. Årets møte i komitéen ble gjennomført digitalt, og saker for både 2020 og 2021 ble behandlet i møtet sommeren 2021. Gjennom årene har vi sett en uheldig utvikling hvor flere komitéland velger å se bort fra de faglige anbefalingene i behandlingen av sakene til fordel for å vektlegge politiske hensyn. Vi er likevel stolte av å kunne si at Norge var en sentral aktør i arbeidet med å få vedtatt en nominasjonsreform for nye verdensarvsteder. Vi har tro på at de kulturmiljøfaglige anbefalingene kan stå sterkere i fremtiden.

Måling er viktig for å undersøke om nasjonale mål nås. På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet har vi utviklet forslag til nye indikatorer for å undersøke om kulturmiljøfeltet når de nye nasjonale målene. Nye nasjonale mål og tilhørende indikatorer er nå publisert på miljostatus.no. Dette vil gi oss ny innsikt og oversikt når alle indikatorene er klare for rapportering sommeren 2022. Vi har også jobbet med nye indikatorer for Svalbard i samarbeid med Sysselmesteren og Miljødirektoratet, samt bidratt til SSBs arbeid med å utvikle kulturarvstatistikk.

Tilskuddene som Riksantikvaren nå tildeler fylkeskommunene og Sametinget, er midler som også gir lokal verdiskaping. Dette handler om arbeids plasser lokalt for håndverkere og andre, samt at kulturminnene skaper bærekraftige næringsmuligheter for eiere innen reiseliv, kultur og andre næringer. Det er viktig for Riksantikvaren å formidle både mangfold og variasjon i kulturmiljøer og kulturminner gjennom film, foto og sosiale medier, og å informere og veilede om tilskuddsordninger. Dette kan bidra til lokal stolthet, gi engasjement rundt kulturminneverdier og øke forståelsen for betydningen av å ta vare på kulturmiljø. Riksantikvaren satser på digital formidling. I 2021 videreutviklet vi vår eksempelsamling som er til inspirasjon og nytte for alle interesserte. Samlingen inneholder forbildeløsninger for istandsetting, bruk og endringer på kulturminner. Eksemplene viser også hvordan kulturminner kan utvikles og være klimavennlige og klimatilpasset.

Kulturmiljø er viktig for å oppnå en rekke av FNs bærekraftmål. Klimaendringene påvirker forvaltningen av kulturmiljø, og Riksantikvaren vil realisere kulturmiljøfeltets bidrag til reduksjon av klimagassutslipp. I vår nye klimastrategi fra 2021 tar vi opp to hovedutfordringer: Hvordan sikre kulturmiljø i et klima i endring, og hvordan redusere klimagassutslipp?

Fortsatt bruk, ny bruk og oppgradering av eksisterende bygninger i stedet for å rive og bygge nytt, gir effektiv ressursutnyttelse og reduksjon av klimagassutslipp fra produksjon. På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF kartlagt effekten som ligger i oppgradering av eksisterende bygninger fremfor å rive. Rapporten viser at rehabilitering av eksisterende bygninger er bedre i et 30-årsperspektiv mot 2050. Dette er fordi det kan ta fra 10 til 80 år før en ny bygning utligner klimagassutslippene fra selve byggeprosessen.

Bærekraftmålet er også vektlagt i den nylig reviderte bystrategien vår. Her vektlegger vi også ombruk av eksisterende bygninger fremfor riving og nybygg. En god forvaltning av eldre bygninger, byer og tettsteder kan samtidig bidra til levbare byer og steder og økt livskvalitet.

Vi kan fastslå at kulturarv og kulturmiljø er en samfunnsressurs med stort potensial. Vi vil være med på bærekraftig utvikling av livskraftige lokalsamfunn, slik at vi tar fortiden med oss inn i fremtidens utvikling.