Årsregnskap

Riksantikvaren skal bidra til å realisere regjeringens nasjonale mål som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på viktige miljøområder. Direktoratet skal også bidra til å videreutvikle politikken gjennom kunnskapsbaserte beskrivelser og analyser av tilstanden i sektoren. Vår statlige kulturminneforvaltning skal utøves i dialog med lokale og regionale myndigheter. Riksantikvaren skal bidra til implementering av gjeldende statlig kulturminnepolitikk og har overordnet faglig ansvar for fylkeskommunenes og Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer og landskap.

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og krav fra Klima- og miljø­departementet i instruks om økonomistyring. Vi mener regnskapet gir et dekkende bilde av Riksantikvarens disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter og tilskudd.

Under kapittel 1429 i 2021 har Riksantikvaren en samlet tildeling på 784,7 millioner kroner inklusive overføringer fra 2020, hvorav 541,8 millioner kroner er knyttet til tilskuddsposter. I tillegg har direktoratet mottatt fullmakter over andre kapitler på til sammen 155,1 millioner kroner.

Krav om avbyråkratisering og effektivisering innebærer at Riksantikvaren kontinuerlig jobber med å digitalisere tjenestene, omstille og effektivisere driften og tilpasse bemanningen.

Kapittel 1429 Post 01 Driftsutgifter

I 2021 var Riksantikvarens samlede tildeling 155,857 millioner kroner i driftsmidler over post 01 Driftsutgifter. 6,896 millioner kroner er overført fra 2020, kompensasjon for lønnsregulering i 2021 utgjør 2,274 millioner kroner jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren regnskapsførte 147 712 millioner kroner på posten.

Etter justering for mindreinntekter, viser posten et mindreforbruk på 7,436 millioner kroner. Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruket til neste år på post 01 i henhold til beregninger i note B. Inntekter knyttet til posten er ført under kapittel 4429 post 02 og 09.

Mindreforbruket utgjør rundt 4,8 prosent av postens totale størrelse. Riksantikvaren har fått 2,9 millioner kroner i refusjoner av sykepenger og foreldrepenger. Mindreutgifter skyldes fortsatt effekter av koronasituasjonen med reduserte aktiviteter. Det har også vært utsettelse av nødvendig rekruttering i påvente av en mer normal kontorsituasjon.

Kapittel 1428 post 21 Spesielle driftsutgifter

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 31,451 millioner kroner av samlede disponerte midler på 33,014 millioner kroner. Overførte midler fra 2020 utgjør 1,737 millioner kroner, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindre­forbruket på 1,563 millioner kroner til neste år på post 21 i henhold til beregninger i note B.

En vesentlig andel av mindreutgiftene er knyttet til koronapandemien, som har ført til lavere aktivitet og forsinkelser med færre gjennomførte reiser, møter, arrangementer og befaringer.

Kapittel 1429 post 22 Flerårige prosjekt kulturminneforvaltning

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 37,997 millioner kroner av samlede disponerte midler på 54,001 millioner kroner. 23,916 millioner kroner er overført fra 2020, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindre­forbruket på 16,004 millioner kroner til neste år på post 22 i henhold til beregninger i note B. Koronasituasjonen førte til lavere aktivitet og færre gjennomførte reiser, forsinkelser og mindre påløpte utgifter i 2021 i noen prosjekter (blant annet MOV Bryggen og istandsetting av naustet i Alta). Leveringen av basisutstillingen til Vega verdensarvsenter ble utsatt til 2022 og dermed er kostnader forskjøvet til 2022 og noen tiltak har blitt mindre kostnadskrevende enn først estimert. Dette er også omtalt under 4.1 Risikostyring og analyser og i del 3.2 under avsnitt om 79 Tilskudd til verdensarv.

Kapittel 1429 post 60 Kulturminnearbeid i kommunene

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 8,6 millioner kroner av samlede disponerte midler på 8,6 millioner kroner. Posten er ikke overførbar.

Kapittel 1429 post 70 Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 57,710 millioner kroner av samlede disponerte midler på 57,722 millioner kroner. 5,958 millioner kroner er overført fra 2020, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindre­forbruket på 0,012 millioner kroner til neste år på post 70 i henhold til beregninger i note B.

Underforbruket på post 70 gjelder enkelte små finnerlønnssaker som ikke kunne effektueres før årsskifte.

Kapittel 1429 post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 159,721 millioner kroner av samlede disponerte midler på 162,902 millioner kroner. 3,887 millioner kroner er overført fra 2020, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruket på 3,181 millioner kroner til neste år på post 71 i henhold til beregninger i note B.

Mindreutgifter skyldes noe forsinkelse i et større prosjekt som var forventet ferdigstilt i 2021, slik at resterende tilskudd på 2,784 millioner kroner av bevilgningen planlegges utbetalt i 2022.

Kapittel 1429 post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 58,001 millioner kroner av samlede disponerte midler på 58,483 millioner kroner. 0,438 millioner kroner er overført fra 2020, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreforbruket på 0,482 millioner kroner til neste år på post 72 i henhold til beregninger i note B.

Mindreutgifter skyldes at restbeløp fra 2020 (overført) ikke ble brukt i sin helhet til formålet det var satt av til i 2021.

Kapittel 1429 post 73 Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalder og brannsikring

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 45,562 millioner kroner av samlede disponerte midler på 78,095 millioner kroner.

20,520 millioner kroner er overført fra 2020, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindre­forbruket på 32,533 millioner kroner til neste år på post 73 i henhold til beregninger i note B.

Mindreutgifter skyldes midlertidig redusert aktivitet i oppfølging av brannsikring, hovedsakelig grunnet vakanse i stilling og delvis grunnet pandemi. Mindreforbruk er i all hovedsak bundet opp i tilskudd som ennå ikke er utbetalt. Cirka 11 millioner kroner er ikke bundet opp i tilskudd for 2021, men er nå under behandling for tildeling i 2022.

Kapittel post 74 Tilskudd til fartøyvern

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 78,599 millioner kroner av samlede disponerte midler på 79,704 millioner kroner.

2,032 millioner kroner er overført fra 2020, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindre­forbruket på 1,105 millioner kroner til neste år på post 74 i henhold til beregninger i note B.

Mindreutgifter skyldes at restbeløp fra 2020 (overført) ikke ble brukt i sin helhet 2021.

Kapittel post 75 Tilskudd til fartøyvernsentrene

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 13,064 millioner kroner av samlede disponerte midler på 18,465 millioner kroner.

2,006 millioner kroner er overført fra 2020 jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindre­forbruket på 5,401 millioner kroner til neste år på post 72 i henhold til beregninger i note B.

Mindreutgifter skyldes kapasitetsutfordringer ved særlig ett av fartøyvernsentrene og delvis redusert aktivitet som følge av pandemi.

Kapittel post 77 Verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 6,450 millioner kroner av samlede disponerte midler på 10,616 millioner kroner. 5,384 millioner kroner er overført fra 2020, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindre­forbruket på 4,166 millioner kroner til neste år på post 77 i henhold til beregninger i note B.

Mindreutgifter skyldes sammenfall av koronasituasjonen og regionreformen, etterslep i 2020 og nye forsinkelser i 2021 grunnet koronasituasjonen. Fylkeskommunene var i 2021 fokusert på iverksettelse av regionreformen med redusert kapasitet til igangsetting av nye prosjekter. Av mindreforbruket i 2021 er cirka 3 millioner kroner bundet opp i gitte tilskuddsvedtak.

Kapittel post 79 Verdensarv

Riksantikvaren har i 2021 utbetalt 67,251 millioner kroner av samlede disponerte midler på 67,251 millioner kroner.

2,561 millioner kroner ble overført fra 2020, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Artskontorapporteringen viser at netto rapporterte utgifter til drift og investeringer utgjorde 223,150 millioner kroner, hvorav de største utbetalingene gjelder lønnskostnader på 122,439 millioner kroner (jf. oppstilling av artskontorapportering og note 2), og andre utbetalinger til drift på 106,342 millioner kroner (jf. note 3).

Innenfor lønnskostnader utgjorde lønn, utgifter til arbeidsgiveravgift og pensjonspremier til SPK, henholdsvis 79, 12 og 9 prosent. Antall årsverk i 2021 var i gjennomsnitt 128,8.

Innenfor andre utbetalinger til drift, på 106,341 millioner kroner, gikk 67,4 prosent (71,6762 millioner kroner) til konsulenter og kjøp av andre tjenester fra eksterne. Kjøp av tjenester over post 01, 21 og 22 forklarer den store andelen (jf. note 3).

Artskontorapporteringen viser at rapporterte inntekter til drift var på 5,628 millioner kroner (jf. note 1).

Bekreftet mellomværende med statskassen utgjorde per 31.12.2021 -4 203 377,26 millioner kroner.

Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for Riksantikvaren. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per dags dato, men revisjons­beretningen antas å foreligge i løpet av 2. kvartal 2022.

Revisjonsberetningen og all underliggende korrespondanse knyttet til den finansielle revisjon er offentlig når revisjonsberetningen er oversendt til virksomheten.

Årsregnskap for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten («bestemmelsene»). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunn­leggende prinsippene for årsregnskapet:

1. Regnskapet følger kalenderåret (ettårsprinsippet).
2. Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret (fullstendighets­prinsippet).
3. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontant­prinsippet.
4. Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp (bruttoprinsippet).

Oppstillingene av bevilgnings- og artskonto­rapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkonto­ordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgnings­rapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap.

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskonto­rapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.