Nasjonale mål, prioriteringer, styringsparametere og oppdrag for 2021

Prioritering nr. 1 – mål i

Styrke samarbeidet med de frivillige organisasjonene.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Arbeidet med revisjon av frivillighetsstrategien er startet, og ny versjon av strategien vil foreligge i løpet av første halvår 2022. Dialog og samarbeid med frivillige sektorer på nasjonalt nivå vil videreutvikles gjennom dette arbeidet, ved at den nye frivillighetsstrategien vil vektlegge en strategisk tilnærming i samarbeidet. Det innebærer en målrettet involvering og prioritering av samarbeid med frivillige organisasjoner som bidrar til å nå nasjonale mål.

Prioritering nr. 2 – mål i

Riksantikvaren skal arbeide for å sikre et bærekraftig fartøyvern innenfor de juridiske og økonomiske rammer som er tilgjengelige.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Riksantikvaren ønsket en utredning om organiseringen og driften av fartøyvernsentrene, og en vurdering av behovet for endringer i Riksantikvarens rolle og virkemiddelbruk overfor fartøyvernsentrene. Målet var å kartlegge om det fins bedre og smidigere former for samarbeid som sikrer god måloppnåelse og god faglig kvalitet på leveransene fra sentrene.

Oppdraget endret seg underveis i gjennomføringen. Det ble mindre oppmerksomhet på den interne organiseringen ved de enkelte sentrene, og mer oppmerksomhet på virkemiddelbruken overfor dem. Agenda Kaupang har stilt spørsmål ved om dagens virkemiddelbruk innen og organisering av fartøyvernet legger til rette for god måloppnåelse for fartøyvernsentrene. De oppsummerer de viktigste utfordringene til å handle om:

• Utfordringer knyttet til økonomien ved fartøyvernsentrene og de to tilskuddsordningene
• For lite systematisk arbeid med fagutvikling ved sentrene og ikke tilstrekkelig samarbeid og utnyttelse av kompetansen innen fartøyvernet
• Aktørbilde med til dels uklar rolleforståelse
• Fartøyvernsentrene har ulike forutsetninger for å kunne levere på mål innenfor fellestjenestene

For å legge til rette for bedre måloppnåelse for fagutviklingen i fartøyvernet har Agenda Kaupang, med bakgrunn i problemanalysen, konkludert med at tiltak for fremtidig organisering og virkemiddelbruk bør bidra til:

1. Effektiv forvaltning og bruk av tilskuddsmidlene
2. Felles forståelse av roller og ansvar mellom aktørene
3. Effektiv bruk og videreutvikling av den samlede kompetansen innen fartøyvernet

Prioritering nr. 1 – mål ii

Riksantikvaren skal videreføre det strategiske arbeidet mot kommunene og oppfølgingen av kommunestrategien, inkludert arbeidet med kulturminneplaner.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Riksantikvaren viderefører det strategiske arbeidet mot kommunene og arbeidet med KIK pågår som planlagt. Prioriteringen er oppfylt.

Prioritering nr. 2 – mål ii

Arbeide for å øke bevisstheten og styrke kulturarven som ressurs i by- og tettstedsarbeidet, som oppfølging av aktuelle statlige styringsdokumenter (bl.a. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 og Meld. St. 18 (2016-2018) (Bærekraftige byar og sterke distrikt) og Meld. St. 16 (2019 – 2020) (Nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold).

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Arbeidet relatert til by- og stedsutvikling følger de overordnede prioriteringene og kan sies å gå etter planen. Arbeidet dimensjoneres etter tilgjengelige ressurser. Begrensninger og utfordringer som følge av koronasituasjonen med reiserestriksjoner har gitt færre muligheter for gjennomføring av samlinger, men det har da blitt tatt i bruk digitale plattformer som gir nye muligheter og måter å arbeide på. Bærekraftig byutvikling og vektlegging av levbare byer har fått økt oppmerksomhet gjennom revisjon og formidling av bystrategien. Vi er i ferd med å få en samlet oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse, og samarbeidet med fylkeskommunene og byantikvarene er styrket gjennom møter og kontakt i Forum for stedsutvikling og by- og kommuneantikvarnettverket.

Arealplanlegging – redskap for god forvaltning av kulturmiljø 

Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er et av de viktigste verktøyene samfunnet har for å kunne å ta vare på og bruke kulturminner, kulturmiljøer og landskap på en bærekraftig måte. Riksantikvaren skal som direktorat utvikle dette verktøyet og formidle hvordan dette kan brukes.

Riksantikvaren har per 31. desember 2021 reist innsigelse til åtte planforslag med henvisning til at kulturminner, kulturmiljøer og/eller landskap av nasjonal interesse er truet dersom planen godkjennes. Seks av sakene er i Oslo kommune der Riksantikvaren er innsigelsesmyndighet, og to er overtatt fra fylkeskommuner. I to saker kom Riksantikvaren og kommune/tiltakshaver fram til en løsning som kunne aksepteres.

Prioritering nr. 3 – mål ii

Riksantikvaren skal delta i arbeidet med å utvikle langsiktig og varig forvaltning av de kulturhistoriske verdifulle kirkene i samarbeid med KLD, BFD og de kirkelige organene.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Riksantikvaren deltar med tilgjengelige ressurser og samarbeider godt med KLD, BFD og de kirkelige organer. Oppfølging av landets kulturhistoriske kirker foregår på mange nivåer. Det er etablert en svært effektiv tilskuddsforvaltning som bidrar til rask saksbehandling av søknader og både tidseffektiv og kulturminnefaglig god saksbehandling. Tilskuddsmidler settes raskt ut i arbeid, og på kort tid har mange kirkebygg blitt istandsatt. Dette er viktig for både eier og for lokalsamfunn, så vel som for kulturmiljøforvaltningen. Ny oppgavefordeling gir noen utfordringer all den tid mange forvaltningsnivåer er involvert i saksbehandlingen, og det kan være krevende å samordne alle instanser. Behov for veiledningsmateriell og for justeringer av rutiner og samarbeid må vurderes fortløpende slik at godkjente endringer kan utføres på en smidig måte.

Prioritering nr. 4 – mål ii

Riksantikvarens skal bidra til å synliggjøre betydningen av energieffektiv bruk, transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse som en ressurs for å redusere klimabelastningene, og tiltak for å møte utfordringene som et endret klima medfører for kulturmiljøene.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Arbeidet pågår som planlagt. Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning gir oss et strategisk verktøy og grunnlag for målrettet arbeid med kulturmiljøets bidrag til å redusere klimagassutslipp og bedre sikring av kulturmiljø i et klima i endring.

Prioritering nr. 1 – mål iii

Riksantikvarens skal arbeide for en helhetlig og effektiv kulturmiljøforvaltning på alle nivåer (stat, fylke, kommune, eier) for å ta vare på kulturmiljøer.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Riksantikvaren har i 2021 iverksatt en rekke tiltak for å bidra til en helhetlig og effektiv kulturmiljø­forvaltning. Tiltakene omfatter både utvikling av digitale verktøy og etablering av flere digitale møteplasser for målrettede kompetansehevingstiltak og samhandling på tvers i forvaltningen. Riksantikvaren startet høsten 2021 arbeidet med en forbedret rapportering, fra fylkes­kommunene og Sametinget, for tilskuddsmidler.

Landskap

Gjennom Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL) og Kulturhistoriske landskap av nasjonale interesse (KULA) arbeider Riksantikvaren for å sikre en god forvaltning av kulturhistorien i landskapet.

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL)

UKL er et samarbeid med Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet som favner 46 områder. Satsingen bidrar til måloppnåelse for alle de tre nasjonale målene. I 2021 er det totale budsjettet 38 millioner kroner i spleiselag mellom Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Satsingen representerer et godt sektorsamarbeid, samhandling med regionalt og lokalt nivå og samarbeid med grunneiere og drivere i områdene. I 2021 ble det bevilget 13,5 millioner kroner til kulturminne­tiltak – 32 prosent av totale tilskuddsmidler i satsingen. Også andre tiltakskategorier har positiv effekt for de kulturhistoriske verdiene i området, som beite og landskapsskjøtsel og biologisk mangfold.

Riksantikvaren har ansvar for årlige nyhetsbrev og etablering av nettside for endringsbilder. Direktoratene leverte 30. mai kommunikasjons- og tiltaksplan for arbeidet med satsingen i perioden 1. juni 2021 til 31. desember 2022. I 2021 ledet Riksantikvaren direktoratenes arbeid med tilråding til departementene om nye områder, basert på Plan for arbeidet 2020–2025 (2020), og med bistand fra regional landbruks-, natur- og kulturmiljø­forvaltning. Rapporten Nye områder 2022–2023, med tilråding om fem nye utvalgte kulturlandskap, ble levert til departementene 14. oktober 2021. Se også egen årsrapport for satsingen i 2021.

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA)

KULA er Riksantikvarens register over kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse. Registeret er et verktøy for kommuner, fylkeskommuner og relevante sektorer slik at de kan ivareta viktige landskapsverdier i sin planlegging. Det arbeides fylkesvis med sikte på et landsomfattende register. I 2021 er registeret ferdigstilt for områdene Agder, Akershus og Rogaland. Rapporten for Oppland har vært på høring.

Fredningsarbeidet

Riksantikvaren følger opp fredningsstrategien for kulturmiljøforvaltningen. Vi jobber systematisk med å ferdigstille fredningssaker og for å nå målene om et mer representativt utvalg av fredede kulturminner gjennom strategiens ti prioriterte temaer.

I 2021 gjennomførte vi en særskilt satsing på kulturminner etter den jødiske befolkningen i Norge. Sammen med representanter for den jødiske minoriteten, kompetansemiljøer og fylkeskommunene har spor etter jødenes mangfoldige historie over hele landet blitt kartlagt. Vi har identifisert et utvalg for fredning, slik at spor etter den jødiske minoritetens næringsvirksomhet, religiøse liv, fritid og ikke minst historiene fra forfølgelse og deportasjon under andre verdenskrig ivaretas.

Per 31.12.2021 har fylkeskommunene og Riksantikvaren til sammen 103 fredningssaker i prosess. I 2021 ble 12 fredninger vedtatt.

Bevaringsprogrammene – Tilskuddsforvaltning og tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget

Riksantikvarens bevaringsprogrammer hadde opprinnelig varighet til 2020. Foreløpig er ingen bevaringsprogrammer faset ut. Dette er en midlertidig ordning inntil nye bevaringsstrategier trer i kraft. Det ble i 2021 utarbeidet tilskudds­forskrifter som fastsetter rammebetingelser og vilkår for tildeling av midler fra postene. I 2021 overtok fylkeskommunene og Sametinget forvaltningsansvaret for følgende tilskuddsposter og -ordninger i tillegg til post 71 Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie:

• Post 72 Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner
• Post 73 Tilskudd til konservering av ruiner fra midde­lalderen
• Post 73 Tilskudd til istandsetting av fredete middelalder­hus fra før 1537
• Post 73 Tilskudd til brannsikring tette trehus­områder
• Post 74 Tilskudd til fartøyvern

I 2021 har Riksantikvaren jobbet med implementeringen av nye tilskuddsforskrifter og med å etablere en jevnlig dialog med de enkelte fylkeskommunene. Dette styrker grunnlaget for en mer enhetlig og forutsigbar forvaltning.

Fylkeskommunene har signalisert utfordringer knyttet til oppfølging og gjennomføring av prosjekter som følge av koronasituasjonen, og til konsekvenser av økte materialpriser. Andre innmeldte utfordringer er knyttet til forsikring av fredete kulturminner og til behov for støtte til klimatiltak. Behov for overgangsordninger har blitt signalisert for enkelte fagområder og tilskuddsposter. Tilskuddsposten dekker om lag 30 prosent av innkomne søknader. Den lave dekningsgraden kan være utfordrende for måloppnåelse på området.

Riksantikvarens oppfølging av tilskudd er i stor grad samlet og standardisert under tilskudds­koordinator, og i et tilskudds- og tilsynsteam. Teamet arbeider løpende med å forberede og effektivisere Riksantikvarens tilskuddsforvaltning, herunder også dialogen med regionalforvaltningen og Sametinget knyttet til søknad, rapportering og generell veiledning innenfor tilskuddsområdet.

Tabellene som følger viser tilskuddsfordelingen for de enkelte tilskuddspostene. Tabell 3 og 4 gir en oversikt over de rammetilskuddene Riksantikvaren gir til fylkeskommuner og Sametinget innenfor de postene der regionalforvaltningen selv prioriterer og tildeler midler videre til kulturminnenes eiere.

Riksantikvaren fikk inn søknader fra fylkes­kommunene og Sametinget på post 71, 72, 73 og 74 for i overkant av 711 millioner kroner. Det var totalt 326 millioner kroner inkludert tilsagn for 2022 tilgjengelig til fordeling i 2021. Søknader på post 71 fredete bygninger i privat eie og post 74 fartøyvern utgjorde hovedtyngden av søknadene.

Tilskuddsarbeidet i 2021 – tilskudd til fylkeskommuner og Sametinget

Tilskudd til fredete bygninger i privat eie (FRIP) – post 71

Tilstandsgrader og omfanget av fredete kulturminner og kulturmiljø innenfor tilskuddspostens formål ble lagt til grunn for prioritering. Det ble også gitt støtte til arbeid med å redusere etterslepet på tilstandsregistrering og oppdatering av tilstandsdata. Ved fordelingen av tilskudd i 2021, ble det også lagt vekt på å stimulere eierinteresse og kompetanse innenfor bygningsvern. Sametinget fikk støtte til en innsats for å øke kjennskapen til virkemidler blant eiere, og for å utvikle kompetansen innenfor samisk bygningsvern. Dette bidro til å muliggjøre oppstart av en satsing på samisk bygningsvern.

Tilskuddsordning for tekniske og industrielle kulturminner – post 72

Utfordringene knyttet til tilskuddsordningen for tekniske og industrielle kulturminner handler om store istandsettings- og vedlikeholdsbehov, særlig ved de 15 anleggene i bevaringsprogrammet. For kulturmiljø­forvaltningen er manglende tilstandsregistreringer og tilgjengelig informasjon i databasen Askeladden en utfordring. Dette er særlig tydelig etter at tilskuddsordningen ble overført til fylkeskommunene fra 2020. Ved fordelingen av tilskudd ble det lagt vekt på å nå målet i bevaringsprogrammet, og sikre forutsigbare rammer for ordningen med tilskudd til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) ved de 15 prioriterte anleggene. Riksantikvaren prioriterte særlig innsats i to fylker, Innlandet og Vestland. Bakgrunnen er de store og til dels kritiske behovene ved Odda smelteverk og Klevfos Cellulose- og papirfabrik.

Tilskudd til automatisk fredete middelalderbygninger fra før 1537 – post 73

Middelalderbygninger i tre er en del av en unik kultur­arv i tre i Norge. Regionalforvaltningen overtok forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen i 2021. Det er et mål å gjøre denne ordningen bedre kjent blant eiere av middelalderbygninger. Tilgang på relevant håndverkkompetanse og riktige materialer for å ta vare på middelalderbygningene er en utfordring. Riksantikvaren bevilget i 2021 tilskudd til etablering av materiallagre i to fylker.

Tilskudd til brannsikring av verneverdige trehusmiljøer – post 73

2021 var det første året fylkeskommunene har forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen. Riksantikvaren har derfor vært opptatt av å gjøre en fordeling som sikrer at fylkeskommunene har midler til aktivt å følge opp feltet. Som følge av dette har Riksantikvaren prioritert tilskudd til alle fylker som har fått søknader som faller innenfor kriteriene for hva det kan gis tilskudd til fra posten, og særlig til utarbeidelse av nye brannsikringsplaner. Riksantikvaren har i løpet av året hatt flere samlinger for fylkeskommunen om brannsikring av tette trehusmiljø. Vi har også utarbeidet en veileder for bybrannsikring.

Tilskudd til konservering av middelalderruiner – post 73

Tildelingene er i all hovedsak gjort til prosjekter som følges opp av regionalforvaltningen. Det er også aktive restaureringsprosjekter for ruiner i middelalderbyene, som forvaltes av Riksantikvaren. Det pågår fortsatt konservering av store anlegg påbegynt i Riksantikvarens ruinprosjekt (2006–2020). Prosjektene er omfattende og tid­krevende. Et omfattende prosjekt – konserveringen av Holla kirkeruin i Nome kommune – ble ferdigstilt.

Tilskudd til fartøyvern – post 74

Riksantikvaren har gjennom 2021 prioritert å følge opp regionalforvaltningen med et kompetanse­overføringsopplegg om fartøyvern. Dette har som mål å styrke regionalforvaltningens kompetanse på feltet, og dermed også gjøre tilskuddsforvaltningen god. Oppgaveoverføringen har ført til økt regionalt engasjement for fartøyene, men det har også blitt pekt på at overføringen av ansvaret for post 74 til fylkes­kommunene har gitt noe større uforutsigbarhet både for fartøyeier- og fartøyvernsentrene. Se del 3.2, nasjonalt mål i., prioritering nr. 2.

Tilskuddsposter Riksantikvaren forvalter

Riksantikvaren forvalter selv flere tilskuddsposter, innenfor arkeologi, på kirkefeltet, fagutvikling fartøyvern, verdiskaping og verdensarv.

Fra post 70 (tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner) ble det utbetalt kroner 58 483 013 i 2021.

Tilskudd forvaltet av Riksantikvaren – post 70

Post 70 omfatter tilskudd både til lovpålagte oppgaver og til søkbare ordninger, herunder også to bevaringsprogram (BARK og BERG). Søkere og tilskuddsmottakere er privatpersoner, grunneiere, private tiltakshavere (herunder firmaer, organisasjoner og stiftelser), forvaltningsmuseene og NIKU, fylkeskommuner og Sametinget. I enkelte tilfeller er det også gitt tilskudd til både offentlige selskaper og kommuner. De siste årene har vi sett en sterk økning av søknader om tilskudd til de lovpålagte oppgavene – tilskudd til arkeologiske undersøkelser i forbindelse med mindre, private tiltak og tilskudd til arkeologiske undersøkelser fordi det foreligger særlige grunner.

Sikring av stavkirkene – post 73

Riksantikvaren har et overordnet ansvar for brannsikring av stavkirkene. Arbeidet skjer i tett samarbeid med eiere og brannrådgivere. Hovedmålet er tilfredsstillende slokkeanlegg innvendig og utvendig ved alle kirkene. Drift og vedlikehold av sikringsanleggene omfatter blant annet løpende periodiske kontroller, aksjon ved alarmer, reparasjoner og service. I 2021 har det vært arbeidet med videoovervåking, forbedring av slukkevannforsyning og forberedelser for nye slukkeanlegg i to av kirkene.

Konservering – post 73

Formålet med tilskuddsordningen er å sikre bevaring, istandsetting og konservering av kirkekunst som unik kilde til bygningshistorien, kunsthistorien og religionshistorien i Norge. Tilskuddsordningen skal sikre kildematerialet og bidra til bærekraftig bruk og formidling av historien som disse kulturminnene og kulturmiljøene forteller. Ved fordeling av tilskuddene ble kunstens verdi, alder og tilstand vurdert. Det ble i 2021 gitt tilskudd til 15 prosjekter. Det arbeides med å gjøre ordningen mer synlig, slik at flere kirkeeiere kan benytte seg av denne tilskuddsposten.

Fagutvikling i fartøyvernet – post 75

Fra post 75 gis tilskudd til fagutvikling fartøyvernet. Fra posten ble det fordelt tilskudd til tiltak som bidrar til styrket fagutvikling – i all hovedsak til de tre nasjonale fartøyvernsentrene. Som tidligere omtalt, gjennomførte Riksantikvaren en utredning av organisering og drift av fartøyvernsentrene. Se 3.2, nasjonalt mål i. prioritering nr. 2.

Tilskudd til verdensarv – post 79

Post 79, tilskudd til verdensarv, ble i 2021 besluttet overført til fylkeskommunene som førstelinjeinstans. Endringen ble innført i forbindelse med at forskrifter til tilskuddspostene ble vedtatt med virkning fra 1. september 2021. Riksantikvaren bevilget selv midler fra post 79 i 2021 ettersom fordelingen ble gjort før endringen trådte i kraft. Fra post 79 ble det bevilget totalt kroner 66 825 000, fordelt på de ulike verdensarv­områdene samt til Norges verdensarv slik det framgår av tabellen under.

Verdiskapingsarbeidet – post 77

Gjennom verdiskapingsarbeidet og forvaltning av tilskuddspost 77 støtter Riksantikvaren utviklingsarbeid som tar i bruk kulturmiljø som ressurs for næring, lokalsamfunn, mobilisering og omstilling. Handlingsplanen for 2021–22 innebærer fornyet innsats og resetting av verdiskapingsarbeidet. Planen skal tydelig­gjøre kulturmiljø som innsatsfaktor i den regionale samfunnsutviklerrollen, gjennom dialog med fylkeskommunene og Sametinget og koordinering med andre sektorer. Posten vektlegger kunnskapsutvikling, læring og formidling. Tilskudd over post 77 skal også bidra til pilotprosjekter i tilknytning til oppfølging av de nye nasjonale målene.

Ved inngangen til 2021 var det aktivitet i 21 verdiskapings­prosjekter. De to siste åra har det vært nedgang i antallet søknader. Vi antar at dette kan tilskrives koronasituasjonen, men også at fylkes­kommunene inkludert regional kulturmiljøforvaltning har brukt mye ressurser på konsolidering, sammenslåing og nye oppgaver. Det vil kreve systematisk innsats over flere år for å løfte kulturmiljø som en integrert innsatsfaktor i lokal og regional utvikling i tråd med ambisjonene i regionreformen.

Samlet vurdering av måloppnåelse

Tilskuddspostene er et av kulturmiljøforvaltningens viktigste virkemidler for å nå nasjonale målsettinger. Effektene som oppnås er store både for bevaring av de enkelte kulturminnene, men også som bidrag til verdiskaping og utvikling. Det pågår til enhver tid en rekke store istandsettingsprosjekter på fredete bygg og anlegg og fartøy, som bidrar til verdiskaping i byggebransjen og kompetanseheving innen håndverksfag. Kulturminner og kulturmiljøer er også sentrale ressurser for verdiskaping i reiselivsnæringen og som grunnlag for produktutvikling i opplevelses­produksjon. Det har blitt gjennomført store endringer i tilskuddsforvaltningen som følge av oppgaveoverføringen i 2020. Fylkeskommuner og Sametinget fordeler nå størstedelen av tilskuddene, og det er dermed en styrket nærhet mellom tilskuddsforvalter og bruker. Vi forventer at dette på sikt vil få god effekt med hensyn til styrket regional forankring for både fagfelt og for en økt oppmerksomhet om kultur­minnenes bidrag til regional utvikling. Det er opprettet tett dialog med regional kulturmiljøforvaltning og Sametinget om videre utvikling på tilskuddsfeltet.

Prioritering nr. 2 – mål iii

Følge opp Sametingets forvaltning av automatisk fredete samiske bygninger og gjøre prioriteringer på strategisk nivå.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Riksantikvarens rolle her er å bistå Sametinget der de har behov for assistanse fra direktoratet. Måloppnåelsen er helt avhengig av innsatsen fra Sametinget. For å øke antall prosjekter knyttet til istandsetting av fredete samiske bygninger har vi åpnet for at deler av tilskuddet kan brukes til prosjektledelse/administrativt arbeid. Dette er særlig viktig i fasen etter at frednings­prosjektet er gjennomført. Det er lav fremdrift i tiltakene, og målsettingen er ikke nådd.

I 2021 har Riksantikvaren bidratt til oppstart av arbeidet med revisjon av kulturminneplanen for Svalbard og har gjennomført arbeidet med utvikling av nye indikatorer for miljømål 6.2. Indikatorene måler utvikling for de 100 prioriterte kulturmiljøene når det gjelder kunnskapsgrunnlag, antall utførte tilsyn og andel som går tapt. Indikatorene ble godkjent av Klima- og miljødepartementet, med publiseringsfrist på Miljøstatus.no i juni 2022.

Arbeidet med opprydningen i Svea er i rute i henhold til avslutningsplanen.

Et viktig bidrag til å sikre prioriterte kultur­minner og kulturmiljøer med utgangspunkt i kulturminneplan for Svalbard var Riksantikvarens arbeid med dokumentasjon av Taubanestasjonen på Hiorthhamn som del av arbeidet med handlingsplanen i klima­strategien.

Prioritering nr. 1

• Bistå Sysselmannen på Svalbard i å sikre prioriterte kulturminner og kulturmiljøer med utgangspunkt i kulturminneplan for Svalbard 2013–2023.
• Riksantikvaren skal følge opp bestemmelsene om opprydding i Svea.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Arbeidet med Svea pågår og er i rute i henhold til plan.

Prioritering nr. 2

I samarbeid med Sysselmannen bidra i utviklingen av indikatorer for det nasjonale målet for kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard. Det må utarbeides velegnete og målbare indikatorer som ligger på samme nivå og som kan sees i sammenheng med indikatorene til mål 6.1 og 6.3.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Arbeidet pågår og er i rute i henhold til plan. Indikatorene måler utvikling for de 100 prioriterte kulturmiljøene på Svalbard når det gjelder kunnskaps­grunnlag, antall utførte tilsyn og andel som går tapt. Til sammen utgjør dette mål for en forutsigbar og langsiktig forvaltning av disse kultur­miljøene. Første rapportering av indikatorene vil skje før sommeren 2022.

Prioritering nr. 1

Gjennom det norske medlemskapet i verdensarv­komitéen (2017–2021) bidra til en global implementering av verdensarvkonvensjonen.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Verdensarvkomitémøtet i 2021 (44COM) ble preget av at de aller fleste beslutninger avvek fra forslag til vedtak, det vil si rådene fra Unescos rådgivende organer. Møtet ble også preget av at mange land hadde forhandlet posisjoner før møtets behandling av sakene. Under møtet var Norge derfor alene i flere saker med faglig baserte standpunkt. Norges strategi var i de aller fleste sakene å inngå i konsensusvedtak, men å arbeide for at oppfølgingstiltak beskrevet i evalueringen fra rådgivende organer, ble skrevet inn i vedtakene. Denne strategien lyktes vi i stor grad med. Norge la stor vekt på å anerkjenne de enkelte statsparters arbeid på og med verdensarvstedene, både når det gjaldt farelistesaker og nominasjoner.

Norge fikk mange tilbakemeldinger fra observatørland, Verdensarvsenteret, de rådgivende fag­organene og NGO-er (ikke-statlige organisasjoner) med ros og støtte for den konsistente, faglige linjen. Norge fikk også oppmerksomhet for sitt arbeid og sine posisjoner i nasjonal og internasjonal presse. Riksantikvaren og Miljødirektoratet leverte en evaluering av samtlige fire år i verdensarvkomitéen til Klima- og miljødepartementet 14. januar 2022.

Prioritering nr. 2

Koordinere og ivareta faglig ansvar for oppfølgingen av de norske verdensarvområdene og sørge for at verdensarvpolitikken gjennomføres i tråd med prioriteringene i stortingsmeldingen. Riksantikvaren har det koordinerende ansvaret.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Verdensarvpolitikken ligger til grunn for Riksantikvarens prioriteringer og aktiviteter knyttet til de norske verdensarvområdene. Koronasituasjonen hadde stor påvirkning på aktivitetene og fremdriften for ulike initiativ i 2021. Vi har hatt god kontakt med verdensarvområdene, men viktige prosesser har blitt utsatt eller forsinket. Det gjelder blant annet arbeid med forvaltningsplaner og buffersoner. Den norske verdensarvkonferansen (verdensarvforum) ble gjennomført i Geiranger i september 2021. Den nordiske verdenarvkonferansen er utsatt til 2022. Kurs om konsekvensutredning for verdensarv (KUVA) måtte utsettes til 2022. For å forebygge klimaskader i verdensarvområdene ble det gjennomført en work­shop i Climate Vulnerability Index med digital sesjon i desember 2021, som følges opp med en fysisk samling på Vega i april 2022.

Det faglige ansvaret for oppfølging av verdensarv­områdene er ivaretatt gjennom oppdatering av forvaltningsplaner og tilrettelegging for økt kompetanse om konsekvensutredninger i verdensarv­områder. Hensikten er å bidra til at verdensarvverdier blir tatt hensyn til når vedtak fattes.

Resultatområde internasjonalt – EØS-midlene

Riksantikvaren er programpartner i syv programmer under EØS-midlene i perioden 2014–2021. I praksis varer perioden til april 2024 for prosjektene, og til april 2025 for bilaterale midler, som blant annet Riksantikvaren kan benytte seg av. Rollen som programpartner innebærer å delta i utformingen av programmene som omhandler kulturarv. Riksantikvaren informerer også om midlene til norsk kulturarvsektor og bistår og veileder norske aktører som deltar i prosjektsamarbeid.

Pandemien gjorde at 2021 ble nok et vanskelig år for internasjonalt samarbeid, men arbeidet med EØS-midlene har likevel hatt ganske god fremdrift. Kulturprogrammene i alle våre syv samarbeidsland har nå valgt ut prosjekter for finansiering – Estland, Litauen, Polen, Portugal, Romania, Slovakia og Tsjekkia. Så mange som 79 prosjekter har norsk partner. De norske partnerne vil bidra med sin kunnskap i prosjektene i mottakerlandene, og ta med seg kunnskap, erfaringer og inspirasjon hjem til Norge.

Prosjekter hadde oppstart i alle samarbeids­landene våre, men som regel uten at det var mulig for norske partnere å reise og delta fysisk på aktiviteter. Noen prosjektpartnere kunne imidlertid møtes i den korte perioden med gjenåpning på høsten. I Litauen er kreativ stedsutvikling med utgangspunkt i kulturmiljø tema for utlysningen. Nabolagshager er partner i et prosjekt i byen Panevėžys, hvor et kulturmiljø med park og herskapshus skal fylles med liv. Den litauiske partneren reiste på studie­besøk til Oslo i november 2021 og utvekslet erfaring med metoder for stedsutvikling. Arkitektfirmaet Biotope AS reiste til byen Kintai og holdt foredrag på en workshop om stedsutvikling, hvor det er planer for kultur- og naturbasert turisme. Begge disse stedene har store utfordringer med fraflytting og mangel på aktivitet. EØS-prosjektene skal bidra til å snu denne trenden.