Overordnet resultatdel

Samlet vurdering av resultater og måloppnåelse per 31. desember 2021 er at vi i hovedsak har gjort det som er forventet av oss i tildelingsbrev og instruks, jf. prioriteringer og styringsparametere.

Oppdragene i oppdragslisten er for en stor del utført innen fristen. Utsettelser av frister er gjort i dialog med Klima- og miljødepartementet, og nye frister er avtalt.

Måloppnåelse på overordnede prioriteringer

I henhold til Tildelingsbrevet for 2021 skal Riksantikvaren gi særlig prioritet til følgende:

Riksantikvaren følger opp stortingsmeldingen i tråd med prioriteringer og oppdrag som er gitt der. Meldingen er blant annet et viktig grunnlag for vår nye virksomhetsstrategi som ble ferdigstilt i juni 2021. Meldingen følges også opp gjennom de årlige tildelingsbrevene. For 2021 vil vi særlig vektlegge klimastrategien for kulturmiljøforvaltning som ble lansert høsten 2021, arbeidet med utvikling av bevaringsstrategier, revisjon av bystrategien som ble ferdigstilt høsten 2021, forberedelser til ny kulturmiljølov og utvikling av samarbeidsmodeller for regionale rådgivingstjenester. Alt dette er vesentlige elementer fra stortingsmeldingen, og Riksantikvaren er godt i gang med oppfølgingen.

Koblingen mellom natur og kultur er viktig for flere av disse satsingene og er vektlagt i arbeidet. I klimastrategien er en viktig strategisk satsing å forvalte arealer og kulturmiljø på en måte som bidrar til levbare byer og steder og til å redusere klimagassutslipp. Ved å utvikle kompakte og levbare byer og steder reduseres behovet for å bygge ned natur, jordbruks arealer og kulturlandskap. Bystrategien operasjonaliserer klimastrategiens satsing gjennom anbefalinger. Her vektlegger vi blant annet mål om bærekraftige, attraktive og levbare byer og steder, og relasjonen mellom by og landskap. Koblingen mellom natur og kultur er også sterkt til stede i Riksantikvarens arbeid med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL). I denne satsingen er det tett samarbeid med natur- og landbruksforvaltning om en helhetlig forvaltning av jordbrukslandskapet i de utvalgte områdene. Den nære sammenhengen mellom kulturmiljø og kulturbetinget naturmangfold er dessuten tydelig i dette arbeidet.

Prosjektet Kulturminneforvaltning 2020 ble avsluttet da oppgavene var overført til fylkeskommunene 31.12.2020. Riksantikvaren viderefører arbeidet med å følge opp og styrke samarbeidet med regionalforvaltningen for å bidra til at regionreformens intensjoner nås. Dette skjer blant annet gjennom samarbeidsmøter og møteplasser, effektivisering av saksbehandlingsprosesser, utvikling av digitale verktøy og gjennom fortsatt utvikling av nødvendige retningslinjer og veiledningsmateriale.

Første omdrev i følgeevalueringen ble rapportert av Agenda Kaupang i april 2021. Den overordnede vurderingen var at oppgaveoverføringen så langt synes å være på et godt spor. Aktørene strekker seg langt for at reformen skal lykkes, og samarbeidet fungerer godt. Oppgaveoverføringen har vært godt forberedt gjennom prosjektet Kulturminneforvaltning 2020 (KF 2020), noe som har bidratt positivt, særlig i en tidlig fase av oppgaveoverføringen.

Fylkeskommunene har gjennom reformen fått styrket sin rolle og utvidet sin myndighet innenfor kulturmiljøfeltet, samtidig som Riksantikvaren har fått en mer rendyrket direktoratrolle. Den nye direktoratrollen er tydeliggjort i Riksantikvarens nye virksomhetsstrategi for de neste fem årene, som ble ferdigstilt i juni 2021. Den bygger også på Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold.

Utviklings- og strategiarbeidene for kirkeforvaltningen der Riksantikvaren er en part, er ennå ikke formelt igangsatt. Arbeidene starter i 2022. Ny trossamfunnslov trådte i kraft 1.1.2021 og med den også kirkebyggforskriften og nytt kirkerundskriv. Riksantikvaren har i 2021 justert sin ordinære saksbehandling av endringssaker for fredete og listeførte kirker i tråd med det nye lovgrunnlaget. Ny samarbeidspartner i 2021 er Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som ny regional gravplassmyndighet. Fylkeskommunene var ny samarbeidspartner fra 1.1.2020 da regionreformen trådte i kraft og ansvaret for middelalderske kirkesteder ble overført dit. Riksantikvaren har hatt utstrakt kontakt med begge instanser i 2021 med veiledning, samkjøring og avklaring av ansvar og rutiner i forbindelse med enkeltsaksbehandling. I tillegg har Riksantikvaren arrangert samlinger og bidratt med innlegg på andres arrangementer med forvaltningsendringene som tema.

Riksantikvaren har ledet arbeidet i tett samarbeid med Miljødirektoratet, Klima- og miljø departementet og Norges faste delegasjon til Unesco. Komitédelegasjonen hadde nær dialog og samarbeidet gjennom hele året, med ukentlige møter og regelmessig oppfølging av utvalgte problemstillinger og arbeidsgrupper.

Det digitale komitémøtet i juli 2021 (44COM) ble arrangert av Kina. Møtet var det siste i Norges komitéperiode. I behandlingen av sakene hadde Norge som mål å arbeide for fagbaserte beslutninger innenfor rammen av verdensarvkonvensjonen, de operasjonelle retningslinjene og andre overordnete føringer i norsk Unesco-politikk. Under møtet var Norge ett av få komitéland som i sin helhet stilte med kulturarvs- og naturfaglig ekspertise. I tråd med føringene i posisjonsdokumentet, hadde delegasjonen tett kontakt med Utenriksdepartementet i saker av sensitiv utenrikspolitisk karakter.

Norge gikk ut av verdensarvkomitéen under generalforsamlingen for konvensjonen (23GA) i november 2021. I løpet av høsten fulgte Norge opp arbeidet med verdensarvkonvensjonen i sammenheng med nominasjonsreformen spesielt, og Sites of Memory og klimapolicyen. Dette arbeidet vil fortsette i 2022.