Del 2 Introduksjon til virksomheten og hovedtall
Introduksjon til virksomheten og hovedtall
Riksantikvaren er direktoratet for kulturmiljøforvaltning og Klima- og miljødepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturmiljø.
2.1 Om Riksantikvaren
Riksantikvaren har ansvar for å gi faglige bidrag til departementets arbeid med kulturmiljø som en integrert del av klima- og miljøpolitikken. Vi har også en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning, allmennheten og næringslivet. Direktoratet har dessuten et overordnet faglig ansvar overfor kommunenes, fylkeskommunenes, Sametingets, forvaltningsmuseenes og Sysselmesteren på Svalbards arbeid på kulturmiljøfeltet.
Riksantikvaren skal bidra til å realisere regjeringens nasjonale mål som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på viktige miljøområder. Vi arbeider for å oppnå de klima- og miljøpolitiske målene som årlig blir presentert i statsbudsjettet. Riksantikvaren har et særlig ansvar for å nå kulturmiljømålene på de områdene der Riksantikvaren har myndighet og juridiske virkemidler. De aktuelle resultatområdene er kulturminner, kulturmiljø og polarområdene.
Nasjonale mål på kulturmiljøfeltet:
Regjeringen og Stortinget fastsetter de nasjonale miljømålene. Gjennom kulturmiljømeldingen, Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, har Stortinget fastsatt tre nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken:
- Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
- Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
- Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk
Riksantikvaren har følgende hovedfunksjoner:
- Gi Klima- og miljødepartementet faglige innspill i arbeidet med politikk- og regelverksutvikling.
- Vi gjennomfører utredninger og analyser, samt gir råd om tiltak og virkemidler for å sikre måloppnåelse på kulturmiljøområdet.
- Bistå regionalforvaltningen, Sametinget og Sysselmesteren på Svalbard med veiledning og oppfølging innen kulturmiljøområdet.
- Utvikle digitale tjenester som sikrer en enhetlig kulturmiljøforvaltning som ivaretar sentrale data om kulturmiljø.
- Legge til rette for verdiskaping og bærekraftig bruk av kulturminner, kulturmiljø og landskap.
- Være rådgiver for bruk av kulturminner og kulturmiljø som ressurs for by- og stedsutvikling for å skape levende bymiljøer og kvalitet i omgivelsene.
Riksantikvaren har en sentral rolle når det gjelder å gjøre strategiske veivalg på kulturmiljøfeltet. Sommeren 2021 vedtok Riksantikvaren ny virksomhetsstrategi som skal være grunnlaget for Riksantikvarens virksomhet de kommende fem årene, fra 2021 til 2026. Strategien gir føringer for prioriteringene vi må gjøre for å lykkes med arbeidet vårt. Strategien har følgende strategiske satsinger:
- Riksantikvaren skal legge til rette for engasjement, medvirkning og bidra til demokratiske prosesser for kulturmiljø.
- Riksantikvaren skal arbeide for at kulturmiljø bidrar til å oppfylle FNs bærekraftmål
- Riksantikvaren skal arbeide for å bevare et mangfold av kulturmiljø.
- Riksantikvaren skal bidra til å utvikle og formidle kunnskap om kulturmiljø.
Riksantikvaren ledes av Hanna Kosonen Geiran og virksomheten holder til i Dronningens gate 13 i Oslo.
2.2 Organisasjon
Riksantikvaren er organisert i to kulturminnefaglige avdelinger og en organisasjonsavdeling. I tillegg har Riksantikvaren en kommunikasjonsenhet og en stab for analyse og statistikk (se organisasjonskart).
Organisasjonsendringer
Riksantikvaren fikk en ny organisasjonsmodell med virkning fra 1. februar 2020. Ny modell speiler direktoratets nye rolle etter oppgaveoverføringen i forbindelse med regionreformen gjennomført fra 1. januar 2020. Overgangsperioden for oppgaveoverføringen på tre år avsluttes i 2022.
I 2021 ble det skilt ut en midlertidig seksjon for kirkesaker i Kulturminneavdelingen, som skal vurderes å bli permanent i 2022. Det ble også vedtatt en ny seksjon i Organisasjonsavdelingen, da staben for økonomi- og virksomhetsstyring ble omgjort til en seksjon. Seksjonen vil være etablert i august 2022.
Organisasjonskart
2.3 Ledelsen
Hanna Kosonen Geiran
riksantikvar
Trude Nedregård Isaksen
kommunikasjonsdirektør
Astrid Auran Nesbø
avdelingsdirektør i organisasjonsavdelingen
Audun Skeidsvoll
assisterende riksantikvar
Elisabeth Dahle
avdelingsdirektør i samfunnsavdelingen
Marit Huuse
spesialrådgiver
Turid Kolstadløkken
avdelingsdirektør i kulturminneavdelingen
2.4 Nøkkeltall
Antall årsverk
Per 31.12.2021 hadde Riksantikvaren 129 årsverk. Beregning av årsverk er i henhold til Kommunal- og distriktsdepartementets (KDD) Personalmelding M-2019-13, «Definisjon av utførte årsverk».
Samlet tildeling
Samlet tildeling gikk ned med 1,8 prosent fra 2020, og utgjorde kroner 778 373 000.
Nedgang i samlet tildeling skyldes mindre overført fra 2020 til 2021. Riksantikvaren henviser til Ledelseskommentaren i del 6 Årsregnskap for nærmere forklaringer og vurderinger av vesentlige forhold ved Riksantikvarens årsregnskap.
Driftsutgifter
Driftsutgifter i 2021 var kroner 228 777 456, og gikk opp med 0,5 prosent fra 2020. Lønnsandelen utgjorde 53,5 prosent av dette, og gikk ned med 2,4 prosent fra 2020.
Utnyttelsesgrad driftspostene
Riksantikvarens utnyttelsesgrad drift (post 01–29) ble 96 prosent i 2021. Det er økning i utnyttelsesgraden i 2021 med 3 prosent fra 2020.
Lønnsutgifter per årsverk
Lønnsutgifter per årsverk i 2021 var på kroner 950 295, som var en økning på 4,4 prosent fra 2020. Årsakene til økningen i lønnsutgifter per årsverk fra 2020 til 2021 er som følger:
- Vi fikk tildelt en høyere lokal lønnspott ved lokale lønnsforhandlinger i 2021 enn i 2019 og 2020.
- Ved turnover har konkurransesituasjonen innenfor flere av våre fagfelt endret seg de siste årene og nyansatte kommer inn med høyere avlønning enn ansatte som sluttet.
Utvalgte hovedtall
Tabellen som følger viser Riksantikvarens nøkkeltall og volumtall for 2019, 2020 og 2021. Tallene kommenteres nærmere i kapittel 3.3 Ressursbruk.
Riksantikvaren følger en nedbemanningsplan frem til 2023, som følge av regionreformen.
Lønnsandelen av driftsutgiftene på Riksantikvarens rene driftspost (01-posten) er i realiteten høyere enn det som fremgår her.
Lønnsandelen av driftsutgifter utgjør cirka 75 prosent. I tillegg har vi to driftsposter (21- og 22-postene) som er rene prosjektposter som benyttes til Riksantikvarens egne prosjekter, der det kun er midlertidige lønnsutgifter.
Tabell 1 - Oversikt over nøkkeltall 2019-2021
wdt_ID | Beskrivelse | 2019 | 2020 | 2021 |
---|---|---|---|---|
1 | Antall årsverk | 142 | 136 | 129 |
2 | Samlet tildeling post 01-99 i kr. | 785 628 000 | 792 235 000 | 778 373 000 |
3 | Utnyttelsesgrad post 01-29 | 90% | 93% | 96% |
4 | Driftsutgifter i kr. | 227 726 214 | 227 557 589 | 228 777 456 |
5 | Lønnsandel av driftsutgifter | 55,8 % | 55,9% | 53,5% |
6 | Lønnsutgifter per årsverk i kr. | 897 445 | 910 385 | 950 295 |
Tabell 2 - Oversikt over samlet tildeling i 2021 per post
wdt_ID | Post | Beskrivelse | Beløp i kr. |
---|---|---|---|
1 | Post 01 | Driftsutgifter | 155.857.000 |
2 | Post 21 | Spesielle driftsutgifter | 33.014.000 |
3 | Post 22 | Flerårige prosjekt kulturminneforvaltning | 54.001.000 |
4 | Post 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 8.600.000 |
5 | Post 70 | Automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner | 57.722.000 |
6 | Post 71 | Fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap | 162.902.000 |
7 | Post 72 | Tekniske og industrielle kulturminner | 58.483.000 |
8 | Post 73 | Bygninger og anlegg fra middelalder og brannsikring | 78.095.000 |
9 | Post 74 | Fartøyvern | 79.704.000 |
10 | Post 75 | Fartøyvernsentrene | 18.465.000 |
11 | Post 77 | Verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet | 10.616.000 |
12 | Post 79 | Verdensarven | 67.251.000 |