Vurdering av fremtidsutsikter

Krig og konflikt i verden øker risikoen for at uerstattelig kulturarv går tapt. Den kan enten være på grunn av krigshandlinger, eller fordi det ikke er økonomi til å vedlikeholde, skjøtte og sette i stand - samtidig som klimaendringene skaper økte utfordringer. Norge og Riksantikvarens internasjonale arbeid får dermed en viktigere rolle fremover med å påvirke og støtte opp om viktige prinsipper for bevaring, gjennom samarbeid innad i Europa og gjennom samarbeid i internasjonale organer.

Totalberedskapsåret vil sette sitt preg på 2026, men beredskapsarbeidet er mer langsiktig enn som så. Vi må fortsatt øke kompetansen i samfunnet, slik at flere kan få gode risiko- og sårbarhetsanalyser av sine kulturmiljø, enten det er på lokalt eller regionalt nivå. Ny teknologi gjør det også mulig å dokumentere, overvåke og formidle kulturmiljø på nye måter. Dette kan styrke engasjementet. Brann, flom, ras og trusler fra mennesker vil øke i årene som kommer, og vår prioritet er at samfunnet er forberedt på å også ta vare på kulturminner, i tillegg til liv, helse og økonomiske verdier. For kulturminner er så mye mer enn en ren økonomisk verdi – de er uerstattelige og har betydning langt utover det treverket, metallet, steinen og malingen som kan gå tapt gjennom ødeleggelser. Både vi og resten av samfunnet må først være villige til å tenke tankene om at noe kan skje, slik at vi i så stor grad som mulig kan sikre oss mot hendelser i et langsiktig perspektiv.

Rapporteringen for det nasjonale miljømålet “Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging” viser at kommunene bruker mindre budsjettmidler på kulturmiljø. Tendensen har vært dalende siden toppåret 2022, og det har antagelig sammenheng med økonomien generelt i kommunene. Dette kan på sikt påvirke kommunenes evne til å ta vare på sine kulturmiljø gjennom arealplanlegging, beredskap og aktiviteter knyttet til istandsetting og ivaretagelse av egne kulturminner.

Bevaringsstrategiene går inn i et spennende år. Vi skal lage handlingsplaner for å følge opp strategiene for næring og industri samt bygder og byer, og vi skal fortsette arbeidet med landbruk og kyst, hvor mange prosjekter allerede er i gang. Fremover kan vi forvente resultater fra de første prosjektene som ble igangsatt i 2025.

Ny kulturmiljølov vil påvirke Riksantikvaren i stor grad i årene som kommer. Lovarbeidet er fortsatt i prosess, men det er rimelig å forvente at Riksantikvarens arbeid vil bli sterkt påvirket av resultatet på flere måter, avhengig av innretningen til loven. Uansett må Riksantikvaren legge opp til en større gjennomgang for å oppdatere og endre veiledningsmateriellet vårt for eiere, forvaltere og forvaltning innen en ny lov trer i kraft.

Det er positivt at befolkningens engasjement for kulturmiljø og kulturminner har økt de siste årene. Folk bryr seg om de fysiske kulturmiljøene, men også den immaterielle kulturarven. Riksantikvaren er opptatt av å øke befolkningens kunnskap og engasjement i samarbeid med flere aktører. Dette har positive ringvirkninger, både i form av frivillig aktivitet og viljen til å ta vare på kulturarven.

Samarbeidet om håndverk er et godt eksempel på dette, og styrker også den immaterielle kulturarven. Effekten for samfunnet øker også på andre felt: Mer oppmerksomhet og interesse for tradisjonshåndverk gir håndverkere økt kompetanse og flere oppdrag, samt at eiere får tilgang på riktig kompetanse for sine prosjekter. Et bredt samarbeid med byggebransjen og håndverkerne, utdanningssektoren og forvaltningen styrker håndverkskunnskapen på landsbasis, og vi er opptatt av å utjevne den geografisk ujevne tilgangen på kompetanse. Fortsatt god fremdrift i dette arbeidet er viktig for at vi skal oppnå gode effekter og resultater av virkemidler som tilskudd og kompetanseheving.

Riksantikvaren skal jobbe målrettet med smidig og effektiv saksbehandling og utvikling av sikre og gode digitale tjenester i årene som kommer. Det handler om videre utvikling av forvaltningens tjenester som Askeladden og Digisak, samt digital saksflyt i tilskuddsforvaltningen. Dette er i tråd med føringer fra Klima- og miljødepartementet om effektivisering, og vi vil fortsatt følge opp dette i årene som kommer.