Et år i omstilling

Året startet med flytting til nye lokaler på Grønland. Overgangen fra cellekontorer til aktivitetsbaserte arbeidsplasser har gitt nye arbeidsformer og tettere samarbeid på tvers. Erfaringene etter ett år er gode: Lokalene fungerer godt og legger til rette for bedre samhandling for oss som jobber her.

Beredskap har fått en ny og mer sentral plass i kulturmiljøarbeidet. Kulturarven er nå løftet tydelig fram i Totalberedskapsmeldingen. Dette gjenspeiler en viktig erkjennelse: Kulturarv er både mål, middel og motstandskraft i et samfunn som skal håndtere klimaendringer, sikkerhetspolitiske spenninger og større uforutsigbarhet.

Vi har derfor styrket arbeidet med beredskap – fra klima til krig – og gitt kommuner bedre verktøy for å ta vare på sine kulturmiljø lokalt. Flere kommuner har nå begynt å inkludere kulturmiljø i sine risiko- og sårbarhetsanalyser. Effekten er klar: Kulturmiljø får nå større oppmerksomhet i planlegging, prioritering og krise­forberedelse.

Regjeringens tre bevaringsstrategier for kirker, kystens og landbrukets kulturmiljø satte en ny retning for feltet i 2025. Strategiene gir tydelige prioriteringer og etablerer et felles rammeverk for hvordan forvaltningen og andre aktører skal samarbeide. I starten av 2026 ble de to siste bevaringsstrategiene for kulturmiljø i næring og industri og for kulturmiljø i bygd og by vedtatt. Nå når alle de fem strategiene er på plass, vil kulturmiljøarbeidet bli mer målrettet og helhetlig i hele landet.

Den nye nasjonale arkitekturstrategien som kom i juni, gir også klare føringer som støtter opp om vårt arbeid, og bevaringsstrategien for bygder og byer er nevnt særskilt. Strategiens vekt på varsom ressursbruk og varige kvaliteter forsterker koblingen mellom kulturmiljø, arkitektur og bærekraft.

Arbeidet med ny kulturmiljølov har vært viktig gjennom året. Loven er vårt viktigste verktøy, og forslaget som ble sendt på høring i 2025 har skapt bredt engasjement. Det viser at kulturmiljøforvaltningen angår mange, langt utenfor fagmiljøene.

2025 var også et sterkt frednings-år. Vi har vedtatt fredninger som spenner fra kyst og landbruk til statsmakt, krigshistorie, helse, religion og industri. Den store bredden viser hvordan kulturarven speiler hele samfunnet gjennom arbeidsliv, hverdagsliv, historie og identitet. Dette mangfoldet styrker både kunnskap og tilhørighet, og gjør kulturmiljø relevant for stadig flere.

Interessen for tilskuddsordningene øker kraftig. Søknadssummen til Riksantikvaren og fylkeskommunene for 2026 var rekordhøye 1,3 mrd. kroner. Det viser at eiere både har store behov og høy tillit til virkemidlene. Tilskudd skaper resultater utover istandsetting: De gir arbeid til håndverkere og bidrar til å holde tradisjonelle metoder og materialkunnskap i hevd, og er en viktig del av den sirkulære økonomien.

Arkeologifeltet fikk et aktivt år, med flere funn som vakte stor offentlig interesse og økte kunnskapen om historien vår. Verdensarvarbeidet fortsatte også å engasjere, både gjennom nye vurderinger av vikingtid og det samiske området Várjjat Siida, og gjennom videreutvikling av Norges tentative liste.

I arbeidet med fylkesvise oversikter over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse har vi levert nye oversikter for Telemark og Rogaland, og lagt ut oversiktene fra Vestfold og Trøndelag på høring. Dette gir kommunene bedre grunnlag i arealplanleggingen og styrker lokal stolthet og forståelse av egne kulturmiljø.

2025 har vært et godt og innholdsrikt år for Riksantikvaren. Vi har levert viktige faglige resultater, styrket samarbeidet med kommuner, fylkeskommuner og andre sektorer, og bidratt til at kulturarven i større grad ses som en ressurs i samfunnsutviklingen.

Oslo, 13. mars 2026

Hanna Geiran
riksantikvar