Vurdering av fremtidsutsikter

Samtidig vet vi at kulturmiljø engasjerer og skaper følelser, blant annet i spørsmål om bevaring, riving eller i noen tilfeller forfall.

I dette landskapet skal Riksantikvaren navigere med våre verdier som rettesnor: Vi skal være samfunnsengasjerte, kompetente og nytenkende. Som direktorat skal vi være med på å bygge opp kunnskap og dele den med andre, styrke engasjementet og gi kulturminnefaglig tyngde i diskusjoner. Samtidig skal vi være med på å tenke nytt og løse utfordringer som samfunnet står overfor.

Riksantikvaren jobber på mange felt og sammen med mange samarbeidspartnere for å ta vare på fortiden og utvikle kulturmiljøer slik at de kan bli en del av fremtidens bærekraftige løsninger. Derfor vil vi i 2022 og årene som kommer fortsette med å utvikle og spisse vår fagpolitiske rolle som rådgiver for Klima- og miljødepartementet, gjennom å følge opp Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold.

Arbeidet vårt med nye bevaringsstrategier vil pågå for fullt i 2022. Overgangen fra bevaringsprogrammer til bevaringsstrategier vil endre det rammeverket som mange i forvaltningen, frivilligheten og eiere har forholdt seg til gjennom mange år. Bevaringsstrategiene vil gi ny retning for kulturmiljøfeltet i fremtiden. I arbeidet med bevaringsstrategiene er vår jobb å sørge for god medvirkning og involvering, gjennomtenkt planlegging og faglige vurderinger av høy kvalitet. Målet er at vi gir en tydelig anbefaling til Klima- og miljødepartementet i 2022.

Et annet viktig satsingsområde hos Riksantikvaren er en ny bevaringsstrategi for kirkene. Gjennom delingen av Opplysningsvesenets fond har Riksantikvaren i samarbeid med Den norske kirke fått i oppdrag å lage bevaringsstrategi for kirkene. Utgangspunktet for planleggingen er en økonomisk ramme på ti milliarder. Sammenlignet med andre land har vi få monumentale bygninger. Derfor er kirkene våre slott og borger, og i Norge er kirkene særskilt viktige kulturminner.

Riksantikvaren har dermed flere sentrale strategier under arbeid som vil påvirke store deler av kulturmiljøforvaltningen. Like viktig er det også å ta i bruk, forvalte og dele strategiene vi allerede har laget for klima, for byer og steder og for digital utvikling for kulturmiljøforvaltningen.

Klimaendringene rammer også kulturmiljøer. Det vil bli flere skader fra villere vær, og flere kulturminner vil trenge tiltak for klimatilpasning. Vårt felt kan også gi et bidrag til å bremse klimaendringene: Bærekraft i form av gjenbruk av eksisterende bygningsmasse er vår sektors bidrag til å løse klima utfordringene. Gjenbruk av bygg bør være førstevalget, fordi dagens bygg har tatt klimaregningen: Trærne er felt, betongen er produsert, materialene er fraktet til byggeplassen og maskinene har gjort sine utslipp. Det betyr at vi tjener på å ikke rive, og klimaet har godt av at vi bruker bygninger videre. Dette er et budskap som Riksantikvaren kommer til å fremme tydelig, både i vår rådgivning, vår myndighetsrolle og i rollen som samfunnsaktør.

I byer og tettsteder kan det være et sterkt press for fortetting, utvikling og transformasjon av områder. Vi skal jobbe for at byer og tettsteder tar vare på byens identitet og et mangfold av kulturmiljøer. For å ivareta kulturmiljøer må vi tenke helhetlig og ikke bare på enkeltbygg. Lokal og regional byggeskikk bør være utgangspunktet for nye bygninger. Riksantikvaren skal jobbe for at kulturmiljøforvaltningen bidrar til løsninger slik at gamle bygg kan få ny bruk og at nye bygg får en form og fargebruk som passer inn. Vi ønsker å fremme bevisstheten om at det er viktig å ta vare på gamle strukturer for gater og bebyggelse. Vi oppfordrer også til å ta vare på mangfoldet, slik at byer og tettsteder får varierte miljøer som viser den lokale historien gjennom tidene.

Vår ferskeste strategi er digitalstrategien for kulturmiljøforvaltningen. Teknologi er en drivkraft for samhandling, kunnskapsdeling og faglig utvikling, og vårt mål er at kulturmiljøforvaltningen i stadig større grad skal dra nytte av de mulighetene som ligger i teknologien. Vår systemrolle handler om å være en pådriver for at kulturmiljøforvaltningen utvikler og tar i bruk gode digitale tjenester i forvaltning og formidling. Da må vi ha data av høy kvalitet, og tjenestene må være gode og brukervennlige slik som samfunnet etterspør.

Riksantikvaren vil være en samfunnsaktør på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå for å fremme kultur miljø som ressurs for god samfunnsutvikling.

Vi gjør ikke denne jobben alene, men i samarbeid med forvaltning, næringsliv, frivillige og innbyggere. I likhet med våre kulturhistoriske bygg, må engasjement og samarbeid også vedlikeholdes, varmes og videreutvikles. Når flere er med på å dra lasset, blir det enklere for oss å ta med sporene fra fortiden inn i fremtiden.