Del 3 - Årets aktiviteter og resultater

3.1.1 Overordnet prioritering: Klima og miljø

Vi står overfor store klima- og miljøutfordringer fremover. Vi skal omstille Norge til å bli et lavutslippssamfunn, ivareta økosystemer, redusere tap av naturmangfold, ta vare på kulturmiljø, stanse plastforurensning og spredning av miljøgifter, og begrense annen forurensning og utvikle en mer sirkulær økonomi. Samtidig må vi tilpasse samfunnet til et klima i endring, og ta hensyn til sammenhengene mellom naturmangfold og klima. Sentralt i dette står arbeidet med virkemidler for en mer bærekraftig arealforvaltning.

Innsats for klima, natur og bærekraftig arealforvaltning  
I 2025 har kulturmiljøforvaltningen styrket kulturmiljøets rolle i grønn omstilling, klimatilpasning og naturhensyn – både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet har bidratt til bedre kunnskapsgrunnlag, og til forvaltningsstøtte til fylker og kommuner.

Riksantikvarens arbeid for å styrke kulturmiljøets plass i europeisk klima- og energiregelverk  
Riksantikvaren har arbeidet aktivt opp mot EU for å sikre at nytt energi- og klimaregelverk ivaretar historiske bygninger. Vi har utarbeidet budskapsnotater om EUs taksonomi og bygningsenergidirektiv og deltatt i European Heritage Legal Forum og EU-kommisjonens ekspertgruppe for kulturmiljø. Dette arbeidet gir bedre gjennomslag for norske kulturmiljøhensyn, og gjør at de i større grad gjenspeiles i EØS-relevant regelverk.

Gjennom Østersjønettverket (BRHC) og samarbeid med blant annet Historic Environment Scotland har vi styrket det regionale kunnskapsgrunnlaget om klimatilpasning. Deltakelsen i EØS-prosjekter i Baltikum har gitt nyttige erfaringer om beredskap og risiko for kulturmiljø. Kunnskapen tas direkte inn i norsk forvaltning, og bidrar til et mer robust og klimaorientert arbeid.

Ny metode og økt kompetanse gir bedre beredskap for kulturmiljø  
Riksantikvarens lansering av den nye metodeveilederen for ROS-analyser av kulturmiljø i 2025 har styrket både kommunenes og fylkeskommunenes beredskap og planleggingskompetanse. Gjennom kurs og opplæring er veilederen raskt blitt tatt i bruk, og fylkeskommunene og Sametinget er nå bedre rustet til å støtte kommunene i arbeidet med å identifisere risiko og utvikle forebyggende tiltak. Flere kommuner har også søkt og mottatt tilskudd for å gjennomføre egne ROS-analyser. Dette stimulerer til oppdaterte kulturminneplaner og sikrer at risiko knyttet til klima og naturfare integreres i arealplanleggingen.

Se rapportering under Prioritering nr. 9 for å lese mer om ROS-analyser.

Ekstremværet Amy ga nyttig læring 
Ekstremværet Amy i oktober 2025 førte til store skader på kulturmiljøer, særlig på gravfelt i Oppdal, i Møre og Romsdal og i Bøkeskogen i Larvik. Hendelsen har synliggjort behovet for mer systematiske forebyggende tiltak, og den ga også viktig læring til ROS-arbeidet.

Samlet vurdering  
Arbeidet i 2025 har bidratt til å gjøre kulturmiljøperspektivet tydeligere i klima-, natur- og arealpolitikken. Riksantikvaren har styrket Norges faglige posisjon internasjonalt, gitt kommuner og fylkeskommuner bedre verktøy for risiko- og klimatilpasning, og bidratt til at kulturmiljø inngår tidligere i lokal arealplanlegging.

3.1.2 Overordnet prioritering: Kunnskap

Riksantikvaren skal bidra til kunnskapsgrunnlaget for, og gjennomføring av, regjeringens helhetlige politikk for å løse disse utfordringene. Riksantikvaren må se de overordnede miljøutfordringene og de spesifikke utfordringene for kulturmiljø i sammenheng, globalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Dette gjelder særskilt sammenhengen mellom klima, natur og kulturmiljø, og at kulturmiljø sikres gjennom plansystemet og i regelverksutvikling for arealforvaltning.

Nasjonal og internasjonal kompetansebygging for en sterkere kulturmiljøforvaltning
I 2025 har Riksantikvaren arbeidet videre med kompetanseheving i kulturmiljøforvaltningen.

Riksantikvaren har i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) fulgt opp World Heritage Leadership Programme (WHLP), et norskfinansiert globalt kapasitetsprogram som utvikler kompetanse hos profesjonelle forvaltere av verdensarv. WHLP-kurs for norske verdensarvkoordinatorer i 2025 har gjort forvaltningen bedre i stand til å ivareta verdensarvsteder på en helhetlig og langsiktig måte.

Den nasjonale verdensarvutstillingen Vår verdensarv har samtidig gitt økt forståelse for hvilke verdier verdensarven representerer, og hvorfor kunnskapsbasert forvaltning er avgjørende.

Parallelt har Riksantikvaren igangsatt to større kunnskapsprosjekter som ble bestilt i tildelingsbrevet fra KLD: En evaluering av implementeringen av Faro-konvensjonen og en evaluering av den lokale organiseringen av verdensarvforvaltningen. Begge ferdigstilles i 2026, og vil gi viktig innsikt som legger grunnlag for videre utvikling av kulturmiljøforvaltningen nasjonalt.

Kunnskapsproduksjon- og utvikling 
Vi har i 2025 videreført arbeidet med kunnskapsutvikling i tråd med KLDs reviderte kunnskapsstrategi og Riksantikvarens FoU-strategi. Riksantikvarens FoU-midler er et sentralt virkemiddel i direktoratets samfunnsoppdrag. Midlene brukes målrettet til å tette kunnskapshull i forvaltningen, på områder med identifiserte kunnskapsbehov. Utlysningen av FoU-midler i 2025 hadde en ramme på 2,3 mill. kroner og resulterte i 25 prosjektforslag – en dobling fra året før. Forslagene dekket 14 identifiserte kunnskapsbehov og involverer bredt samarbeid på tvers av fagmiljøer og forvaltningsnivåer.

Effekter av FoU-prosjekter i 2024/2025:  
Seks nye prosjekter er igangsatt i 2025. Resultater fra både igangsatte prosjekter i 2025 og fra de som ble ferdigstilt i 2024 ble presentert på Riksantikvarens FoU-seminar i juni 2025.

«Gift i bygningsvernet», et FoU-prosjekt som ble gjennomført av UiO/Telemarkforskning og NILU i 2024-2025, fant høye verdier av giftstoffer i et utvalg antikvariske bygninger og stavkirker som resultat av tidligere konserveringspraksiser. Riksantikvaren har samarbeidet tett med relevante departementer og direktorater gjennom hele prosessen. Effekten av undersøkelsene gjør at eiere og håndverkere kan ta nødvendige forhåndsregler for å unngå skader som følge av tidligere giftbehandling.

Prosjektet «Passet påskrevet» (2025) har ført til økt kunnskap om den nasjonale minoriteten Romanifolket/taterne, og det har også medført mer samarbeid mellom de reisende og ulike offentlige instanser.

Et annet eksempel med overføringsverdi for flere deler av forvaltningen er prosjektet “Minner i marka” som ble igangsatt i 2024. Kulturmiljø i utmark er dårlig kartlagt i Norge, noe som medfører at en betydelig andel kulturminner blir skadet eller ødelagt under hogst. Prosjektet har hatt som mål å sammenligne ulike metoder for kartlegging av kulturmiljøer i hogstområder, og videre å analysere og publisere resultater fra kartleggingene i Oslo og Akershus. Målet med prosjektet er både å hindre eller redusere tap av kulturminner under hogst og å styrke nasjonal praksis. Prosjektet har også relevans for regjeringens bevaringsstrategi for landbruket, spesielt deltema 3 kulturmiljø i skog.  Resultatene er publisert og formidlet til grunneiere, interesseorganisasjoner og frivillige lag og foreninger.

Andre FoU-prosjekter i 2025: 

• HavSKOG: Undersøker historiske forbindelser mellom skogsdrift, tømmerhandel og skipsbygging.
• Havbunn: Metodeutvikling for å identifisere skipsfunn på sokkelen gjennom kombinerte havbunnsdata.
• Bergkunst3D: Studerer forvitring på bergkunstfelt i Alta og Tanum, basert på skandinavisk samarbeid og 3D-dokumentasjon.
• Kartlegging av virkesressurser: Utvikling av dronebaserte metoder for å finne trevirke av kvalitet til restaurering av historiske bygninger.
• Samspillet mellom kulturmiljøforvaltning, reiseliv og lokalsamfunn i Øst-Finnmark: For å styrke samspillet mellom kulturmiljøforvaltning, reiseliv og lokalsamfunn anbefales det blant annet å tydeliggjøre fylkeskommunens rolle som regional tilrettelegger, styrke lokal reisemålsledelse, etablere faste arenaer for samordning og erfaringsutveksling, og prioritere noen få, flerårige satsinger fremfor mange små tiltak. Samiske og kvenske perspektiver må integreres tidlig og systematisk i prioriteringer, bruk og formidling.

Tilskuddsordningen Nasjonale oppgaver  
Gjennom tilskuddsordningen Nasjonale oppgaver har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) både levert forskningsbasert kunnskap, håndtert tilrådninger på arkeologifeltet og organisert forebyggende og akutt beredskap. 2025 har vært et år med stor aktivitet på arkeologifeltet og instituttet har blant annet levert kunnskap om bergkunst og konserveringsmetoder.

Samarbeid og samordning  
Riksantikvaren arbeider aktivt for økt samordning med nasjonale og internasjonale partnere i utviklingen av statistikk og kunnskapsgrunnlag på kulturmiljøområdet. Riksantikvaren har flere pågående prosesser (Kulturmiljøindikatorer, Bærekraftindikatorer UNESCO, Arealberegninger kulturmiljø og Håndverksfag) med Statistisk Sentralbyrå (SSB). Riksantikvaren har også gitt flere innspill til internasjonal samordning med andre aktører og i tråd med Riksantikvarens FoU-strategi og tilhørende handlingsplan. Blant annet har vi gitt innspill til ARCHE-plattformen, HERMES-satellittregnskap og Europarådets AI-retningslinjer.

3.1.3 Overordnet prioritering: Organisasjon, klima

Klima- og miljøutfordringene er komplekse, samtidig som kravene til en mer effektiv og innovativ offentlig sektor øker. Riksantikvaren må prioritere å videreføre arbeidet med å utvikle en mer effektiv organisasjon, vurdere egne arbeidsmåter og å utvikle samarbeidet med andre offentlige virksomheter.

Effektiv organisasjon og samarbeid for å møte klima- og miljøutfordringer  
Riksantikvaren har i 2025 videreutviklet organisasjonen for å møte behovet for effektive arbeidsprosesser, digital samhandling og innovasjon. Ansatte har fått opplæring i digitale verktøy som understøtter standardiserte arbeidsmåter, trygg informasjonsdeling og god datasikkerhet. Dette styrker samarbeid på tvers i organisasjonen og gir bedre forutsetninger for kontinuerlig forbedring.

Riksantikvaren bruker aktivt sin innkjøpsmakt til å fremme grønne anskaffelser. Dette skal bidra til å redusere utslipp, naturbelastning og energibruk, og til å drive fram mer innovative og bærekraftige løsninger i markedet.

I arbeidet med de nasjonale bevaringsstrategiene har samordning vært et hovedprinsipp. Riksantikvaren har hatt omfattende dialog med fylkeskommuner, Sametinget, frivillige og statlige og private aktører.

Riksantikvaren samarbeider tett med andre offentlige virksomheter i det digitale arbeidet med å gjøre informasjon om kulturminner og kulturmiljø tilgjengelig for alle, for eksempel gjennom standardisering og publisering av våre DOK-datasett hos Geonorge, og vår deltakelse i Geolett 2- prosjektet, som utvikler bedre støtte i karttjenester for plan- og byggesøknadsprosesser.

Direktoratets arbeid med klima, natur og energi dokumenteres også i en egen bærekraftrapport, som viser hvordan vi jobber systematisk og helhetlig for å redusere vårt miljøfotavtrykk. Se vedlegg 2 for bærekraftrapport.

Samlet vurdering  
Arbeidet i 2025 viser at Riksantikvaren utvikler en stadig mer effektiv, digital og bærekraftig organisasjon. Systematisk kompetansebygging, grønnere anskaffelser og tett samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), kommuner, fylkeskommuner og andre statlige aktører gir forbedret samordning.

3.1.4 Overordnet prioritering: Digitale tjenester

Kravene til digitale tjenester og informasjonsforvaltning blir stadig større. For å løse klima- og miljø-utfordringene, legge til rette for kunnskaps- og informasjonsdeling i kulturmiljøforvaltningen og å redusere administrative barrierer for eiere og forvaltere av kulturmiljø skal Riksantikvaren prioritere digital innovasjon, styrke informasjonsforvaltningen og bruke ny teknologi. 

I 2025 har vi prioritert digital innovasjon, bedre informasjonsforvaltning og ny teknologi ved å gjøre kulturmiljødata enklere å finne, forstå og bruke, og for å redusere unødig arbeid for eiere, kommuner og forvaltningen.

Spor – rigget for sky  
Spor – Riksantikvarens digitale løsning for enkel tilgang til arkivene, er nå klar for skydrift og gir oss en fremtidsrettet og robust plattform. Den legger til rette for sikrere drift, enklere deling av data og bruk av ny teknologi i tråd med nasjonale mål om samhandling og innovasjon i staten. Utviklingsrutinene er modernisert, og vi har etablert tydelige grensesnitt og avtaler med Miljødirektoratet for trygg og effektiv forvaltning.

Med overgangen til sky har vi også lagt et teknologisk grunnlag som muliggjør nye arbeidsformer for datadeling, analyse og bruk av kunstig intelligens. Samtidig stiller dette krav til datakvalitet og gode beskrivelser av dataene våre.

Datakvalitet som fundament for innsikt  
Riksantikvaren har, med utgangspunkt i Digitaliseringsdirektoratets Veileder for orden i eget hus, gjennomført et grundig arbeid med å beskrive og avklare de mest sentrale begrepene i kulturmiljøforvaltningen. Prosjektet OK-data har vært et tett samarbeid med fylkeskommunene og Sametinget, og det ble avsluttet høsten 2025. Begrepskatalogen formidler felles terminologi for kulturmiljøforvaltningen og er publisert og tilgjengelig i KulturNav.

Arbeidet gir et solid fundament for god datakvalitet og sammenhengende digitale tjenester, og det fortsetter som en integrert del av Riksantikvarens løpende virksomhet. Klart definerte begreper og deres kontekst legger grunnlaget for pålitelig datautveksling, bedre innsikt og mer målrettede analyser. Informasjonsarbeidet er en nøkkelfaktor for å utvikle kunnskapsbaserte løsninger og tjenester som utnytter mulighetene i kunstig intelligens.

Riksantikvaren legger også vekt på at det er den menneskelige intelligensen som sikrer kvalitet og tillit til teknologien som vokser frem. Den digitale utviklingen hos Riksantikvaren har også i 2025 vektlagt sterk involvering fra kulturmiljøforvaltningen, og vi jobber aktivt med å etablere dialog med andre statlige aktører. Det gjør at arbeidet blir kvalitetssikret, og at resultatene kan få effekter på tvers av forvaltningen.

Ny teknologi – kunstig intelligens – prøve, lære og forbedre  
På dette fundamentet har vi i 2025 utviklet en KI-agent som, med bruk av språkmodeller (LLM) og avansert analyse, hjelper Riksantikvarens saksbehandlere å finne fram i kompleks sakshistorikk. Løsningen erstatter ikke faglige vurderinger, men frigjør tid til kvalitet og dialog i saksbehandlingen. Erfaringene danner grunnlaget for videre utforsking av KI som støtteverktøy i kulturmiljøforvaltningen.
Vi tester, lærer og forbedrer – alltid med utgangspunkt i kvaliteten på dataene og den menneskelige fagkompetansen som sikrer tillit og riktige beslutninger.

Digisak – enklere søknader, bedre saksflyt  
Digisak (Riksantikvarens søknads- og saksbehandlingssystem) hadde i 2025 en rekord i antallet søknader for tilskudd. Økningen skyldes hovedsakelig at vi fikk inn to nye tilskuddsordninger i Kirkebevaringsfondet og to nye ordninger på kirkefeltet. Antallet søknader vil øke i takt med at vi får flere og flere ordninger inn i Digisak i årene fremover.

Figur 2 – Antall søknader i Digisak

I 2025 har vi jobbet med en oppgradert versjon av Digisak som skal gi et bedre brukergrensesnitt og en mer fleksibel saksbehandling. Arbeidet med en ny arkivintegrasjon ble også gjort med et mål om å heve kvaliteten på alt som er arkivverdig fra Digisak i 2026.

I desember leverte vi et forprosjekt til Barne- og familiedepartementet (BFD) om digital saksflyt i Kirkebevaringsfondet. Dette prosjektet gjennomfører vi i samarbeid med Kirkelig arbeidsgiverorganisasjon (KA) og Kirkerådet. Prosjektet skal utrede en digital systemutvikling med integrasjoner, som skal bygge på eksisterende løsninger hos Riksantikvaren, KA og Kirkerådet så langt det er mulig.

Askeladden – modernisering og nye muligheter  
I 2024 ble Askeladden 4.0 beta lansert, som det første steget inn i en ny og modernisert versjon av Askeladden. I denne første utgaven kan man kun se informasjon, men etter hvert som systemet videreutvikles vil det bli mulig både å registrere nye data og redigere eksisterende oppføringer. Ny funksjonalitet blir gjort tilgjengelig fortløpende.

Målet er å gi kulturmiljøforvaltningen et mer brukervennlig arbeidsverktøy for å sikre at kulturmiljødata forvaltes på en god måte, samtidig som vi oppdaterer systemet teknisk slik at det blir enklere å videreutvikle og tilpasse i fremtiden.

I 2024 tok Riksantikvaren også over SEFRAK-databasen fra Kartverket. På sikt vil det bli mulig for saksbehandlerne i forvaltningen å rette feil direkte i Askeladden, noe som vil forenkle arbeidet.

Kulturminnesøk – økende interesse og stort engasjement 
Se rapportering under prioritering nummer 2 for å lese om Kulturminnesøk.

Veiledning og innsikt – trygg bruk av data i plan og byggesak  
Sammen med Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Kartverket har vi utarbeidet veiledningstekster i Geolett 2 for datasettene «Arkeologiske kulturminner» og «SEFRAK». Dette gjør det enklere for kommuner og forslagsstillere å bruke temadata riktig, på et tidlig stadium i plan- og byggesaker.

Visualisering av mål og resultater  
I arbeidet med KLDs mål- og rapporteringssystem til bevaringsstrategiene, har Riksantikvaren satt i gang et arbeid med en visualiseringsløsning av data og analyser. For å tilgjengeliggjøre data i en digital løsning tar vi i bruk Microsoft Power BI. Visualiseringen vil gi et felles situasjonsbilde for ledere og saksbehandlere og gjøre avvik og trender synlige, slik at vi kan prioritere riktige tiltak i rett tid.

Brukereffekt og måloppnåelse  
Riksantikvarens digitale tjenesteutvikling gir raskere tilgang til riktig informasjon, færre manuelle avklaringer og mer forutsigbar saksbehandling. Kommuner og fylkeskommuner får bedre støtte i plan- og byggesaker, eiere og rådgivere finner enklere fram og saksbehandlere kan bruke mer tid på innhold enn på rutiner. Dette understøtter prioriteringen om innovasjon, deling av data og reduserte barrierer.

Samarbeid og ressursbruk
Fremdriften er oppnådd med målrettet ressursbruk på de mest brukte tjenestene (Spor, Digisak, Askeladden) og på felles rammer (begrepskatalog, Geolett 2, visualisering). Tett samarbeid med Miljødirektoratet, DiBK og Kartverket, og forankring hos fylkeskommunene og Sametinget har gitt felles standarder og raskere innføring.

Risiko og forbedring 
Videre gevinst avhenger av trygg drift i sky (Spor), god datakvalitet i registrering og forvaltning (Askeladden) og god veiledning i bruk av temadata (Geolett 2). Riksantikvaren følger opp videre med en tydelig forvaltningsmodell og oppdaterte rutiner for datakvalitet og brukerstøtte. Visualisering og KI brukes varsomt innenfor gode rammer for informasjonssikkerhet og internkontroll.

3.1.5 Overordnet prioritering: Bevaringsstrategiene

Riksantikvaren skal prioritere å iverksette og følge opp bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg gjennom deltakelse i programstyret og som administrativt ansvarlig for programsekretariatet.

Bevaringsstrategiene for kystens kulturmiljø og landbrukets kulturmiljø  
Regjeringens bevaringsstrategier for kystens og landbrukets kulturmiljø trådte i kraft i 2025, og Riksantikvaren har iverksatt og fulgt opp arbeidet på vegne av KLD. Innsatsen har vært rettet mot å etablere gode strukturer, sikre bred involvering og legge grunnlaget for målrettede tiltak i hele landet.

Bred involvering og samordning  
Riksantikvaren har gjennomført en omfattende involveringsprosess med fylkeskommuner, Sametinget, kommuner, frivillige og statlige og private aktører både i utarbeidelse og oppfølging av bevaringsstrategiene. Dette har gjort strategiene godt kjent, og vi opplever stor interesse fra eksterne. Både kartlegging av aktører og involverende prosesser har gitt et godt grunnlag for videre samordning av tiltak. Riksantikvaren ser også et felles potensial i samordning og samarbeid med Kulturminnefondet, for å nå målene til bevaringsstrategiene.

Tilskudd og verdiskaping  
Gjennom post 77 i statsbudsjettet til verdiskaping har Riksantikvaren mottatt 112 søknader i 2025 og støttet 36 prosjekter. Prosjektene bidrar til verdiskaping, i tråd med bevaringsstrategiene for kysten og landbruket. Midlene er fordelt til fylker, kommuner, frivillige og private aktører og dekker et bredt spekter av tiltak over hele landet.

For landbrukets kulturmiljø har tildelingene særlig prioritert:

• Bygninger i jordbruket, med vekt på bevaring gjennom aktiv bruk, inkludert seterbygninger.
• Jordbrukslandskapet, med vekt på prosjekter for skjøtsel og formidling av kulturlandskap.
• Kulturmiljø i skog, hvor prosjekter som dreier seg om kvalitetsvirke gir et løft til et prioritert tema.
• Innen Kulturmiljø i reindriftsområder traff ingen prosjekter kriteriene fullt ut, men temaet er berørt i enkelte støttede prosjekter.

For kystens kulturmiljø har tildelingene særlig prioritert:

• Sjøveien, med prosjekter som er knyttet til havner, handelssteder, post- og anløpssteder har fått støtte, med vekt på kartlegging og utvikling av historiske handelssteder og gjestgiverier.
• Naust og sjøhus, med prosjekter som i stor grad har handlet om ny bruk av slike bygg, og om kunnskap knyttet til eldre spor av naust etter leidangen.

Tildelingene svarer direkte på målsettingene i bevaringsstrategiene, og de viser et godt samsvar mellom prioriteringene og prosjektene som har fått støtte.

Intern tverrfaglig organisering og kapasitet
Arbeidet med bevaringsstrategiene krever nye arbeidsformer og tett samarbeid på tvers av fagområder. Riksantikvaren har etablert tverrfaglige team og felles handlingsplaner som skal gi tydelige prioriteringer og effektiv ressursbruk.

Samlet vurdering  
Arbeidet med bevaringsstrategiene i 2025 har lagt et godt grunnlag for gjennomføringen så langt for bevaringsstrategiene for kysten og landbruket. Bred involvering, målrettet tildeling av tilskudd og en tverrfaglig organisering har vært viktig for å sikre god forankring i forvaltningen. Innsatsen har gitt gode forutsetninger for samordning, verdiskaping og mer målrettede tiltak framover. Det har styrket grunnlaget for en helhetlig og langsiktig forvaltning for å nå de nasjonale målene.

3.1.6 Overordnet prioritering: Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg

Riksantikvaren skal prioritere å iverksette og følge opp bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg gjennom deltakelse i programstyret og som administrativt ansvarlig for programsekretariatet.

Riksantikvaren har fulgt opp bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg både gjennom å delta aktivt i programstyret, gjennom å være administrativt ansvarlig for programsekretariatet og gjennom å gjøre våre lovpålagte oppgaver der vi er førstelinjemyndighet for fredede og listeførte kirker.

Riksantikvaren har myndighet til å gi eller avslå dispensasjoner for fredete kirker. For listeførte kirker gir vi faglige råd til biskopen, som fatter vedtak. Programsekretariatet vurderer tilskuddssøknader og foreslår fordeling til Kirkebevaringsfondets styre. Denne arbeidsdelingen sikrer at tilskudd tildeles de tiltakene som er gjennomførbare og som ivaretar kirkenes kulturhistoriske verdier.

Riksantikvaren er administrativt ansvarlig for programsekretariatet, som holder til i Trondheim. Sekretariatet ledes av en daglig leder som er ansatt hos Riksantikvaren, og det består av ansatte fra både Hovedorganisasjonen KA, Kirkerådet og Riksantikvaren. Denne samorganiseringen gir samlet ekspertise og et tett samarbeid mellom fagmiljøene som behandler tilskudd og de som gjør kulturmiljøfaglige vurderinger.

Effekten er mer treffsikre tildelinger og færre tilfeller der tilskudd gis til tiltak som senere viser seg å ikke kunne gjennomføres.

Programstyret ledes av preses i Den norske kirke og består ellers av tre medlemmer fra Riksantikvaren, et medlem fra KA og et fra Kirkerådet. Sammensetningen sikrer en bred faglig forankring og gjør det mulig å ivareta komplekse hensyn i arbeidet med å bevare og bruke kirkene på en bærekraftig måte.

Stortinget har slått fast at statens økte innsats gjennom Kirkebevaringsfondet ikke skal erstatte eksisterende ordninger. Riksantikvaren har derfor lagt vekt på å utvikle et godt samspill mellom Kirkebevaringsfondet og Riksantikvarens tilskuddsordning på kirkefeltet.

Disse to tilskuddsordningene styrker kompetansen på tradisjonshåndverk, hever kvaliteten i restaureringsprosjektene og sikrer at kunnskap om kulturhistoriske kirker videreføres til sentrale aktører.

Tilskudd fra Riksantikvarens tilskuddsordninger på kirkefeltet bidrar også til økt kunnskap om antikvariske metoder og kulturmiljøene som kirkene inngår i.

Samlet vurdering  
Arbeidet med Kirkebevaringsfondet i 2025 har gitt en mer målrettet og faglig god forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker. Det ble gitt tilskudd til innsatsområde 2 angitt i Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg i 2025. Satsingen på kunnskap og kompetanse gir samfunnseffekt også ut over bevaring av kirkene, i det tilskuddene blant annet gir mulighet for jobber for håndverkere og for systematisk kunnskapsutvikling i tråd med Riksantikvarens håndverksstrategi, som er skrevet inn i Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg.

Det gode samarbeidet mellom programsekretariatet, programstyret og Riksantikvaren har ført til mer treffsikre tilskuddstildelinger og bedre samordning mellom tilskudd og kulturmiljøfaglige vurderinger.

Samarbeidet mellom KA, Kirkerådet og Den norske kirke har sikret bred faglig forankring, mens samspillet med Riksantikvarens tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalderen og til brannsikring (post 73) har bidratt til økt kompetanse på tradisjonshåndverk, støtte til spissede, langsiktige tiltak og bedre kvalitet i restaureringsprosjektene.

Samlet sett har innsatsen lagt et bedre grunnlag for mer bærekraftig og langsiktig forvaltning av både fredete og listeførte kirker, og for kunnskap, engasjement og formidling av verdiene disse kirkene representerer for alle.

Resultatområde kulturmiljø

Nasjonalt mål: Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø

Nasjonalt mål: Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.

Nasjonalt mål: Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

3.2.3 Resultatområde: Polarområdene

Nasjonalt mål: De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning.

3.2.4 Prioriteringer på tvers av resultatområdene

3.2.5 Oppfølging av bevaringsstrategiene

Nullpunkt  
Riksantikvaren har utviklet forslag til indikatorer som skal bidra til å vurdere måloppnåelsen for bevaringsstrategiene. Forslagene ble vedtatt av Klima- og miljødepartementet i 2025. Nullpunkts-rapporteringen sammenstiller data for effektmålene innen alle innsatsområder og deltemaer.

Nullpunktet blir utgangspunktet for videre årlig rapportering og vil over tid gi et statusbilde som gjør det mulig å styre innsatsen mot tiltak som gir størst effekt og dermed sikre måloppnåelse for alle deler av strategiene.

Det er til sammen 98 unike indikatorer for bevaringsstrategiene for kysten og landbruket. «Unike» betyr at indikatorer som også inngår i innsatsområdet Urfolk og nasjonale minoriteter kun telles én gang, selv om de dekker flere innsatsområder.

• Av 58 indikatorer for kysten er 32 indikatorer (55 pst.) relevante for innsatsområdet Urfolk og nasjonale minoriteter.
• For landbruket gjelder dette 15 av 40 indikatorer (38 pst.).

Det store omfanget indikatorer krever også et variert sett med kilder. Data er derfor hentet fra en rekke interne og eksterne kilder. Blant de interne kildene er databasen Askeladden brukt for å dekke omfang av forskjellige typer kulturminner, mens Digisak er brukt for å tallfeste tilskudd og blant annet Riksantikvarens egen eksempelsamling er brukt for å gi et bilde av hvilke deltema innenfor de to bevaringsstrategiene som får mest oppmerksomhet. Videre har miljøovervåkningsprogrammene hatt særlig stor nytte i å tallfeste tilstanden på forskjellige kulturminner, både langs kysten og i landbruket.

De eksterne datakildene er hentet fra både offentlige og private aktører slik som Geonorge, Kartverket og flere direktorater. Videre er data om medieomtale innenfor hvert deltema samlet gjennom en medieovervåkningsplattform.

En utfyllende liste av kilder, indikatorer og måling av disse vil bli presentert i en egen digital rapport. Nullpunktsrapporten viser ikke utviklingstrender – det vil komme til syne i senere årlige rapporteringer.

3.2.6 Tilskuddsforvaltning

Forvaltning av de ulike tilskuddsordningene utgjør en stor andel av de samlete utbetalingene over Riksantikvarens budsjett i 2025. Andelen vil stige i årene fremover på grunn av økte tilskuddsmidler til kulturhistoriske verdifulle kirkebygg (Kirkebevaringsfondet).

Tilsagnsfullmakten for 2025 ble fordelt i 2024, med totalt 44 mill. kroner.

Tabell 3 – Bevilgninger og utbetalinger på tilskuddspostene i 2025

Oversikt over tilskuddsposter og tilskuddsordninger  
Både fylkeskommunene, Sametinget og Riksantikvaren mottar og behandler søknader om tilskudd. Tabellen under viser det totale antallet søknader og søknadssummer på tilskuddsordningene under kapittel 1429, som går til ulike typer aktører utenfor kulturmiljøforvaltningen (både privatpersoner, næringsdrivende, ideelle organisasjoner, museer og andre fagmiljø).

Tabell 4 – Totalt antall søknader og søknadssummer på tilskuddsordningene under kapittel 1429.

Disse går til ulike typer aktører utenfor kulturmiljøforvaltningen (både privatpersoner, næringsdrivende, ideelle organisasjoner, museer og andre fagmiljø).

Figur 3 – Søknadssummer inn til fylkeskommunene de siste tre år

142960 Kulturmiljøkompetanse i kommunene  
Tilskudd til kulturminnearbeid i kommunene (fra post 60) har gått til ROS-analyser og til utarbeidelse og ferdigstilling av kulturmiljøplaner i kommunene. Det er også gitt tilskudd fra posten til ulike kompetansetiltak og satsinger som fylkeskommunene og Sametinget har ansvar for.
Elleve fylkeskommuner, Sametinget og 43 kommuner søkte om tilskudd fra posten i 2025.

Tilskuddene bidrar til økt engasjement og kunnskap om kulturmiljø i kommunene. Kurs og kompetansetiltak har hatt god oppslutning. Gjennom ROS-analysene bidrar tilskuddene til økt beredskap for å sikre kulturarven.

142970 Automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner  
Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner (post 70) har gått til arkeologiske arbeider i henhold til statens forpliktelser etter kulturminneloven og til myndighetsoppgaver ved de arkeologiske forvaltningsmuseene og sjøfartsmuseene. Det er også gitt tilskudd til sikringsundersøkelser. Midlene har sikret kulturminneverdier og kunnskap gjennom å utbedre og dokumentere kulturminner som er blitt skadet.

Det er gitt tilskudd til bergkunst og andre arkeologiske kulturminner og kulturmiljø. Fylkeskommuner, Sametinget og arkeologiske forvaltningsmuseer fikk tilskudd fra posten til dokumentasjon, sikring, skjøtsel og formidling. Gjennom samarbeid og samfinansiering av dette, har tilskuddene bidratt til lokalt engasjement. Formidling av samiske språk og kulturarv ivaretas gjennom Sametingets prosjekter.

Det er behandlet 94 saker, der grunneiere og private finnere mottar finnerlønn. Dette utgjør i 2025 en samlet utbetaling på 420 500 kroner. Ordningen bidrar til høyere innleveringsgrad av funn, og en sikring av viktig vitenskapelig kildemateriale. Hovedvekten av finnerlønnssakene skyldes metallsøkeraktivitet.

Se rapportering under del 3.7 Andre oppgaver – Arkeologi for detaljert informasjon om Bruk av tilskudd til bevaring av automatisk fredete og andre arkeologiske kulturmiljø.

142971 Fredete kulturminner i privat eie   
Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie, kulturmiljø og kulturlandskap (post 71) har gått til vedlikehold og istandsetting av fredete kulturmiljø.

Søknader fra privatpersoner ble prioritert. De utgjorde om lag 50 pst. av søknadssummen.

Tilskudd har også gått til å dekke merkostnader knyttet til krav som blir stilt til antikvarisk utførelse av tiltak. Antallet krav med forankring i kulturminneloven økte i 2025 sammenlignet med 2024.

Tilskuddene bidrar til at private eiere kan få utført særlig tyngende vedlikeholdsoppgaver og til å bedre den tekniske tilstanden til kulturmiljøene.  De bidrar også til å opprettholde og utvikle håndverkskompetanse gjennom at det stilles krav om kompetanse i prosjekter som får tilskudd og gjennom at riktig håndverkskompetanse ofte blir tillagt stor eller avgjørende betydning ved tildelingen.

142972 Tekniske og industrielle kulturminner   
Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner (post 72) har gått til sikring, istandsetting og vedlikehold av tekniske og industrielle kulturminner.

Søknader fra de 15 anleggene fra bevaringsprogrammet ble prioritert. Behovene til disse anleggene ble sett opp mot søknader fra anlegg utenfor bevaringsprogrammet. Antallet søknader fra andre anlegg var økt siden 2024, noe som bidrar til postens mål om å øke kunnskapen om mangfoldet av tekniske og industrielle kulturminner. Om lag 80 pst. av midlene gikk til anlegg fra bevaringsprogrammet og 20 pst. til anlegg utenfor.

Tilskuddene har gått til både istandsetting og forvaltning, drift og vedlikehold. De bidrar derfor i stor grad til aktiv bruk i tillegg til bevaring av anleggene. Ved å legge til rette for aktiv bruk og formidling av maskinparker og produksjonslinjer, bidrar tilskuddene til opplevelse og engasjement.

142973 Bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring   
Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalder og brannsikring (post 73) har gått til sikring, vedlikehold og dokumentasjon av stavkirker, istandsetting av middelalderhus, konservering av middelalderruiner, kirkekunst og brannsikring av tette trehusmiljø.

Tilskuddene har gitt stavkirkene beskyttelse mot vær, vind og slitasje gjennom midler til tjærebreing.

Midlene til ruinkonservering har bidratt til økt opplevelse og engasjement gjennom at de er rettet mot tilrettelegging og formidling i tillegg til konservering og skjøtsel.

For både ruiner, middelalderhus, kirkekunst og stavkirker har tilskuddene bidratt til å opprettholde og styrke kunnskap ved at en del av midlene har gått til prosjekter som legger vekt på å bringe håndverkstradisjoner videre.

Tilskuddene til brannsikring av tette trehusmiljø har bidratt til utarbeidelse og oppdatering av brannsikringsplaner, og til målrettet innsats for at brann skal oppdages raskt og for å hindre spredning.

142974 Fartøyvern 
Tilskuddene til fartøyvern (post 74) har gått til vernete og fredete fartøy.
I tillegg til tilskudd til fartøy, får Norsk Forening for Fartøyvern grunntilskudd fra denne posten, jf. Prop. 1 S.

Mange av fartøyene som har mottatt tilskudd er eid og forvaltet av foreninger og organisasjoner. Tilskuddene har derfor støttet og stimulert frivillig engasjement samtidig som de har bidratt til å bevare kulturhistorisk verdifulle fartøy. Tilskuddene har også bidratt til å opprettholde og styrke håndverkskunnskap. Dette skjer både gjennom at det blir lagt vekt på å bruke riktig kompetanse i prosjektene og ved at de nasjonale fartøyvernsentrene har medvirket i flere av prosjektene som har fått tilskudd fra posten.

142975 Fagutvikling i fartøyvernet   
Tilskudd til fartøyvernsentrene (post 75) har gått til de tre nasjonale fartøyvernsentrene og andre fagmiljø innen fartøyvernet. De tre nasjonale fartøyvernsentrene har fått tilskudd både til kjerneoppgaver som følger av statusen som nasjonale sentre innen fartøyvern og til fagutviklingsprosjekter, mens andre fagmiljø har fått tilskudd til fagutviklingsprosjekter.

Tilskuddene bidrar til å opprettholde og utvikle fagkunnskap som er viktig for antikvarisk istandsetting og for vedlikehold av vernete og fredete fartøy.

142977 Verdiskaping 
Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (post 77) ble fra og med 2025 rettet mot prosjekter som støtter en eller flere av bevaringsstrategiene. Det ble gitt tilskudd til prosjekter som faller inn under bevaringsstrategiene for landbrukets kulturmiljø og kystens kulturmiljø.

Tilskuddene har bidratt til økt bruk og bevaring gjennom prosjekter som legger til rette for blant annet ny bruk av naust, sjøhus og andre sjøbruksrelaterte bygninger, og for bevaring gjennom bruk av jordbruksbygninger.

142979 Verdensarv   
Tilskudd til verdensarven (post 79) har gått til privatpersoner, næringsdrivende, kommuner, organisasjoner og museer i de åtte verdensarvområdene. Hovedtyngden av tilskuddene ble gitt til istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturmiljø i verdensarvområdene. Det ble også gitt tilskudd til forvaltning, formidling og kunnskapsutvikling.

En økning i søknader tyder på et økt engasjement blant forvaltning og eiere, og viser et økende behov for tiltak. Tilskuddsordningene har vært avgjørende for verdibevarende innsats, men søknadsomfanget synliggjør samtidig et betydelig og voksende etterslep i vedlikehold og istandsetting, som krever langsiktig og fortsatt målrettet innsats.

Kirkebevaringsfondet   
Se rapportering om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg i 2025 i vedlegg 3, årsrapport for Kirkebevaringsfondet.

3.2.7 Andre oppgaver

Ingress: I tillegg til prioriteringene i tildelingsbrevet, utfører Riksantikvaren faste- og myndighetsoppgaver som er grunnleggende for å ivareta kulturmiljøforvaltningens ansvar og samfunnsoppdrag.

Dette kapittelet gir en samlet oversikt over arbeidet med innsigelser og klagesaker, beredskap, arkeologiske forvaltningsoppgaver, fredning, internasjonalt samarbeid, rapportering på miljøstatus og forvaltning av kirkesaker.

Innsigelser og klager 

Innsigelse er et sentralt virkemiddel for å sikre at nasjonale og viktige regionale hensyn blir ivaretatt i kommunal planlegging.

I 2025 fikk Riksantikvaren oversendt 14 plansaker fra fylkeskommunene for vurdering. I ti av disse valgte Riksantikvaren å reise innsigelse fordi planforslagene innebar vesentlig risiko for tap av kulturmiljøverdier. I tre saker vurderte vi at innsigelse ikke var nødvendig, og i én sak ble planforslaget endret slik at innsigelse ikke lenger var aktuelt.

Tallene for 2021–2025 viser at antall innsigelser fra Riksantikvaren varierer noe fra år til år, med flest saker i 2024 med 11 innsigelser.

Den største andelen av innsigelsene gjelder reguleringsplaner. I 2025 var to av innsigelsene knyttet til kommuneplaner, åtte gjaldt reguleringsplaner.  Flere saker ender med at kommunene endrer planene i tråd med Riksantikvarens krav, særlig i 2023 og 2024. Gjennom perioden er én sak avgjort i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD), i 2021.

Vi ser av tallene fra perioden at det er økt antall saker der det pågår dialog med kommunene før en eventuell formell avklaring. Fra én slik sak i 2022 øker antallet til åtte i 2025, noe som viser at flere prosesser håndteres gjennom dialog underveis.

Antall klager på vedtak knyttet til kulturminneloven og plan- og bygningsloven, varierer gjennom perioden, med få saker i årene 2021–2023, ingen i 2024 og en klar økning til fem klager i 2025.

Riksantikvaren får jevnlig medhold hos Statsforvalteren (jf. klager på plan- og bygningsloven) med én sak årlig fram til 2023 og to saker i 2025, samtidig som én sak i 2023 ender med en alternativ løsning. Fra 2025 ligger to klager fortsatt til behandling i kommunen, og én klage er imøtekommet.

Tabell 5 viser antall klager Riksantikvaren har behandlet i 2025.

Klagesaker

Tabellen over viser fordelingen av klagesaker som er knyttet til ulike overordnete fagområder. Klagesakene gjelder kostnadsdekning ved inngrep i arkeologiske objekter/lokaliteter som er automatisk fredet, eller klager på rettevedtak koblet til ulovlige inngrep i slike. Dernest gjelder klagesakene både midlertidige fredningsvedtak, fredningsvedtak og dispensasjon fra fredning for fredete byggverk/anlegg i privat eller i statlig eie, eller i fredet kulturmiljø. I tillegg kommer klager på avslag om tilskudd. Utover dette ble det behandlet en klage på avslag om innsyn etter offentleglova.

Anmeldelser

Kulturmiljøforvaltningen anmeldte 34 saker om kulturmiljøkriminalitet i 2025. Riksantikvaren har anmeldt fem av sakene, og vi har fulgt opp og bistått fylkeskommunene og politiet ved behov i øvrige saker. Anmeldelser av kulturmiljøkriminalitet er vesentlig for å synliggjøre omfanget og typer lovbrudd på kulturmiljøfeltet.  Dette igjen gir et kunnskapsgrunnlag for å kunne arbeide med å motvirke fremtidige lovbrudd.

Beredskap for kulturarv

Riksantikvaren har en viktig rolle med å definere og tydeliggjøre hvordan beredskap for kulturarven kan styrkes. Som nasjonal koordinator for Haag-konvensjonen om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (1954) og annen protokoll (1999), er Riksantikvaren en sentral aktør i styrkingen av beredskap for kulturarv i sammenheng med kriser og krig. Riksantikvarens arbeid i 2025 har vært rettet mot å belyse behovet for et kunnskaps- og systemløft for beredskap for kulturarv, og mot å synliggjøre kulturarvens rolle i sivilsamfunnet og dermed som del av totalberedskapen.

Beredskap for kulturarv er en pågående utviklingsoppgave. Samarbeidet med Kulturdirektoratet, Forsvarsbygg og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bidro til nye og nødvendige tiltak, som å legge til rette for en stor øvelse i 2026.

Riksantikvarens arbeid med kunnskapsformidling, nettverksbygging og tverrsektorielt samarbeid på tvers av nivåer og sektorer, har bidratt til å styrke den nasjonale bevisstheten om beredskap for kulturarv. Forvaltningen har begynt å ta større ansvar og igangsatt konkrete beredskapstiltak, som å etablere arbeidsgrupper og utarbeide beredskapsstrategier på fylkesnivå og ROS-analyser på kommunenivå.

Riksantikvarens innsats inkluderer også bidrag til akademiske diskusjoner og forskningsprosjekter både nasjonalt og internasjonalt, som igjen har bidratt til økt kunnskap om temaet. I tillegg har det internasjonale statspartssamarbeidet bidratt til å legge til rette for tettere samarbeid når krisen måtte inntreffe.

Naturfare – brann/brannsikring

Riksantikvaren har gitt tilskudd til brannsikring av stavkirkene og tette trehusmiljø fra post 73. I tillegg utfører vi saksbehandling og rådgivning overfor kirker som ikke omfattes av disse tilskuddsordningene.
Riksantikvaren har videre bistått med rådgivning til kirkeeiere som ønsker å etablere brannsikring- og slokningsanlegg i kirker som ikke omfattes av de ovennevnte tilskuddsordningene.  Vi hjelper kirkeeiere med å installere anlegget på en skånsom måte, og med å finne de beste føringsveiene som kan gjenbrukes ved fornyelse av sikringssystemene. Riksantikvaren er opptatt av både estetikk og funksjonalitet i disse vurderingene.

Les mer om beredskap under overordnet prioritering (3.1) Klima og miljø, og under prioritering nummer 3.

Arkeologi

Bruk av tilskudd til bevaring av automatisk fredete og andre arkeologiske kulturmiljø

Tilskuddsordningene for automatisk fredete og andre arkeologiske kulturmiljøer (post 70) er et virkemiddel for å sikre at viktige arkeologiske kulturminner bevares, forvaltes og formidles på en måte som støtter de nasjonale målene for kulturmiljøpolitikken. Gjennom målrettet bruk ivaretas både akutte behov og langsiktig ressursforvaltning, der dokumentasjon, sikring og tilrettelegging står sentralt. I 2025 ble det utbetalt 43 mill. kroner over post 70, fordelt på flere ordninger som samlet bidrar til økt kunnskap, bedre beskyttelse og bredere tilgang til landets arkeologiske kulturarv.

Tabell 6 viser hvordan bevilgningen er disponert som grunnlag for måloppnåelse på arkeologifeltet

Mindre private tiltak og særlige grunner 
Staten dekker kostnadene til arkeologiske undersøkelser ved mindre, private tiltak eller ved andre særlige grunner. Ordningen hindrer at tiltakshaver må bære urimelige kostnader. I 2025 ble det utbetalt 23 mill. kroner til 48 søknader om hel eller delvis dekning av slike undersøkelser. Halvparten gikk til dekning av tiltak i landbruket, slik som nydyrking, bygging av landbruksvei og drenering. Ordningen dekker også utgifter i forbindelse med bygging av eneboliger mv. til privat bruk.

Statlig kostnadsdekning gir flere viktige samfunnseffekter. Ordningen fjerner en tung og uforutsigbar kostnad for mange tiltakshavere og gir bedre rammevilkår for små prosjekter. Den gjør det lettere for bønder å utvikle eiendommene sine i tråd med regelverket og støtter opp under målet om økt matproduksjon. Samtidig bidrar ordningen til dokumentasjon og mer kunnskap om kulturminner og kulturmiljøer i hele landet.

Skjøtsel og tilrettelegging av arkeologiske kulturminner 
Bevaringsprogrammene for bergkunst (BERG) og utvalgte arkeologiske kulturminner (BARK) opphørte ved utgangen av 2024, men prosjekter som fikk tilskudd i 2024 ble videreført i 2025. Det er behov for å ivareta investeringene og videreføre innsatsen, og statsbudsjettet for 2025 la til rette for nye tilskudd til oppgaver som tidligere lå under programmene. Totalt ble det utbetalt 7,2 mill. kroner til sikring, skjøtsel, dokumentasjon, formidling og tilrettelegging for publikum av bergkunst og andre arkeologiske kulturminner, fordelt på 94 prosjekter. Tilskuddsmidlene bidrar til bedre bevaring gjennom skjøtsel og sikringstiltak, oppdatert informasjon, kunnskap og tilgjengeliggjøring. Ikke minst bidrar lokal og regional samfinansiering og samarbeid, frivillig innsats og lokal forankring av prosjektene, til et økt engasjement for arkeologiske kulturminner. Kunnskapsnettverk i forvaltningen ble også ivaretatt gjennom skjøtselsseminar i Fredriksstad.

Sikring av arkeologiske kulturminner og fonnefunn 
I 2025 utbetalte Riksantikvaren 4,4 mill. kroner til sikringsundersøkelser av automatisk fredete kulturminner i akutt eller økende fare for å bli skadet eller ødelagt. Dette omfatter sikring av to gravminner i dyrka mark i Ørland kommune, som ble funnet med metallsøker, og som sto i fare for å bli ødelagt ved neste pløying. Undersøkelsene resulterte i funn av to sjeldent godt bevarte skjeletter fra 800–900-tallet, og de avdekket hittil ukjent bruk av kamskjell i en gravkontekst.

Når fonner smelter, kommer nye funn fra førreformatorisk tid til syne. Disse gir oss unik kunnskap om ressursbruk, aktivitet og ferdsel i fjellet og har stort formidlingspotensial. I 2025 ga Riksantikvaren tilskudd til å dokumentere et helt unikt fangstanlegg i Aurlandsfjellet, oppdaget av en privatperson. Funnet skapte stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og ble kåret til Årets funn på Norsk Arkeologmøte.

Ekstremværet Amy i oktober påførte arkeologiske kulturminner store skader flere steder i Norge. Gravminner og gravfelt fra jernalderen ble spesielt hardt rammet, særlig i Vestfold, Møre og Romsdal og Trøndelag. Det ble bevilget 1,5 mill. kroner for å dokumentere og utbedre skadene, ivareta trygg ferdsel og utarbeide planer for videre oppfølging og sikring. 0,7 mill.  kroner av disse midlene ble utbetalt i 2025. De resterende 0,8 mill. kroner blir utbetalt i 2026.

Sikringsgravingene i 2025 har gitt både fagmiljøer og allmennheten ny kunnskap om unike forhistoriske forhold, gjennom bred formidling i ulike medier. Undersøkelsene har også sikret uvurderlig kildemateriale til forskning og formidling – materiale som ellers ville gått tapt, selv om midlene langt fra dekker alle behov.

Tilskudd til myndighetsutøvelse ved de arkeologiske forvaltningsmuseene    
Årlig gis tilskudd til universitetsmuseene og tre sjøfartsmuseer for å støtte deres arbeid med myndighetsutøvelse. I 2025 ble det utbetalt 7,9 mill. kroner. Tilskuddene bidrar til nødvendig faglig bistand til kulturmiljøforvaltningen og forsvarlig saksbehandling, og de gjør det mulig for museene å følge opp kulturminnekriminalitet på en god måte.

Finnerlønn 
Det er et stort engasjement blant frivillige som søker etter oldsaker i dyrka mark, noe Riksantikvaren ønsker å støtte opp under. Samtidig har kulturmiljøforvaltningen begrenset kapasitet og ressurser til å behandle disse sakene, og det bygges opp utfordrende restanser. Riksantikvaren behandlet 95 saker. Totalt ble det utbetalt ca. 0,4 mill. kroner fordelt mellom grunneier og finner, og i vel halvparten av sakene 1000 kroner eller mindre. Gjennom metallsøk reddes funn fra å gå tapt, og det avdekkes ukjente kulturminner og nye forskningsdata. Finnerlønnsordningen motiverer også til at funnene leveres inn.

Forvaltningsmyndighet etter kulturminneloven – de fire store middelalderbyene

De fire store middelalderbyene – Tønsberg, Oslo, Bergen og Trondheim – står på Riksantikvarens liste og utløser omfattende enkeltsaksbehandling etter ulike lovverk. I 2025 fattet vi rundt 190 dispensasjoner etter kulturminnelovens § 8.

Utgravningene i middelalderbyene avdekker årlig ny kunnskap, gir økt forståelse for byenes historiske utvikling og legger grunnlag for bedre forvaltning og tryggere beslutninger. Gjennom aktiv deltagelse i byutviklingsprosesser sikrer vi at kulturminner i by blir tatt vare på. Slik bidrar vi til å skape særpreg, opplevelser og identitet, samtidig som kulturminnene styrker turisme og næringsutvikling.

Vedtak etter kulturminneloven § 10

Riksantikvaren fastsetter omfang og kostnader for arkeologiske undersøkelser når dispensasjonsvedtak etter kulturminnelovens § 8 stiller krav om dette. I 2025 fattet Riksantikvaren 175 slike vedtak, med totale kostnader på 386 mill. kroner. Dette er 50 pst. høyere enn i 2024, men omtrent på samme nivå som i 2021 og 2022. Gjennom arkeologiske utgravninger dokumenteres og bevares viktig kulturhistorisk materiale, som gir oss ny kunnskap om tidligere samfunn og styrker beslutningsgrunnlaget i forvaltningen.

Sektoravgiftsordningen for arkeologiske undersøkelser i regulerte vassdrag

Sektoravgiftsordningen dekker kostnader knyttet til arkeologiske undersøkelser i vassdrag med reviderte konsesjonsvilkår eller fornyete konsesjoner, der opprinnelig konsesjon ble gitt før 1960. Formålet er å fremskaffe ny kunnskap om kulturminner og kulturhistorie i vassdragene, og kulturminner prioriteres ut fra kunnskapsverdi, sårbarhet og tilgjengelighet. I 2025 hadde Riksantikvaren en belastningsfullmakt på 18,4 mill. kroner fra Energidepartementet for å gjennomføre arkeologiske undersøkelser. Dette er den største siden ordningen startet i 2012. Økningen skyldes at det nå pågår arkeologiske undersøkelser i åtte vassdrag. Ordningen innebærer forutsigbare utgifter for konsesjonærene og legger vekt på å formidle og gjøre resultater tilgjengelige for allmennheten.

Fredning

Fredning etter kulturminneloven er en viktig del av Riksantikvarens ansvarsområde. Fredningene viser hvem vi er, hvor vi kommer fra, og gjenspeiler hva vi i vår tid ønsker at skal tas vare på for kommende generasjoner.

I 2025 vedtok Riksantikvaren ni fredninger. De viser en stor variasjon – fra festningsanlegg og departementsbygninger til et enkelt bedehus og et stort industrisamfunn med spor etter produksjon, transport og barnas lekeplass.

Riksantikvarens store satsing på kulturminner etter våre nasjonale minoriteter fortsetter med oppfølging av registreringer og vernevurderinger med særlig vekt på romanifolket/taterne. Riksantikvaren har et godt samarbeid med representanter for minoritetene og fylkeskommunene. Det har bidratt til utvikling av kunnskap og metode hos alle parter, som er viktig for arbeidets legitimitet og kvalitet.

Internasjonalt samarbeid

Gjennomføring av verdensarvkonvensjonen

De norske verdensarvområdene følges tett opp for å nå de nasjonale målene om best mulig tilstand, forvaltning og formell beskyttelse. Riksantikvaren har lagt betydelige ressurser i styrket formidling av verdensarven nasjonalt. Internasjonalt er Riksantikvaren en aktiv faglig bidragsyter til policy- og reformarbeid i Unesco.

Strategisk oppfølging av verdensarvkonvensjonen – nasjonalt og internasjonalt

Langsiktig innsats nasjonalt har gitt økt lokalt og regionalt eierskap til verdensarven. Riksantikvaren har fulgt opp alle norske verdensarvområder gjennom planprosesser, kompetanseheving og dialog. Kommuner og fylkeskommuner viser økt forståelse og integrering av verdensarv i sine planverk, i tråd med ambisjonen om at verdensarven skal være fyrtårn for beste praksis i forvaltning av natur- og kulturarv.

Riksantikvaren ser en økende mengde saker knyttet til arealbruk og utvikling i verdensarvområdene, som legger press på områdenes verdier. Klimaendringer forsterker sårbarheten, og det er satt i gang arbeid med klimasårbarhetsanalyser som innarbeides i lokale og regionale planprosesser.

Tilskuddsordningene har i 2025 vært avgjørende for verdibevarende tiltak. Samtidig avdekkes et raskt voksende etterslep i vedlikehold og istandsetting, som understreker behovet for langsiktig planlegging og videre innsats.

Verdensarvsentre med en felles utstilling om verdensarv, konvensjonen og forpliktelsene som følger skal etablereres i de norske verdensarvområdene. Ved utgangen av 2025 er »Vår verdensarv» installert i fem av åtte norske verdensarvområder (Geiranger/Vestnorsk fjordlandskap, Vega, Alta, Røros og Urnes). Videre har Riksantikvaren arbeidet for at ytterligere to utstillinger kan åpnes i 2026, for Struve og Nærøyfjordområdet/Vestnorsk fjordlandskap. Verdensarvsentrene arbeider målrettet for å skape gode og faglig forankrede besøksopplevelser. Verdensarvutstillingen utfyller og komplementerer verdensarvsentrenes formidlingstilbud, og det bidrar til økt forståelse og engasjement for å ivareta verdensarven.

Internasjonal innsats

Riksantikvaren har i 2025 hatt en sentral rolle i videreutviklingen av verdensarvkonvensjonen og har bidratt med faglige innspill til policyarbeid, veiledere og internasjonale arbeidsgrupper. Gjennom dette arbeidet er Norges posisjon som en tydelig og verdibasert aktør ytterligere styrket. Årets beslutning om nye nominasjonsprosedyrer ble vedtatt i tråd med norske prioriteringer, og Riksantikvarens bidrag har fått bred anerkjennelse internasjonalt. Våre fagpersoner konsulteres jevnlig i globale prosesser, særlig innen reformarbeid, og Norge oppfattes som en pådriver for prinsipper som urfolks rettigheter, klimahensyn og god forvaltningspraksis. Riksantikvaren har også vært en aktiv støttespiller i Norads arbeid med bistandsmidler til truet verdensarv i Afrika, og vi har bidratt til innskrivingen av det første verdensarvområdet basert på Sites of Memory-prinsippene. Gjennom dette har vi fremmet rettighetsbaserte tilnærminger med vekt på lokalsamfunn, minoriteter og inkluderende forvaltning.

Miljøstatus – når vi målene? 

Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
Når vi målet?

En betydelig del av befolkningen viser interesse for kulturminner og kulturmiljø, og den samlede interessen hadde i juni 2025 økt tydelig siden forrige måling. Nesten halvparten av innbyggerne som har svart, oppgir nå at de har sterk eller god interesse for feltet, en markant vekst sammenlignet med tidligere år. Også den aktive deltakelsen er styrket: Om lag én av fem bidrar på ulike måter til bevaring av kulturminner og kulturmiljø, noe som tilsvarer nivået som er satt som mål for befolkningens engasjement.

Kulturmiljø er en viktig del av Norges felles historie, og engasjementet i befolkningen er økende. Miljøstatus viser at stadig flere bidrar aktivt til å bevare kulturminner, noe som understreker temaets samfunnsrelevans. Digitale arenaer, særlig sosiale medier, fungerer som sentrale drivere for engasjement og kunnskapsdeling, og senker terskelen for deltakelse i kulturmiljøarbeidet.

Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
Når vi målet?

Arbeidet med kulturmiljø i kommuner og fylkeskommuner er en viktig del av bærekraftig samfunnsutvikling. Stadig flere kommuner utarbeider kulturmiljøplaner, noe som styrker kunnskapsgrunnlaget og bidrar til mer systematisk forvaltning av kulturmiljø. Utviklingen underbygges av indikatorene for målområdet, som viser stabil ressursbruk og en jevn økning i andelen kommuner som har slike planer på plass. KOSTRA-tall viser at pengebruken på kulturmiljø synker noe i 2025 i forhold til andre utgifter for landets kommuner, motsatt at den øker for et flertall av fylkeskommunene.

Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk
Når vi målet?

Kulturmiljø og kulturminner viser spor etter menneskers liv gjennom mer enn 11 000 år og er viktige for å forstå historisk utvikling, identitet og kulturtradisjoner. Målet er å ta vare på et bredt og representativt mangfold av slike miljøer. Selv om mye er vernet, er datagrunnlaget for flere mangfoldskategorier fortsatt noe mangelfullt. Forvaltningen har de siste tiårene gått fra å prioritere monumenter og praktbygg til også å ivareta kulturmiljøer knyttet til hverdagsliv og ulike samfunnsgrupper. Dette øker bredden i vernet, men avdekker også behov for bedre registreringer.

Vurderingen av måloppnåelse bygger på data i Askeladden. Mangelfull klassifisering innen etnisitet, sosial klasse og næring betyr at forbedringer i disse kategoriene i hovedsak viser bedre registreringspraksis, snarere enn reelle endringer. Samtidig viser indikatorene at stadig flere kulturmiljøer har tilfredsstillende vedlikehold, og at andelen med uavklart vernestatus går ned.

Indikatorene for mangfold, vernestatus og tilstand gir et samlet bilde av utviklingen. Selv om datakvaliteten begrenser presis måloppnåelse, peker utviklingen i retning av bedre ivaretakelse av kulturmiljøer over tid.

Kirkesaker

Riksantikvaren fatter vedtak i kirker som er fredet etter kulturminneloven, og vi gir råd til biskopen i saker der kirkene er listeført. Til sammen har ca. tusen kirker vern.

Kirkebevaringsfondet er etablert, og det tildeles tilskudd til en rekke kirker med behov for istandsetting samt til innsatsområde 2 (kunnskap og kompetanse), 3 (opplevelse og formidling) og 4 (engasjement og deltakelse).

Riksantikvarens saksbehandling av tiltak skal ivareta kirkenes kulturhistoriske og arkitektoniske verdier. Saksmengden er økt betydelig, med 200 innkomne saker i oktober 2025 som eksempel. Kirkeseksjonen hos Riksantikvaren samarbeider med Sekretariatet for kirkebevaringsfondet om et årshjul som ivaretar effektivt tilskuddsarbeid gjennom året, og som koordinerer dette opp mot nødvendig saksbehandling hos Riksantikvaren.

Statistikken fra 2025 viser en tydelig sesongtopp i saksinngangen mellom september og november, med over 200 innkomne saker i oktober. Dette skyldes i hovedsak søknadsfristen til Kirkebevaringsfondet i begynnelsen av november. Vi ser den samme toppbelastningen i utgående saker i samme tidsrom, hvor vi ekspederte over 150 saker.

Riksantikvaren jobber kontinuerlig med å digitalisere tjenestene, omstille og effektivisere driften og å tilpasse bemanningen.

Nedenfor presenteres Riksantikvarens ressursramme og ressursbruk i 2025, herunder kommentarer til nøkkeltallene som ble presentert i del 2.

Tilskudd utgjør 69 pst. av Riksantikvarens totale budsjettramme i 2025.

Figur 4 – Lønnskostnader

69 pst. av utgiftene på andre kapittel i 2025 er knyttet til tilskuddsposter til forskjellige formål.

Antall ansatte, avtalt og utførte årsverk 
I 2025 hadde Riksantikvaren 141 ansatte hvorav 130 var faste ansatte.

Tabell 7 viser antall ansatte, avtalte og utførte årsverk 2023-2025.

Av 125 utførte årsverk i 2025 var 115 utførte årsverk av faste ansatte. Ansatte i Kirkebevaringsfondets programsekretariat inngår i tallene for Riksantikvaren.

Tallene for antall ansatte og avtalte årsverk er i henhold til Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) veiledningsnotat til årsrapport for statlige virksomheter hentet fra SSB statistikk: «12623: Ansatte i staten». Tallene viser et årsgjennomsnitt.

Tallene for utførte årsverk er hentet ut fra SAP Innsikt, som følger Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) beregning av årsverk, det vil si fratrekk for fravær utover en dag.

Beskrivelse av nøkkeltall  
Samlet tildeling består av overføring fra forrige regnskapsår pluss årets tildeling fra overordnet departement på Riksantikvarens kapittel og poster, jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Driftsutgifter er summen av utbetalinger til drift på Riksantikvarens kapittel og belastningsfullmakter, jf. Oppstilling av artskontorapportering.

Tabell 8 viser samlet tildeling og forbruk over kap. 1429 og 4429 i 2025 per post. Beløp i kroner.

Rosa er forbruk under 30% og over 100%
Gult er forbruk mellom 30% og 95%
Grønt er forbruk mellom 95% og 100%

Forklaring på mindreforbruk

142970 Automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner
I revidert nasjonalbudsjett for 2025 kom det fem mill. kroner øremerket sikringstiltak for det gjenværende skipsavtrykket på Gjellestad. Mindreforbruk skyldes at hverken Kulturhistorisk museum eller Østfold fylkeskommune hadde kapasitet til å igangsette tiltak i 2025 knyttet til dette funnet. Arbeid planlegges å starte opp primo 2026. I tillegg kom en tilbakeføring rett før årsskiftet knyttet til sikringstiltak som ikke lot seg gjennomføre på grunn av utfordringer med høy vannstand.

142973 Bygninger og anlegg fra middelalderen og brannsikring  
Mindreforbruk skyldes rest av vedtak om tilskudd til prosjekter som ikke er ferdigstilte, og der vedtakene er gyldige i inntil tre budsjettår. Dette er tilskudd som Riksantikvaren fordeler direkte til kirkeeiere, og gjelder prosjekter med en størrelse og kompleksitet som gjør at gjennomføringen går over mer enn ett budsjettår.

142975 Tilskudd til fartøyvernsentrene, kan overføres
Mindreforbruket skyldes midler som er bundet opp i tilskuddsvedtak til prosjekter som går over flere år. Det innebærer at ikke hele tilskuddet blir utbetalt i løpet av ett år og at midler derfor overføres fra ett år til et annet. Årsaken til at prosjektene går over flere år er i hovedsak omfanget av arbeidet som skal utføres og begrenset tilgang på kompetanse til å utføre arbeidet (og derav ventetid og forsinket oppstart).

142977 Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet, kan overføres 
Mindreforbruk skyldes restbeløp fra prosjekter som har fått vedtak om tilskudd, og som ikke har ferdigstilt prosjektene. Midlene er bundet i vedtak, som er gyldig utover budsjettåret.

442909 Internasjonale oppdrag 
Mindreinntekt skyldes at 2025 falt mellom to finansieringsperioder under EØS-midlene. Riksantikvaren hadde noe arbeid med den tredje perioden med EØS-midler og en del arbeid med den fjerde perioden, men uten at det fikk inntekten inn i et «normalår».

Samlet tildeling post 01-99 alle kapitler  
Samlet tildeling gikk opp med 11,9 pst. fra 2024, og utgjorde kroner 1 010 924 000.

En vesentlig årsak til økningen i samlet tildeling er at Riksantikvaren har fått en ny tilskuddspost 76 Tilskudd til utvalgte kulturlandskap i jordbruket og kulturlandskap i verdensarvområder (post 76), og økning i tildeling på kapittel 0883 post 60 (Barne- og familiedepartementet – BFD)  Tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Riksantikvaren henviser til Ledelseskommentaren i kap. 6 Årsregnskap for nærmere forklaringer og vurderinger av vesentlige forhold ved Riksantikvarens årsregnskap.

 Tabell 9 Samlet tildeling post 01-99 alle kapitler

Driftsutgifter
Driftsutgifter utgjorde kroner 274 076 653 i 2025, og gikk opp med 5 pst. fra 2024. Lønnsandelen utgjorde 55 pst. av dette, og gikk ned med 3 pst. fra 2024.

Riksantikvarens utnyttelsesgrad drift (post 01 – 29) ble 100 pst. i 2025. Utnyttelsesgrad på tilskuddsposter (post 50 – 89) ble 86 pst., som er 3 pst. nedgang fra 2024.

Tabell 10 Driftsutgifter

Tabell 11 Utnyttelsesgrad

Samlede inntekter post 02-09  
Samlede inntekter har nedgang på 1,4 mill. kroner. En vesentlig årsak er mindreinntekter for internasjonale oppdrag. 2025 falt mellom to finansieringsperioder under EØS-midlene. Riksantikvaren hadde noe arbeid med den tredje perioden med EØS-midler og en del arbeid med den fjerde perioden, men uten at det fikk inntekten inn i et «normalår».

Tabell 12 Samlede inntekter post 02-09

Lønnsutgifter per årsverk 
Lønnsutgifter per årsverk i 2025 var på 1 200 802 kroner, mot 1 091 007 kroner i 2024. Dette ga en økning på 10,06 pst. fra 2024 til 2025.

Tabell 13 Lønnsutgifter per årsverk

Hovedårsaken til økningen i lønnsutgifter per årsverk er en kombinasjon av økt turnover og gjennomføringen av to lønnsoppgjør i 2025. I tillegg hadde lønnsutgiftene for Kirkebevaringsfondets programsekretariat først full årsvirkning i 2025.

Riksantikvaren opplever at konkurransesituasjonen for rekruttering innenfor flere av våre fagfelt har endret seg de siste årene. Nyansatte kommer inn med høyere avlønning enn ansatte som slutter.

I 2025 ble det også gjennomført to lokale lønnsoppgjør, grunnet streik i 2024 og behandling i Statens lønnsutvalg. Oppgjøret for 2024 ble derfor gjennomført og effektuert i 2025, og det kom da i tillegg til det ordinære lønnsoppgjøret i 2025. Dette førte til at lønnsøkningen fra 2024 til 2025 ble høyere enn den ellers ville ha vært.

I 2025 ble det brukt 2,7 mill. kroner til overtid og kompensasjon for reiser i tjenesten.  Forbruket i 2025 har kommet som følge av ekstraordinære leveranser innen arbeidene med bevaringsstrategier, arbeid knyttet til ny kulturminnelov samtidig med redusert bemanning pga. langtidsfravær.

Utgifter til konsulenter og andre fremmede tjenester  
For å frem faktiske konsulentkostnader, trekkes “kjøp av andre fremmede tjenester” og IT-drift hos Miljødirektoratet ut både for Riksantikvaren og programsekretariatet KBF. IT-drift i Miljødirektoratet utgjør til sammen 5,3 mill. kroner, og kjøp av andre fremmede tjenester utgjør 57,1 mill. kroner. Rene konsulentkostander i 2025 beløper seg da til 21,2 mill. kroner.

Tabell 14 Utgifter til konsulenter og andre fremmede tjenester

Utgifter til reise/diett  
Utgifter til reise/diett har litt oppgang, hovedårsaken er mer reiseaktiviteter knyttet til programsekretariatet for Kirkebevaringsfondet.

Tabell 15 Utgifter til reise / diett