Overordnede føringer

Den forrige strategien var forankret i tidligere stortingsmeldinger. I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner og Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste – Kulturminne­politikken ble den samfunnsmessige betydningen av kulturminner i byer og tettsteder vektlagt. Det ble blant annet fremhevet hvordan kulturminner og kulturmiljø kan være grunnlag for økonomisk verdiskaping og reiseliv. Siden har det kommet nye føringer og stortings­meldinger som er av betydning for kulturmiljø­forvaltningen i byer og tettsteder.

Meld. St. 16 (2019–2020), Nye mål i kulturmiljø­politikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, vektlegger hvor viktig det er å se historiske byer og kulturmiljø som en del av bærekraftig by- og stedsutvikling, og at kultur­miljø kan bidra til levbare byer og steder. Dette er byer og steder hvor det er godt å leve og hvor omgivelsene bidrar til høy livskvalitet. FNs bærekraftsmål nr. 11 Bærekraftige byer og lokalsamfunn vektlegger at byer og lokalsamfunn skal være trygge, inkluderende, robuste og bærekraftige.¹ Delmål 11.4 handler om å styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv. Stortingsmeldingen framhever også at en langsiktig og bærekraftig forvaltning av historiske bymiljøer forutsetter at bygningene brukes og vedlikeholdes og at de historiske bygningsmiljøene bevarer sitt særpreg. Byene skal oppleves som attraktive bymiljøer og ha kvaliteter i omgivelsene som bidrar til bedre trivsel, oppveksts­vilkår og inkludering.

Stortingsmeldingen bygger på flere internasjonale forpliktelser, blant annet Europarådets landskapskonvensjon (2000) som Norge signerte i 2004. Et viktig mål med konvensjonen er å styrke enkeltmenneskets og lokalsamfunnets medvirkning i arbeidet med planlegging, vern og forvaltning av kulturmiljø og landskap. Dette er styrket gjennom et eget nasjonalt mål som vektlegger engasjement og medvirkning. I tillegg er Vallettakonvensjonen (1992), som ble ratifisert av Norge i 1995, sentral i forvaltningen av norske middelalderbyer. Konvensjonen slår fast at kulturarv fortrinnsvis skal bevares på stedet, sekundært graves ut.²

Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030 peker blant annet på hvor viktig det er å ombruke bygninger og bygningsmaterialer, og fremme bruk og gjenbruk av klima­vennlige materialer. Utviklingen av kompakte byer og tettsteder trekkes også fram som et sentralt klimagrep, i tråd med statlige planretnings­linjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det innebærer at potensialet for fortetting utnyttes før nye utbyggingsområder blir tatt i bruk. Samtidig å ha fokus på miljø­gevinstene som kommer av ombruk av allerede bebyggede arealer og eksisterende bygninger.

I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2019–2023) forventer Regjeringen at regional og kommunal plan­legging skal fremme en bærekraftig utvikling og at FNs bærekraftmål skal legges til grunn for planleggingen. En bærekraftig utvikling innebærer en samfunnsutvikling der dagens behov skal dekkes uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. I bærekraftsmålene er miljømessig, sosial og økonomisk utvikling satt i sammenheng.³ Miljø består både av bygde og naturgitte omgivelser. En bærekraftig utvikling av kulturmiljø tar likevektige hensyn til sosiale og fysiske forhold. Det forventes at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljøer, grønnstruktur og andre miljøverdier.

I Strategi for småbyer og større tett­steder som regionale kraftsentre (Kommunal- og moderniserings­departementet, juni 2021) fremhever regjeringen at bærekraftige småbyer og tettsteder vil gjøre hele regionen attraktiv for befolkningen, næringsliv og besøkende. For å styrke og revitalisere småbyene og de større tettstedene og samtidig ivareta klimahensyn, er det behov for å konsentrere ulike tilbud, funksjoner og møteplasser. Strategien har blant annet mål om fortetting og transformasjon i småbyens skala. Dette skal skje med kvalitet i omgivelsene, med med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grønnstruktur og andre miljøverdier.⁴ Målet kan være med på å sikre et godt samspill mellom den eksisterende og nye bebyggelsen, og mellom bebyggelse og landskap.

Det heter videre i strategien at i mange småbyer og tettsteder utgjør kulturminner og kulturmiljøer en stor del av sentrums­bebyggelsen. Disse har stor betydning for byens attraktivitet. Regjeringen vil arbeide for at bruk av historiske bygninger og bygningsmiljøer skal styrke bolyst og byliv i småbyene og de større tettstedene.⁵ Gjenbruk av eksisterende bygninger gir også store miljø- og klimagevinster. Ofte er den historiske bebyggelsen godt bevart som følge av aktiv kulturmiljøforvaltning og fordi disse bygningsmiljøene fremdeles fungerer både som bolig­områder og som arena for handel og tjeneste­yting. Kafeer, spesialforretninger og småskala serviceinstitusjoner har i stigende grad omfavnet de historiske bymiljøene, og tatt disse i bruk.

Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljø­forvaltning 2021–2030 er utarbeidet i tett samarbeid med regionalforvaltningen og en rekke andre aktører innen kulturmiljø- og klimafeltet. Klimastrategien redegjør for utfordringer, mål og strategiske satsinger innen de to temaene; reduksjon av klimagassutslipp og håndtering av uønskede konsekvenser av klimaendringene. Klimastrategien legger grunnlaget for Riksantikvarens vurderinger og prioriteringer på klimafeltet, og kommer med konkrete anbefalinger til kommunene, fylkeskommunene og Sametinget. Klimastrategien retter seg også mot aktører utenfor den offentlige forvaltningen og skal bidra til at alle som jobber med kulturmiljø står sterkere rustet i møte med klimaendringene.

Denne strategien og Riksantikvarens klima­strategi bør dessuten ses i nær sammenheng med Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi.⁶ Byggesektoren har en sentral rolle i den sirkulære økonomien og potensialet for økt sirkularitet i næringen anses for å være stort.

FNs bærekraftsmål

Kulturmiljø er både en del av FNs bærekraftsmål og en viktig ressurs i arbeidet med å nå dem.
Les mer om FNs bærekraftsmål.