Litteraturliste

Arkitema. (2019). Verktøykasse for levbare steder—Levbarhet og næringsattraktivitet i bytransformasjon. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Beer, J. de. (2019). In-situ preservation and management of waterlogged urban archaeological sites: Strategies based on the case Bryggen in Bergen, Norway.

Børrud, E. (2016). Prosjektbasert byutvikling: Mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging. Fagbokforlaget.

Ellefsen, K. O. (2008). Narrativt vern. Arkitektur N, 90 (2008) nr. 1, 52–59.

Europarådet. (1975). The Declaration of Amsterdam (Amsterdam erklæringen)—Concress on the European Architectural Heritage 21–25 October 1975. ICOMOS.

Europarådet. (1985). Convention for the Protection of the Architectural Heritage of Europe (Granadakonvensjonen). Europarådet.

Europarådet. (1992). European Convention on the Protection of the Archaeological Heritage (Valletta-konvensjonen). Europarådet.

Europarådet. (2000). Europarådets landskapskonvensjon.

Europarådet. (2005). Europarådets rammekonvensjon om kultur­arvens verdi for samfunnet (Faro konvensjonen).

FN-sambandet. (2015). Paris­avtalen (Paris agreement). FN-sambandet.

FN. (15. januar 2019). Bærekraftig utvikling.

FN sambandet. (2021, april 19). FNs bærekraftsmål.

Fufa, S. M., Flyen, C., & Venås, C. (2020). Grønt er ikke bare en farge: Bærekraftige bygninger eksisterer allerede. SINTEF akademisk forlag.

Gierløff, C. W., Magnussen, K., Eide, L. S., Iversen, E. K., Ibenholt, K., Dombu, S. V., Navrud, S., & Strand, J. (2017). Verdien av kulturarv. En samfunns­økonomisk analyse med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer. Rapport (72/2017; Menon-publikasjon). Menon Economics.

Helgason, V. F. (2020). Transformasjons­paradoks; kan strengere grad av vern resultere i åpnere form for utvikling? Komparativ studie mellom begrepsforståelse og praksis i utvikling av industrielle kulturmiljøer i København og Oslo [Erfarings­basert masteroppgave, AHO].

Helgason, V. F. (2021). Transformasjon og byomdannelse – ulike planprinsipper for vern og utvikling av industrimiljøer i København og Oslo. Arkitektur N – The Norwegian review of architecture, 3, 104–113.

ICOMOS. (1964). The Venice Charter. ICOMOS.

ICOMOS. (1987). Charter for the conservation of historic towns and urban areas (Washington charter 1987). ICOMOS.

ICOMOS. (2021). Heritage and the sustainable development goals: Policy guidance for heritage and development actors. ICOMOS.

Johannessen, L., & Eriksson, J.-E. G. (Red.). (2015). Faglig program for middelalderarkeologi. Byer, sakrale steder, befestninger og borger. Riksantikvaren.

Klima- og miljødepartementet. (2021). Rundskriv T-2/16—Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis.

Klima- og miljødepartementet. (18. februar 2019). Forskrift om fastsetting av myndighet mv. Etter kulturminneloven—Lovdata.

Klima- og miljødepartementet. (2020). Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Klima-og miljødepartementet.

Klima- og miljødepartementet. (13. november 2020). Gode bymiljø og bærekraftige byer [Redaksjonell­ artikkel]. Regjeringen.no.

Klima- og miljødepartementet. (2021). Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030.

Klima- og miljødepartementet et. al. (2021). Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. Klima- og miljødepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven).

Kommunal- og moderniserings­departementet. (2014). Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transport­planlegging. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (15. juni 2015). Vekstkraftige bo- og arbeids­markeder i hele landet. Bærekraftige byer og sterke distrikter.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2016). Byrom—En idehåndbok—Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019a). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019b). Fortetting og knutepunktsutvikling [Redaksjonell artikkel]. Regjeringen.no.

Kommunal-og moderniserings­departementet. (8. desember 2018). Attraktive nordiske byer og byregioner [Innhold]. Regjeringen.no.

Lov om kulturminner [kulturminneloven]—Lovdata, (1978) (testimony of Klima- og miljø­departementet).

Leknes, S. (18. august 2020). Voksende byer og aldrende bygder. ssb.no.

Miljøverndepartementet. (1993). Stedsanalyse: Innhold og gjennomføring: Veileder. Miljøvern­departementet.

Miljøverndepartementet. (2005). Leve med kulturminner. Miljøverndepartementet.

Miljøverndepartementet. (2013). Meld. St. 35 (2012–2013) Framtid med fotfeste—Kulturminnepolitikken. Miljøverndepartementet.

Molde kommune. (januar 2019). Storgatas ansikter: Fargepalett.

OsloMet. (11. oktober 2018). Slik skal byene få mer liv i sentrum.

Oxford research. (2019). Byantikvar­stillinger i kommunene. Evaluering av prøveordning 2014—2016. Riksantikvaren.

Prognosesenteret AS. (2020). Bygge- og anleggsmarkedet 2020–2022—BNL – markeds­rapport 1–2020 – Oppsummering. Bygge­næringens Landsforening (BNL).

Riksantikvaren. (u.å.). NB!-registeret.

Riksantikvaren. (2009). Kultur­historisk stedsanalyse: En veileder i bruk av DIVE. Riksantikvaren.

Riksantikvaren. (2018). Kultur­historisk stedsanalyse: En veileder i bruk av DIVE. Revidert utgave. Riksantikvaren.

Riksantikvaren. (2021). Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljø­forvaltning 2021–2030. Riksantikvaren.

Salte, M. L., Fossen, M., & Halvorsen, K. (2017). Indikatorer for samfunnsnytte—Kulturminner og kulturmiljøer. Analyse og strategi / Multiconsult.

SINTEF. (2009). NS 9451:2009—Kulturminner—Krav til miljøovervåking og undersøkelse av kulturlag. SINTEF.

SINTEF, & Riksantikvaren. (2010). 721.305 Bygging på kulturlag i middelalder­byene—Byggforsk­serien. SINTEF.

SWECO. (2018). Attraktive og bærekraftige nordiske byer og regioner—Foreslåtte indikatorer og verktøykasse. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

SWECO. (2019). Attraktive nordiske byer — Strategier for en bærekraftig fremtid. Kommunal- og moderniserings­departementet.

Swensen, G. (2009). Kulturarv og stedsidentitet (Prosjekt­sammendrag Nr. 30). NIKU.

Transportøkonomisk institutt. (8. april 2014). Bysentrum svekkes gradvis, men kjøpesentrene har bare en del av skylden. Byutvikling og bytransport.

UNESCO. (2011). Recommendation on the historic urban landscape. UNESCO.

Vestby, G. M. (15. november 2018). Fugleperspektiv på tre tiår med stedsutvikling. Distriktssenteret.

World Commission on Environment and Development, & Brundtland, G. H. (1987). Vår felles framtid (O. Dahl, Overs.). Tiden norsk forlag.