Riksantikvarens anbefalinger

Det er viktig å avklare omfang og ambisjoner for rehabiliterings­arbeidet før start. Det bør være et mål å gjøre så effektive energisparingstiltak som mulig.Effekten må vurderes både ut fra utslipp knyttet til byggematerialer og besparing av energi fra bruk.

Hvor omfattende rehabiliteringen bør være, avhenger både av byggeteknikk, materialer og konstruksjon, og de kulturhistoriske verdiene i bygget. En grundig gjennomgang av planlagte tiltak må inkludere vurdering av kulturminneverdier.

En livssyklus­analyse bør helst gjøres før planlagt rehabilitering. Hva er konsekvensene av å la bygningen være som den er, versus foreslått rehabilitering? Hvis nybygg vurderes, bør riving av den eksisterende bygningen inkluderes i livssyklusen til nybygget. Analysene bør ta i bruk en standard metode for evaluering og rapportering. Analys­en kan gjerne omfatte mer enn enkeltbygninger, som nabolag eller bydeler.

Enkle rehabiliteringstiltak kan gi god klimaeffekt uten å skade bygningen. Omfattende energieffektiviseringstiltak kan skade bygningen og samtidig føre til økte bundne utslipp.

Det bør samles inn dokumentasjon over beste praksis basert på egne eller andre rehabiliteringsprosjekter. Slike erfaringer gir verdifull kunnskap for senere prosjekter.

Økonomiske insentiver kan bidra til å utvikle nye teknologier, materialer og løsninger for rehabilitering som ikke svekker kulturelle verdier. Det er spesielt behov for mer kunnskap om energieffektivisering og innpassing av ny teknologi og innovative løsninger i verneverdige bygninger.

Bygg- og anleggssektoren er viktig for å oppnå FNs mål for bærekraftig utvikling. Verneverdier er også en del av bærekraftmålene, og må være med i vurderingen av om en bygning skal rehabiliteres – eller om det skal rives og bygges nytt.