Del 3 Vi har en jobb å gjøre
Vi har en jobb å gjøre
Utslippene av klimagasser kommer fra mange kilder, men bygningene vi bor og jobber i er en av de store utslippskildene. Utslippene kommer både fra selve byggingen og fra bruken av bygget. Skal vi nå klimamålene, må vi gjøre noe med dette.
Paris-avtalen fra 2015 er den første juridisk forpliktende klimaavtalen som nesten alle land har sluttet seg til. De landene som har underskrevet Paris-avtalen, har forpliktet seg til å arbeide for at de globale klimagassutslippene skal kuttes så raskt som mulig. Til tross for internasjonale avtaler og ambisjoner, fortsetter utslippene å øke.
Utslippene fra bygningene våre er betydelige. Nærmere 40 prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra bygging og bruk av bygninger vi bor og jobber i. EU-kommisjonen påpeker at 75 prosent av dagens bygningsmasse i EU er ineffektiv, og at oppgradering av bygninger kan redusere energibruken med 5−6 prosent. Det vil redusere klimagassutslippene i EU-landene med omtrent samme prosentandel.
Samtidig viser analyser av det fremtidige behovet for bygningsareal at om lag 90 prosent av den eksisterende bygningsmassen fortsatt vil stå i 2050. Det er derfor en god idé å gjøre noe både med hvordan vi bygger, bruker og vedlikeholder bygningene våre. I dag har energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse lav prioritet, og oppgraderingene skjer altfor langsomt.
Miljøpåvirkninger fra bygg- og anleggssektoren
1,95 millioner tonn avfall fra byggeaktivitet.
Dette er 25 % av totalt avfall i Norge.
34%
avfall fra nybygging
Kilde: SBB, 2021
41%
avfall fra riving
25%
avfall fra rehabilitering
Akkumulert klimagassutslipp de neste 60 årene for hvert av de tre scenarioene i denne analysen. Alle utslipp knyttet til materialbruk er allokert til bygningsåret 2020, mens energibruk i driftsfasen er likt fordelt over de neste 60 årene. Kilde: SINTEF 2020
Utslipp fra bygging
Utslipp fra bygninger er ujevnt fordelt over bygningens livsløp. Noe utslipp kommer i byggefasen, noe når bygningen er i bruk og noe når den rives. Når vi bygger et nytt hus, bidrar vi til klimagassutslipp både gjennom produksjon av byggematerialer som sement, stål og glass, transport av byggematerialer til byggeplassen og forskjellige aktiviteter på byggeplassen. Rehabilitering av bygg medfører også slike utslipp, men som regel i langt mindre grad enn når det bygges helt nytt.
Utslippene kommer primært fra produksjonen av nye materialer vi bruker til oppussing og transport av disse. Svært omfattende rehabiliteringer kan derfor gi en kraftig økning i de bundne utslippene, og i verste fall gi et negativt klimaregnskap over bygningens livsløp. Dersom vi må rive en gammel bygning før vi bygger nytt, vil rivingen kreve bruk av maskiner, og materialene må kjøres bort med lastebil og deponeres. Alt dette arbeidet og materialene som er brukt i bygningen regnes som «bundne utslipp».
Bundne utslipp
«Bundne utslipp» i en bygning er de samlede utslippene fra materialer, produkter og bygge varer som er brukt under både produksjon, vedlikehold og riving av bygningen. Dette utslippet betraktes som en iboende del av bygningens materialer. Når man bygger en ny bygning, vil dette inngå som en del av klimagass regnskapet. Eksisterende bygninger har allerede hatt klimagassutslipp da de ble oppført. Ved en rehabilitering regnes kun utslippene knyttet til nye materialer, transport og byggevirksomhet. Sammenligner man å rive og bygge nytt med å gjenbruke og rehabilitere, vil derfor de bundne utslippene knyttet til eksisterende bygninger som oftest være mindre.
Utslipp fra bruk
Når et bygg først står ferdig, vil klimagass-utslippene for resten av livsløpet komme fra energi som er brukt på lys, varme, kjøling og ventilasjon. Internasjonalt er energi-bruken knyttet til oppvarming og kjøling av bygningene den største utslippskilden. Det har sammenheng med at mange boliger og næringsbygg får sin energi fra fossile kilder som kull og gass. For Norges del er utslippene i bruksfasen lavere enn det globale gjennomsnittet, fordi så stor del av vår energibruk kommer fra fornybare kilder.
15,3%
ANDEL AV KLIMAGASSUTSLIPPENE I NORGE SOM KOMMER FRA BYGGEVIRKSOMHET OG DRIFT AV BYGG
At vi har lavere utslipp enn det globale gjennomsnittet, skyldes i all hovedsak at boliger og næringsbygg i Norge er varmet opp elektrisk, med strøm fra vannkraft.
Strengere EU-krav
I 2018 ble det europeiske bygningsenergi-direktivet endret. Direktivet stiller nye og strengere krav til energieffektivisering, og krav om at energi til eldre og eksisterende bygninger i økende grad skal komme fra forny-bare kilder. Det ble utarbeidet retningslinjer for kortsiktige mål fram mot 2030, mål på mellom lang sikt mot 2040 og langsiktige mål mot 2050. Det overordnede målet er å få til kostnads effektiv oppgradering av eksisterende bygninger med sikte på reduksjon i klima gass-utslipp tilsvarende 80-90 prosent av nivået for 1990.
Energikilden er avgjørende
I Norge er 98 prosent av strømmen produsert med fornybar kraft – hovedsakelig vannkraft, med noe innslag av sol og vind. Siden Norge gjennom EØS-avtalen er del av et europeisk kraftmarked der vi kjøper og selger kraft over landegrensene, inngår vår fornybare kraft produksjon også i et felles europeisk klimaregnskap. Denne gjennomsnittlige europeiske energi miksen, som består av cirka 77 prosent olje, gass og kull, 14 prosent kjernekraft og 9 prosent fornybar energi, legges til grunn for klimagassregnskapene i flere livssyklusanalyser.