Rehabilitering på byggets premisser

Oppgradering medfører som regel både riving og utskifting av materialer. I et ressurs- og miljø­perspektiv er det mest riktig å bruke materialer og bygningsdeler lenge. Byggebransjen er en av de samfunnssektorene som står for det største forbruket av råvarer og også den som produserer mest avfall. Det beste er å gjenbruke bygningen uten å gjøre for omfattende ombygginger. Derfor er en mest mulig skånsom utbedring av bygninger også i tråd med god ressurs- og miljøforvaltning. Ved energiutbedring bør man vurdere å legge til bygningsdeler eller materialer i stedet for å skifte dem ut.

Eldre bygninger er mer energikrevende enn nye når de er i bruk. Det skyldes først og fremst lite isolasjon og varmelekkasjer gjennom tak, vegger, dører og vinduer. Energisparetiltak innebærer ofte å endre forhold i bygningene som påvirker fuktighet og temperatur. Det er derfor viktig å ha grundig kunnskap om hvordan huset er konstruert, og hvordan det opprinnelig er ment å fungere. Moderne materialer og teknikker kan i verste fall skade bygget. Typisk er det vanlig at et gammelt hus med naturlig ventilasjon blir for tett etter rehabilitering eller får skader på grunn av endrete fuktforhold i kjelleren, i bjelkelag ned mot kjelleren eller i vegger/loft.

For å kunne sette inn tiltak for energisparing, bør en ha god oversikt over;

• konstruksjon
• fuktvandringer og kuldebroer
• fuktsperrer
• oppvarming
• ventilasjon
• verneverdier

Det bør gjennomføres en teknisk tilstands­vurdering av bygget før man planlegger energi­effektiviserende tiltak.

Å kunne bruke en bygning som har stor kultur­historisk eller historisk verdi er bærekraftig på flere måter. Det er god ressursutnyttelse å bruke en bygning som allerede står der, og hvis det kan kombineres med moderate tilpasninger, er det også et bra klimatiltak.

I tillegg gir det nytt liv til bygninger og bygningsmiljøer med mange estetiske og kultur­historiske kvaliteter. Bygningene utgjør deler av kulturmiljøer som har utviklet seg gjennom generasjoner, og kan ha stor betydning for lokalsamfunnets identitet og særpreg. Bygninger forteller også om tidligere tiders sosiale, økonomiske og kulturelle forhold.

De fleste bygninger kan gjøres mer energi­vennlige uten å ødelegge bygningens karakter og historie. Det kan imidlertid være utfordrende i eldre og verneverdige bygninger å forsøke å nå en standard tilsvarende dagens forskrifter og krav til energibruk og klimagassutslipp. Det kan være flere grunner til det. Dels kan det være at effektive tiltak vil gå ut over bygningens kultur­historiske og arkitektoniske verdi, dels kan det være at konstruksjonen er slik at den ikke vil tåle de inngrepene som kreves.

Det er bare et fåtall bygninger som er fredet etter kulturminneloven, men også en bygning som ikke er fredet kan ha store kultur­historiske verdier og være definert som verne­verdig. Utslippsreduserende tiltak for slike bygninger må vurderes i hvert enkelt tilfelle, og her er det viktig at kommunene og kulturminne­myndighetene i fylkene signaliserer tydelig hvor mulighetsrommet ligger.

For verneverdige bygninger kan tiltak som etterisolering av fasade eller skifte av vinduer eller dører være mindre aktuelt, fordi kulturminne­verdiene forringes. At en bygning har et vern bør likevel ikke være til hinder for å gjøre det som kan gjøres. Selv mindre tiltak, som bedre temperatur­styring, rehabilitering av vinduer og bruk av tetningslister rundt dører, kan få stor effekt.