Alle bygninger kan bli mer klimavennlige

Forskerne fra SINTEF har sett nærmere på 12 norske eksempler på livssyklusstudier av bygninger. Blant disse er det fire bolig­bygninger, fem kontorbygninger, én skole, en universitetsbygg og ett sykehjem. Utslipp fra de eksisterende bygningene, før og etter rehabiliterings­tiltak, ble også sammenlignet med to nybygde referansebygg – en enebolig og et kontorbygg.

For å kunne si noe om hvordan rehabilitering påvirker klimagassutslippene, er energibruken etter rehabilitering sammenlignet med en tilsvarende ny bygning – et referansebygg – bygget etter standard spesifikasjoner og krav. Der det er mulig er også energibruken før rehabilitering tatt med i sammenligningsgrunnlaget. Resultatene er sammenlignet med tilsvarende studier i andre land.

De norske eksemplene er hentet fra ulike fagmiljøer som Future Built-programmet, Framtidens byer, Statsbygg og det norske forskningssenteret Norwegian Zero Emissions Buildings (ZEB-senteret). I tillegg har Riksantikvaren foreslått to eksempler. I beregningene er det antatt at bygningene har en levetid på 60 år. Klimagassutslippene er målt som antall kilo CO2-ekvivalenter per kvadratmeter per år (CO2eq/m²/yr).

Gjennomgangen av de 12 norske eksemplene viser at de største utslippskuttene ved rehabilitering sammenlignet med nybygging kommer fra redusert materialbruk. Forklaringen er at rehabilitering normalt krever mindre materialer enn å bygge helt nytt. Det er også forskjell mellom en begrenset og en mer omfattende rehabilitering. En rehabilitering med lite bruk av nye materialer vil i mange tilfeller gi et lavere utslipp enn en mer ambisiøs rehabilitering. En altfor omfattende oppgradering kan gi kraftig økning i de bundne utslippene. Disse utslippene kan være så høye at reduserte utslipp i bruksfasen ikke er tilstrekkelig til å kompensere for utslippene fra rehabiliteringen.

Utslippene fra de rehabiliterte bygningene er sammenlignet med referansebygg. Dette er nye bygg der det verken er gjort noe ekstra for å redusere materialbruk eller brukt spesielt miljøvennlige materialer. I dag har vi imidlertid kunnskap som gjør det mulig å bygge tilnærmet nullutslippsbygninger – det vil si bygninger der de samlede utslippene over byggets levetid er betydelig lavere. SINTEF sammenligner derfor også rehabiliteringsprosjektene med en slik bygning, en tenkt nullutslippsbygning – Zero Emission Building (ZEB).

Sammenligningen viser at en nullutslipps­bygning vil ha betydelig lavere klimagassutslipp enn både et standard nybygg (referansebygg) og et rehabilitert bygg når den er i bruk. Til gjengjeld er utslippene knyttet til materialer betydelig høyere i konseptbygget enn de to andre alternativene – noe som blant annet skyldes mer isolasjon og solcellepaneler. De samlede utslippene over et livsløp på 60 år er slik sett lavest for et ambisiøst nybyggingsprosjekt, men forskjellen mellom dette og et rehabilitert bygg er ikke stor.

Ifølge SINTEF mangler det ofte data om klima­gassutslipp fra bygninger før de blir rehabilitert. Av de 12 norske eksemplene som er tatt med her, er det bare to bygninger som har slike data. Mangel på sammenlignbare data gjør det vanskelig å vite hva slags ambisjoner som er riktig for en konkret bygning. SINTEF anbefaler derfor at det i større grad gjennomføres analyser for ulike scenarioer for oppgradering basert på en livssyklusanalyse. Denne analysen kan gi en god indikasjon på hvor omfattende rehabiliteringstiltakene bør være i de enkelte tilfeller. Et klimaregnskap som går i pluss over en 60-årsperiode gir ikke nødvendigvis de klima­kuttene som behøves i et 30-årsperspektiv fram mot 2050.

Av de 12 eksemplene er det bare Stjernehus borettslag og Villa Dammen som har beregnet klimagass­­utslippene før rehabilitering. I alle eksemplene gir en rehabilitering lavere utslipp enn et tilsvarende nybygg (referansebygg), med ett unntak: rehabiliteringen av Villa Dammen gir noe høyere utslipp enn et tilsvarende nybygg. Til gjengjeld fører rehabiliteringen til en reduksjon i klimagassutslipp med over to tredjedeler – fra over 60 til 18 kilo CO2 per kvadratmeter.