Del 5 Alle bygninger kan bli mer klimavennlige

Alle bygninger kan bli mer klimavennlige

Alt fra små bolighus til borettslag og kontorbygg kan gjøres mer klimavennlige. Selv enkle tiltak kan gi miljøgevinst. Livssyklusanalyser er et viktig verktøy for å vurdere hvilke tiltak som bør gjennomføres i de enkelte tilfellene.

Forskerne fra SINTEF har sett nærmere på 12 norske eksempler på livssyklusstudier av bygninger. Blant disse er det fire bolig­bygninger, fem kontorbygninger, én skole, en universitetsbygg og ett sykehjem. Utslipp fra de eksisterende bygningene, før og etter rehabiliterings­tiltak, ble også sammenlignet med to nybygde referansebygg – en enebolig og et kontorbygg.

For å kunne si noe om hvordan rehabilitering påvirker klimagassutslippene, er energibruken etter rehabilitering sammenlignet med en tilsvarende ny bygning – et referansebygg – bygget etter standard spesifikasjoner og krav. Der det er mulig er også energibruken før rehabilitering tatt med i sammenligningsgrunnlaget. Resultatene er sammenlignet med tilsvarende studier i andre land.

De norske eksemplene er hentet fra ulike fagmiljøer som Future Built-programmet, Framtidens byer, Statsbygg og det norske forskningssenteret Norwegian Zero Emissions Buildings (ZEB-senteret). I tillegg har Riksantikvaren foreslått to eksempler. I beregningene er det antatt at bygningene har en levetid på 60 år. Klimagassutslippene er målt som antall kilo CO2-ekvivalenter per kvadratmeter per år (CO2eq/m2/yr).

De tolv norske bygningene

  • Villa Dammen, enebolig i Moss
  • Ulsholtsveien, leilighetsbygg i Oslo
  • Stjernehuset borettslag, boligblokker i Kristiansand
  • Vestlia borettslag, boligblokker i Trondheim
  • Rådhuskvartalet, kontorbygg i Kristiansand
  • Powerhouse Kjørbo, kontorbygg i Sandvika
  • Grensesvingen 7, kontorbygg i Oslo
  • Bergen Rådhus, kontorbygg i Bergen
  • Økernhjemmet, sykehjem i Oslo
  • Stasjonsfjellet skole, undervisningsbygg i Oslo
  • Norges Handelshøyskole, universitetsbygg i Bergen
  • Statens Hus, bygg B, kontorbygg i Vadsø
Vestlia Borettslag i Trondheim er bygget på 1970-tallet. Boligbyggelaget TOBB ønsket å undersøke hvilke muligheter de hadde for energiøkonomisering i de gamle boligblokkene, og engasjerte SINTEF for å å utarbeide to ulike scenarioer for oppgradering. Det enkle scenarioet inkluderte først og fremst etterisolering av tak og vegger og et bedre ventilasjonssystem. I det mer omfattende forslaget – som var «nesten nullutslipp» (nZEB) – inngikk mer isolasjon i tak og vegger, nye tre-lags vinduer, balansert ventilasjon med mer. Beregningene viste at den omfattende oppgraderingen ville gi økte utslipp i oppstartsåret, men dette ville vært hentet inn igjen etter 13,5 år beregnet ut fra norsk energimiks, og etter bare 2,5 år basert på europeisk energimiks. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Ulik fordeling av utslippene

Gjennomgangen av de 12 norske eksemplene viser at de største utslippskuttene ved rehabilitering sammenlignet med nybygging kommer fra redusert materialbruk. Forklaringen er at rehabilitering normalt krever mindre materialer enn å bygge helt nytt. Det er også forskjell mellom en begrenset og en mer omfattende rehabilitering. En rehabilitering med lite bruk av nye materialer vil i mange tilfeller gi et lavere utslipp enn en mer ambisiøs rehabilitering. En altfor omfattende oppgradering kan gi kraftig økning i de bundne utslippene. Disse utslippene kan være så høye at reduserte utslipp i bruksfasen ikke er tilstrekkelig til å kompensere for utslippene fra rehabiliteringen.

Utslippene fra de rehabiliterte bygningene er sammenlignet med referansebygg. Dette er nye bygg der det verken er gjort noe ekstra for å redusere materialbruk eller brukt spesielt miljøvennlige materialer. I dag har vi imidlertid kunnskap som gjør det mulig å bygge tilnærmet nullutslippsbygninger – det vil si bygninger der de samlede utslippene over byggets levetid er betydelig lavere. SINTEF sammenligner derfor også rehabiliteringsprosjektene med en slik bygning, en tenkt nullutslippsbygning – Zero Emission Building (ZEB).

Sammenligningen viser at en nullutslipps­bygning vil ha betydelig lavere klimagassutslipp enn både et standard nybygg (referansebygg) og et rehabilitert bygg når den er i bruk. Til gjengjeld er utslippene knyttet til materialer betydelig høyere i konseptbygget enn de to andre alternativene – noe som blant annet skyldes mer isolasjon og solcellepaneler. De samlede utslippene over et livsløp på 60 år er slik sett lavest for et ambisiøst nybyggingsprosjekt, men forskjellen mellom dette og et rehabilitert bygg er ikke stor.

Det tar i praksis nesten 40 år før ZEB-bygningen tar igjen den rehabiliterte bygningen. Dette er viktig å ha in mente, siden de mest omfattende utslippskuttene i Norge – og resten av verden – må gjøres før 2050. Skal vi nå våre utslippsmål, er det ingen god strategi å erstatte eksisterende bygninger med nye, selv om de gir lavere utslipp mens bygningen er i bruk.

Skal vi nå våre utslippsmål, er det ingen god strategi å erstatte eksisterende bygninger med nye, selv om de gir lavere utslipp mens bygningen er i bruk.
Rehabilitering av eldre bygninger kan være både økonomisk lønnsomt og et godt klimatiltak. I mange tilfeller er en enkel rehabilitering det beste. En svært omfattende rehabilitering øker materialbruken og dermed bygningens klimaavtrykk. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Ifølge SINTEF mangler det ofte data om klima­gassutslipp fra bygninger før de blir rehabilitert. Av de 12 norske eksemplene som er tatt med her, er det bare to bygninger som har slike data. Mangel på sammenlignbare data gjør det vanskelig å vite hva slags ambisjoner som er riktig for en konkret bygning. SINTEF anbefaler derfor at det i større grad gjennomføres analyser for ulike scenarioer for oppgradering basert på en livssyklusanalyse. Denne analysen kan gi en god indikasjon på hvor omfattende rehabiliteringstiltakene bør være i de enkelte tilfeller. Et klimaregnskap som går i pluss over en 60-årsperiode gir ikke nødvendigvis de klima­kuttene som behøves i et 30-årsperspektiv fram mot 2050.

Av de 12 eksemplene er det bare Stjernehus borettslag og Villa Dammen som har beregnet klimagass­­utslippene før rehabilitering. I alle eksemplene gir en rehabilitering lavere utslipp enn et tilsvarende nybygg (referansebygg), med ett unntak: rehabiliteringen av Villa Dammen gir noe høyere utslipp enn et tilsvarende nybygg. Til gjengjeld fører rehabiliteringen til en reduksjon i klimagassutslipp med over to tredjedeler – fra over 60 til 18 kilo CO2 per kvadratmeter.

FIGUR 5 Ovenfor viser de samlede klimagassutslippene fra alle de tolv eksemplene.
I tillegg til gode klimaeffekter, vil rehabilitering av eldre bygninger ofte også bidra til å opprettholde verdifulle kulturhistoriske verdier, for eksempel bygningsmiljøer - som her på Grünerløkka i Oslo – som forteller om tidligere tiders sosiale og økonomiske forhold. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren
Villa Dammen er en privat eid, verneverdig enebolig fra 1935. Eierne ønsket å gjøre huset miljøvennlig og energieffektivt, samtidig som de ville bevare husets stil og egenart. Tiltakene som ble gjennomført var blant annet tetting av dører og vinduer, utskifting av oljefyr med vedovn og installasjon av varmegjenvinner for gråvann. Rehabiliteringen ga betydelige reduksjoner i beregnet utslipp, spesielt på grunn av at oljefyren ble skiftet ut. Foto: Trond A. Isaksen, Riksantikvaren

Tilgjengelighetserklæring