Gjenbruk av bygninger er bra for miljøet

De globale klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor i dag, og bygg står for en stor andel av klimagassutslippene. Dagens bygningsmasse har allerede tatt klimabelastningen. Selv om nye hus bygges miljøvennlige og energieffektive, må utslipp fra riving og håndtering av avfall, transport og materialproduksjon til nybyggingen, tas med i det totale klimagassregnskapet. Først da får vi det samlede bildet av kostnader og gevinster, både for økonomi og klima. Ser vi ikke hele regnestykket, risikerer vi å gjøre alvorlige feilslutninger når vi sammenligner nybygg med gjenbruk.

Vi ser at flere aktører arbeider med klimagassberegninger knyttet til oppgradering av eksisterende bygninger, men det er ofte vanskelig å sammenligne disse målingene. Riksantikvaren har fått SINTEF til å kartlegge kunnskapsstatus for hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger påvirker miljøet – sett opp mot å rive og bygge nytt. Dette innebar en systematisk litteraturgjennomgang av publikasjoner om livssyklusanalyser av eksisterende bygninger, både i Norge og internasjonalt, og en kvantitativ analyse av 12 norske og 11 internasjonale casestudier. Sluttresultatet er med stor sannsynlighet den bredeste sammenstillingen av denne typen internasjonal forskning som er gjort så langt.

Kartleggingen viser at det nesten alltid er bedre å bevare og rehabilitere enn å bygge nytt – spesielt i et scenario der vi må kutte kraftig i klimagassutslipp de neste 10–30 årene. Utslippene fra selve byggefasen er så store at det kan ta flere tiår å utligne dem med lavere energiforbruk. Det er altså betydelige klimagevinster å hente i gjenbruk av eksisterende bebyggelse. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om andre verdier vi får med på kjøpet, slik som kulturhistoriske verdier og variert bebyggelse.

Som riksantikvar mener jeg det er viktig å peke på at eldre bygninger kan rehabiliteres og oppgraderes. Slik kan bygningsarven brukes som en ressurs, og den totale klimabelastningen minimeres. Oppgraderinger, regelmessige reparasjoner og vedlikehold reduserer klimagassutslippene fra eksisterende bygninger, og bidrar til å bevare kulturhistoriske verdier. Paletten over energibesparende tiltak er stor og bør brukes. Alt fra små bolighus til borettslag og kontorbygg kan gjøres mer klimavennlige. Selv enkle tiltak kan gi miljøgevinst. Alle kan ikke gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Også når det gjelder bygninger med vern.

Vi i kulturminnevernet har kompetanse på transformasjon og gjenbruk, og vi ser stadig flere eksempler på at ny bruk av eksisterende bygninger blir flotte prosjekter som skaper begeistring. Slike prosjekter bør inspirere offentlige og private eiendomsaktører til å gjenbruke det vi har. Særlig nå som vet vi enda mer om de gode grunnene.

Denne rapporten sammenfatter noen av de viktigste funnene forskerne gjorde, og setter dem i sammenheng med den pågående debatten om klimapolitikk og klimatiltak. Rapporten inneholder også noen konkrete råd og anbefalinger om hvilke typer tiltak som kan gjøres på eksisterende bygg, og om effekten av dem.