Ordliste

ATTRAKTIVE BYER OG STEDER – Gode og velfungerende byer og steder der innbyggere, næringsliv og besøkende ønsker å være. (Se også «Levbare byer og steder»).

BYOMDANNELSE – Ombruk og/eller fortetting av arealer som bygger videre på eksisterende struktur, i motsetning til transformasjon av areal som innebærer strukturendringer (se «transformasjon»).

BYREPARASJON – Tilbakeføring av bygninger til tidligere tilstand, rekonstruksjon av bygninger eller oppføring av nye bygninger som ivaretar og bygger oppunder bymiljøers helhet og særpreg.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING – Utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

FREDNING – En fredning er den strengeste formen for vern. Fredning innebærer at inngrep eller endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes i dag ved fredning av kulturminner og kulturmiljø er kulturminne­loven og svalbardmiljøloven.

GJENBRUK – Begrepene gjen­bruk og ombruk brukes ofte om hverandre. Med gjenbruk menes her nyttiggjøring (gjenvinning og ombruk) av materialer og andre restprodukter som tilfaller ved ombygging eller riving av en bygning.

KILDE OG KUNNSKAPSVERDI – Verdi som tillegges kulturminner som har en særlig betydning som kilde til kunnskap om og forståelse av fortida.

KLIMATILPASNING – Å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for å hindre eller redusere skade, og samtidig utnytte mulighetene som endringene kan innebære.

KULTURARV – Samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Betegnelsen kulturarv blir særlig brukt i samarbeidet mellom kulturmiljø­forvaltningen, arkiv­verket og museumssektoren, sammen med kommunene og lokale lag og foreninger. Materiell kulturarv omfatter alt fra enkelte gjenstander til miljøer hvor kultur­minner, kulturmiljøer og landskap inngår. Immateriell kultur­arv omfatter blant annet språk, ferdigheter og kunnskap, inkludert erfarings- og handlingsbåren kunnskap knyttet til håndverks­tradisjoner og landbruk. Materiell og immateriell kulturarv bør ses i sammenheng da det sjelden er et entydig skille mellom dem.

KULTURLAG – Avsetninger med spor av menneskelig virksomhet.

KULTURMILJØ – Område av kulturhistorisk verdi der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø kan omfatte både bygde og naturgitte elementer. Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, innførte begrepet «kulturmiljø» som en samlebetegnelse for begrepene «kulturminner, kulturmiljøer og landskap».

KULTURLANDSKAP – Alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det fokuseres på den menneskelige påvirkningen på landskapet, og særlig ofte om jordbrukslandskap.

KULTURMINNE – Kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også natur­elementer med kulturhistorisk verdi er kultur­minner, eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, gjenstander, hager, gravhauger, båter eller veifar. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.

LANDSKAP – Slik det framgår av Europarådets landskapskonvensjon, er landskap et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Landskap favner både natur og kultur, det naturgitte og det menneskeskapte. Betegnelsen omfatter alle typer landskap, som for eksempel jordbruks-, industri-, kyst-, by- og fjellandskap.

LEVBARE BYER OG STEDER – Oversatt fra det engelske uttrykket «livable cities». Dette er byer eller steder der det er godt å leve, og som har omgivelser som bidrar til høy livskvalitet. Vurderinger av graden av levbarhet omfatter fysiske og ikke-fysiske dimensjoner, blant annet idrett og kultur, trygghet og helse, utdanning og læring, mobilitet, fysiske omgivelser, natur, byliv og byrom, identitet og næringsattraktivitet.³⁰

LIVSSYKLUSANALYSE (LCA) – En metode for å vurdere miljø­påvirkningen et bygg har gjennom hele livsløpet, helt fra materialproduksjon og transport til oppføring, bruk og riving av bygget.

MILJØ – Omgivelsene mennesker lever i og preges av. Begrepet brukes om mange slags ytre omgivelser, både menneskeskapte, som bygningsmiljø og hager, og naturgitte. Se også «kulturmiljø».

NASJONAL INTERESSE – I kulturmiljø­forvaltningen brukes begrepet både i verdisettingsprosesser i arbeid med plan- og bygnings­loven og i oversikten over kulturmiljøer og landskap av nasjonal interesse (KULA og NB!).

INNSIGELSE – Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og en rekke andre myndigheter kan fremme innsigelse, det vil si at myndigheten går imot et forslag, eller deler av et forslag til arealplaner etter plan- og bygningsloven. Så lenge det foreligger en innsigelse, kan kommunen ikke vedta planen endelig.

OMBRUK – Begrepene gjenbruk og ombruk brukes ofte om hverandre. Begrepet ombruk brukes her om strukturer, bygninger, bygningsdeler eller materialer som brukes om igjen i sin opprinnelige form. Det kan innebære ny bruk eller uendret bruk (med nye brukere). Se også «tilpasset ombruk».

SAMFUNNSNYTTE – Brukes her for å beskrive kulturarvens samfunns­nytte og den totale samfunns­økonomiske verdien av kulturmiljøer. Dette innebærer både økonomiske verdier og andre verdier. Det innebærer blant annet at verdier knyttet til både direkte og indirekte bruk inkluderes i verd­settingen av kulturmiljøer.³¹

SIRKULÆRØKONOMI – Et prinsipp for systemer og prosesser for å opprettholde verdien av strukturer, produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig, i et lukket kretsløp hvor målet er blant annet å minske avfall og behovet for nye råvarer.

STEDSUTVIKLING – Handler om å bygge videre på byer og steders lokale særpreg og videreutvikle disse med fokus på sosiale, kultur­elle og/eller fysiske kvaliteter slik at de blir mest mulig levbare og attraktive.³²

STEDSINTEGRITET – Sammen­hengene for landskap og kulturmiljø og kulturarvens funksjonelle, strukturelle eller visuelle grad av intakthet. Indikerer hvor helhetlig bevart et kulturmiljø eller bylandskap er og uttrykker i hvilken grad miljøer, strukturer og enkelt­elementer i landskapet og omgivelsene formidler stedets historiske karakter og betydning.³³

STEDSIDENTITET – Har med interaksjon mellom menneske og sted å gjøre. Stedsidentitet er omskiftelig og baserer seg på menneskers subjektive oppfatning av, og tilknytning til, steder. Stedsidentitet kan oppfattes både individuelt og kollektivt.

STEDSKVALITET – Innebærer å ivareta eller utvikle kvaliteter i byer og på steder, som for eksempel sosiale fellesskap, natur, lokalt særpreg og material­kvalitet og karakter i bygde omgivelser.

TILPASSET OMBRUK («ADAPTIVE REUSE») – Begrepet brukes om bygninger hvor endring skjer på premissene til arkitekturen som allerede foreligger, med opprinnelig bruk eller endret bruk. I motsetning til transformasjon, som ofte går ut på å endre bygnings­struktur, innebærer «tilpasset ombruk» en grunnleggende tanke om å ta utgangspunkt i eksisterende bygningsstruktur, hvor bygningen danner premisser for bruken.

TRANSFORMASJON – Begrepet har flere betydninger og brukes for omdanning og omforming av bygninger og arealer. Transformasjon innebærer som regel endring eller inngrep i bygnings- eller bystruktur. Innenfor arkitektur kan begrepet brukes kombinert med tiltak som rehabilitering, ombygging og tilbygg. I byutvikling innebærer transformasjon som regel at et område får nye funksjoner og kan innebære sanering av areal før ny struktur, som gater, byrom og bygninger, etableres. Et alternativt begrep til transformasjon av arealer i byutvikling er «byomdannelse». Et alternativt begrep til bygningstransformasjon er «tilpasset ombruk».

VERDENSARV – Kulturarv og/eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvområdene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene.

VERNEVERDIG KULTURMINNE/KULTURMILJØ – Verneverdig eller bevaringsverdig brukes om et kulturminne eller kulturmiljø som har gjennomgått en kulturhistorisk vurdering og er identifisert som verneverdig. Betegnelsene verneverdig og bevaringsverdig betyr det samme og brukes om hverandre. De fleste verneverdige kulturminner eller kultur­miljøer er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.

VERNET KULTURMINNE – Et kultur­minne som er vernet ved lov eller andre virkemidler. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven, svalbardmiljøloven og naturmangfold­loven. Andre virkemidler for vern er statlige verneplaner, kirkerundskrivet, avtaler, listeføring, tilskuddsordninger med mer.