Mål og anbefalinger for forvaltning av kulturmiljøer i byer og tettsteder

Kulturarv representerer viktige verdier og felles­goder for dagens og fremtidens samfunn, og er en viktig ressurs i ivaretakelse og utvikling av attraktive og levbare byer. Kulturarv kan bidra til å styrke byers omdømme og konkurransekraft, til å tiltrekke arbeidskraft og besøkende og til merke­varebygging.¹⁹ Kulturarv i byer og tett­steder er derfor viktig for verdiskaping. Kultur­minner og kulturmiljøer kan også bidra til å vitalisere og gjøre byer og steder attraktive og levbare.

Anbefalinger

• Vektlegge og prioritere miljø- og opplevelses­verdien som knytter seg til kulturminnene og kulturmiljøene som en ressurs i utviklingen av byer og tettsteder.
• Kunnskaps- og kildeverdien knyttet til kultur­minner og kulturmiljøer bør ivaretas og sikres som en viktig ressurs.
• Bruken av kulturmiljø bør både ivareta våre og kommende generasjoners behov. Kulturmiljøer innehar et betydelig potensial som bomiljøer, enten gjennom videreføring og fornyelse av eksisterende bomiljøer eller gjennom ombruk og omdannelse av andre typer kulturmiljøer.
• Det bør legges til rette for ombruk av kultur­historisk bebyggelse der det opprinnelige bruksformålet ikke lenger er formålstjenlig, samtidig som kulturmiljøets særpreg og kvaliteter ivaretas.
• Nødvendige endringer som ikke er av avgjørende betydning for ivaretakelse av kulturhistoriske verdier, bør aksepteres.
• Det bør legges til rette for fortsatt bruk, gjenbruk og ombruk av bygninger og bystrukturer framfor sanering og riving.

Det er viktig å avklare hva som skal tas vare på og begrunnelsen for dette. Verdier og kvaliteter som tilskrives kulturminner og kulturmiljø skal gi føringer for både valg av bevaringsstrategi og handlingsrommet for utvikling.

Anbefalinger:

• I vurdering av hva som kan tillates oppført av nye bygninger, endring av eksisterende bygninger og hva som skal bevares uendret, bør det foretas en individuell vurdering av handlingsrommet innenfor kulturmiljøet. Det innebærer å avklare verneverdien, hva denne verdien knytter seg til og hva som må gjøres for å ivareta denne verdien i fremtiden. Når denne vurderingen er gjennomført, bør det tydelig identifiseres hvilken bevaringsløsning som velges, pluss omfanget og begrunnelsen for dette.
• Kulturmiljøforvaltningen bør søke den mest hensiktsmessige løsningen for bevaring og utvikling basert på en helhetlig vurdering. Hver situasjon er ulik og et bredt spekter av løsninger og virkemidler for å ivareta kulturmiljøverdiene kan være aktuelle. Eksempler er fredning, regulering til bestemmelsesområder eller hensynssoner med tilhørende bestemmelser, byomdannelse, rekonstruksjon av eldre bygninger, fasadebevaring, nybygg med stedstypisk byggeskikk, kopier og tilpasset utforming av samtidsarkitektur.
• Valg av løsning for bevaring og utvikling bør ses i lys av tiltakets øvrige, langsiktige samfunnsnytte.

Byreparasjon, tilbakeføring og rekonstruksjoner

Den historiske byggeskikken, mangfoldet av bygninger, de karakteristiske trekkene ved bebyggelsen og bebyggelsesstrukturen er sammen med byens topografi og landskap med på å gi byer og steder særpreg og egenart. I forvaltningen av kulturmiljøene er det viktig at særpreget og mangfoldet ivaretas og videreføres ved nye tiltak. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljø ikke behandles som en samling av enkeltbygninger, men som en helhet som ses i sammenheng med omgivelsene.

Anbefalinger:

• Bystrukturen i historiske kulturmiljøer bør bevares, da de er en viktig del av byenes historie. Med bystruktur menes for eksempel bebyggelsesmønster, kvartalsinndeling, gateløp, smug, allmenninger, tomte­inndelinger, torg, grønnstrukturer, parker, sjø- og havneområder.
• I helhetlige og homogene kulturmiljøer av nasjonal og regional interesse bør kulturmiljøene behandles som én helhet hvor nye tiltak innordner seg eksisterende bebyggelse og viderefører kulturmiljøets historiske egenart og særpreg.
• Nye tiltak bør gjennomføres med respekt for kulturhistoriske bygninger, bygnings­miljøer, gater og byrom, og bidra til å ivareta og videre­føre det kulturhistoriske særpreget.
• I enhetlige/homogene kulturmiljøer bør kontrasterende utforming og uttrykk unngås.
• Verneverdige bygninger og originale bygnings­deler er viktige elementer i et helhetlig bygnings- og gatemiljø og bør søkes bevart. Ved nødvendig fornyelse bør nye bygningselementer tilpasses strøkets eller den enkelte bygningens historiske karakter.
• Ved tiltak på verneverdige bygninger innenfor kulturmiljø bør det legges vekt på tilpasset ombruk slik at kulturhistoriske verdier ivaretas.
• Der det er gjennomført uheldige tiltak som har svekket verdien av viktige kulturmiljøer eller når bygninger går tapt, for eksempel i brann, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være rekonstruksjon, tilbakeføring eller oppføring av nye bygninger som videre­fører den lokale, historiske byggeskikken og som ivaretar og viderefører kulturmiljøets egenart og opplevelsesverdier. Om mulig bør rekonstruksjon skje på dokumentert grunnlag.

Det historiske bylandskapet består av både naturgitte og bygde omgivelser, landskap og bygningsmiljø. De visuelle og bruksmessige sammenhengene mellom historiske bymiljø og landskap er viktig for opplevelsen og forståelsen av byer og steder. I by- og stedsutvikling er det viktig at kulturmiljøene behandles som en helhet hvor kvaliteter i bygninger og byrom ivaretas.

Anbefalinger:

• Visuelle sammenhenger mellom bymiljø og landskap er viktig. Dette gjelder blant annet forholdet mellom by og sjø, siktlinjer mellom viktige historiske bygg og utsyn fra viktige ståsteder.
• Fellesskapets bygninger omfatter blant annet kirker, rådhus, skoler, sykehus og stasjonsbygninger. Bygningenes funksjon og symbolverdi er ofte viktig for følelse av tilhørighet og identitet. Det er av stor betydning at disse bygningenes posisjon i bybildet ikke svekkes.
• Karakteristiske bysilhuetter og landskaps­trekk som er av betydning for det historiske bylandskapet bør opprettholdes for å bidra til gjenkjennelse, særpreg og opplevelse.
• Viktige topografiske elementer i landskapsrommet av kulturhistorisk betydning, som sjø-, elv- og vannarealer, strandsoner og grønt­områder, bør tas hensyn til i byutviklingen.
• Historiske hager, byparker, trerekker, alleer og gamle trær utgjør viktige deler av bylandskapet og bygningsmiljøet, og bør ivaretas.
• Det frarådes å plassere høyhus som drastisk endrer bylandskapet, og som svekker viktige topografiske orienteringspunkter.
• Høyhus bør ikke plasseres i viktige historiske bymiljøer eller på steder hvor disse høyhusene vil svekke betydningen og attraktiviteten av viktige kulturminner og kulturmiljøer.
• Ved oppføring av nye bygg i og omkring de middelalderske byområdene skal det tas hensyn til opplevelsesverdien og bruken av disse områder. Dette gjelder i særdeleshet de deler av middelalderbyene som er ubebygget og hvor ruiner og anlegg er bevart.
• Utbygging og utfylling av sjø- og havne­områder og bygging av vei og jernbane kan svekke bruken, opplevelsen og forståelsen av kulturmiljøer, og bør unngås. Slike tiltak kan visuelt og funksjonelt skille den historiske byen fra sjøen.

Eksempel på attraktiv og levbar stedsutvikling

En helhetlig og samordnet arealplanlegging er en forutsetning for god by- og tettsteds­utvikling. Viktige kulturminner og kulturmiljøer ivaretas for fremtiden, og bærekraftig utvikling skal sikres gjennom arealplanlegging. Plan- og bygningsloven er i denne sammenhengen et viktig verktøy i kulturmiljøforvaltning.

Anbefalinger:

• Det bør utarbeides langsiktige regionale og kommunale planer hvor det gis tydelige signaler om rammene for framtidig ressurs­forvaltning og arealbruk. Arealplanene bør inneholde tydelige føringer for hvordan kulturmiljøverdier skal ivaretas.
• Kommunene bør utarbeide kulturmiljøplaner hvor de viktigste kulturminnene og kulturmiljøene er identifisert. Disse planene bør være politisk forankret og hjemlet i plan- og bygningsloven. Kulturmiljø og kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA- og NB!-registeret) og andre viktige kulturmiljøer bør avsettes som hensynssoner i overordnede kommunale planer (med tilhørende bestemmelser).
• I forbindelse med arealplanarbeid må det sikres nødvendig kulturmiljøkunnskap som grunnlag for gode beslutninger. Det kan eksempelvis være konsekvensutredninger for kulturmiljø og landskap og/eller kultur­historiske stedsanalyser (som f.eks. DIVE).
• I planarbeid knyttet til kulturmiljø bør handlings­rommet og potensialet for utvikling og fortetting avklares.
• Gjennom reguleringsplaner bør tilpasset, god arkitektur, gode visuelle kvaliteter og hensynet til kulturmiljø og respekt for omgivelsene ivaretas og nedfelles i klare og tydelige reguleringsbestemmelser.
• Involvering og brukermedvirkning er viktig i arbeidet med langsiktige planer for byutvikling. Bred medvirkning bør vektlegges særskilt i forvaltning og utvikling av kulturmiljø, fordi mange opplever tilhørighet og tilknytning til disse.
• Riksantikvaren, fylkeskommunene og Sametinget bør bidra med råd og veiledning i utarbeidelse av kulturmiljøplaner og arealplaner. Tidlig avklaring og tydelig kommunikasjon av kulturmiljøinteressene vil legge grunnlaget for gode løsninger, og er en forutsetning for at kulturmiljøforvaltningen skal kunne være forutsigbar i plan- og byggesaker.

Levbare byer og steder handler om trivsel og helsemessige forhold, om betydningen av grønne arealer, lys, luft og fravær av biler, støv og støy. Det er også viktig med trivelige uteoppholds­arealer, byrom og gater, grønnstrukturer og parker. Bygningers utforming, materialer og farger har også stor betydning for hvordan folk opplever og trives i ulike bymiljøer. Sammen med historiske spor har dette betydning for steds­identitet, opplevelse og tilhørighet. For å ivareta og utvikle levbare byer bør stedsintegritet, opplevelsen av kontinuitet, tilhørighet og steds­kvaliteter vektlegges i by- og stedsutvikling.²⁰

Anbefalinger:

• Klimamessig gevinst ved en høyere areal­utnyttelse i historiske bymiljøer bør vurderes opp mot verdien av kulturmiljøet og virkningen på byer og tettsteders attraktivitet og levbarhet.
• I byene utgjør fasader og tak mot gater og plasser «veggene» i bybildet. Opplevelses­verdiene som er knyttet til de historiske bymiljøene og gateløpene bør vektlegges, ivaretas og videreføres ved nye tiltak.
• Byenes kulturhistoriske særpreg og det som skiller byene og bydeler fra hverandre og gir egenart og grunnlag for identitet, skal legges til grunn for både bevaring og utvikling av kulturmiljø. Dette gjelder både gate- og bebyggelsesstruktur og bygningsvolumers utforming, material- og fargebruk.
• Byenes egenart og særpreg bør ivaretas ved at lokal og regional byggeskikk danner utgangspunkt for ny arkitektur i kultur­miljøer. Nybygg bør være varierte og gjenkjennelige og ikke anonyme og fremmedgjørende.
• Viktige historiske uterom, gater og plasser bør ikke svekkes ved oppføring av ny bebyggelse. Målet bør være å unngå å svekke visuelle forbindelser, og unngå å skape skygge, lukkede fasader og vindtunneler.
• Utforming av transporttiltak bør ta hensyn til kulturmiljøverdiene knyttet til viktige historiske gater og plasser. Trafikkbelastningen bør ikke svekke den miljømessige opplevelsen og kulturmiljøenes bruksmuligheter.

Utvikling av kompakte byer og tettsteder er et viktig klimagrep som kan redusere behovet for arbeidsreiser og transport, og slik unngå å bygge ned natur, jordbruksarealer og kultur­historiske landskap. Ukritisk fortetting og bygging av høyhus innenfor kulturmiljøer og i tilknytning til kulturmiljøer kan redusere byenes attraktivitet og levbarhet og dermed svekke muligheten for en bærekraftig byutvikling.

For de fleste historiske bygninger er det også behov for tiltak som kan redusere klima­belastningene. Eldre bygninger er ofte lite energieffektive, men godt vedlikehold, riktige energitiltak og tilpasset oppgradering kan bidra til energieffektivisering.

Anbefalinger:

• Utviklingspotensialet i historiske bymiljøer bør kartlegges på detaljnivå, slik at for­tetting og ombruk skjer med hensyn til kultur­miljøene.
• Det er viktig at fortetting planlegges og gjennom­føres slik at kulturmiljøene ivaretas og kvalitetene som gir levbare byer opprettholdes.
• Ukritisk fortetting og bygging av høyhus innenfor kulturmiljøer og i tilknytning til kultur­miljøer kan redusere byenes attraktivitet og levbarhet og dermed svekke muligheten for en bærekraftig byutvikling.
• Sirkulærøkonomiske prinsipper bør vekt­legges. Potensialet for ombruk av eksisterende bygninger og bystrukturer bør utnyttes før nye utbyggingsområder blir
  tatt i bruk.
• Fortsatt bruk, tilpasset ombruk og/eller rehabilitering av eksisterende bygningsmasse anbefales framfor riving og nybygging.
• For større byggeprosjekt knyttet til kultur­miljø bør det foreligge et helhetlig beslutnings­grunnlag hvor klima- og miljø­messige, sosiale og økonomiske forhold vurderes. Tiltakets nytte bør vurderes i forhold til kulturmiljøets kulturhistoriske og samfunnsøkonomiske verdier.²¹
• Ved gjennomføring av energieffektiviserende tiltak og oppgradering er det viktig at dette skjer med hensyn til kulturminnets verdi og betydning, jf. mål nr. 2.

Klimaendringer innebærer også en økt belastning for kulturminner og kulturmiljøer. Disse miljøene kan også være utsatt for brann og annet skadeverk. Bygging av fundamenter kan dessuten resultere i skader på fredet kulturlag og setningsskader på tilstøtende bygg. Dette er forhold som kommunene og kulturmiljø­forvaltningen bør vie oppmerksomhet.

Anbefalinger:

• Det bør utarbeides risiko- og sårbarhetsvurderinger for historiske bymiljøer og bevaringsverdig bebyggelse. Kulturmiljøforvaltningen bør samarbeide med andre sektorer for å utvikle god beredskap og gjennom­føre forebyggende tiltak. Dette gjelder både klimarelaterte utfordringer og brann.
• Jevnlig og riktig vedlikehold er de viktigste tiltakene for å sikre kulturminner og kultur­miljøer i et endret klima. Kommunene og kulturmiljø­forvaltningen bør bidra til kunnskap om godt og riktig vedlikehold og stimulere til det.
• Det å ivareta og styrke historiske byrom, hager og grønnstrukturer er viktig for å bidra til å løse klimautfordringer. Dette har en viktig funksjon i håndtering av overflatevann i byer og tettsteder.
• Gjenåpning av bekker og elver i byer og tettsteder kan bidra til å styrke opplevelsen av kulturmiljø og landskap. Det kan også bidra til bedre overvannshåndtering.
• In situ-prinsippet, som innebærer at kulturlagene skal bevares på sitt opprinnelige sted og ikke graves ut, skal legges til grunn for forvalting av middelalderbyene.