Kulturmiljøenes bidrag til å skape de miljøene hvor vi ønsker å bo, besøke og arbeide

Bildet er komplekst. Dette dreier seg om både næringsutvikling, gode boligområder, om historie og arkitektur, og ikke minst, om bærekraftig utvikling. Flere trender i tiden gjør at vi bør se på byutvikling med et nytt blikk. I flere av de største byene legges det nå til rette for redusert bilbruk, som gjør at vi endrer måten vi bruker byen på. Digitale løsninger og nye måter å jobbe på kan dessuten påvirke behovet for arbeidsplasser i bysentraene.

Men hva utgjør så den gode by? Dette finnes det ingen fasitsvar på, men å ta vare på eldre bygninger og bygningsmiljøer har vist seg å være et godt grep. Vi har sett et stemningsskifte i debatten om byutvikling. Før handlet det om utvikling eller vern. Nå snakker flere og flere om utvikling gjennom vern, og det skapes næring med utgangspunkt i kulturmiljø. Omgivelsene har betydning for opplevelsen av identitet og tilhørighet. Kulturminner og kultur­miljøer bidrar til inkluderende miljøer som fremmer trivsel og gode møtepunkter. De gir stedene særpreg og egenart. Denne egen­arten tror jeg flere vil etterspørre i fremtiden.

Etterkrigstiden har i stor grad vært preget av modernismens holdninger om at arkitektur skal gjenspeile samtiden. En konsekvens av dette var at man i mange historiske bygningsmiljøer fikk oppført sterkt kontrasterende bygg som ikke bidro til å bevare egenarten og helheten i de historiske bygningsmiljøene. Dette var et tema i den første bystrategien. I de siste årene har vi sett et skifte i dette synet, og kravet om brudd med fortiden har veket for variasjon og en mer åpen og mangfoldig tilnærming til bevaring og byutvikling.

Kulturmiljø er en ressurs i samfunns­utviklingen. Ikke minst er ombruk og gjenbruk av eksisterende bygninger – gamle og ikke fullt så gamle – et viktig ledd i arbeidet med å få ned klimagass­utslippene raskt. Gjennom Paris­avtalen har vi forpliktet oss til å bli et lavutslipps­samfunn innen 2050, og det er påvist at miljøpåvirkningen fra eksisterende bygninger kun er rundt halvparten av den fra nybygg. Når man legger til de kvalitetene eldre bygninger og historiske bymiljøer har for trivsel og attraktivitet, er utgangspunktet det beste for å ta historien med inn i fremtiden.

Denne strategien gir faglige råd for hvordan kulturmiljø kan ivaretas i byutviklingen.
Riksantikvarens første bystrategi ble lansert i 2017. Bystrategien har siden blitt lagt til grunn for vedtak både av Riksantikvaren, regional kulturmiljøforvaltning og kommunene. Bystrategien er nå revidert blant annet som følge av ny stortingsmelding, Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Stortings­meldingen angir flere sentrale forutsetninger for bærekraftig utvikling av kulturmiljøer i byer og tett­steder, blant annet:

• By- og stedsutvikling er en del av løsningen for en bærekraftig utvikling, hvor det er viktig å styrke innsatsen for å verne om og sikre verdens kultur- og naturarv.
• Byer og steder skal være levbare, være gode å leve i og ha omgivelser som bidrar til høy livskvalitet.
• Langsiktig og bærekraftig forvaltning av de historiske bymiljøene gjør at de bevarer sitt særpreg og oppleves som attraktive bomiljøer.

Med denne strategien vil Riksantikvaren bygge videre på de anbefalingene som ble gitt i den forrige strategien. I tråd med vår tids største utfordringer, er miljø- og klimaperspektivet enda sterkere framhevet nå. Samtidig vekt­legger vi viktigheten av levbare byer og tettsteder, og kulturmiljøenes bidrag til å skape de miljøene vi vil besøke og hvor vi ønsker å bo og arbeide.