BÆREKRAFTIG UTVIKLING – utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov

ENERGIEFFEKTIVISERING – tiltak som forbedrer energiytelsen i bygninger, anlegg og fartøy med mer, slik at energibehovet blir mindre

ENERGIYTELSE – mål for hvor effektivt energien produseres, distribueres, lagres, omformes og brukes. Energiytelse kan også omfatte miljøbelastninger og kostnader.

FREDNING – en fredning er den strengeste formen for vern. Fredning innebærer at inngrep eller endringer må godkjennes av myndighetene. Lovene som benyttes i dag ved fredning av kulturminner og kulturmiljø, er kulturminneloven og svalbardmiljøloven.

GJENBRUK – begrepene «gjenbruk» og «ombruk» brukes ofte om hverandre. Med gjenbruk menes her nyttiggjøring (gjenvinning og ombruk) av materialer og andre restprodukter som tilfaller ved ombygging eller riving av en bygning.

KILDEVERDI – verdi som tillegges kulturminner som har en særlig betydning som kilde til kunnskap om og forståelse av fortiden

KLIMAFRAMSKRIVINGER – beregninger av hvordan klimaet vil se ut fram i tid, basert på klimamodeller og jordsystemmodeller. Modellene beskriver prosesser mellom hav, luft, land og jord ved hjelp av matematiske ligninger.

KLIMATILPASNING – å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg, og iverksette tiltak for å hindre eller redusere skade og samtidig utnytte mulighetene som endringene kan innebære

KLIMAGASSBUDSJETT (FOR BYGNINGER) – utregning av klimagassutslipp fra materialer og energi som inngår i hele byggets livsløp fra utbygging, drift og vedlikehold og fram til riving av bygget

KLIMAGASSUTSLIPP– utslipp av gasser til luft som påvirker atmosfærens evne til å holde på varmen, og som slik endrer klimaet. Karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O) er eksempler på klimagasser.

KULTURARV – samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. Betegnelsen «kulturarv» blir særlig brukt i samarbeidet mellom kulturminneforvaltningen, Arkivverket og museumssektoren, sammen med kommunene og lokale lag og foreninger. Materiell kulturarv omfatter alt fra enkelte gjenstander til miljøer hvor kulturminner, kulturmiljø og landskap inngår. Immateriell kulturarv omfatter blant annet språk, ferdigheter og kunnskap, inkludert erfarings- og handlingsbåren kunnskap knyttet til håndverkstradisjoner og landbruk. Materiell og immateriell kulturarv bør ses i sammenheng, da det sjelden er et entydig skille mellom dem.

KULTURLAG– avsetninger med spor av menneskelig virksomhet

KULTURMILJØ – område av kulturhistorisk verdi der kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Kulturmiljø kan omfatte både bygde og naturgitte elementer. Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold innførte begrepet «kulturmiljø» som en samlebetegnelse for begrepene «kulturminner, kulturmiljø og landskap».

KULTURLANDSKAP– alt landskap som er påvirket av mennesker. Betegnelsen brukes når det er snakk om på den menneskelige påvirkningen på landskapet, og særlig ofte er det ment jordbrukslandskap.

KULTURMINNE – kulturminner er alle spor etter menneskers liv og virke i vårt fysiske miljø. Begrepet omfatter også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Også naturelementer med kulturhistorisk verdi er kulturminner eller kan inngå som del av et kulturminne. Kulturminner kan for eksempel være bygninger, gjenstander, hager, gravhauger, båter eller veifar. Det skilles mellom løse og faste kulturminner.

LANDSKAP – slik det framgår av Den europeiske landskapskonvensjonen, er landskap et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Landskap favner både natur og kultur, det naturgitte og det menneskeskapte. Betegnelsen omfatter alle typer landskap, for eksempel jordbruks-, industri-, kyst- og fjellandskap.

LEVBARE BYER OG STEDER – oversatt fra det engelske uttrykket «livable cities». Dette er byer eller steder der det er godt å leve, og som har omgivelser som bidrar til høy livskvalitet. Vurderinger av graden av levbarhet omfatter fysiske og ikke-fysiske indikatorer/dimensjoner, blant annet idrett og kultur, trygghet og helse, utdanning og læring, mobilitet, fysiske omgivelser, natur, byliv og byrom, identitet og næringsattraktivitet.

LIVSSYKLUSANALYSE (LCA) – en metode for å vurdere miljøpåvirkningen av et bygg gjennom hele livsløpet, helt fra materialproduksjon og transport til oppføring, bruk og riving av bygget

OMBRUK– begrepene «gjenbruk» og «ombruk» brukes ofte om hverandre. Begrepet «ombruk» brukes her om bygninger, bygningsdeler eller materialer som brukes om igjen i sin opprinnelige form. Det kan innebære ny bruk eller uendret bruk (med nye brukere). Se også «tilpasset ombruk».

RISIKO – i dagligspråket brukes ofte begrepene «fare» og «risiko» om hverandre. De betyr ikke helt det samme. Selv om en fare har potensial til å forårsake skade eller nedbrytning, er risikoen sannsynligheten for at denne skaden eller nedbrytningen oppstår under definerte omstendigheter. Risiko kan med andre ord beskrives som sjansen for at noe kan skje som vil få negative konsekvenser for kulturmiljøet.

SIRKULÆRØKONOMI – et prinsipp for systemer og prosesser for å opprettholde verdien av strukturer, produkter, materialer og ressurser så lenge som mulig i et lukket kretsløp, hvor målet er blant annet å minske avfall og behovet for nye råvarer

SKJØTSEL – regelmessige vedlikeholdstiltak, for eksempel vegetasjonspleie av skog, kratt og busker, for å ivareta et kulturminne eller et kulturmiljø. Skjøtsel bidrar til å synliggjøre kulturminner og sikre dem mot skader.

TILPASSET OMBRUK(«adaptive reuse») – begrepet brukes om bygninger hvor endring skjer på premissene til arkitekturen som allerede foreligger, med opprinnelig bruk eller endret bruk. I motsetning til transformasjon, som ofte går ut på å endre bygningsstruktur, innebærer «tilpasset ombruk» en grunnleggende tanke om å ta utgangspunkt i eksisterende bygningsstruktur, hvor bygningen danner premisser for bruken.

TRANSFORMASJON – begrepet har flere betydninger og brukes for omdanning og omforming av bygninger og arealer. Transformasjon innebærer som regel endring eller inngrep i bygnings- eller bystruktur. Innenfor arkitektur kan begrepet brukes kombinert med tiltak som rehabilitering, ombygging og tilbygg. I byutvikling innebærer transformasjon som regel at et område får nye funksjoner, og kan innebære sanering av areal før ny struktur, som gater, byrom og bygninger, etableres. Et alternativt begrep til transformasjon av arealer i byutvikling er «byomdannelse». Et alternativt begrep til bygningstransformasjon er «tilpasset ombruk».

VERDENSARV – kulturarv og/eller naturarv som er innskrevet på UNESCOs verdensarvliste. Verdensarvområdene utgjør en felles arv som er umistelig for hele menneskeheten, på tvers av landegrensene.

VERNET KULTURMINNE – et kulturminne som er vernet ved lov eller andre virkemidler. De viktigste lovene er kulturminneloven, plan- og bygningsloven, kirkeloven, svalbardmiljøloven og naturmangfoldloven. Andre virkemidler for vern er statlige verneplaner, kirkerundskrivet, avtaler, listeføring, tilskuddsordninger med mer.

VERNEVERDIG/BEVARINGSVERDIG – verneverdig eller bevaringsverdig brukes om et kulturminne eller kulturmiljø som er identifisert som verneverdig. Betegnelsene «verneverdig» og «bevaringsverdig» betyr det samme og brukes om hverandre. De fleste verneverdige kulturminner eller kulturmiljø er ikke formelt vernet etter kulturminneloven eller plan- og bygningsloven. Mange blir likevel tatt vare på fordi de oppfattes som verdifulle av eiere og brukere.