Del 3 Årets aktiviteter og resultater
Del 3 - Årets aktiviteter og resultater
I kapittel 3 rapporterer vi ut fra krav og føringer som er gitt i tildelingsbrev og i virksomhets- og økonomiinstruksen for Riksantikvaren.
3.1 Overordnede prioriteringer
Kulturmiljø er en integrert del av klima- og miljøpolitikken. Riksantikvaren har i 2024 lagt følgende prioriteringer til grunn:
- å vektlegge koblingen mellom natur og kulturmiljø
- å bidra til en bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål
- å være en pådriver for kunnskaps- og fagutvikling på kulturmiljøfeltet
- å være en pådriver for at kulturmiljøforvaltningen utvikler og tar i bruk digitale tjenester for forvaltning og formidling av kulturmiljødata
Riksantikvaren skal, med bidrag fra Kulturminnefondet, bistå departementet i konkretiseringen av tematiske bevaringsstrategier.
Natur og kulturmiljø
Overordnet prioritering: vektlegge koblingen mellom natur og kulturmiljø
Opplevelsen av natur og kulturmiljø er gjensidig forsterkende. Det aller meste av landets naturområder er preget av menneskelig aktivitet. Oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse er en sentral kilde til kunnskap om de viktigste kulturhistoriske landskapene i Norge. Oversikten synliggjør hvordan bosetting, næringer og ferdsel har preget landskapet, og hvordan historiske strukturer og ulike gruppers bruk av landskapet har satt spor. Den skal sikre bærekraftig forvaltning, og er et viktig verktøy i arealplanlegging og i vurdering av forslag til planer om utbygging. Den gir også grunnlag for å reise innsigelse i plansaker. I 2024 ble oversikten over landskap innenfor de tidligere fylkesgrensene til Hedmark og Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal fylkeskommune ferdigstilt og registrert i Askeladden.
Koblingen mellom natur og kulturmiljø er også undersøkt i FoU-prosjektet Skogen som kunnskapsbank som Riksantikvaren bestilte fra NTNU Vitenskapsmuseet i 2024. De har testet en metode for kartlegging av kulturminner i skog gjennom involvering av frivillige og tolkning av LiDAR-data. Metoden er anbefalt med tanke på å kartlegge flest mulig kulturminner i skog og å registrere dem i Askeladden. FoU-prosjektet har gitt relevant kunnskap, som kan tas i bruk av forvaltningen.
Samordning med andre aktører:
Riksantikvaren har et tett samarbeid med Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet om koblingen mellom natur og kulturmiljø. Gjennom den tverrsektorielle satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket (UKL), gjennomfører mange aktører et betydelig arbeid med skjøtsel, istandsetting og drift av jordbrukslandskap med store kulturhistoriske og biologiske verdier.
Bærekraftig utvikling og bidrag til FNs bærekraftsmål
Overordnet prioritering: bidra til en bærekraftig utvikling og FNs bærekraftsmål
Meld. St. 16 (2019-2020) sier at kulturmiljø i større grad skal tas i bruk som en ressurs for å oppnå en bærekraftig samfunnsutvikling. Kultur og natur er uløselig knyttet sammen. Mennesker har levd av naturen til alle tider, og tradisjonell bruk av naturressurser er gjerne miljømessig bærekraftig og sirkulær økonomi i praksis. Kulturarven er derfor en viktig kilde til kunnskap om bærekraftige praksiser, og et viktig bidrag til å oppnå flere av FNs bærekraftsmål (Sustainable Development Goals (SDG). Se også FNs bærekraftsmål og kulturarv – Riksantikvaren).
Bærekraftige byer og lokalsamfunn (bærekraftsmål 11)
En viktig del av sosial bærekraft er fysiske steder og sosiale forhold som er gode for mennesker å leve i. I 2024 har Riksantikvaren arbeidet med å følge opp Strategi og faglige anbefalinger for byer og tettsteder. Strategien er i bruk som et veiledningsdokument både nasjonalt, regionalt og lokalt, og har blant annet vært tema på fire regionale kurs for å øke kulturmiljøkompetansen i kommunene.
Riksantikvaren har ansvaret for å rapportere til UNESCO på FNs bærekraftsmål, punkt 11.4.1. Rapporteringen handler om utgifter til vern, beskyttelse og konservering av kultur- og naturarv. Den er avgrenset til materiell kulturarv under Riksantikvarens ansvarsområder, og baserer seg på tall fra Riksantikvaren, Kulturminnefondet og KOSTRA. I samarbeid med SSB har vi levert nøkkeltall på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.
Samordning med andre aktører:
Riksantikvaren fortsetter å følge opp verdensarvkonvensjonen både nasjonalt og internasjonalt. Direktoratet har en tett dialog med verdensarvområdene i samarbeid med fylkeskommunene, statsforvalteren og kommunene. Dialogen omfatter både behandling av store plansaker, men også kompetanseheving, som opplæring av folkevalgte i verdensarv, med mål om å følge opp «fyrtårnambisjonen» – jevnfør verdensarvpolitikken formulert i St. Meld. 35 (2012-2013) Framtid med fotfeste, og videreført i Meld. St. 16 (2019-2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken.
World Heritage Leadership- programmet (WHLP) bidrar til bedre forvaltning av verdensarvstedene. Programmet er åpent for deltakere som jobber med forvaltning av verdensarv, og det er ICCROMs flaggskipsprogram. Riksantikvaren deltar aktivt i den faglige utviklingen og strategiske implementeringen av programmet.
Riksantikvaren arbeider for langsiktig, strategisk arealplanlegging, som kan ivareta både verdensarven og lokale behov for næringsutvikling og arbeidsplasser. Det er en økning i saker knyttet til arealbruk og utvikling i verdensarvområdene, som legger press på områdenes unike verdier. De internasjonale oppgavene har omfattet bidrag til oppdateringer og kartlegginger fra Unesco World Heritage Centre (konvensjonens sekretariat), innspill til veiledere, nominasjonsreform og policyutvikling. Riksantikvaren var Norges delegasjonsleder til verdensarvskomitéens møte (46COM) i New Dehli.
Stoppe klimaendringene (bærekraftsmål 13)
Riksantikvaren følger den nasjonale og internasjonale utviklingen på klimaområdet tett. I 2024 utarbeidet vi en handlingsplan for oppfølging av Riksantikvarens klimastrategi. Handlingsplanen peker på nasjonalt og internasjonalt samarbeid, prioritering av kunnskapsinnhenting og analyser, samt arbeid med kurs. Gjennom oppdatert og nytt veiledningsmateriell og eksempelsamlingen, synliggjør vi hvordan bruk og istandsetting av kulturarven kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp og sirkulær økonomi.
Klimaendringer bidrar til ytterligere press og sårbarhet i verdensarvområdene, og Riksantikvaren arbeider med klimasårbarhetsanalyser og tiltak. Klimatilpasning vil inngå som en viktig del av bevaringsstrategiene.
For Riksantikvarens interne arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk, se vedlegg 2.
Samordning med andre aktører:
Riksantikvaren legger vekt på samarbeid mellom forvaltningsnivåene og med andre aktører i møte med klimaendringene, blant annet gjennom nettverk for aktører som jobber med å utvikle kompetanse innen klimautfordringer og kulturmiljø. Nettverket har vært en arena for kunnskapsutvikling og bidrar til å videreutvikle arbeidet på klimafeltet. Vi har også pågående samarbeid med Miljødirektoratet og Unesco, og følger arbeidet i EU for å kunne være forberedt på nye føringer som får konsekvenser for kulturmiljø i Norge.
Livet på land (bærekraftsmål 15)
Kulturmiljøer og landskap kan ha positiv betydning for klimagassbudsjett gjennom karbonbinding i beitelandskapet, myr og skog, og som grunnlag for grønn næringsutvikling.
Videre bidrar det å ta vare på kulturmiljø og å holde kulturlandskap i hevd, til å sikre truede arter og naturtyper. Her kan kulturmiljø gjennom arealplanlegging, og som del av naturmangfoldet, bidra til å stanse tap av biologisk mangfold og opprettholdelse av økosystemer. Dette understøtter mål 15 som blant annet handler om å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer og sikre bærekraftig skogforvaltning.
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en samling av de mest verdifulle kulturlandskapene i Norge, med store biologiske og kulturhistoriske verdier. Gjennom samarbeid med Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet bidrar satsingen til å sikre verdier, samt langsiktig skjøtsel og drift. I 2024 er 51 utvalgte kulturlandskap med og viser mangfoldet av jordbrukslandskap i Norge.
Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner (bærekraftsmål 16)
Haag-konvensjonens mål er å hindre at kulturarv blir brukt som militært mål. Riksantikvaren er nasjonal koordinator for Norges implementering av konvensjonen og dens protokoller.
I jubileumsåret for Haag-konvensjonen har Riksantikvaren utvidet det internasjonale nettverket og styrket det tverrsektorielle samarbeidet blant annet gjennom seminaret «Kulturarv som mål, middel og motstandskraft».
EØS-midlene er et viktig bidrag til demokrati- og fredsarbeid i Europa. Midlene har bidratt til ny bruk av kulturminner, systemer for preventivt vedlikehold og styrket håndverkskompetanse. 83 av 104 EØS-prosjekter hadde én eller flere norske partnere, se figuren nedenfor.
Figur 2. EØS-prosjekter med norsk partner
Kunnskaps- og fagutvikling
Overordnet prioritering: være en pådriver for kunnskaps- og fagutvikling på kulturmiljøfeltet
Riksantikvaren har arbeidet systematisk med kunnskapsutvikling i tråd med Klima- og miljødepartementets (KLDs) kunnskapsstrategi og egen FoU-strategi. Seks FoU-prosjekter ble iverksatt. Resultater fra disse har gitt kunnskap som er relevant for forvaltningens beredskapsarbeid, blant annet testing av 3D-dokumentasjon av Bykle gamle kyrkje ved hjelp av laserskanning og fotogrammetri. Modeller og VR-briller ble brukt som utgangspunkt for en workshop med tverrfaglig inngang, der personer med ulik fagkunnskap, roller og ansvarsområder diskuterte bruken av den digitale modellen både før og under hendelser som krever førsteinnsats fra brannvesenet.[1] Et annet eksempel er utvikling av digital formidling av bergkunst som er sårbar, lite tilgjengelig og utsatt for slitasje og ødelegging.[2] Prosjektresultatene svarer godt til identifiserte kunnskapsbehov i kulturmiljøforvaltningen.
Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) ivaretar Nasjonale oppgaver på kulturmiljøområdet. I 2024 har instituttet arbeidet med tilrådninger (arkeologi), oppfølging av åtte akutte hendelser og forebyggende beredskap gjennom deltakelse i ekspertgruppen for om bevaring av kulturminner i Ukraina. [3] NIKU har også levert forskningsbasert kunnskap om bla. bergkunst, konserveringsmetoder og Bergen middelalderby.
Høsten 2024 lanserte vi Riksantikvarens håndverksstrategi, som skal bidra til utvikling av relevant kompetanse og kapasitet for å ta vare på kulturmiljø. Effekten vi ønsker er et velfungerende marked for relevante håndverkstjenester der eiere har god tilgang til den kompetansen det er behov for, og der det er god nok kapasitet innenfor de håndverkene som etterspørres.
Samordning med andre aktører:
I tråd med Riksantikvarens FoU-strategi og tilhørende handlingsplan, har vi gitt innspill til større pågående prosesser nasjonalt og internasjonalt, blant annet handlingsplan for europeisk partnerskap om kulturarv (ARCHE), mulige modeller for satellittregnskap for materiell kulturarv (HERMES), Europarådets retningslinjer for bruk av KI på kulturarvsområdet, veileder for KOSTRA-statistikken og KLDs kunnskapsstrategi. Vi har fulgt opp mål i handlingsplanen og bla. etablert rutiner for medvirkning i forskningsprosjekter.
Det anerkjente kurset i trekonservering – The International Course on Wood Conservation Technology (ICWCT) – ble i 2024 arrangert for 21. gang i samarbeid med NTNU og ICCROM. 22 deltakere fra 18 forskjellige land deltok på et seks uker langt digitalt kurs, etterfulgt av to uker med praktiske øvelser og befaring rundt i Norge.
ICWCT har siden 1984 videreutdannet over 500 fagpersoner fra hele verden. Svært mange av dem sitter nå sentralt i sine lands nasjonale forvaltning. Som arrangør av Trekurset får Riksantikvaren mulighet til å utvide og styrke sitt internasjonale fagnettverk og bli en relevant samarbeids- og diskusjonspartner.
Digitale tjenester for forvaltning og formidling av kulturmiljødata
Overordnet prioritering: være en pådriver for at kulturmiljøforvaltningen utvikler og tar i bruk digitale tjenester for forvaltning og formidling av kulturmiljødata
Riksantikvarens Digitale strategi for kulturmiljøforvaltningen 2021-2025 vektlegger datakvalitet og brukervennlighet, samt å utarbeide gode og tilgjengelige digitale verktøy for en effektiv og inkluderende forvaltning av kulturmiljøene.
Et av de største initiativene i strategien, prosjektet Orden i kulturmiljødata (OK-data) har beskrevet og forankret sentrale begreper i kulturmiljøforvaltningen. Prosjektet legger til rette for gode digitale løsninger og fremtidig gevinstrealisering på tvers i forvaltningen. Det bidrar også til økt forståelse og samspill mellom mennesker og digitale verktøy.
Kirkebevaringsfondet ble lansert i februar 2024. Digisak ble raskt tilrettelagt for mottak av søknader om tilskudd fra fondet. De digitale tjenestene er viktige for å sikre effektive prosesser, likebehandling av søknader og enklere rapportering om bruk av tilskuddsmidler. Digisak omfatter i dag åtte tilskuddsordninger og én dispensasjonsordning som forvaltes av Riksantikvaren, fylkeskommunene og Sametinget. Alle virksomhetene bruker Digisak til søknads- og saksbehandling, men i ulik grad og omfang.
Brukerorientering fortsetter å være et premiss for utviklingen av digitale tjenester i kulturmiljøforvaltningen. I 2024 har vi etablert effektive interne verktøy for å sikre at brukerne opplever tjenestene våre mer enhetlig. Dette oppnår vi ved å gjenbruke viktige deler av grensesnittet på tvers av løsningene våre. Det gjør også at universell utforming (UU), gode interaksjonsmønstre og god fargebruk blir ivaretatt i enda større grad. I tillegg til å understøtte en mer effektiv utvikling, vil dette også gi gevinster på økt tilgjengelighet og digital inkludering.
Spor er Riksantikvarens tjeneste for tilgang til digitalt arkivmateriale. I 2024 ble mulig å bruke Spor fra mobiltelefon. Dette øker tilgjengeligheten til sentrale data, og understøtter en bedre prosess rundt evaluering og beslutninger for våre brukere ute i felt. Spor tilbyr vår mest moderne plattform for analyse og kobling av ulike datakilder. Det kan være eksterne arkiver eller andre data som kan settes inn i en kontekst og tilby merverdi.
Bevaringsstrategier
Overordnet prioritering: Riksantikvaren skal, med bidrag fra Kulturminnefondet, bistå departementet i konkretiseringen av tematiske bevaringsstrategier.
Bevaringsstrategier er et hovedgrep i kulturmiljømeldingen for å nå de nasjonale målene, med særlig vekt på mangfoldsmålet. Et sentralt tiltak i arbeidet med strategiene er samordning av virkemidler. Riksantikvaren har vært opptatt av bred medvirkning og høringer i arbeidet med å konkretisere de to første tematiske bevaringsstrategiene i 2024. Som et ledd i dette arbeidet har Riksantikvaren gjennomført konsultasjoner med Sametinget.
Forslag til bevaringsstrategier for Kystens kulturmiljø og Landbrukets kulturmiljø ble oversendt KLD 1. og 15. september 2024. Kulturmiljøene og kulturminner knyttet til temaene kysten og landbruket forteller svært viktige deler av Norges historie, og det er behov for en styrket innsats for å bevare og utvikle dem.
De to forslagene omfatter til sammen syv deltema hvor det er pekt ut prioriterte områder for bevaringsinnsats. Disse prioriterte områdene er valgt fordi det både knytter seg særskilte utfordringer til bevaring, og fordi det finnes et potensial for ny bruk av kulturminner og kulturmiljø innenfor temaene. For mange av kulturmiljøtypene mangler vi kunnskap, og det finnes lite informasjon om nasjonale minoriteters og urfolks bruk av kulturmiljøene. Samtidig er det et betydelig potensial for samarbeid, forskning og formidling knyttet til de valgte deltemaene.
3.2 Nasjonale mål, prioriteringer, styringsparameter og oppdrag
Resultatområde kulturminner og kulturmiljø
Mål I: Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
PRIORITERING NR. 1
Eiere og forvaltere av kulturmiljø medvirker og er involvert i prosesser og arbeid med kulturmiljø.
SAMLET MÅLOPPNÅELSE FOR PRIORITERING NR. 1
Eiere og forvaltere av kulturmiljø gjør en uvurderlig innsats for å bevare kulturarven for fremtiden. Gruppen er sammensatt, fra private enkeltpersoner til store statlige foretak. Riksantikvaren er opptatt av å sikre at alle har god mulighet til å medvirke og være involvert i prosesser og arbeid med kulturmiljøene de eier og/eller forvalter. En undersøkelse blant eiere og forvaltere av fredede kulturminner i fredningsprosesser (*) viser høy tilfredshet når det gjelder medvirkning og involvering i prosesser og arbeid med kulturmiljø. Samme undersøkelse dokumenterte en større spredning i eiernes og forvalternes opplevelse av informasjon om rettigheter og forventninger i fredningsprosessen. Én av fem er mindre tilfreds Den samlede tilfredsheten med denne informasjonen er likevel tilfredsstillende og ligger på et høyt nivå.
Frivillig innsats er en av bærebjelkene i arbeidet med kulturmiljø. Både frivillige organisasjoner og enkeltpersoner bidrar til at viktige verdier for felleskapet blir ivaretatt. Dialog og samarbeid med for eksempel Norges Metallsøkerforening og DNT, bidrar til medvirkning og involvering i arbeidet med kulturmiljø.
* Undersøkelsen ble gjort i tidsrommet 6.-24.02.2025. Undersøkelsen hadde en svarprosent på 44. Målgruppen for undersøkelsen var eiere og forvaltere som mottok et fredningsforslag på høring eller et fredningsvedtak i 2024 etter Kulturminnelovens paragrafer 14a, 15, 19 og 22a. Vi fikk svar fra involverte i 9 av 14 fredningssaker.
| Styringsparameter | Rapportering |
| Eiere og forvalteres vurdering av medvirkning og involvering i fredningsprosesser. | Riksantikvarens undersøkelse viser at 73 pst. mener de har hatt reelle muligheter til å bidra med innspill og påvirke beslutninger i fredningsprosessen. De resterende (27 pst.) har en nøytral vurdering av dette. |
| Bruk av Kulturminnesøk. | Kulturminnesøk har i 2024 hatt over 300 000 besøk. Dette er en økning på åtte pst. fra 2023. Tjenesten har over 12 000 registrerte brukere – noe som er en økning på ca. 13 pst. I ble det lagt inn nesten 30 pst. flere kulturminner og bilder enn i 2023. |
PRIORITERING NR. 2
Eiere og forvaltere av kulturmiljø har tilgang til relevant informasjon og kompetanse.
SAMLET MÅLOPPNÅELSE FOR PRIORITERING NR. 2
Oppdatert informasjon og veiledning, samt gode eksempler, er nødvendig for at den enkelte eier skal ta gode valg for sine kulturminner eller kulturmiljøer.
Riksantikvarens eksempelsamling gir konkrete eksempler med læringspunkter innenfor en rekke temaer, slik at eiere og forvaltere kan lære hvordan ulike utfordringer har vært løst av andre. I 2024 utarbeidet vi over 50 nye eksempler innen ombruk, energisparing, næringsutvikling og tekniske installasjoner. En spørreundersøkelse på riksantikvaren.no i 2024 viser at eksempelsamlingen oppleves som nyttig. Vi jobber kontinuerlig med å utarbeide nye veiledere, og i 2024 leverte vi en ny veileder om mulighetsrommet i TEK17. Formålet med disse veilederne er å bidra til økt ombruk av eksisterende bygninger og anlegg, og å sikre likebehandling i forvaltningen.
Bruken av digitale veiledere og eksempler viser at eiere, forvaltere og andre aktører aktivt oppsøker og setter seg inn i materiellet, og at de opplever informasjonen som nyttig og relevant.
Tilgang til for eksempel rådgivningstjenester, håndverkere og teknisk kompetanse er i mange tilfeller avgjørende for at eiere skal få oversikt over hvilke faglige prinsipper, regler og retningslinjer som legger føringer for mulige tiltak, slik at de i neste omgang iverksetter tiltak som sikrer bevaring og bruk av kulturmiljøer.
Riksantikvaren satser på formidling av tilskudd gjennom året for å synliggjøre både effekten av midlene og for å orientere eiere og forvaltere om muligheten til å søke om tilskudd. Oppmerksomheten i samfunnet i form av medieomtale og gode eksempler som viser effekt og verdiskaping fra tilskudd, har økt fra 2023 til 2024. Dette er sentralt for å inspirere eiere og forvaltere, og for å få flere til å utvikle prosjekter og sette i stand egne eiendommer, anlegg og fartøy.
Riksantikvaren har fått flere tilbakemeldinger på at det er mangel på håndverkere til å ta istandsettingsoppdrag, og kunnskap er i ferd med å forsvinne. I 2024 ble Riksantikvarens håndverksstrategi ferdigstilt. Uten håndverkeren stanser istandsettingsprosjektene. Det overordnede målet for håndverksstrategien er at eiere og forvaltere av fredete og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy, får stabil tilgang på relevant og nødvendig håndverkerkompetanse i et langtidsperspektiv.
Riksantikvarens håndverksstrategi skal bidra til økt kompetanse og kapasitet innenfor håndverk nødvendig for å ivareta kulturmiljø, gi håndverkere med relevant kompetanse bedre tilgang til oppdrag i kulturmiljøfeltet, og bidra til nødvending kunnskapsutvikling.
I tillegg til tilgjengelig materiale, er eierne og forvalternes kontakt med forvaltningen viktig. Riksantikvarens brukerundersøkelse (*)viser at eiere og forvaltere samlet sett er fornøyd med kontakten med kulturmiljøforvaltningen i 2024. 76 pst har svart at de er ganske eller svært fornøyd. 12 pst. svarer at de er ganske eller svært misfornøyde.
* Riksantikvaren gjennomførte en undersøkelse i tidsrommet 31. januar til 24. februar 2025 for søkere til Kulturminnefondet (svarprosent 45), statlige (svarprosent 51) og private eiere (svarprosent 45) av fredede kulturminner i privat eie (post 71) og de som er eller har vært i en fredningsprosess (svarprosent 44). Totalt baserer undersøkelsen seg på svar fra 973 personer, hvor 544 personer oppgir å ha vært i kontakt med fylkeskommunens eller Sametingets enhet med ansvar for kulturminner/-miljø i løpet av 2024.
| Styringsparameter | Rapportering |
| Bruken av Riksantikvarens veiledere, eksempelsamlinger og digitale tjenester. | Alle våre digitale tjenester har positiv økning i antall besøk: Kulturminnesøk åtte pst., Askeladden fem pst. og Spor ti pst. I 2024 ble 1328 søknader på tilskudd og dispensasjoner fra eiere av kulturminner opprettet og sendt inn via Digisak. Dette er en økning på 34 pst. fra 2023. Bruken av Riksantikvarens veiledere er noe økende, og bruken av eksempelsamlingen er nær doblet sammenliknet med 2023. De mest leste temaene fra våre veiledere er innenfor metallsøking, ombruk, energisparing og arealplanlegging.Det er i overkant av 90 000 besøk på veilederne og eksempler i eksempelsamlingen i 2024. I en spørring på nettsidene i perioden mai-desember 2024 oppgir 75 pst. at informasjonen er nyttig eller svært nyttig. Det er saksbehandlere i det offentlige som er mest tilfreds blant brukerne. |
| Eiere og forvalteres vurdering av fylkeskommunenes kulturmiljøfaglige kompetanse og veiledning. | Riksantikvarens undersøkelse viser samlet sett god tilfredshet med fylkeskommunene. 79 pst. svarer positivt på kompetanse, og 75 pst. svarer positivt på veiledning. De statlige eiernes tilfredshet ligger høyere enn gjennomsnittet. |
Mål II: Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.
PRIORITERING NR. 3
Fylkeskommuner, Sametinget, kommuner og private bruker kulturmiljø som en ressurs i samfunnsplanleggingen.
SAMLET MÅLOPPNÅELSE FOR PRIORITERING NR. 3
Kulturmiljø er en viktig kilde til kunnskap om lokal, regional og nasjonal historie. Kulturmiljø er også en viktig ressurs i samfunnsutviklingen, både som kunnskapsbank, som et virkemiddel til næringsutvikling og som redskap for å skape levende bygder, byer og tettsteder. God forvaltning av kulturmiljø er også viktig både for å redusere klimagassutslipp og for å sikre kulturmiljø i et endret klima.
Riksantikvaren er opptatt av å fremheve kulturmiljø som en ressurs for samfunnsplanlegging og utvikling gjennom ulike tiltak og virkemidler. Tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøfeltet er et viktig virkemiddel i den sammenheng, og prosjekter som «Lys i gamle hus», «Uthavner» eller «Kvitsøy» viser alle betydelige positive effekter og samskaping mellom offentlige og private aktører. Et eksempel er Agder som har satset på uthavner og kystkultur som ressurs for steds- og næringsutvikling, blant annet gjennom «Europeiske kulturruter». I nettverket «Innaskjærs» møtes reiselivs- og kulturarvsaktører for samarbeid om utvikling av besøksmål og reiselivstilbud.
Kunnskap og synliggjøring av kulturmiljøenes samfunnsmessige betydning bidrar til forankring og legitimitet, og kan utløse ressurser og metoder for bærekraftig forvaltning av kulturmiljøverdiene.
For lokal, regional og nasjonal forvaltning er et oppdatert kunnskapsgrunnlag viktig i arbeidet med å sikre at kulturmiljø brukes som en ressurs i samfunnsplanleggingen. Riksantikvaren prioriterer kunnskapsdeling gjennom blant annet kurs og veiledningsmateriell. Formålet er å bidra til at fylkeskommuner, Sametinget, kommuner og private får økte muligheter og kunnskap om hvordan kulturmiljø kan brukes som en ressurs i samfunnsplanleggingen.
Den økende bruken av veiledere og eksempelsamling, samt undersøkelser i form av spørringer på nettsidene, viser at det store flertallet av brukerne vurderer dette innholdet som nyttig og relevant. Riksantikvaren oppnår dermed effekt av veilederne og eksempelsamling i form av økt bevissthet og mer kunnskap om kulturmiljø som en ressurs hos brukerne. Spesielt eksempelsamlingen har økt kraftig i antall brukere fra 2023 til 2024.
| Styringsparameter | Rapportering |
| Bruk av Riksantikvarens veiledere, eksempelsamlinger og digitale tjenester. | Riksantikvarens strategier og veiledningsmateriell sikrer oppdatert kunnskapsgrunnlag til forvaltning, eiere, brukere og interessenter av kulturmiljø.
I 2024 har Riksantikvaren arbeidet med å følge opp Strategi og faglige anbefalinger for byer og tettsteder veiledning for nasjonal, regional og lokal forvaltning, blant annet gjennom kursene Kulturmiljøkompetanse i kommunen (KIK). |
| Fylkeskommunale, kommunale og private tilskudd i søknader til Riksantikvaren om økonomisk støtte. | 11,5 pst. av søknadene som er sendt inn via Digisak, oppgir at prosjektet også har finansiering fra andre støttegivere.
Verdiskapingsprosjektene er innrettet mot samarbeid med offentlige og private aktører. Det gjenspeiles også i finansieringen. Rapportering fra 26 prosjekter i 2024 viser at finansiering fra post 77 utgjør 29,2 pst. (11, 8 mill. kr) av prosjektbudsjettene på til sammen 40,5 mill. kr). Lønnskostnader i deltakerinstitusjonene og frivillig innsats er da ikke medregnet. |
PRIORITERING NR. 4
Kulturmiljøforvaltning bidrar til klimatilpasning, reduksjon av klimagassutslipp og sirkulær økonomi
SAMLET MÅLOPPNÅELSE FOR PRIORITERING NR. 4
Kulturmiljø er en ressurs i samfunnsutviklingen. Ikke minst er ombruk av eksisterende bygninger – gamle og ikke fullt så gamle – et viktig ledd i arbeidet med å få ned klimagassutslippene raskt. Vi vektlegger klimavennlig arealbruk og arealplanlegging, fortsatt bruk og ombruk av bygninger, samt energieffektivisering i alle deler av arbeidet vårt.
I 2024 jobbet vi med klimatilpasning og kunnskap om konsekvensene klimaendringene vil få for kulturmiljø, kulturminner og landskap, og med å redusere klimagassutslipp innenfor kulturmiljøforvaltningens arbeidsområder. Det er særlig tre områder som utpeker seg:
Bevaring og bruk av eksisterende bygninger fremfor riving, energieffektivisering samt klimavennlig arealbruk og arealplanlegging.
De siste årene har Riksantikvaren jobbet målrettet for å formidle at kulturmiljø er en ressurs i omstillingen til en sirkulær bygg- og anleggsbransje. Dette inkluderer vi i all formidlingsvirksomhet, blant annet gjennom en rekke foredrag og innlegg på arenaer hvor vi når ut til bygg- og eiendomsbransjen. Gjennom KIK-satsingen formidles kulturmiljøforvaltning som bidrag til reduksjon av klimagassutslipp til kommuneansatte som jobber med plan- og byggesak.
I 2024 utarbeidet vi en veileder om muligheter for unntak fra tekniske krav i plan- og bygningsloven og TEK17. Veilederen skal bidra til at flere kommuner og prosjekterende blir klare over mulighetene som finnes i regelverket, slik at flere historiske bygninger kan få ny bruk.
Riksantikvaren arbeider for å øke kompetansen om risiko og klimatilpasningstiltak for kulturmiljø i lokal og regional planlegging og forvaltning. I 2024 utarbeidet vi en metodeveileder for risiko- og sårbarhetsanalyser for kulturmiljø, som har vært testet i fire kommuner på ulike kulturmiljøtyper. Riksantikvaren har også gjennomført klimasårbarhetsanalyser for verdensarvområdene Røros bergstad og Circumferensen. Riksantikvaren bidrar også til arbeidet med Nasjonal klimasårbarhetsanalyse.
| Styringsparameter | Rapportering |
| Bruk av Riksantikvarens veiledere i fylkeskommuner, kommuner og av eiere og forvaltere. | Veiledere på ra.no har økt noe i bruk sammenlignet med 2023. Riksantikvarens eksempelsamling har hatt en solid økning besøkere det siste året. Dette viser at eksemplene er relevante og at formatet treffer brukerne. Energisparing, sammen med arealplanlegging og ombruk, er de mest leste temaene og utgjør i overkant av 9000 klikk. |
| Riksantikvarens bidrag til by- og stedsutvikling. | Riksantikvarens strategi og faglige anbefalinger for by- og stedsutforming er i bruk som et veiledningsdokument nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi formidler retningslinjene på en rekke fagsamlinger, kurs og konferanser i egen og andres regi.
Flere verdiskapingsprosjekter har by- og stedsutvikling som tema, blant annet på Strømsø i Drammen. Her er målet å ivareta kulturmiljø og bruke det som ressurs i samfunns- og i byutviklingen. Dette sammenfaller med prosesser for en større omstilling av bydelen som omfattes av byvekstavtale med KKD. |
Mål III: Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk
PRIORITERING NR. 5
Fylkeskommuner, kommuner og statlige eiere av kulturmiljø dokumenterer og registrerer kulturmiljø som grunnlag for kunnskap og tiltak om bevaring av et mangfold av kulturmiljø.
SAMLET MÅLOPPNÅELSE FOR PRIORITERING NR. 5
Kulturmiljø er en viktig kilde til kunnskap om landets historie. Kulturmiljø er også en viktig ressurs i samfunnsutviklingen, både som «kunnskapsbank», som virkemiddel til næringsutvikling, og som redskap for å skape levende bygder, byer og tettsteder. For å sikre bevaring et av mangfold av kulturmiljø er forvaltningen avhengig av oppdatert kunnskap.
Fylkeskommunene, Sametinget, kommuner og statlige eiere benytter Askeladden til å registrere nye fredete kulturminner og kulturmiljø. Dette bidrar til at forvaltningen har stadig bedre kulturmiljødata som kan danne grunnlag for kunnskap og tiltak om bevaring av et mangfold av kulturmiljø. Riksantikvaren jobber kontinuerlig med utvikling av Askeladden for å gjøre systemet enklere og mer effektivt i arbeidet med dokumentasjon og registrering.
De åtte middelalderbyene i Norge representerer unike kilder til kunnskap om hvordan mennesker levde, arbeidet og organiserte seg i middelalderen. De gir kontinuitet og forbindelse til fortiden, skaper forankring og er identitetsskapende. Forvaltningsansvaret for de fire store middelalderbyene, Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim, er plassert hos Riksantikvaren. Det omfatter en betydelig saksmengde, som blant annet gjelder dispensasjonssøknader og arealplaner.
I saker hvor det er relevant, har Riksantikvaren stilt vilkår om arkeologisk utgravning, overvåking, eller begge deler, for å sikre kulturminnets kildeverdi før det blir fjernet. Utgravningene i middelalderbyene gir ny og viktig kunnskap om byenes tidlige historie.
| Styringsparameter | Rapportering |
| Riksantikvaren legger til rette for at fylkeskommuner, kommuner og statlige eiere av kulturmiljø kan dokumentere og registrere kulturmiljø. | Riksantikvaren har jobbet med å videreutvikle Askeladden som verktøy for fylkeskommuner, kommuner og statlige eiere av kulturmiljø. |
| Nye registreringer av fredete kulturminner og kulturmiljø i Askeladden. | I 2024 ble det registrert totalt 3554 fredete lokaliteter, med i alt 8070 enkeltminner i Askeladden. Av disse hadde 3463 vernestatus «automatisk fredet», 84 vernestatus «forskriftsfredet» og 6 vernestatus «vedtaksfredet». 3462 av lokalitetene er kategorisert som «arkeologisk minne», mens 92 er kategorisert som «bebyggelse-infrastruktur». 7 lokaliteter er på Svalbard, resten på fastlandet. |
Oppdragsliste 2024 for resultatområdet Kulturminner og kulturmiljø
| Nr. | Oppdrag – dokumenter som skal oversendes Klima- og miljødepartementet | Frist | Rapportering |
| 1 | Riksantikvaren skal bistå departementet i utvikling av et felles mål- og rapporteringssystem for bevaringsstrategier. Oppdraget vil bli spesifisert i eget oppdragsbrev. |
1. juni 2024 | Riksantikvaren bisto departementet med mål- og rapporteringssystem innen fristen. |
| 2 | Riksantikvaren skal levere forslag til detaljering av de to bevaringsstrategiene som er omtalt i Prop. 1 S (2023-2024). Oppdraget vil bli spesifisert i eget oppdragsbrev. |
1. september 2024 | Forslag til bevaringsstrategier for Kystens kulturmiljø og Landbrukets kulturmiljø ble oversendt KLD 1. og 15. september 2024. |
| 3 | Riksantikvaren skal levere et notat med anbefalinger, basert på funn i evalueringen av bevaringsprogrammene, som er relevante for utarbeidelsen og gjennomføringen av bevaringsstrategier. | 1. mars 2024 | Levert KLD 1. mars 2024. |
| 4 | Riksantikvaren skal innhente kunnskap om saker knyttet til skogbruk og arkeologiske kulturminner. Oppdraget vil bli spesifisert i eget møte og oppdragsbrev. |
15. juni 2024 | Levert KLD 20. juni 2024. |
| 5 | Riksantikvaren skal gjennomføre en kvalitativ vurdering av fylkeskommunenes og kommunenes oppfølging av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging på kulturmiljøfeltet. | 1. desember 2024 | Levert KLD 1. desember 2024. |
Polarområdene
Mål I: De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning.
PRIORITERING NR. 6
Forvaltningen av prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard er forutsigbar og langsiktig.
SAMLET MÅLOPPNÅELSE FOR PRIORITERING NR. 6
Kulturminneplanen for Svalbard er forsinket fra Sysselmesteren, og Riksantikvaren har derfor fulgt opp styringsparameter for 2023, som gjaldt å gi innspill til Sysselmesterens arbeid med revisjon av kulturminneplanen. Riksantikvaren har hatt løpende dialog med Sysselmesteren gjennom 2024, om arbeidet. Kulturminneplanen for Svalbard (2013-2023) ligger til grunn for forvaltningen frem til ny kulturminneplan foreligger i 2025.
| Styringsparameter | Rapportering |
| Veilede Sysselmesteren i iverksettingen av Kulturminneplanen for Svalbard. | Kulturminneplanen for Svalbard er ikke ferdigstilt per 31.12.2024.
|
Oppdragsliste 2024 for resultatområdet Polarområdene
| Nr. | Oppdrag – dokumenter som skal oversendes Klima- og miljødepartementet | Frist | Rapportering |
| 6 | Vurdere hvordan kunnskapsmanglene som er identifisert i kunnskapssammenstillingen for Jan Mayen fra 2022 kan dekkes, med forslag om videre oppfølging i 2025. | 1. oktober 2024 | Oversendt KLD 18.10.2024 |
| 7 | Vurdere videre forvaltning av innsamlet arkeologisk og annet løst kulturgjenstandsmateriale på Jan Mayen, inkludert eventuell transport til fastlandet. | 1. desember 2024 | Oversendt KLD 29.11.2024 |
Prioriteringer på tvers av resultatområdene.
PRIORITERING NR. 7
Miljødata og kunnskapssynteser brukes mer effektivt for felles kunnskapsgrunnlag på tvers av sektorer.
SAMLET MÅLOPPNÅELSE FOR PRIORITERING NR. 7
Riksantikvaren følger opp mål og føringer i KLDs kunnskapsstrategi, i egne strategier og i handlingsplaner. Vi leverer tverrsektoriell og tverrfaglig kunnskap, datafangst og innsikt, blant annet gjennom utvikling av mål- og rapporteringssystem for bevaringsstrategiene, og FoU-prosjekter basert på kulturmiljøforvaltningens kunnskapsbehov. Vi tilrettelegger for samordning gjennom samarbeid med Miljødirektoratet, SSB, NIKU, DFØ og ulike forskningsmiljøer i utvikling av nasjonal statistikk og kunnskapsutvikling.
I 2024 har Riksantikvaren hatt flere fellesprosjekt med SSB. Etter initiativ fra SSB er det gjort et omfattende arbeid for å reetablere den offisielle statistikken «Freda områder etter Kulturminneloven». Fellesprosjektet planlegges sluttført i 2025 med produksjon av ny statistikk fra 2026. Statistikken tilrettelegger for styrket tverrsektoriell samordning, ved at kulturmiljøforvaltningen kan dokumentere arealbruk knyttet til ulike paragrafer i kulturminneloven og sammenstille med arealbruk i andre sektorer.
Riksantikvaren har i dag fem miljøovervåkningsprogrammer (MOV klima, MOV kulturlag, MOV verneverdig, MOV arkeologi og MOV nasjonale miljømål). I 2024 ble en femårig overvåkningsperiode for MOV verneverdig avsluttet. Programmet dokumenterte at 5,4 pst. av bygningene, som er vernet gjennom plan- og bygningsloven, er truet/sterkt truet, mens 11,6 pst. av Sefrak-registrerte bygninger uten formelt vern er truet/sterkt truet. 43 bygninger som er vernet etter plan- og bygningsloven har gått tapt. Til sammenligning har 358 bygninger uten vern gått tapt (4,9 pst. av bygningene uten vern).
Riksantikvarens overvåkningsprogrammer dokumenterer effektene av virkemiddelbruk og forvaltning. En viktig gevinst av miljøovervåkning er å iverksette forebyggende tiltak basert på et godt kunnskapsgrunnlag. Riksantikvarens miljøovervåkningsprogram gir i tillegg forvaltningen oversikt over tap, endringer og fysisk tilstand. De innsamlede dataene brukes til å analysere sammenheng mellom virkemiddelbruk og bevaring.
| Styringsparameter | Rapportering |
| Funn fra evaluering av miljøovervåkingsprogrammene (MOV) legges til grunn for videreutvikling av overvåkingsarbeidet.
|
Videreutvikling av miljøovervåkingsprogrammene (MOV) pågår. Blant annet har evalueringen av MOV resultert i at to program er slått sammen (MOV kulturlag og MOV Bryggen). Effektiviseringstiltak er iverksatt på blant annet MOV verneverdig. Høsten 2024 startet vi en vurdering av MOV-data som indikatorer for nytt mål- og rapporteringssystem for bevaringsstrategiene. Arbeidet blir sluttført i 2025. |
| Kunnskapen om metoder, og kompetansen om bestilling av kunnskapssynteser er styrket. | Kunnskapsoppsummering om linolje er bestilt og levert som et av flere FoU-prosjekt. Riksantikvaren har styrket kompetansen på kunnskapsoppsummeringer- og syntetisering gjennom nyrekruttering. I forbindelse med arbeidet med bevaringsstrategiene, er det gjennomført kompetansetiltak for gjennomføring av kunnskapsoppsummeringer. |
| I samarbeid med Miljødirektoratet, sammenstille og styrke kunnskapsgrunnlaget om virkninger for klima- og miljøinteresser av bakkemontert solkraft og andre kraftproduksjonsteknologier hvor direktoratet mener det er behov. | Miljødirektoratet har fått et oppdrag hvor Riksantikvaren skal bidra. Riksantikvaren følger opp og vil levere i tråd med Miljødirektoratets fremdrift. |
PRIORITERING NR. 8
Kommunene tar i større grad hensyn til vesentlige regionale og nasjonale klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning.
SAMLET MÅLOPPNÅELSE FOR PRIORITERING NR. 8
Riktig kunnskap, verktøy og veiledning er viktig for at kommuner over hele landet – uavhengig av demografiske og geografiske forhold – skal kunne ivareta hensynet til vesentlige regionale og nasjonale klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning. Riksantikvaren samarbeider tett med regional kulturmiljøforvaltningen for å oppnå dette.
I 2024 har Riksantikvaren satset på veiledning til kommunene gjennom kurs i kulturmiljøforvaltning for kommunesektoren (KIK). Satsingen innebærer at alle norske kommuner får støtte til å delta på kurs om hensynet til kulturmiljøverdier og klima i samfunns- og arealplanlegging. Kursene gir styrket kompetanse og økt samarbeid mellom kommunene og andre aktører. Dette bidrar til politisk forankring, tverrfaglighet og lokal involvering. Fylkeskommunene har vært en viktig samarbeidspartner i kursvirksomhet og planlegging.
Riksantikvaren har fulgt opp en rekke plan- og innsigelsessaker knyttet til alle verdensarvområdene i Norge. Innsigelsen til Kystplan Helgeland – Vega om havbruk i Vegaøyan verdensarv ble tatt til følge i endelig avgjørelse i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). KLD støttet Riksantikvarens innsigelse til planen om landbasert oppdrettsanlegg i Raudbergvika. Planen ligger til behandling i KDD.
Riksantikvaren har også utarbeidet og tilgjengeliggjort en rekke veiledere innenfor temaet. Vi ser en stadig økende bruk av veilederne, jevnfør prioritering 4 over.
Riksantikvaren overtar plansaker for vurdering av innsigelse i tilfeller hvor fylkeskommunen eller Sametinget ikke vil reise innsigelse og nasjonale kulturmiljøinteresser er truet. I løpet av 2024 fikk Riksantikvaren oversendt 18 saker fra fylkeskommunene. I elleve av disse reiste direktoratet innsigelse, i tre kom vi fram til aksept av et justert planforslag, og i fire valgte Riksantikvaren å ikke reise innsigelse, hovedsakelig fordi vi mente at tiltaket ikke truet nasjonale kulturmiljøinteresser.
Riksantikvaren har på oppdrag fra KLD vurdert fylkeskommunenes og kommunenes oppfølging av Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for 2023-2027 på kulturmiljøfeltet. En spørreundersøkelse blant fylkeskommunene har gitt verdifull bakgrunnskunnskap, men undersøkelsen viser stor variasjon.
Noen hovedpunkter:
- Variasjon i prioritering: Det er stor variasjon i hvordan kommunene og fylkeskommunene prioriterer og forvalter kulturmiljøinteresser i plansaker.
- Utfordringer med kapasitet og kompetanse: Både kommunene og fylkeskommunene opplever utfordringer knyttet til plankapasitet, -kompetanse og kulturmiljøfaglig kompetanse, noe som begrenser deres evne til å gi tilstrekkelig veiledning og delta aktivt i planprosesser.
- Bruk av innsigelser: Det varierer i hvilken grad fylkeskommunene fremmer innsigelser til planforslag som er i konflikt med nasjonale eller vesentlige regionale interesser. Omtrent halvparten av fylkeskommunene reiser innsigelser i stor grad, mens resten gjør det i mindre grad.
- Manglende helhetsplanlegging: Det er mangel på helhetsplanlegging, noe som fører til at viktige landskapstrekk og kulturmiljøverdier ikke alltid blir ivaretatt.
- “Politisk motstand”: Noen fylkeskommuner opplever “politisk motstand” mot innsigelser i nasjonalt viktige områder, noe som kan påvirke ivaretakelsen av klima- og miljøinteresser.
Samlet sett viser funnene at det er betydelige utfordringer og variasjoner i hvordan kommunene tar hensyn til vesentlige regionale og nasjonale klima- og miljøinteresser i sin arealforvaltning.
| Styringsparameter | Rapportering |
| Kommunene har kunnskap, verktøy og veiledning som legger til rette for at viktige klima- og miljøinteresser jf.rundskriv T-2/16 tas hensyn til i arealforvaltningen. | Riksantikvarens veiledningsmateriell, tilskudd til å utarbeide og ferdigstille kulturmiljøplaner i kommunene, samt ulike kompetansetiltak og satsinger rettet mot kommunene, bidrar til økt kompetanse og samarbeid mellom kommunene. Dette har også bidratt til lokal og regional politisk forankring, tverrfaglighet og involvering. Tiltakene er finansiert gjennom KIK-midler over post 60.
KIK-kursene har fått positive tilbakemeldinger, som peker på økt kulturmiljøkompetanse og tilrettelegging for gode diskusjoner og samarbeid. |
Oppdragsliste 2024 for prioriteringer på tvers av resultatområdene
| Nr. | Oppdrag – dokumenter som skal oversendes Klima- og miljødepartementet | Frist | Rapportering |
| 8 | Ferdigstille prosessen med å føre Villreinfangsten på Dovrefjell på tentativ liste i samarbeid med Miljødirektoratet, jf. statusrapport for arbeidet som leveres 1. desember 2023. | 1. september 2024
|
Riksantikvaren har i samarbeid med Miljødirektoratet levert en faglig anbefaling for videre prosess med tanke på mulig oppføring på tentativ liste. |
| 9 | Videreføre arbeidet med å vurdere det faglige grunnlaget for en eventuell nominasjon av kulturmiljøer fra vikingtiden til verdensarvlisten, inkludert gjennomføring av en oppstrømsprosess basert på utvalg av kulturminner, som leveres sammen med tidsplan for arbeidet 1. desember 2023.
Oppdraget spesifiseres i eget oppdragsbrev, inkludert tidsfrist. |
Faggrunnlag levert til Icomos som grunnlag for en anmodning om oppstrømsprosess, i henhold til retningslinjene for oppfølging av verdensarvkonvensjonen. Statusrapportering for fremdrift levert til KLD.
Lokale forankringsmøter er gjennomført i alle involverte kommuner. |
|
| 10 | Riksantikvaren skal samarbeide med Miljødirektoratet om å utarbeide et faggrunnlag til Klima- og miljødepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets høringsnotat om forskrift om endring i forskrift om konsekvensutredninger. | 28. februar 2024 | Miljødirektoratet har fått et oppdrag hvor Riksantikvaren bidrar. Riksantikvaren følger opp og leverer i tråd med Miljødirektoratets fremdrift. |
| 11 | Oppdrag bistand til Miljødirektoratet ifm miljøkrimmeldingen (gitt 22.6.23) | 31.12.2024 | Rapporten er levert i desember 2024 |
| Oppdrag gitt 21.6.2023 | |||
| Sammen med Miljødirektoratet vurdere evt. endringer av strafferammer i kulturminneloven og straffeloven m.m. Dette er arbeid som oppfølging av Stortingsmelding om Miljøkriminalitet, Meld. St. 19 (2019-20) og Stortingets vedtatte Innstilling. | 1.6.2024 | Høringsutkastet ble levert desember 2024 | |
| Supplerende tildelingsbrev 22.3.2024 | |||
| 1 | Eksempler på hvordan Riksantikvaren har jobbet med oppfølging av EU-direktiv og regelverk.
Bestillingen kom som en oppfølging av leveransen i tildelingsbrevet fra 2023 – rapporten «Kartlegging av de største utfordringene og forslag til mulige tiltak som bidrar til å styrke arbeidet med å ivareta norske kulturmiljøinteresser ved regelverks- og politikkutvikling i EU». |
31.5.2024 | I rapporten, som ble oversendt 31. mai 2024, presenterer Riksantikvaren eksempler på hvordan organisasjonen har jobbet med bygningsenergidirektivet, kjemikalieforordringen REACH og taksonomien. |
| Supplerende tildelingsbrev 18.10.2024 | |||
| 1 | Vurdering av konsekvenser av jordbruksforhandlingene
1) Kartlegge tilstand og vurdere utvikling av måloppnåelse for kulturmiljø i jordbrukssektoren. 2) Vurdere og eventuelt foreslå justeringer i virkemiddelbruken i jordbruksavtalen for 2025. 3) Overordnet vurdering av virkemidlenes effektivitet. |
31.1.2025 | Rapporten er levert |
| 2 | Evaluering av regionalt miljøtilskudd i jordbruket | 15.3.2025 | Evalueringen er under arbeid. |
| 3 | Oppfølging av evalueringen av landsverneplanene for statens kulturhistoriske eiendommer | 1.11.2024
|
Besvarelse av på oppdrag om ytterligere informasjonsinnhenting til oppfølgingen av SKE-evalueringen sendt fra Riksantikvaren 1.11.2024, samt 27.09. 2024. |
| Supplerende tildelingsbrev 6.12.2024 | |||
| 1 | Riksantikvaren fikk i oppdrag å videreføre arbeidet med å vurdere det faglige grunnlaget for en eventuell nominasjon av kulturmiljøer fra vikingtiden til verdensarvlisten, inkludert gjennomføring av en oppstrømsprosess basert på utvalg av kulturminner. Departementet ga i supplerende tildelingsbrev Riksantikvaren i oppdrag å utarbeide en oppdatert fremdriftsplan som skal danne grunnlag for Riksantikvarens arbeid med en endelig anbefaling til departementet. | 15.12.2024 | Riksantikvaren har levert en oppdatert fremdriftsplan som grunnlag for videre arbeid med endelig anbefaling til KLD. |
3.3 Tilskuddsforvaltning
Forvaltning av de ulike tilskuddsordninger i tabellen under utgjør om lag 57 pst. av de samlede utbetalinger over Riksantikvarens budsjett i 2024. Andelen vil stige i årene fremover på grunn av økte tilskuddsmidler til kulturhistoriske verdifulle kirkebygg (kirkebevaringsfondet).
Tabell 5. Tilskuddsposter som Riksantikvaren forvalter. bevilgning tilsvarer bevilget i budsjettåret og eventuelle overføringer fra året før.
| 2022 | 2023 | 2024 | |||||
| Kap./post | Tilskuddspost | Bevilgning | Utbetalt | Bevilgning | Utbetalt | Bevilgning | Utbetalt |
| 088261 | Fredete og verneverdige kirkebygg | 126 221 000 | 45 250 940 | 120 824 000 | 34 758 000 | 59 676 000 | 32 961 274 |
| 088360 | Kulturhistorisk verdifulle kirkebygg | 0 | 0 | 0 | 0 | 90 000 000 | 71 830 858 |
| 141070 | Nasjonale oppgaver ved miljøinstituttene | 0 | 0 | 0 | 0 | 5 562 000 | 5 562 000 |
| 141076 | Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak | 5 800 000 | 6 100 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| 142960 | Kulturminnearbeid i kommunene | 8 824 000 | 8 724 000 | 8 824 000 | 8 665 000 | 14 406 000 | 14 406 000 |
| 142970 | Automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner | 39 038 000 | 39 028 006 | 39 870 000 | 39 846 106 | 43 546 000 | 42 579 117 |
| 142971 | Fredede kulturminner i privat eie | 145 940 000 | 143 621 103 | 146 127 000 | 142 455 767 | 153 560 000 | 152 530 065 |
| 142972 | Tekniske og industrielle kulturminner | 59 036 000 | 58 731 807 | 58 858 000 | 57 838 000 | 63 318 000 | 63 242 525 |
| 142973 | Bygninger og anlegg fra middelalder og brannsikring | 89 705 000 | 59 082 116 | 94 260 000 | 71 351 034 | 80 759 000 | 57 061 206 |
| 142974 | Fartøyvern | 73 710 000 | 73 696 540 | 70 618 000 | 70 612 895 | 75 125 000 | 75 033 781 |
| 142975 | Fartøyvernsentrene | 20 958 000 | 16 755 625 | 19 759 000 | 15 521 707 | 22 789 000 | 16 064 355 |
| 142977 | Verdiskaping på kulturmiljøområdet | 12 612 000 | 7 655 000 | 13 403 000 | 11 150 000 | 10 239 000 | 10 080 000 |
| 142979 | Verdensarven | 57 902 000 | 55 904 846 | 55 369 000 | 54 146 189 | 58 008 000 | 57 983 394 |
| Samlet sum | 639 746 000 | 514 549 982 | 627 912 000 | 506 344 698 | 676 988 000 | 599 334 575 | |
Kommentarer til forvaltningen av tilskuddsposter:
142960 Kulturmiljøkompetanse i kommunene
KIK-midlene over post 60 har gått til utarbeidelse og ferdigstilling av kulturmiljøplaner i kommunene, og til ulike kompetansetiltak og satsinger som fylkeskommunene og Sametinget har ansvar for.
142970 Automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner
Tilskudd fra posten har gått til:
- Arkeologiske arbeider i tilfeller hvor det er gitt tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn ved mindre, private tiltak
- Arkeologiske arbeider i tilfeller hvor det er gitt tillatelse til inngrep i automatisk fredete kulturminner eller skipsfunn, og hvor det foreligger særlige grunner til statlig kostnadsdekning.
- Bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG): Fylkeskommuner og arkeologiske forvaltningsmuseer fikk tilskudd fra posten til dokumentasjon, sikring, skjøtsel og formidling av bergkunst.
- Bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (BARK): Fylkeskommuner og Sametinget fikk tilskudd til skjøtsel og tilretteleggingsprosjekter for arkeologiske kulturminner regionalt og lokalt. Tilskuddene forutsetter samarbeid og samfinansiering, og vektlegger lokalt initiativ, forankring og medvirkning. Formidling av samiske språk og kulturarv har blitt fremhevet gjennom Sametingets prosjekter.
- Myndighetsoppgaver ved de arkeologiske forvaltningsmuseene, herunder faglig støtte til fylkeskommunene i ulike saker, og bistand til politiet i oppfølging av kulturmiljøkriminalitet.
- Myndighetsoppgaver ved sjøfartsmuseene, herunder faglige tilrådninger og saksbehandling knyttet til forvaltning av skipsfunn, jf. kulturminneloven § 14.
- Sikringsundersøkelser av arkeologiske kulturminner: Det ble gitt tilskudd til utbedring av skader eller utgraving og dokumentasjon av arkeologiske kulturminner som er skadet ved uforutsette hendelser, inkludert naturskade.
- Finnerlønn: Ordningen bidrar til høyere innleveringsgrad av funn, og en sikring av viktig vitenskapelig kildemateriale. I løpet av 2024 har Riksantikvaren behandlet 161 finnerlønnssaker med en samlet utbetaling på 419 000 kr. Hovedvekten av finnerlønnssakene skyldes metallsøkeraktivitet. I ca. 70 pst. av sakene er finnerlønnen satt til 1000 kr eller mindre.
142974 Fartøyvern
I tillegg til tilskudd til fartøy, får Norsk Forening for Fartøyvern grunntilskudd fra denne posten, jf. Prop. 1 S.
142975 Fartøyvernsentrene
Både de tre nasjonale fartøyvernsentrene og andre fagmiljø får tilskudd fra posten. Andre fagmiljø får utelukkende tilskudd til fagutviklingsprosjekter, mens de tre nasjonale fartøyvernsentrene i tillegg får tilskudd til kjerneoppgaver som følger av statusen som nasjonale sentre innen fartøyvern.
142979 Verdensarv
Tilskudd fra posten er avgjørende for å ivareta verdensarvområdene i Norge. Vi ser samtidig at det er stort og raskt økende etterslep knyttet til både vedlikehold og istandsetting, og behovene for omfattende tiltak blir stadig større. Økningen viser at det er stort lokalt og regionalt engasjement og eierskap til verdensarven og de unike objektene som inngår.
Tilskuddsfordeling til fylkeskommunene og Sametinget
Tabellen under viser fordeling av tilskudd fra Riksantikvaren til fylkeskommuner og Sametinget for årene 2022-2024, samt oversikt over søknader mottatt hos de samme instanser og videre. Tabellen viser også søknader inn til de samme instanser.
Tilsagnsfullmakten for 2024 ble fordelt i 2023, med totalt 54,6 mill. kroner.
Tabell 6. Fordeling av tilskudd til fylkeskommuner og sametinget i 2022-2024.
| Tilskuddspost og tilskuddsordning | |||||||||||||||
| Post 71 fredede kulturminner i privat eie | Post 72 tekniske og industrielle kulturminner | Post 73 middelalder-ruiner | Post 73 profan middelalder | Post 73 brannsikring | Post 74 fartøyvern | Post 79 (kun søknadene via FK) | Samlet sum for alle poster | ||||||||
| Antall søknader til fylkeskommunene/ Sametinget | 2022 | 580 | 70 | 13 | 24 | 31 | 131 | 85 | 934 | ||||||
| 2023 | 459 | 78 | 11 | 17 | 38 | 141 | 76 | 820 | |||||||
| 2024 | 510 | 78 | 16 | 14 | 45 | 149 | 84 | 896 | |||||||
| Søknadssum til fylkeskommunene/ Sametinget | 2022 | 435 259 044 | 158 586 791 | 14 208 583 | 19 102 412 | 23 157 065 | 196 027 898 | 121 548 753 | 967 890 546 | ||||||
| 2023 | 332 241 435 | 174 280 531 | 14 002 000 | 15 329 716 | 22 927 810 | 240 426 723 | 88 217 148 | 887 425 363 | |||||||
| 2024 | 362 195 145 | 160 138 944 | 24 969 975 | 6 757 848 | 39 208 253 | 250 189 141 | 85 058 226 | 928 517 532 | |||||||
| Søknadssum fra fylkeskommunene/ Sametinget til Riksantikvaren | 2022 | 277 836 163 | 94 960 566 | 14 280 583 | 15 561 000 | 16 945 635 | 126 910 200 | 82 123 805 | 628 617 952 | ||||||
| 2023 | 216 206 134 | 106 975 990 | 14 002 000 | 13 788 966 | 20 819 950 | 134 465 000 | 55 152 659 | 561 410 699 | |||||||
| 2024 | 283 521 742 | 124 604 443 | 24 545 100 | 9 092 500 | 33 420 157 | 148 052 069 | 78 250 300 | 701 486 311 | |||||||
| Tildeling fra Riksantikvaren til fylkeskommunene/ Sametinget | 2022 | 142 450 000 | 58 715 000 | 10 985 000 | 9 700 000 | 18 350 000 | 71 285 000 | 53 575 000 | 365 060 000 | ||||||
| 2023 | 125 750 000 | 58 550 000 | 10 250 000 | 9 872 000 | 12 750 000 | 65 605 000 | 53 067 000 | 335 844 000 | |||||||
| 2024 | 136 400 000 | 62 265 000 | 15 000 000 | 6 000 000 | 19 000 000 | 72 519 321 | 50 000 000 | 361 184 321 | |||||||
| Andelen som tildelte midlene dekket av søknadssum til fylkeskommunene/ Sametinget | 2022 | 33 % | 37 % | 77 % | 51 % | 79 % | 36 % | 44 % | 38 % | ||||||
| 2023 | 38 % | 34 % | 73 % | 64 % | 56 % | 27 % | 60 % | 38 % | |||||||
| 2024 | 38 % | 39 % | 60 % | 89 % | 49 % | 29 % | 59 % | 39 % | |||||||
3.4 Ressursbruk
Nedenfor presenteres informasjon om Riksantikvarens ressursramme og ressursbruk i 2024, herunder kommentarer til nøkkeltallene som ble presentert i del 2.
Nøkkeltall
Nøkkeltallene gir et sammenligningsgrunnlag for de siste tre årene for Riksantikvarens eget budsjettkapittel 1429. Se kap. 6 for fullstendig årsregnskap.
Tabell 7 Oversikt over nøkkeltall 2022-2024 kap. 1429
*Bevilgning = årets tildeling + overføring fra foregående budsjettår
| 2022 | 2023 | 2024 | |
|---|---|---|---|
| Antall utførte årsverk | 126 | 122 | 123 |
| Samlet tildeling i kroner post 01-99 *) | 738 335 000 | 744 051 000 | 761 844 000 |
| Utnyttelsesgrad post 01-29 | 99 % | 97 % | 100 % |
| Driftsutgifter i kroner | 233 781 081 | 236 527 919 | 260 475 102 |
| Lønnsandel av driftsutgifter | 53 % | 53,6 % | 51,5 % |
57 pst. av utgiftene på Riksantikvarens kapitler i 2024 er knyttet til tilskuddsposter til forskjellige formål.
Tabell 8 Oversikt driftsutgifter
| Regnskap per områder i 2024 | Prosent | Kroner |
|---|---|---|
| Lønn (post 01, 21, 22) | 15,3 % | 131 951 466 |
| Driftsutgifter (post 01, 21, 22) | 11,9 % | 102 412 995 |
| Tilskudd Riksantikvarens kapitler | 56,9 % | 488 980 442 |
| Andre kapitler | 15,9 % | 136 467 444 |
| SUM | 100 % | 859 812 347 |
Figur 3 Utgiftsfordeling post 01, 21 og 22
Driftsutgifter
Driftsutgiftene samlet for alle budsjettposter var 260 475 102 kr i 2024. Dette er en økning med ni pst. fra 2023. Lønnsandelen utgjorde 52 pst. av dette, en reduksjon på to pst. fra 2023. Riksantikvarens utnyttelsesgrad for drift (post 01 – 29) ble 100 pst. i 2024. Det er økning i utnyttelsesgraden fra 2023 til 2024 med tre pst.
Tabell 9 Fordeling av driftsutgiftene
*Sum driftsutgifter er inkl. Finansutgifter som utgjør 4 833 kroner.
| Driftsutgifter | Prosent | Kroner |
|---|---|---|
| Lønnskostnad | 52 % | 134 193 858 |
| Kostnad lokaler | 10 % | 27 089 812 |
| Kjøp av tjenester | 28 % | 72 868 887 |
| Reisekostnader | 2 % | 4 128 550 |
| Øvrige driftsutgifter | 9 % | 22 198 829 |
| SUM driftsutgifter | 100 % | 260 479 936 |
Figur 4 Fordeling av driftsutgiftene
Samlet tildeling kapittel 1429 post 01-99
Samlet tildeling består av overføring fra forrige regnskapsår pluss årets tildeling fra overordnet departement på Riksantikvarens kapittel og poster, jevnfør bevilgningsrapporteringen og note A. Samlet tildeling gikk opp med to pst. fra 2023, og utgjorde 761 844 000 kr.
Tabell 10. Samlet tildeling per post over kap. 1429 i 2024 inkludert overføringer fra 2023
| Post | Posttekst | Samlet tildeling | Regnskap 2024 | Mer- og mindreutgifter | |
|---|---|---|---|---|---|
| 01 | Driftsutgifter | 172 438 000 | 167 593 300 | 4 844 700 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 33 349 000 | 33 349 000 | 0 | |
| 22 | Flerårige prosjekt, Kulturminneforvaltning | 39 911 000 | 33 418 998 | 6 492 002 | |
| Sum driftsutgifter | 245 698 000 | 234 361 299 | 11 336 701 | ||
| 60 | Kulturminnearbeid i kommunene | 14 406 000 | 14 406 000 | 0 | |
| 70 | Tilskudd til automatisk fredete og andre arkeologiske kulturminner | 43 546 000 | 42 579 117 | 966 883 | |
| 71 | Tilskudd til fredete kulturminner i privat eie | 153 560 000 | 152 530 065 | 1 029 935 | |
| 72 | Tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner | 63 318 000 | 63 242 525 | 75 475 | |
| 73 | Tilskudd til bygninger og anlegg fra middelalder og brannsikring | 80 759 000 | 57 061 206 | 23 697 794 | |
| 74 | Tilskudd til fartøyvern | 75 125 000 | 75 033 781 | 91 219 | |
| 75 | Tilskudd til fartøyvernsentrene | 22 789 000 | 16 064 355 | 6 724 645 | |
| 77 | Tilskudd til verdiskaping på kulturmiljøområdet | 10 239 000 | 10 080 000 | 159 000 | |
| 79 | Tilskudd til verdensarven | 58 008 000 | 57 983 394 | 24 607 | |
| Sum tilskuddsposter | 521 750 000 | 488 980 442 | 32 769 558 | ||
| Post 02 | Oppdrag og andre div. inntekter | -1 404 000 | -1 332 103 | -71 897 | |
| Post 09 | Internasjonale oppdrag | -4 200 000 | -3 443 252 | -756 748 | |
| Sum inntektsposter | -5 604 000 | -4 775 355 | -828 645 | ||
| Sum samlet tildeling, regnskap og mindreutgifter | 761 844 000 | 718 566 386 | 43 277 614 | ||
Ansatte
Av 123 utførte årsverk i 2024 er 109 fast ansatte. Ansatte i kirkebevaringsfondets programsekretariat inngår i tallene for Riksantikvaren. De ansatte i sekretariatet tiltrådte i slutten av september og begynnelsen av oktober. Det vil si at deres andel utgjør i 2024 om lag 1,7 utførte årsverk.
Tabell 11. Antall ansatte per år 2024
| | 2022 | 2023 | 2024 |
|---|---|---|---|
| Antall ansatte * | 141 | 139 | 137 |
| Antall avtalte årsverk * | 138 | 135 | 134 |
| Antall utførte årsverk ** | 126 | 122 | 123 |
| Lønnsutgifter per årsverk i kroner | 983 787 | 1 039 528 | 1 091 007 |
*) Tallene for antall ansatte og avtalte årsverk er i henhold til Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) veiledningsnotat til årsrapport for statlige virksomheter hentet fra SSB statistikk: «12623: Ansatte i staten». Tallene viser et årsgjennomsnitt. Tallene for utførte ansatte er hentet ut fra SAP Innsikt, som følger Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) beregning av årsverk, det vil si fratrekk for fravær utover en dag. Årsverksberegningen reduseres for alt annet fravær utover en dag (unntatt ferieuttak eller avspasering av fleksitid og reisetid).
**) Ved beregning av utførte årsverk kommer reisetid, overtid og annet betalt merarbeid, som er avtalt og godkjent, til utbetaling i tillegg. Beregningen av utførte årsverk påvirkes ikke av ferieavvikling, hjemmekontor, eller opparbeiding og avvikling av reisetid, overtid og fleksitid til avspasering. Fravær på mindre enn en dag regnes ikke med ved beregning av utførte årsverk. Alt annet fravær på en dag eller mer kommer til fratrekk ved beregning av utførte årsverk. Om fraværet er med eller uten lønn har ingen betydning.
Lønnsutgifter per årsverk
Lønnsutgifter per årsverk i 2024 var på 1 091 007 kr, som var en oppgang på 4,7 pst. fra 2023.
Årsaken til økningen i lønnsutgifter per årsverk var at lønnsoppgjøret i 2023 var høyere enn tidligere år. Dette gjaldt for Riksantikvaren på lik linje med staten ellers. I tillegg er det verdt å legge merke til at ved turnover, har konkurransesituasjonen innenfor flere av våre fagfelt endret seg de siste årene og nyansatte kommer inn med høyere avlønning enn ansatte som slutter.