Del 3.2 Detaljert resultatdel
Nasjonale mål, prioriteringer, styringsparametere og oppdrag for 2022
Omtalen i dette kapittelet omhandler resultatområdet kulturminner og kulturmiljø, polarområdet og internasjonalt område. Det refereres til Miljøstatus.no, som skal være den viktigste kilden til kunnskap om kulturminner og kulturmiljøets tilstand og utvikling.
Oppdragslister for 2022
3.2.1 Resultatområde kulturminner og kulturmiljø
Nasjonale mål
i. Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
ii. Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
iii. Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk
Mål i. Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
Prioritering nr. 1 – mål i
Riksantikvaren skal styrke samarbeidet med de frivillige organisasjonene.
Styringsparameter: Frivillighetsstrategien er ferdigstilt og iverksettes.
Rapportering: Frivillighetsstrategien er ferdig. Iverksetting pågår og sakråd etableres.
Styringsparameter: Dialogen og samarbeidet med frivillige sektorer på nasjonalt nivå er videreutviklet.
Rapportering: Planlagte dialogmøter med frivillig sektor er gjennomført.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren lanserte ny frivillighetsstrategi i august 2022. En sentral målsetting i strategien er å styrke samarbeidet med de frivillige organisasjonene. Et tiltak i strategien er at Riksantikvaren i 2023 oppretter et kulturarvråd (sakråd) hvor de viktigste nasjonale frivillige organisasjonene deltar. Gjennom kulturarvrådet og bilaterale møter vil frivillige organisasjoners mulighet til å påvirke beslutninger bli styrket. Dette gjelder blant annet i arbeid med kommunale planer, fylkeskommunale og statlige strategier og handlingsplaner. Riksantikvaren skal utarbeide en veileder for medvirkning på kulturmiljøfeltet, som vil være et hjelpemiddel for frivillige organisasjoner og dermed bidra til å styrke deres påvirkningsmuligheter. Dette vil komme kulturmiljøet til gode, fordi de frivillige er pådrivere og viktige bidragsytere i kulturmiljøforvaltningen.
Prioritering nr. 2 – mål i
Riksantikvaren skal arbeide for et bærekraftig fartøyvern innenfor de juridiske og økonomiske rammer som er tilgjengelig.
Styringsparameter: Riksantikvarens virkemiddelbruk til fagutvikling i fartøyvernet er endret i tråd med kunnskapsgrunnlaget som ble etablert i 2021.
Rapportering: Riksantikvaren har utviklet virkemiddelbruken i tråd med anbefalinger i rapporten fra Agenda Kaupang om organiseringen av fartøyvernsentrene.
Tilskudd for 2023 ble lyst ut i tråd med ny ordning.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren har utarbeidet en ny innretning for tilskudd fra post 75 Fagutvikling i fartøyvernet (tidligere fartøyvernsentrene). Endringen skal gjøre forvaltningen av tilskuddsposten enklere og bidra til høyere måloppnåelse. Den nye innretningen legger til grunn de ulike aktørenes roller og ansvar i fartøyvernet etter oppgaveoverføringen i 2020. Dette gjelder særlig fartøyvernsentrenes roller som nasjonale kompetansesentre.
Prioritering nr. 3 – mål i
Riksantikvaren skal legge Faro-konvensjonen til grunn for demokratisk involvering og samarbeid om kulturmiljø.
Styringsparameter: Riksantikvaren skal legge Faro-konvensjonen til grunn for demokratisk involvering og samarbeid om kulturmiljø.
Rapportering: Faro-konvensjonen er nedfelt i frivillighetsstrategien fra 2022 og den reviderte bystrategien fra 2021.
Styringsparameter: Kommuner, eiere og brukere er involvert i beslutningsprosesser om vern av kulturmiljø.
Rapportering: Vi har vektlagt involvering i den nye frivillighetsstrategien. Se også mål ii., prioritering 1, om KIK-arbeidet (Kulturminner i kommunene).
Prosessen med kulturmiljøfredningen av Henningsvær ble gjennomført med lokal involvering og medvirkning.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Faro-konvensjonen er lagt til grunn i utarbeidelse av strategier og føringer for egen virksomhet og forvaltningen, deriblant frivillighetsstrategien.
Mål ii. Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
Prioritering nr. 1 – mål ii
Riksantikvaren skal videreføre det strategiske arbeidet overfor kulturmiljøforvaltningen, kommunene og andre sentrale aktører i deres arbeid med å ivareta kulturmiljø ved helhetlig samfunnsplanlegging.
Styringsparameter: Andel kommuner med vedtatt eller oppdatert kulturmiljøplan siste år.
Rapportering: Av totalt 356 kommuner har 214 ferdigstilt kulturmiljøplan (60%), og 124 har igangsatt arbeidet (35%). 18 kommuner (5%) har ikke igangsatt arbeid med kulturmiljøplan.
Styringsparameter: Andel KIK-kommuner som har tatt inn føringer og bestemmelser fra kulturmiljøplan i kommuneplanen.
Rapportering: Det har vist seg vanskelig å få data til dette styringsparameteret. Vi vil ta initiativ til at dette temaet tas inn i KOSTRA-rapporteringen.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren følger opp kulturmiljøforvaltningen og kommunene i deres samfunns- og arealplanlegging. Dette skjer gjennom veiledningsmateriell, kurs og seminarer. Riksantikvaren arrangerer regionalledersamlinger og følger også opp by- og kommuneantikvarene ved å arrangere Byantikvarnettverk. På regionalledersamlinger og byantikvarsamlinger er helhetlig samfunnsplanlegging som verktøy for å ivareta kulturmiljø et tema som ofte blir drøftet, og gode eksempler på beste praksis blir utvekslet. På den måten lærer også fylkeskommunene og kommunene av hverandre. Riksantikvaren arrangerte et eget kurs i plan- og bygningsloven høsten 2022 med svært god deltakelse fra fylkeskommunene og kommunene. Arbeidet med å etablere en samlet oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidligere KULA og NB!-registeret) ble ferdigstilt i 2022.
Det gjenstår noe arbeid med den digitale løsningen. Den samlede oversikten er et viktig redskap for blant annet kommunene i deres arealforvaltning. Riksantikvaren har et særskilt ansvar for å sikre at nasjonale interesser blir ivaretatt i arealplanlegging, og kan overta saker fra fylkeskommunen dersom faglige råd ikke blir fulgt opp. I 2022 reiste vi til sammen fire innsigelser, to av disse var i Oslo, som ikke har egen adgang til å reise innsigelser.
Prioritering nr. 2 – mål ii
Riksantikvaren skal arbeide for å øke bevisstheten om, og styrke, kulturarven som ressurs i by- og stedsutviklingen, og bidra til å utvikle levbare byer og steder.
Styringsparameter: Den reviderte bystrategien er fulgt opp.
Rapportering: Strategiens budskap er formidlet i møter, konferanser og andre arrangement, samt i direktoratets egen virksomhet.
Styringsparameter: Et pilotprosjekt for vitalisering av historiske småbymiljøer er initiert.
Rapportering: I dialog med den aktuelle kommunen er det konkludert med å ikke gjennomføre prosjektet.
Styringsparameter: Andel som bruker Riksantikvarens bystrategi, kulturmiljøplaner og oversikt over kulturmiljøinteresser i planlegging og utredning.
Rapportering: Riksantikvarens opplever at kommuner, fylkeskommuner, konsulenter og andre bruker strategien, kulturmiljøplaner og oversikt over kulturmiljøinteresser aktivt i arbeidet med vern og utvikling av byer og tettsteder.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvarens bystrategi legger tydelige føringer for hvordan kvaliteter knyttet til kulturmiljø i byer og steder bør ivaretas. Levbare byer er vektlagt i strategien. Mens den første bystrategien kun omhandlet byer, handler den reviderte strategien også om steder. I 2022 har vi særskilt jobbet med revisjon av NB!-registeret. En sentral målsetting er å revidere de anbefalingene som gis for de enkelte NB-områdene slik at disse er i samsvar med anbefalinger i bystrategien. Bærekraftig byutvikling og vektlegging av levbare byer og steder har fått økt oppmerksomhet gjennom formidling og oppfølging av bystrategien.
Også gjennom arbeidet i “Forum for stedsutvikling” styrker vi kulturarven som ressurs i by- og stedsutvikling. En viktig aktivitet er jevnlige nettverksmøter med stedsutviklingskontakter i fylkeskommunene.
Prioritering nr. 3 – mål ii
Riksantikvaren skal arbeide for at kulturmiljøfeltet bidrar til klimatilpasning og til reduksjon av klimagassutslipp.
Styringsparameter: Prioriterte tiltak i handlingsplanen for Riksantikvarens klimastrategi er iverksatt.
Rapportering: Riksantikvaren har gjennomført prioriterte tiltak i handlingsplanen for klimastrategien. De viktigste har vært: Riksantikvaren relanserte i april eksempelsamlingen, som skal formidle gode eksempler på blant annet ombruk, istandsetting, klimatilpasning og energieffektivisering.
Det har blitt gjennomført faglig forum med temaet energieffektivisering av fredete og verneverdige bygninger. Riksantikvaren har bidratt på eksterne arrangementer om temaet. Dette viser at budskapet blir fanget opp, og vi mener å se at det er en økende interesse, blant annet i bygge- og eiendomsbransjen.
- Kunnskapsbanken oppdateres jevnlig.
- Riksantikvarens eksterne arrangement Utviklingsnett har hatt sirkulær økonomi som tema.
- Vi deltar i direktoratgruppen for klimatilpasning, og har bidratt til FN-rapportering om klimatilpasning.
- Det har blitt gjennomført en workshop om CVI-metoden, som er kartlegging og analyse av mulig klimapåvirkning på verdensarvverdiene. Dette var et opplæringstiltak hvor alle verdensarvkoordinatorene deltok. Rapporten fra workshopen ferdigstilles i 2023.
- Riksantikvaren har støttet Innlandet fylkeskommunes prosjekt Bevar bygg – bevar klima. Studier viser at skånsomme oppgraderingstiltak på eldre bygg gir bedre energi- og klimagassregnskap enn å rive og bygge nytt. Oppgradering av bygninger har stort potensial for å redusere klimagassutslipp raskt, men med noen forutsetninger.
- Miljøovervåkningsprogrammet klima og kulturarv (MOV Klima) er en systematisk innsamling av data ved bruk av etterprøvbare metoder. Overvåkingen gjennomføres over lang tid (35-50 år) og gir Riksantikvaren informasjon om:
– Reduksjon eller tap av kulturhistoriske verdier ved bedre kontroll med utvikling av tilstand
– Bedre grunnlag for å vurdere risiko for klimarelaterte
skader og risikoreduserende tiltak til rett tid
– Bedre kunnskap om forvaltning også for yngre
tradisjonelle bygninger. - I 2022 ble det etablert en faggruppe for klimaomstilling i fartøyvernet med representanter fra fylkeskommunene og Sametinget, fartøyvernet, frivillige og Riksantikvaren. Mandatet til gruppen er å være et diskusjons- og idéverksted for klimaomstilling i fartøyvernfeltet, initiere prøveprosjekter som skal generere/gi kunnskap og erfaringer, og formidle problemstillinger samt gode eksempler på klimaomstilling i fartøyvernet.
Riksantikvaren har arrangert innspillsmøte med fylkeskommunene, Sametinget og byantikvarene om klimatilpasning til arbeidet med kunnskapsgrunnlaget til en stortingsmelding om klimatilpasning. Det som ble drøftet i møtet ble videreformidle til Miljødirektoratet, som hadde ansvar for kunnskapsgrunnlaget.
Styringsparameter: Fylkeskommunene, Sametinget og Sysselmesteren på Svalbard har fått bistand i oppfølging og rådgivning.
Rapportering: Viser til rapportering over.
Styringsparameter: Vurdere videre oppfølging fra arbeidet med risikoanalyser for et utvalg kulturmiljø.
Rapportering: I samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune har Riksantikvaren gjennomført et pilotprosjekt innen risikovurdering og planlegging av risikoreduserende tiltak for tre utvalgte kulturmiljø i Hustadvika kommune, Surnadal kommune og Ørsta kommune. Prosjektet tar utgangspunkt i metodikken som ble utarbeidet i prosjektet Adapt Northern Heritage. Prosjektet skal utvides til å omfatte flere kommuner i 2023.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Arbeidet med klima er vektlagt i direktoratets virksomhetsplan og implementert i strategier og føringer. Hver enkelt seksjon følger opp klimastrategiens føringer innenfor eget virksomhetsområde. Riksantikvaren bidrar til å redusere klimagassutslipp ved å synliggjøre betydningen av energieffektiv bruk, transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Utvikling og utprøving av klimatilpasningstiltak bidrar til å møte utfordringene med et endret klima.
Mål iii: Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk
Prioritering nr. 1 – mål iii
Riksantikvaren skal arbeide for at et mangfold av kulturmiljø tas vare på gjennom en helhetlig og effektiv forvaltning på alle nivåer (stat, fylke, kommune, eier).
Styringsparameter: Utarbeidet overordnet bevaringsstrategi som utgangspunkt for utforming av tematiske bevaringsstrategier.
Rapportering: Forslag til rammeverk for bevaringsstrategier (navnet “Overordnet bevaringsstrategi” ble endret til “Rammeverk for bevaringsstrategier”) ble overlevert KLD i desember 2022. Forberedelser til utprøving av to tematiske bevaringsstrategier foregikk høsten 2022, mens utprøvingen vil gjennomføres i 2023.
Styringsparameter: Nasjonal oversikt over kulturmiljøer og landskap av nasjonal interesse er etablert.
Rapportering: Arbeidet med å etablere en oversikt over kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse er sluttført. Dataene er samlet i et felles register og blir gjort tilgjengelig gjennom Askeladden og Kulturminnesøk. Det gjenstår noe arbeid med den digitale løsningen. Det er også utarbeidet nye veiledere.
Styringsparameter: Kulturmiljø i skog er ivaretatt ved å gi innspill når det reviderte PEFC-skogsertifiseringssystemet sendes på høring.
Rapportering: Riksantikvaren har gitt en høringsuttalelse.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
KIK (Kulturminner i kommunen) og oversikten Kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (tidligere KULA og NB!) gir kommuner, fylkeskommuner og Sametinget kunnskapsgrunnlag for å ivareta kulturmiljø i arealplanleggingen.
Riksantikvarens fredningsstrategi bidrar til at et større mangfold av kulturmiljøer tas vare på. I 2022 fulgte vi særlig opp arbeidet med fredning av blant annet jødiske kulturminner.
Riksantikvaren har etablert møteplasser og arenaer for kunnskapsformidling og samhandling med fylkeskommunene og Sametinget. Dette bidrar til effektiv og kunnskapsbasert forvaltning av kulturmiljø. Riksantikvaren fører tilsyn og kontroll med fylkeskommunenes og Sametingets tilskuddsforvaltning. Formålet er å sikre at statlige tilskudd brukes enhetlig, målrettet, effektivt og i henhold til tilskuddsforskriften.
Riksantikvaren er klagemyndighet for dispensasjoner etter kulturminneloven. Klagebehandlingen gir Riksantikvaren grunnlag for å utvikle policy på kulturmiljøfeltet, blant annet for å ivareta vern gjennom bruk.
Prioritering nr. 2 – mål iii
Riksantikvaren skal arbeide for at et mangfold av kulturmiljø tas vare på gjennom en helhetlig og effektiv forvaltning på alle nivåer (stat, fylke, kommune, eier).
Styringsparameter: Bidra til utvikling av virkemidler for vern av de kulturhistorisk verdifulle kirkene.
Rapportering: Riksantikvaren leverte i samarbeid med Den norske kirke anbefaling til innretning av Bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirkebygninger til BFD i desember. Vi foreslår at bevaringsarbeidet for de kulturhistorisk verdifulle kirkene struktureres som en bevaringsstrategi med følgende tre bevaringsprogrammer:
- Middelalderkirker (steinkirker og trekirker)
- Kirker fra 1537-1850
- Kirker etter 1850
Arbeidet med å ferdigstille programinnholdet skal videreføres i 2023 etter oppdrag fra BFD.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren har ansvar for utvikling av en bevaringsstrategi for kulturhistorisk verdifulle kirker. Arbeidet er prosjektorganisert og ble gjennomført i samarbeid med Den norske kirke på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet (BFD). Riksantikvaren oversendte sin tilråding til departementet før jul. Dette kunnskapsgrunnlaget vil ha stor betydning for arbeidet med å ivareta, sikre, formidle og forvalte norske kirkebygg i årtier framover.
Prioritering nr. 3 – mål iii
Riksantikvaren skal følge opp og veilede i Sametingets forvaltning av automatisk fredete, samiske bygninger.
Styringsparameter: Et antall automatisk fredete samiske bygninger er istandsatt.
Rapportering: Etter registreringsprosjektet av automatiske fredete samiske bygninger er 900 bygg fredet. Disse har store istandsettingsbehov. Det er en økning på antall dispensasjonssøknader fra 2021 til 2022. Antallet objekter med god tilstand har økt, noe som indikerer at arbeidet går riktig vei, som følge av økt innsats.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren bistår og veileder Sametinget gjennom blant annet dialog og økonomiske virkemidler. Sametinget har fått støtte til et prosjekt som skal bidra til å øke kunnskap og engasjement hos eiere og til kompetanse blant aktuelle håndverkere. Dette skal bidra til styrket ivaretakelse av kulturminner og eiere og effektiv utnyttelse av tilskuddsmidler. Forventet effekt er også tettere samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunene. Rapporteringen for 2022 viser at Sametinget har behandlet 22 søknader som gjelder endringer av bygninger, og en søknad for fartøy.
Prioritering nr. 4 – mål iii
Kulturmiljøforvaltningens virkemiddelapparat skal være best mulig samordnet, enhetlig og tilpasset dagens samfunnsutfordringer og nasjonale mål.
Styringsparameter: Evaluering av bevaringsprogrammenes effekter er startet.
Rapportering: Menon har gjennomført et forprosjekt på oppdrag fra Riksantikvaren. Forprosjektet har undersøkt hvilke effekter som kan identifiseres, og med hvilke kilder og metoder samt forslag til gjennomføring.
Styringsparameter: Riksantikvaren har bistått i arbeidet med revisjon av kulturmiljøloven.
Rapportering: Riksantikvaren har levert utredninger og innlegg om ulike tema på bestilling fra lovutvalget.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvarens fokus på kontakt og dialog med fylkeskommunene og Sametinget rundt tilskuddsforvaltning har blitt godt mottatt. Arbeidet har gitt effekt i form av kompetanseheving og kunnskapsutveksling, samt standardisering på tvers av organisasjoner og tilskuddsposter. For Riksantikvaren har denne satsingen på tilskudd bidratt til å effektivisere og utvikle forvaltningen. Se mer om Riksantikvaren forvaltningsoppgaver under kapittel 3.2.1.5.
Riksantikvaren har etablert en rekke andre arenaer for samarbeid og kompetanseoverføring til fylkeskommunene og Sametinget, og øvrige offentlige aktører på kulturmiljøfeltet.
Arbeidet har ført til kompetanseheving og kunnskapsutveksling, og dette bidrar til at kulturmiljøforvaltningen i stor grad arbeider både samordnet og enhetlig. Følgeevalueringen av regionreformen (Agenda Kaupang 2022) skriver at nettverkene fungerer godt og oppleves som viktige.
Prioritering nr. 5 – mål iii
Riksantikvaren skal følge opp Strategi for kultur- og reiseliv.
Styringsparameter: Kulturmiljøhensyn er gjenspeilet i det pågående NOU-arbeidet med reisemålsutvikling og besøksforvaltning i norske kommuner.
Rapportering: Riksantikvaren har i løpet av våren 2022 levert to notater til departementet om fellesgodefinansiering og besøksforvaltning.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren følger løpende opp verdiskapingsprosjekter som har kulturmiljø og reiseliv som hovedtema. Sammen med Agder fylkeskommune arrangerte Riksantikvaren en nettverkssamling om kulturmiljø, reiseliv og besøksforvaltning. Samlingen inkluderte representanter fra alle deler av forvaltningen, forsknings- og kunnskapsmiljø, frivillighet, destinasjonsselskaper og private aktører. Samlingen bidro til felles kompetanseheving og kunnskapsutveksling.
Riksantikvaren deltar i departementenes forum for oppfølging av kultur og reiseliv og i arbeidet med Nasjonal reiselivsstrategi.
Prioritering nr. 6 – mål iii
Riksantikvaren skal delta i en arbeidsgruppe ledet av Forsvarsbygg for utredning av den fremtidige forvaltingen av forsvarssektorens kulturhistoriske eiendommer.
Styringsparameter: Kunnskapsgrunnlaget er levert til Forsvarsdepartementet.
Rapportering: Riksantikvaren har deltatt i arbeidsgruppen, og rapporten er levert Forsvarsdepartementet. Vår klare anbefaling er at sektorprinsippet opprettholdes.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren har levert sine innspill. Oppgaven er utført og oppdraget fullført.
3.2.2 Resultatområde polarområdene
Prioritering nr. 1
Riksantikvaren skal bidra til en forutsigbar og langsiktig forvaltning av prioriterte kulturminner og kulturmiljøer på Svalbard.
Styringsparameter: Riksantikvaren gir innspill til Sysselmesterens arbeid med revisjon av kulturminneplan for Svalbard.
Rapportering: Riksantikvaren er i dialog med Sysselmesteren og KLD om å lage en forenklet versjon i 2023.
Styringsparameter: Prioriterte sårbare kulturmiljøer, som er utsatt for påvirkninger av klimaendringene, er sikret.
Rapportering: Sysselmesteren har gjennomført flere istandsettinger og sikringstiltak for prioriterte kulturminner i 2022.
Som følge av akutt trussel fra erosjon ga Riksantikvaren tillatelse til å flytte den automatisk fredete fangsthytta i Rekvika fra dens opprinnelige plassering. Fangsthytta skal på sikt inngå i Svalbard museum sin faste utstilling.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren har et tett samarbeid med Sysselmesteren på Svalbard (SMS), som har førstelinjen for kulturmiljøer på Svalbard. Klimaendringene er den sentrale årsaken til utfordringene på Svalbard. Effekten av endringene har økt siden Svalbardmeldingen (2016), og gir stadig mer prekære konsekvenser for kulturmiljøene.
Det er utarbeidet indikatorer som måler utvikling for de 100 prioriterte kulturmiljøene på Svalbard. Indikatorene viser antall tilsyn som er utført, antall tilstands- og risikovurderinger som er gjort, samt eventuelle tap. Det måles også hvor mange av kulturmiljøene som er godt oppdatert i Askeladden. Indikatorene ble første gang rapportert på miljøstatus.no i juni 2022. Dette bidrar til bedre forvaltning av de prioriterte kulturmiljøene på Svalbard.
Askeladden er et viktig verktøy i forvaltningen. Her har Riksantikvaren og SMS hatt utfordringer når det gjelder informasjon og registreringer. SMS gjennomførte et ryddeprosjekt i perioden 2020-2021, men mye gjenstår og vil bli jobbet videre med i 2023.
Riksantikvaren har bistått Sysselmesteren i forbindelse med avslutningsplanen for Gruve 7.
Riksantikvaren har meldt oppstart av fredningssak for Isfjord Radio.
Prioritering nr. 2
Riksantikvaren skal bidra til at oppryddingen i Svea ivaretar kulturmiljøinteressene.
Styringsparameter: Veilede og beslutte i tråd med avslutningsplanen.
Rapportering: Arbeidet følger planen.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren følger opp bestemmelsene om opprydding i Svea. I tråd med avslutningsplanen og regjeringens beslutning om opprydding, blir ikke fredete kulturminner ryddet bort.
Dette innebærer at noen hundre arkeologiske kulturminner og tre bygninger blir bevart på stedet. Bygningene blir istandsatt og klargjort for ny bruk.
3.2.3 Oppgaver på tvers av resultatområdene
Prioritering nr. 1
Helheten i klima- og miljøpolitikken blir ivaretatt gjennom effektivt kunnskapsarbeid og bruk av strategisk viktige virkemidler.
Styringsparameter: Et mer helhetlig kunnskapsgrunnlag, basert på utvikling og økt bruk av uavhengige kunnskapssynteser, er tatt i bruk.
Rapportering: Riksantikvaren har ikke bestilt uavhengige kunnskapssynteser i 2022. Riksantikvaren har i 2022 levert en vurdering av direktoratets bruk av verktøy og prosesser for å ta forskningsbasert kunnskap i bruk i politikkutviklingen. Dette omfatter uavhengige kunnskapssynteser. Riksantikvaren har bidratt med innspill til departementets interne retningslinjer for bestilling av bruk av kunnskapssynteser.
Styringsparameter: Miljødata blir forvaltet mer koordinert og effektivt, i tråd med prosjektet Fremtidens miljødata.
Rapportering: Riksantikvaren har forbedret måten miljødata blir migrert på i eksisterende dataløsninger for å sikre mer konsistente data og bedre tilgjengelighet.
Et prosjekt som skal forbedre kulturmiljødata er satt i gang.
Styringsparameter: Økt integrering av ny teknologi, metoder og innovasjon i innhenting av data og kunnskap
Rapportering: I samarbeid med Norsk Romsenter (Copernicus) har Riksantikvaren kartlagt teknologi og metode tilpasset behov i kulturmiljøforvaltningen. Dette bidrar til å redusere kunnskapsbarrierer for å ta teknologien i bruk i kulturmiljøforvaltningen. På sikt kan fjernobservasjonsdata være effektiviserende og kvalitetshevende i Riksantikvarens kartleggings- og overvåkingsarbeid.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren følger opp mål og føringer i KLDs kunnskapsstrategi i virksomhetens strategier og handlingsplaner. Utvikling av tverrsektoriell og tverrfaglig kunnskap vektlegges i virksomhetens strategier og handlingsplaner, herunder utformingen av bevaringsstrategier. Riksantikvaren samarbeider tett med Miljødirektoratet, SSB og innovasjonsmiljøer i utviklingen av nasjonal statistikk og kunnskapsutvikling på miljøområdet.
Prioritering nr. 2
Riksantikvaren skal gjennomføre nasjonal og internasjonal verdensarvpolitikk samt koordinere og ha det kulturmiljøfaglige ansvaret for oppfølgingen av de norske verdensarvområdene, i tråd med prioriteringene i Meld. St. 16 (2019 – 2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold.
Styringsparameter: Verdensarvområdene har oppdaterte forvaltningsplaner.
Rapportering: Forvaltningsplanene for Bryggen, Struve, Alta og Røros bergstad og Circumferensen er under revisjon.
Forvaltningsplanen for Vegaøyan (2015-2022) er foreløpig videreført og planlagt oppdatert i 2023. Arbeidet med rullering må sees i sammenheng med konsekvensutredningen for akvakulturtiltak, rullering av kommuneplan og forvaltningsplanen for verneområdene.
For både Bergkunsten i Alta og Struves meridianbue er det startet opp revisjon av forvaltningsplanene. For Struves meridianbue er det igangsatt arbeid med å utarbeide en buffersone for verdensarven i Hammerfest, som forventes å bli ferdigstilt ved årsskiftet 2023/2024.
Forvaltningsplan for Urnes er forsinket og forventes å bli ferdig i 2023. Buffersone for verdensarven Urnes ferdigstilles i 2023. Buffersonen forankres i en egen kommunedelplan for området.
Forvaltningsplanen for Rjukan-Notodden er under rullering og planlegges ferdigstilt i 2023.
Det er startet opp revisjon av forvaltningsplanene til de to delområdene i Vestnorsk fjordlandskap, Geirangerfjorden og Nærøyfjorden. Som en del av dette skal anbefalingene fra IUCNs rapport fra den rådgivende befaringen i 2022 implementeres. Dette innebærer å se de to delområdene i sammenheng, og å harmonisere forvaltningsplanene.
Styringsparameter: Konsekvensutredninger for planer og tiltak som berører norske verdensarvområder, er gjennomført og vurdert når vedtak fattes.
Rapportering: Ny veileder for konsekvensutredning for verdensarv (KUVA) ble lansert sommeren 2022 gjennom World Heritage Leadership-programmet. Veilederen er under oversettelse til norsk.
Riksantikvaren og Miljødirektoratet har jobbet med å gjøre den internasjonale veilederen kjent og tilpasse metodikken til det norske systemet for konsekvensutredning. Målgruppen for arbeidet er kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og konsulentmiljøer. Arbeidet vil bli videreført i 2023.
Metodikken skal brukes i alle konsekvensutredninger i verdensarvområder der tiltak kan ha virkning på verdensarvverdiene. Veilederen Konsekvensutredninger for klima og miljø (M-1941) blir også oppdatert i samsvar med KUVA-veilederen og lagt til grunn for konsekvensutredningene.
I 2022 ble KUVA for Bryggen i Bergen (bybane) og Vegaøyan (akvakultur) ferdigstilt. Konsekvensutredninger for Bergkunsten i Alta, Struves Meridianbue i Hammerfest, Urnes stavkirke og Røros Bergstad og Circumferensen er under arbeid. Innledende arbeid til KUVA for ny E134 gjennom Notodden ble gjort i 2022, men planarbeidet er stilt i bero.
Styringsparameter: Kapasitetsbygging for oppfølging av verdensarvkonvensjonen globalt er styrket
Rapportering: Gjennom World Heritage Leadership-programmet bidrar Norge til at kapasitetsbygging og oppfølging av verdensarvkonvensjonen blir styrket. Første seksårige programperiode er avsluttet, og avtale om ny seksårig periode ble signert under Bergen Forum i september 2022. Kurs holdes over hele verden, også i Norge.
Det internasjonale kurset i trekonservering (The International Course on Wood Conservation Technology – ICWCT) ble holdt digitalt i 2022. Kursene bidrar til kapasitetsbygging internasjonalt, også innenfor verdensarv.
Europa Nostra og EU-kommisjonen tildelte i 2022 Riksantikvaren, NTNU og ICCROM den prestisjetunge Europa Nostra-prisen for det internasjonale kurset i trekonservering i kategorien Utdannelse, kapasitetsbygging & ferdigheter. Prisen anerkjenner det langvarige og viktige arbeidet med å utdanne tre-eksperter fra hele verden.
Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Gjennom Riksantikvarens prioriteringer, aktiviteter og løpende oppfølging av de norske verdensarvområdene gjennomføres den nasjonale verdensarvpolitikken. Vi har vektlagt utvikling av arbeidet med konsekvensutredninger i verdensarvområder, herunder å gjøre kjent den internasjonale veilederen og tilpasse metodikken til det norske systemet for konsekvensutredninger. Riksantikvaren har bidratt til at verktøy brukes til å sikre verdensarvverdiene gjennom kompetanseutviklingstiltak. Formålet er å bidra til at planlagte tiltak ikke kommer i konflikt med verdensarvverdiene. Den internasjonale verdensarvpolitikken gjennomføres gjennom aktiviteter som styrker kompetansen og kapasiteten blant lokale og regionale aktører til oppfølging av verdensarvkonvensjonen. Eksempelvis var gjennomføring av en workshop om CVI-metoden et slikt opplæringstiltak der alle verdensarvkoordinatorene deltok.
3.2.4 Resultatområde internasjonalt
Ny strategi for internasjonalt samarbeid
Riksantikvaren har i 2022 ferdigstilt ny strategi for sitt internasjonale samarbeid: Strategi for Riksantikvarens internasjonale samarbeid. Dette er en intern strategi som gir retning til direktoratets internasjonale arbeid fremover. Strategien presenterer fem nye strategiske satsinger som fokuserer på Riksantikvarens rolle som rådgiver og tilrettelegger i internasjonale spørsmål for norsk kulturmiljøsektor, på oppfølging av konvensjoner og det å ivareta norske kulturmiljøinteresser i internasjonale samarbeid.
Kulturarv i krig og konflikt
Etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022 fikk Norge og andre europeiske land en sterk påminnelse om viktigheten av å ha en god nasjonal beredskap for vern av kulturminner i fredstid. I henhold til KLDs instruks for 2023 skal Riksantikvaren følge opp arbeidet med Unescos konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt (Haag-konvensjonen 1954) og annen protokoll (1999), og iht. instruksen punkt 3.4 ivareta rollen som nasjonal koordinator. Konvensjonen og annen protokolls mål er å hindre at kulturmiljø og kulturverdier blir ødelagt i krigs- og konfliktsituasjoner. Etter ratifisering av Haag-konvensjonens annen protokoll, har det vært behov for å styrke arbeidet med implementering av konvensjonen i Norge.
At konvensjonen og dens protokoller også gjelder i fredstid, innebærer at kulturmiljø og kulturverdier skal være inkludert i den nasjonale beredskapen på en tilfredsstillende måte. Riksantikvarens rolle som nasjonal koordinator vil blant annet handle om å bidra til at grunnleggende ansvarsprinsipper opprettholdes i alle sektorer og på alle nivåer. Videre vil vi legge til rette for samarbeid og løsninger som gjør at Norge er best mulig rustet til å redde kulturarven, eller begrense skade på kulturarven, i krigs-, terror- og konfliktsituasjoner. Vi har i tråd med dette tatt initiativ til en styrking av arbeidet med implementering av Haag-konvensjonen og annen protokoll, og arrangerte i den forbindelse et innspillsmøte i desember 2022. Målet med møtet var å samle kunnskap om sektorens behov ved videre arbeid med implementering av konvensjonen og dens protokoller. I tillegg til å ha opprettet egne nettsider om Haag-konvensjonen på riksantikvaren.no, og bidratt i det offentlige ordskiftet med intervjuer i NRK radio, ønsker Riksantikvaren i 2023 å videreføre arbeidet fra innspillsmøtet blant annet ved å etablere et tverrsektorielt nettverk med formål om å være en plattform for informasjons- og kunnskapsutveksling.
EØS-midlene
Riksantikvaren er programpartner i syv programmer som gir penger til arbeid med kulturmiljø i inneværende periode med EØS-midlene. Prosjektene må fullføres innen april 2024, og 2022 bød på store utfordringer. Idet prosjektene endelig kunne sette i gang for fullt etter pandemien, kom krigen i Ukraina med medfølgende flyktningstrøm, inflasjon og mangel på arbeidskraft og materialer. Dette har gjort det vanskeligere å gjennomføre anbudsprosesser som holder seg innenfor de opprinnelige budsjettrammene. Riksantikvaren har i 2022 fulgt opp det bilaterale samarbeidet i prosjektene, og i de fleste prosjektene med norsk partner har det vært gjennomført aktiviteter på tvers av landegrensene, for eksempel bilaterale aktiviteter for temaet kulturmiljø og klimaendringer.
Figur 1 - Antall kulturmiljøprosjekter under EØS-midlene med norsk partner, sammenlignet med totalt antall kulturmiljøprosjekter i samarbeidslandene.
Pro Monumenta, Fixus Mobilis og Kirkevakta
To prosjekter som har vært viktige for Riksantikvaren ble ferdigstilt i 2022 – Pro Monumenta i Slovakia og Fixus Mobilis i Litauen. Dette er systemer for jevnlig, preventivt vedlikehold av kulturminner. Som resultat av kunnskapen Riksantikvaren har opparbeidet seg gjennom disse samarbeidene, har det blitt satt opp et pilotprosjekt for jevnlig preventivt vedlikehold for kirkene i Asker kommune, kalt «Kirkevakta». Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) har vært med som partner både i det norske pilotprosjektet og i det litauiske prosjektet. Piloten Kirkevakta har blitt videreført, og det er håp om at flere kommuner vil ta modellen i bruk i årene som kommer.
Riksantikvarens arbeid med EUs Grønne giv (European Green Deal)
Riksantikvaren følger nøye med på utviklingen på kulturmiljøfeltet i Europa, spesielt knyttet til EUs Grønne giv, som er Europakommisjonens strategi for å nå EUs klima- og miljømål. Riksantikvaren bidro blant annet til å utarbeide rapporten «Strengthening Cultural Heritage Resilience for Climate Change», som gir ti anbefalinger for å styrke arbeidet med kulturmiljø og klimaendringer. Med rapporten følger en eksempelsamling med beste praksis på feltet der seks av eksemplene er fra Norge.
3.2.5 Andre forvaltningsoppgaver
Arkeologi
Vedtak om dispensasjon, kulturminneloven § 8 – middelalderby
Forvaltningsansvaret for de fire store middelalderbyene (Oslo, Tønsberg, Bergen og Trondheim) er plassert hos Riksantikvaren, og det omfatter en betydelig saksmengde som blant annet gjelder dispensasjonssøknader/arealplaner. I 2022 ble det fattet 187 vedtak om dispensasjon i disse byene. I 182 av sakene ble det gitt tillatelse til omsøkte tiltak. I to saker ble det ikke gitt tillatelse, og tre vedtak gjaldt retting etter ulovlig igangsatte tiltak.
Vedtak om kostnader for arkeologiske granskinger, kulturminneloven § 10
Riksantikvaren fattet i alt 181 vedtak om kostnader til arkeologiske undersøkelser i 2022, for til sammen 374 millioner kroner. Om lag 69 prosent av kostnadene er knyttet til offentlige tiltak hvor statlige aktører, fylkeskommunene eller kommunene er tiltakshaver. Videre er det gitt tilskudd fra kapittel 1429, post 70, til dekning av 9 prosent av kostnadene på grunn av særlige grunner eller ved mindre, private tiltak.
Figur 2 - Fordeling av kostnader i vedtak om arkeologiske undersøkelser i 2022.
Finnerlønn
I 2022 behandlet Riksantikvaren 594 finnerlønnssaker med en samlet utbetaling på kr. 1 127 325,-. Etter kulturminneloven § 13 skal finnerlønn deles likt mellom finner og grunneier. Mer enn 99 prosent av finnerlønnsakene som ble behandlet i 2022 skyldes metallsøkeraktivitet. I 65 prosent av sakene fra 2022 er finnerlønnen satt til kr. 1000,- eller mindre, de fleste på kr. 500,- eller mindre. Den største enkeltutbetalingen var for et myntfunn, en Eirik Magnusson-penning, fastsatt til en finnerlønn på kr. 25 000.
Figur 3 - Riksantikvarens behandlete finnerlønnssaker fra 2022 fordelt per fylke.
Bevaringsprogrammene BARK og BERG
Arbeidet har fortsatt innenfor bevaringsprogrammene for bergkunst (BERG) og utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (BARK) i 2022, med fokus på dokumentasjon, skjøtsel og formidling av bergkunst og andre arkeologiske kulturminner. Riksantikvar Hanna Geiran deltok sammen med Sametingspresidenten under åpningen av ny kultursti på Snubba i Evenes i august. I dette BARK-prosjektet har Sametinget i samarbeid med mange lokale krefter løftet fram markasamiske kulturminner av stor betydning for lokalsamfunnet. I oktober ble BARK-seminar for fylkeskommunene arrangert i Stavanger, for første gang etter pandemien.
Samhell
Interregprosjektet Samhell, et norsk-svensk treårig samarbeid om helleristninger, ble fullført i september 2022. Riksantikvaren og Länsstyrelsen i Västra Götaland har vært prosjekteiere, i samarbeid med en rekke partnere innen forvaltning og forskning. Prosjektet har vektlagt kunnskapsdeling, samt utvikling av felles metoder og etablering av beste praksis for bevaring, 3D- dokumentasjon og tilrettelegging av bergkunst for publikum på begge sider av grensen. https://www.samhell.se/
Fredning
Arbeidet med fredning etter kulturminneloven følger fredningsstrategien, som ble iverksatt fra 2015. I 2022 ble det gjort en evaluering av fredningsstrategien, gjennomført av Oslo Economics AS. Evalueringen viser at mange av målsettingene er nådd og prioriteringene i strategien har hatt god effekt. Fredningsstrategien er et godt verktøy for bevaring av et mangfold av kulturmiljø, med både geografisk, sosial, tidsmessig og næringsmessig bredde.
14. oktober ble Henningsvær i Vågan kommune fredet som et kulturmiljø av Kongen i Statsråd. Fiskeværet i Lofoten er ett av våre historisk viktigste fiskevær, og viser utviklinga fra 1800-tallet frem til i dag. Henningsvær er det trettende fredete kulturmiljøet i Norge.
Et prioritert tema i fredningsstrategien er kulturminner etter våre nasjonale minoriteter. De to siste årene har den jødiske minoritetens historie vært en særskilt satsing, og i 2022 ble det startet fredningssaker for de første fire jødiske kulturminnene i Norge. To av kulturminnene, i Oslo og Trondheim, ble fredet og var en del av markering av at det var 80 år siden deportasjonen av norske jøder under andre verdenskrig.
Totalt ble det vedtatt 49 fredninger i 2022, og én bygning ble erklært automatisk fredet.
Dispensasjonsbehandling bygningsvern og fartøy
Fylkeskommunene og Sametinget forvalter hovedandelen av bygninger, anlegg og fartøy som er fredet etter kulturminneloven. Riksantikvaren mottar årlig rapportering fra fylkeskommunene og Sametinget om deres dispensasjonsbehandling. I tillegg har vi årlige fylkesvise møter og faglige fora der fagspesifikke tema drøftes.
I 2022 behandlet fylkeskommunene og Sametinget 767 dispensasjoner. Det ble gitt 39 avslag. Totalt ble det fremmet 18 klager. Riksantikvarens inntrykk er at det lave avslagstallet skyldes at de fleste saker diskuteres i forkant av søknad, enten med regional kulturmiljømyndighet eller kulturminnefaglig rådgivningstjeneste. Men det kan også være andre årsaker, som vi bør se nærmere på.
Fylkeskommunene og Sametinget mottok samlet ni søknader om dispensasjon knyttet til fartøy som er fredet eller der fredningssak er igangsatt.
Når det gjelder profane middelalderhus er det totale antallet fredete objekter 242. For disse er det kommet inn ni søknader om dispensasjon. Det lave tallet kan dels skyldes lite aktivitet og endringsbehov knyttet til disse bygningene, og at de fleste tiltakene som gjøres på dem omhandler det fylkeskommunen mener faller inn under vanlig vedlikehold.
Det er kommet inn 393 søknader for kulturminner som er fredet etter §15. Herunder ligger også erklært fredete kulturminner. Det samlede antallet fredete kulturminner i kategorien er 5545.
Innenfor kategorien areal som er fredet etter §19 er det kommet inn 74 søknader.
For kategorien kulturmiljø er det kommet inn 121 søknader.
For kategorien forskriftsfredete anlegg i statlig sektor er det kommet inn 130 søknader.
Tilskuddsfordeling til fylkeskommunene og Sametinget
Hovedoppgaven for kulturmiljøforvaltningen er å hindre tap av kulturminner og kulturmiljø, og å ta vare på kulturminnene som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.
Tilskuddsmidlene er et av de viktigste virkemidlene og styringsverktøyene i kulturmiljøforvaltningen, og de skal brukes mest mulig effektivt for å nå de nasjonale målene på kulturmiljøfeltet. Tilskuddene bidrar til å muliggjøre gode istandsettingsprosjekter, de bidrar til engasjement og innsatsvilje, og de er viktige for å drive frem kompetanseutvikling.
Riksantikvaren fordeler tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget fra post 71 til fredete kulturminner i privat eie, post 72 til tekniske og industrielle kulturminner, deler av post 73 til brannsikring av ette trehusområder, post 74 til fartøyvern og deler av 79 til verdensarv. Vi fikk inn søknader for like under 600 millioner kroner for disse postene i 2022. Riksantikvaren hadde totalt 410 millioner kroner inkludert tilsagnsfullmakten for 2023 tilgjengelig til fordeling. Søknadene fra post 71 fredete kulturminner i privat eie, post 72 tekniske og industrielle og post 74 fartøyvernet utgjorde hovedtyngden. Post 71 hadde en nedgang på 17 millioner kroner fra 2021 til 2022. Sammen med ettervirkninger av pandemien og økte material- og energipriser, fikk dette store konsekvenser for de private eierne.
I tillegg til dette forvalter Riksantikvaren tilskudd fra deler av post 73, post 75 til fartøyvernsentrene (fagutvikling i fartøyvernet), post 77 (verdiskaping) og deler av post 79 til verdensarv.
Tabell 3 - Søknader til Fylkeskommunen og Sametinget
| wdt_ID | Tilskuddspost og -ordning | Antall søknader til FK/ST 2021 | Antall søknader til FK/ST 2022 | Søknadssum til FK/SD 2021 | Søknadssum til FK/ST 2022 |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Post 71 | 545 | 580 | 344,398,734 | 435,269,044 |
| 2 | Post 72 | 57 | 80 | 150,976,741 | 151,970,758 |
| 3 | Post 73 - middelalderruiner | 9 | 11 | 12,321,750 | 12,722,000 |
| 4 | Post 73 - profan middelalder | 14 | 24 | 5,577,610 | 19,102,412 |
| 5 | Post 73 - brannsikring | 25 | 31 | 14,420,074 | 21,167,065 |
| 6 | Post 74 | 141 | 131 | 233,803,946 | 196,027,898 |
| 7 | Total | 791 | 857 | 761,498,855 | 836,249,177 |
Riksantikvarens kontroll av tilskuddsforvaltningen i fylkeskommunene og Sametinget.
Bakgrunn og formål
I 2022 gjennomførte Riksantikvaren kontroll av fylkeskommunenes og Sametingets forvaltning av tilskudd fra postene 71, 72 og 74 i statsbudsjettet kap. 1429.
Formålet med kontrollen var å sikre at forvaltningen av tilskuddspostene er i tråd med gjeldende regelverk, hensiktsmessig og effektiv. I tillegg skal forvaltningen sørge for likebehandling for alle som søker om tilskudd, gjennom tilskuddsregelverket. Med effektiv tilskuddsforvaltning mener vi at riktig mottaker får riktig tildeling.
Konklusjonen er at tilskuddsforvaltningen av post 71 ikke er tilstrekkelig effektiv. Fylkeskommunenes og Sametingets praksis for tildeling over post 71 viser til dels store variasjoner som ikke kan spores tilbake til åpenbare regionale forskjeller eller forhold. Det er behov for retningslinjer og policy for prioritering. Begrunnelser for avslag og tildeling er generelt for svake.
Oppfølgingstiltak
I etterkant av kontrollen publiserte Riksantikvaren en veileder om tilskuddsforskriftene.
Kontrollen viste også at det er behov for å sette fokus på eiernes rett til dekning av antikvariske merkostnader og hvilken rolle dette skal spille ved fordeling av tilskudd, særlig fra post 71 til kulturminner i privat eie. Riksantikvaren vil, i samarbeid med fylkeskommunene og Sametinget, følge opp dette i 2023 med tanke på å utarbeide et felles rammeverk for vurdering.
Fylkeskommunenes og Sametingets rapportering om tilskuddsforvaltningen
Gjennom den årlige rapporteringen fra fylkeskommunene og Sametinget om egen tilskuddsforvaltning, får Riksantikvaren informasjon om en rekke forhold som har betydning for effektiv tilskuddsforvaltning og måloppnåelse innenfor de ulike tilskuddsordningene.
Overordnete funn
- Mangelen på håndverkere er fremdeles omfattende, over hele landet. Over 50 prosent av regional kulturmiljøforvaltning har inntrykk av at uforutsette og ekstraordinære forhold som følge av pandemien og økte energi- og materialpriser har påvirket søkerne i 2022. Dette har blant annet hatt stor betydning for eiernes behov for tilskudd til vedlikehold.
Det er Riksantikvarens oppfatning at god eierkontakt, sammen med gode støtteordninger, er vesentlig for å ivareta kulturmiljøer landet rundt.
Et klart flertall av fylkeskommunene og Sametinget har gjennomført tiltak rettet mot eiere eller forvaltere av kulturmiljøer i 2022. De fleste har gjennomført befaringer eller bidratt med skriftlig informasjon, og noen færre har gitt bistand til søknad om tilskudd og gjennomført eiermøter. I vurderingen av resultatene trekker flertallet frem bedre planlagte prosjekter, bedre søknader og bedre gjennomføring av prosjektene. Dette viser at god eierkontakt og lavterskeltilbud overfor eiere er viktig for å ivareta kulturmiljøer.
Arealplanlegging
Plan- og bygningsloven er et viktig verktøy i forvaltningen av kulturmiljø. Gjennom arealplaner legges det til rette for både bruk og vern av kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Det ligger mange muligheter i plan- og bygningsloven som ennå ikke er tatt i bruk, og Riksantikvaren ser hele tiden etter nye måter å bruke verktøyet på. Dette utviklingsarbeidet formidles gjennom ulike veiledere og oppslag på direktoratets nettside. I 2022 kunne Riksantikvaren igjen arrangere kurs for regional kulturmiljøforvaltning i plan- og bygningsloven. Kurset hadde nærmere 80 deltakere fra hele landet.
I plansaker der det kulturmiljøfaglige rådet om innsigelse ikke følges opp i fylkeskommunen eller Sametinget, skal saken sendes Riksantikvaren dersom kulturminner, kulturmiljøer eller landskap av nasjonal interesse er truet. Direktoratet vurderer da innsigelse på selvstendig grunnlag. I mange saker vil tiltakshaver gjerne ha en dialog for å se på mulige løsninger. I et flertall av sakene er planen blitt endret slik at Riksantikvaren kan akseptere et revidert planforslag.
Figur 4 - Innsigelser Riksantikvaren har overtatt fra fylkeskommunene samt Oslo-saker i perioden 2018-2022
| wdt_ID | År | Antall saker (Oslo-saker) | Kommune-plan | Regulerings-plan | Imøte-kommet | Avgjort i KDD | I dialog m/komm./merknader | Trukket av komm. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2022 | 4 (2) | 4 | 1 TF | 3 | |||
| 2 | 2021 | 8 (6) | 8 | 1 | 1 DF, 1 IF | 5 | ||
| 3 | 2020 | 6 (1) | 1 | 5 | 5 | 1 ligger til avgjørelse i KDD | ||
| 4 | 2019 | 15 (4) | 9 | 6 | 11 | 1 TF | 1 | 2 |
| 5 | 2018 | 9 (4) | 9 | 6 | 1 IF | 2 |
Riksantikvaren har i 2022 ferdigstilt Kunnskapsgrunnlag for kulturminner og kulturmiljø ved etablering av vindkraft på land, samt, Kunnskapsgrunnlag for landskap i samarbeid med Miljødirektoratet. Fagrapportene er publisert på NVEs nettsider. Riksantikvaren har utarbeidet forslag til oppdaterte krav til konsekvensutredninger, reviderte standardvilkår og for- og etterundersøkelser i forbindelse med søknader om bygging av vindkraftverk på land. Dette inngår som ledd i oppfølgingen av Meld. St. nr. 28 (2019-2020) Vindkraft på land og Stortingets vedtak om at regjeringen skal fremme forslag om å innlemme planlegging og bygging av vindkraftverk i plan- og bygningsloven.
Kirkeforvaltning
Kirkesaksbehandling
Saksbehandlingsoppgavene på kirkefeltet er blitt tydelig påvirket av de senere års tilskuddsmidler fra Barne- og familiedepartementet (BFD). Mens mindre endringssaker utgjorde en større del av saksbehandlingsoppgavene tidligere, er det nå flest istandsettings- og slukkeanleggssaker. Dette er prosjekter som kan være tidkrevende og kompliserte for kirkeeiere og forvaltningen. Dermed pågår det parallelt saksbehandling og oppfølging av både inneværende års og tidligere års tilskuddsprosjekter. Det er også en økning av saker som gjelder ENØK og nye energi- og varmekilder i kirkene.
Regionreformen og lovendring for kirke- og gravplassfeltet har ført til at flere instanser enn før nå har roller i kirkeforvaltningen. Det har blitt en kompleks situasjon som krever god samordning mellom partene, hvilket også får betydning for tidsbruk i hver enkelt sak. Det er også merkbart at de kommende bevaringsprogrammene for kulturhistorisk viktige kirker skaper forventninger og optimisme ute blant kirkeeierne.
Tilskuddsforvaltning på kirkefeltet
Også i 2022 har Stortinget bevilget midler over BFDs budsjett til istandsetting og sikring av kulturhistorisk viktige kirkebygg. Denne tilskuddsordningen startet opp i 2019, og siden den gang er det fordelt mer enn 192 millioner kroner.
I samråd med BFD, KA (Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter) og Kirkerådet ble det tildelt 28 millioner kroner i tilskudd til middelalderkirker i stein i 2022, til forprosjekter innen mur-restaurering og til bygningsmessig istandsetting av kirkene. Middelalderkirkene er høyt prioritert, både på grunn av deres relativt dårlige tilstand og fordi det er et politisk ønske at alle middelalderkirker i stein skal være på et normalt vedlikeholdsnivå innen 2030.
Sikring av stavkirker
Det har vært stor aktivitet i arbeidet med sikring av stavkirkene i 2022, med pågående prosjekter på 18 av våre 28 stavkirker. Sakene inkluderer i hovedsak nyinstallasjoner og oppgraderinger av eksisterende sikringsanlegg.
På driftssiden har det også vært flere ressurskrevende reparasjons- og vedlikeholdssaker. Disse oppgavene medfører mye administrasjon og utgjør samlet sett en relativt stor utgiftspost. På bakgrunn av generell status i sikringsarbeidet, revidert planverk og økt vekt på robusthet, har vi midlertidig gjennomført flere tiltak som skal bidra til stabilitet og redundans i ulike systemer. I denne forbindelse har vi også signert flere nye rammeavtaler om leveranse av produkter og tjenester.
