Vurdering av framtidsutsikter

I 2020 fikk vi den nye stortingsmeldingen, Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold. Samtidig fikk vi nye mål for kulturmiljøpolitikken. Tematiske bevaringsstrategier skal være et sentralt virkemiddel for å nå disse målene. Riksantikvaren har fått oppgaven med å utvikle bevaringsstrategiene. Men dette arbeidet gjør vi ikke alene – vi ser fram til samarbeid med Klima- og miljødepartementet, fylkeskommunene, Sametinget, og andre aktører som frivillige organisasjoner og næringsliv. Vi gleder oss til dette arbeidet, som gjør at vi kan få enda flere aktører til å samarbeide om å bevare, skape næring i og formidle kulturmiljøer i årene framover.

Fra 2007 og fram til i dag har vi bevaringsprogrammer på en rekke områder. Programmene har omhandlet alt fra fredete hus i privat eie og fartøy til ruiner, bergkunst og stavkirker, for å nevne noe. Målet for bevaringsprogrammene var knyttet til at kulturminnene skal være istandsatt, og til økonomiske insentiver. Nå er det behov for å se bevaring og utvikling i sammenheng med bredere forankring, engasjement, formidling og ulike lovverk. Blant annet skal vi vurdere bruk av ulike virkemidler, ikke bare økonomiske.

Ifølge den nye stortingsmeldingen vil det være behov for en gradvis utfasing av de eksisterende bevaringsprogrammene, parallelt med at bevaringsstrategiene etableres. I forbindelse med dette arbeidet vil det også bli vurdert om noen av dagens bevaringsprogram skal videreføres som ordinære tilskuddsposter, og om det er behov for å justere på innretningen av de øvrige tilskuddspostene.

Eiere og forvaltere av kulturmiljøer og kulturminner har mottatt tilskudd gjennom bevaringsprogrammene. Disse tilskuddsordningene skal fylkeskommunene nå, med noen unntak, ha ansvaret for. Tilskuddene er del av et spleiselag og et supplement til den innsatsen kommuner, eiere og frivillige legger igjen i kulturmiljøene. Erfaringen viser at tilskuddene er en utløsende faktor for at større tiltak og utviklingsprosjekter startes opp. Det er bra at fylkeskommunene, som er nærmest sine kulturmiljøer og kulturminner, fremover skal sørge for at vi får god effekt av tilskuddene. Akkurat hvor viktige tilskuddsordningene kan være, viser brannen i Risør i februar 2021. Risør er en av kommunene som har fått tilskudd gjennom satsingen på brannsikring av tette trehusmiljøer.

Regionreformen betyr at Riksantikvaren nå har etablert seg i en ny rolle. Fra nå av har fylkeskommunene førstelinjeansvaret for det vesentlige av forvaltningen av kulturmiljø og kulturminner. Riksantikvaren vil fortsette å samarbeide med fylkeskommunene for å utvikle potensialet regionreformen gir.

Riksantikvaren har som oppgave å iverksette den nasjonale kulturminnepolitikken, og være Klima- og miljødepartementenes rådgiver i saker som gir grunnlag for politikkutvikling. Etter regionreformen vil direktoratet styrke sin rolle som rådgivende faginstans, også for fylkeskommunene. Vi skal være en pådriver for effektiv samhandling og en systemutvikler som utarbeider overordnete føringer for forvaltningen av kulturminner i fylker og kommuner.

Riksantikvaren har fått positive tilbakemeldinger på vår innsats for å lage veiledningsmateriell og faglige fora for fylkeskommunene gjennom 2020. Dette arbeidet er viktig, også i fortsettelsen. I tillegg utarbeider Riksantikvaren nå en ny oppdatert strategi for vårt arbeid med forskning og utvikling. Her vil kulturmiljøforvaltningens behov være avgjørende for hvordan vi prioriterer.

Digitalisering i forvaltningen styrker oss med tanke på effektivisering, innsikt og likebehandling. I årene som kommer vil vi legge stor innsats ned i videreutviklingen av vårt felles søknads- og saksbehandlingsverktøy for kulturmiljøforvaltningen, Digisak. Likeså vil vi ha en langsiktig satsing for å forbedre våre verktøy for innsamling og deling av kulturmiljødata – til glede for både forvaltning og et større publikum.

Klimaendringer er vår tids største utfordring. Det er betydelige klimagevinster i gjenbruk av eksisterende bygninger. Når vi vet at klimaregningen allerede er tatt for bygninger og anlegg som allerede er oppført, er gjenbruk, transformasjon og klimaeffektivisering en del av svaret på hvordan vi kan kutte i klimagassutslippene. SINTEF-undersøkelsen Riksantikvaren lanserte i 2020, viste at dersom Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050, lønner gjenbruk og oppgradering av eksisterende bygninger seg, sammenliknet med riving og nybygg.

Når vi snart lanserer Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen, vil den omhandle både transformasjon og gjenbruk av vår eksisterende bygningsmasse, men også hvordan vi i fremtiden må arbeide proaktivt for å bevare viktige kulturminner i et villere, våtere og varmere vær. Dagens klimautfordringer deler vi med andre land vi allerede samarbeider med. I den kommende EØS-perioden er bilateralt samarbeid om klima og bærekraft, også på kulturmiljøfeltet, et tema Riksantikvaren vil spille inn.

Den nye stortingsmeldingen innfører begrepet levbare byer. Det gir oss, som samfunn, en viktig pekepinn om at bærekraft er mer enn bare klima­gassutslipp og effektiv transport. Å bruke historien og kulturarven aktivt når vi utvikler våre byer og tettsteder, vil være avgjørende for å skape gode bo- og lokalmiljøer. I 2021 lanserer Riksantikvaren en revidert bystrategi. Sentralt her er hvordan vi kan arbeide for en utvikling med kvalitet, som fører til trivsel og levbare byer og tettsteder.

Oppmerksomheten om våre kulturhistoriske landskap har vært økende de senere årene, også i det offentlige ordskiftet. Riksantikvarens satsing på Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA), vil om kort tid resultere i en oversikt over hvilke verdier kommuner og tiltakshavere bør ta særlig hensyn til når nye tiltak planlegges i våre kulturhistorisk viktigste landskap. For urbane områder har vi allerede et tilsvarende register, NB!-registeret over nasjonale interesser i by. I årene som kommer vil Riksantikvaren også rette oppmerksomheten mot områdene som kan betegnes som mer rurale, samt bygder og tettsteder med store kulturhistoriske verdier.

Mange av våre kirker, som middelalderkirkene i stein, har betydelige vedlikeholdsetterslep. Barne- og familiedepartementets ordning med tilskudd til bevaring av kulturhistorisk viktige kirkebygg videreføres i 2021. Riksantikvaren forvalter denne ordningen, men på sikt er det viktig å sikre en langsiktig finansiering av istandsetting og klimasikring av kirkene.

Den norske kirke og forvaltningen av kirkene står foran store endringer. Stat og kirke skilte lag i 2017. Ny lov om tros- og livssynssamfunn vil gi nye føringer for hvordan kirkene og kirkenes omgivelser skal hensyntas. Riksantikvaren vil arbeide for at nye løsninger for forvaltning av kirkene våre blir gode, både med tanke på bruk av bygningene og ivaretakelse av de store kulturminneverdiene.

Kulturmiljøvern engasjerer. Vi ser det i pressen, i sosiale medier og vi ser det på hvor vi helst vil bo, og hvor vi legger feriene våre. Flere undersøkelser bekrefter at kulturminner og kulturmiljøer beriker livene våre. At yngre mennesker er opptatt av historie og identitet, sier kanskje noe om tiden vi lever i. Uansett må vi som arbeider med kulturmiljøforvaltning gripe muligheten til å spille på lag med kommuner, næringsdrivende og alle som arbeider med bevaring og formidling av kulturarven vår.

God kulturmiljøforvaltning er bærekraft i ordets rette betydning. Det gir muligheter og berikelse for oss som lever i dag, samtidig som vi ivaretar fremtidige generasjoners mulighet til å oppleve og ta i bruk kulturarven vår.