Del 4 Styring og kontroll i virksomheten

Styring og kontroll i virksomheten

Riksantikvaren arbeider kontinuerlig for god styring og kontroll i virksomheten.

4.1 Risikostyring og analyser

Risikoanalyser (ROS) av mål og resultatstyring ble gjennomgått våren 2020 i avdelinger og seksjoner hos Riksantikvaren. Det ble benyttet et risikovurderingsverktøy utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Prosessen ble gjennomført trinnvis og risikobildet aggregert oppover, fra seksjonene til avdelingene, fra avdelingene til Riksantikvarens ledelse, og deretter til Klima- og miljødepartementet (KLD). Avdelingene vurderte hvilke av de mest kritiske målsetningene som skulle løftes inn i den overordnede ROS-analysen for Riksantikvaren. Ledergruppen diskuterte nivellering av nivå og prioriterte hvilke av temaene fra avdelingenes analyser som skulle inn på overordnet nivå. De mest kritiske målsetningene for måloppnåelsen for Riksantikvaren i 2020 er følgende:

  • Samordnede arkivtjenester i miljøforvaltningen (lagt til Miljødirektoratet) uten redusert tjenestekvalitet.
  • Basisutstillingen er levert, installert og i drift på Vega, Alta og Geiranger i løpet av 2021.
  • Lansering av digitale systemer knyttet til Regionreformen (KF2020).
  • Regionreformen – riktig bruk av regelverk. Riksantikvaren skal følge relevant regelverk for etatens ansvarsområde.
  • Riksantikvaren er tilskuddsforvalter og må føre kontroll med at tilskuddene brukes i tråd med det statlige økonomiregelverket.
  • Evaluering (følgeevaluering) av regionreformen.

De tiltakene/temaene som er mest kritiske for måloppnåelsen for Riksantikvaren følges opp i årsplanen til ledergruppen gjennom året. Tiltakene som avdelingene og seksjonene har utformet er en integrert del av avdelingsplaner, aktivitetsplaner med videre, og følges opp i den løpende styringen. Avdelingene tar videre sine analyser inn i årsplanene for året.

4.2 Fellesføringer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

Det er i 2020 gitt fellesføringer som skal følges opp.

Fellesføring: Miljøvennlige produkter og tjenester

Vi skal så langt som mulig velge og bruke miljøvennlige produkter og tjenester i egen organisasjon, som for eksempel minimal bruk av plast. Matsvinnet skal minimeres.

  • Riksantikvaren har byttet ut all bruk av plast i kantinen med miljøvennlige produkter som kan resirkuleres. Riksantikvaren deltar i prosjektet «kutt 2020», gjennom ISS. Prosjektet går ut på at man sammen skal få ned matsvinnet i kantinen.
  • Det var planlagt bestilt inn interne miljøstasjoner i hver etasje før pandemien oppstod. Dette er et arbeid som er planlagt fullført innen vi er tilbake til kontoret etter koronapandemien.
  • Som følge av pandemien har bruk av kopipapir/papirutskrifter blitt redusert. Det samme gjelder reiser.
  • Riksantikvaren vurderer nå hvordan arbeidshverdagen vil bli etter pandemien.

Fellesføring: Inkluderingsdugnaden

Riksantikvaren har arbeidet for å utvikle rutiner og arbeidsformer for å nå målene for regjeringens inkluderingsdugnad, blant annet med vekt på målet om at minimum fem prosent av nyansettelsene i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. Dessverre har vi ikke lyktes med å få ansatt noen, verken i faste eller i midlertidige stillinger.

Tiltak – hva har vært vellykket?

  • Riksantikvaren har deltatt løpende på Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØ) kurs for oppfølging av Inkluderingsdugnaden gjennom de tre siste årene.
  • Riksantikvaren har deltatt i et samarbeidsprosjekt med KLD og de underliggende etater i å utarbeide en felles handlingsplan for miljøfamilien for 2021.
  • I 2019 justerte Riksantikvaren stillingsannonsene i tråd med anbefalingen fra Difi og oppdaterte disse i henhold til anbefalingene som kom fra DFØ i 2020.
  • Opprettet kontakt med NAV/St. Hanshaugen som bistår oss med å finne kvalifiserte kandidater med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV til utlyste stillinger hos Riksantikvaren.
  • Eget ikon for hull i CV er installert i vårt rekrutteringssystem. Ikon for nedsatt funksjonsevne har vært et valg i flere år.
  • Leder for den enkelte rekrutteringen i samarbeid med HR har et særskilt ansvar for å vurdere kvalifikasjonene til søkere med nedsatt funksjonsevne og søkere som har «hull i CV».
  • HR opplyser intervjugruppen om søkere som kommer inn under inkluderingsdugnaden og om reglene som gjelder for disse gruppene.

Tiltak – hva har vært utfordringer?

Riksantikvaren ser følgende utfordringer knyttet til å oppnå fem prosent-målet:

  • Riksantikvaren har relativt få søkere til faglige stillinger, fordi det er et smalt kompetansefelt vi rekrutter fra. I de enkelte ansettelsessakene er det derfor generelt få søkere som krysser av for nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV. En del av de som krysser av tilfredsstiller heller ikke kravene som er satt for å komme i betraktning. Av de få reelle søkerne i gruppene er det også få kvalifiserte søkere i målgruppa. I 2020 var det ingen som krysset av for nedsatt funksjonsevne på de faglige stillingene. Det var heller ingen med hull i CV.
  • Til administrasjonsstillingene hos Riksantikvaren (HR, IT, kommunikasjon og så videre) er det flere søkere enn på de faglige stillingene. Vi har likevel ikke hatt mange kvalifiserte i målgruppen på disse stillingene. I 2020 var det sju kandidater som krysset av for nedsatt funksjonsevne i sin søknad. Fem av disse ble vurdert som ikke kvalifisert for stillingen. To søkere med nedsatt funksjonsevne ble innkalt til førstegangsintervju i 2020, men nådde dessverre ikke helt opp i intervjuet i forhold til kvalifikasjonene som var satt til stillingene og ble derfor ikke innkalt til annengangs intervju.
  • I 2021 vil Riksantikvaren i større grad benytte seg av hjelp fra NAV som kan bistå oss i å finne kandidater som er innenfor målgruppen og som kan være kvalifisert til de enkelte stillingene.
  • For å realisere regjeringens inkluderingsdugnad skal Riksantikvaren utvikle enda bedre rutiner og arbeidsformer i personalarbeidet med sikte på å nå målene, blant annet slik:
    • Målene for inkluderingsdugnaden fastsettes og følges opp i Riksantikvarens planverk.
    • Målene forankres bedre i ledergruppen og på mellomledernivå.
Tabell 20 - Oversikt over nyansettelser med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV. 2020
wdt_ID Ansettelser 2020
1 Nyansatte totalt 16
2 Nyansatte fra målgruppene -
3 Andel nyansatte med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV -

4.3 Evalueringer og tilsyn

Evalueringer

På oppdrag fra KLD er det gjennomført en egen­evaluering av bevaringsprogrammet bergkunst og bevaringsprogrammet arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (se henholdsvis s. 45 og s. 46).

Evaluering av prosjektet for bevaring av middelalderruiner (2006-2020) foreligger (se s. 55). Ruiner omfattet av sikrings- eller konserveringsarbeider er i klart forbedret tilstand.

Riksantikvaren har prioritert tett oppfølging av fartøyvernsentrene i etterkant av evalueringen i 2017-2018 (se s. 56).

Fredningsprosessen for kulturmiljø Henningsvær er en oppfølging av fredningsstrategiens handlingsplan og fokus på prioriterte temaer. Fredningssaken følger opp evalueringen av fredete kulturmiljøer (se s. 59).

Riksantikvaren gjennomfører i 2021 en evaluering av fredningsarbeidet i strategiperioden 2015–2020 (se s. 59). Dette er et viktig arbeid for å se hvilke virkemidler og tiltak som har forbedret kvaliteten og innholdet i fredningsarbeidet i Norge.

Det er gjennomført en omfattende evaluering av prosjektet Kulturminner i Kommunen (KIK) med en ekstern evaluator. Resultatene fra evaluering vil tas med i det videre arbeidet med KIK (se s. 60).

Følgeevaluering av regionsreformen ble innledet med en nullpunktsmåling i 2019 og rapportering i mars 2020. Basert på erfaring og evaluering av nullpunktsmålingen er det etter anbudskonkurranse, utarbeidet et revidert indikatorsett og oppdaterte måleinstrumenter. Samtidig startet intern datainnsamling hos Riksantikvaren. Datainnsamling internt i Riksantikvaren avsluttes 1. mars 2021. Rapport foreligger innen utgangen av mars 2021 (se omtale av oppdrag s. 104).

Tilsyn

På grunn av implementeringen av KF 2020 i fylkeskommuner, samt omfattende omstillingsprosesser i kjølvannet av det, vurderte Riksantikvaren som mest hensiktsmessig å utsette tilsynsbesøkene i fylkeskommunene til 2021. Fylkeskommunene er i gang med å ta i bruk nye rutiner og prosedyrer for tilskuddsforvaltningen, og det vil ta noe tid før disse er innarbeidet. Riksantikvaren har imidlertid jobbet i år med oppfølgingen av tilsynsrapporter fra 2019, fra tilsyn i Telemark og Vestfold og Aust-Agder.

Ruiner omfattet av sikrings- eller konserveringsarbeider er i klart forbedret tilstand.

4.4 Revisjonsmerknader og tilsynsrapporter

Riksantikvaren har ikke mottatt merknader fra Riksrevisjonen eller rapporter fra tilsynsmyndigheter i 2020, som krever oppfølgingstiltak.

4.5 Fakta om personellmessige forhold

Medarbeidermåling

Riksantikvaren endret verktøy for medarbeidermåling høsten 2018, og gikk over til medarbeidermålingen Avant. Ledergruppen besluttet videre å gjennomføre målingen annet hvert år.

Vi gjennomførte ny medarbeidermåling høsten 2020 og benyttet samme verktøy som i 2018. Måleperioden var fra 8.–22. oktober, med start på oppfølging av resultater og tiltak medio november. Frist for å ferdigstille tiltaksplaner var 31. januar 2021.

Lederutvikling

Riksantikvarens ledergruppe har deltatt på topplederprogrammet i regi av Digdir i 2020. Det er gjennomført månedlige lederforum for alle ledere der emner innen ledelse løftes og diskuteres. Av særlig relevante temaer som har vært på agendaen i år er gjennomføring av medarbeidersamtaler, gjennomføringsplan for høstens medarbeidermåling og et eget lederkurs innen digital ledelse/hvordan lede medarbeidere på hjemmekontor ved hjelp av videomøter.

Riksantikvaren har anskaffet et lederutviklingsprogram for alle lederne. Programmet har oppstart i 2021.

Lederstillinger

For 2020 er kjønnsfordelingen mellom kvinner og menn i lederstillinger 80 prosent kvinner og 20 prosent menn.

Sykefravær

Sykefraværet hos Riksantikvaren i 2020 var på 3,9 prosent. Dette er en reduksjon på 0,2 prosentpoeng fra 2019 (4,1 prosent). I 2018 var sykefraværet 4,4 prosent.

Gjennomsnittlig egenmeldt sykefravær for 2020 er på 0,9 prosent. Dette er det laveste egenmeldte sykefravær Riksantikvaren har hatt de siste årene. I gjennomsnitt har Riksantikvaren ligget på ca. 1,5 prosent egenmeldt sykefravær de siste syv årene.

Gjennomsnittlig legemeldt sykefravær for 2020 har økt med 0,6 prosentpoeng sammenlignet med 2019.

Tabell 21 - Oversikt over kjønnsfordeling av lederstillinger og sykefravær
wdt_ID Antall lederstillinger fordelt på 2018 2019 2020
1 Kvinner 16 15 12
2 Menn 6 5 3
3 Sum 22 20 15
4 Kvinneandel i prosent (ledernivå) 73,0% 75,0% 80,0%
5 Kvinneandel i prosent (totalt i RA) 64,0% 66,0% 63,0%
6 Sykefraværsprosent (egenmeldt og legemeldt) 4,4% 4,1% 3,9%

*Tallene er hentet ut fra årlig likestillingsrapport for Riksantikvaren.

Tabell 22 - Oversikt over sykefravær
wdt_ID Sykefravær 2018 2019 2020
1 Egenmeldt 0,9%
2 Legemeldt 3,0%
3 Sum sykefraværsprosent 4,4% 4,1% 3,9%

4.6 Digitalisering, effektivisering og samordning

Digitalisering og effektivisering,

Vi har fokus på digitale løsninger som gir helhet og effektivisering.

Prioritering (16)

Riksantikvaren skal arbeide for en helhetlig og effektiv kulturminneforvaltning på alle nivåer (stat, fylke, kommune, eier) for å ta vare på kulturminner og -miljøer

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Riksantikvaren har i løpet av 2020 utviklet to viktige digitale løsninger som vil bidra til en enhetlig og effektiv kulturminneforvaltning, Digisak og Spor. Digisak er et søknads- og saksbehandlingssystem for tilskudd og Spor gir saksbehandlere tilgang til viktig arkivmateriale knyttet til kulturminner for forvaltningen. Det har i tillegg vært arbeidet med løsninger som vil berike informasjonsgrunnlaget om kulturminner i felt i prosjektet ADED, som er et samarbeidsprosjekt med universitetsmuseene.

Styringsparameter: Digital tjeneste for tilskudd og dispensasjonsbehandling er lansert.

Kommentar: Digital tjeneste for prioriterte tilskuddsposter lansert i oktober. Digital tjeneste for dispensasjonsbehandling er utsatt og planlegges lansert sommeren 2021.

Trend: Trenden er positiv.

Styringsparameter: I samarbeid med universitetsmuseene er tjenester for digital innsamling av data om kulturminner i felt utarbeidet.

Kommentar: Pågående prosjekt i regi av Kulturhistorisk museum. Løsning under utarbeidelse.

Trend: Trenden er positiv.

Styringsparameter: Tilgjengeliggjøring av Riksantikvarens omfattende digitale arkivmateriale for kulturminneforvaltningen.

Kommentar: Ny tjeneste for tilgjengeliggjøring av Riksantikvarens digitale arkivmateriale ble gjort tilgjengelig for pilotbrukere i 2020. Tjenesten planlegges tilgjengeliggjort for alle brukere i mars 2021.

Trend: Trenden er positiv.

Styringsparameter: Etablert en langsiktig strategi med tilhørende handlingsplan for utbedring og sikring av datakvaliteten i Askeladden.

Kommentar: Dette vil bli sett på i sammenheng med den digitale strategien for kulturmiljøforvaltningen. Den digitale strategien vil bli levert i juni 2021.

Trend: Trenden er nøytral.

Riksantikvaren har i løpet av 2020 utviklet to viktige digitale løsninger som vil bidra til en enhetlig og effektiv kulturminneforvaltning, Digisak og Spor.

Overføring av forvaltningsansvar til regional­forvaltningen og effektivisering av saksbehandlingen

Riksantikvaren har i forbindelse med regionreformen gjennomført prosjektet Kulturmiljøforvaltning 2020 (KF2020). KF2020 har forberedt og gjennomført overføring av oppgaver i kulturmiljøforvaltningen, samt utviklet digitale tjenester for søknad/saksbehandling (Digisak), og søk i historisk arkiv.

Fylkeskommunene har vært involvert i prosjektet gjennom representanter i styringsgruppen, referansegruppen, ulike fora som har utarbeidet nye arbeidsprosesser, samt brukertesting av veiledere/Digisak. I samarbeid med ansatte hos Riksantikvaren og i fylkeskommunene ble det i 2017 og 2018 identifisert 11 mulige gevinster av prosjektet. Av disse er det tre som er knyttet til effektivisering av forvaltningen gjennom prosessendringer og digitalisering.
Disse gevinstene er:

Tidsbesparelser for søkerne gir høy grad av brukertilfredshet

  • Smidig utfylling av søknad gjennom god veiledning og mulighet for bistand fra kulturmiljøforvaltningen i utfyllingen.
  • Opplysninger kulturmiljøforvaltningen allerede har tilgjengelig – enten gjennom egne tjenester eller gjennom integrasjon mot andres tjenester – forhåndsutfylles i søknaden.
  • Nødvendig informasjon blir obligatorisk å fylle ut, det vil si at søker slipper henvendelser om å ettersende disse opplysningene senere.

Raskere svar på søknader

  • Behandling av søknader er i stor grad styrt av frister (både i og utenfor kulturmiljøforvaltningen) og lovhjemler.
  • Gjort forbedringer for å imøtekomme å kunne gi søker svar på sin søknad så raskt som mulig.

Tidsbesparelser i forvaltningen (saksbehandling, rapportering, arkiv- og økonomifunksjon)

  • Innføring av Digisak til forvaltning av tilskudd på 71-posten (FRIP) og 74-posten (Fartøyvern) har gjort at tilskuddsmodulen i Askeladden kan fases ut
  • Forenklinger i prosessene rundt tilskuddsforvaltning.
  • Standardiserte søknadsskjema, og en digital søknadstjeneste med mye veiledning, hjelper søker til å legge ved nødvendige opplysninger i søknaden.
  • Integrasjon mellom Digisak og sakarkiv, med automatisk arkivering av søknader, gjør at arkivfunksjonene effektiviseres
  • Innkommende svar/dokumenter vil automatisk kobles til riktig sak.
  • Dokumentasjon til rapportering vil være enklere å fremskaffe enn i dag.

Oppsummering

De fleste søkerne som har tatt i bruk Digisak for å søke om tilskudd melder om at tjenesten fungerer godt, er enkel å finne frem i, og at veiledningen de får underveis er god. Når det gjelder dispensasjonsbehandlingen har oppgaveoverføringen bidratt til at det er færre ledd involvert i saksbehandling, noe som naturlig nok bidrar til kortere saksbehandlingstid og følgelig raskere svar på søknader.

Tilskuddsbehandling

Tilskuddsmidlene er et av de viktigste virkemidlene i kulturmiljøforvaltningen og må brukes mest mulig effektivt for måloppnåelse. Tilskuddene bidrar til gode istandsettingsprosjekter, de bidrar til engasjement og innsatsvilje, og de er viktige for å drive frem kompetanseutvikling. Som en del av Riksantikvarens omorganisering har arbeidet med tilskudd i større grad blitt samlet og standardisert.

Overføring av forvaltningsansvaret for tilskuddsordninger fra Riksantikvaren til fylkeskommunene og Sametinget, har gjort det nødvendig å se nærmere på Riksantikvarens arbeid med tilskuddsforvaltning internt.

Riksantikvarens nye rolle i tilskuddsforvaltningen skal være mer overordnet, med større fokus på strategisk arbeid:

  • større fokus på effekt, både med tanke på hvordan tilskudd som virkemiddel bidrar til mer og bedre kulturmiljøvernvern, og hvordan vi kan synliggjøre og rapportere på dette
  • revisjon av Prop-tekster
  • tematiske satsinger eller innretninger
  • veiledning og kunnskapsprosjekter knyttet tilskuddsforvaltning i fylkene, herunder:
    • sikre kunnskapsdeling regionene imellom
    • å utvikle godt og relevant veiledningsarbeid

Følgende er nytt i tilskuddsåret 2021:

Fylkeskommunene og Sametinget har overtatt forvaltningsansvaret for følgende tilskuddsposter og -ordninger:

1.1 Post 71 tilskudd til fredete kulturminner i privat eie

1.2 Post 72 tilskudd til tekniske og industrielle kulturminner

1.3  Post 73 Tilskudd til konservering av ruiner fra middelalderen

1.4  Post 73 Tilskudd til istandsetting av fredete middelalderhus fra før 1537

1.5  Post 73 Tilskudd til brannsikring tette trehusområder

1.6  Post 74 tilskudd til fartøyvern

En rekke tiltak har blitt iverksatt med formål om standardisering på tvers av tilskuddsposter, forenkling og effektivisering for både fylkene, Sametinget og Riksantikvaren.

Samordning

Prioritering (17)

Samordning av de administrative funksjonene i miljøforvaltningen, jf. strategi for effektivisering og samordning av de administrative funksjonene i miljøforvaltningen.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Riksantikvaren har deltatt inn i alle prosjekt og initiativer til samordning av de administrative funksjonene i miljøforvaltningene. Disse prosjektene oppfattes som svært krevende ressursmessig, men de har den høyeste prioritet hos oss. Alle nødvendige ressurser er satt av og andre oppgaver er prioritert ned. Prioriteringen er oppfylt for Riksantikvaren sin del, men det er til dels store utfordringer i gjennomføringen av enkelte prosjekt.

Styringsparameter: Riksantikvaren har gjennomført samordningstiltak i felles strategier og tiltaksplaner, og bidratt i det løpende utviklingsarbeidet knyttet til de ulike administrative tjenestene, slik at de planlagte gevinstene kan realiseres på sikt.

Kommentar: Riksantikvaren deltar i alle initiativ og prosjekter med mange ressurser, og er svært aktiv inn i prosjektene.

Trend: Trenden er positiv.

Styringsparameter: Riksantikvaren skal løpende bidra til vurdering og identifisering av risikomomenter som kan føre til vi ikke når målene i samordningsstrategien, eller som kan føre til målene ikke nås innen fastsatte frister.

Kommentar:Riksantikvaren har aktivt bidratt til at risikomomentene har blitt kartlagt i prosjektene og at nødvendige avbøtende tiltak har blitt satt i verk.

Trend: Trenden er positiv.

Lærlinger

Prioritering (18)

Det er et krav at større direktorater og etater har minimum én lærling. I tillegg anmodes underliggende virksomheter til å vurdere muligheten for å tilrettelegge for enda flere læreplasser og vurdere godkjenning i flere nye lærefag.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse

Riksantikvaren har prioritert å tilrettelegge for flere lærefag.

Styringsparameter: Virksomheten har hatt minimum en lærling i perioden.

Kommentar: Riksantikvaren er godkjent som lærebedrift innen IKT-faget (2017) og mediagrafikerfaget (2019) Vedkommende lærling i faget IKT (fra 2017 til august 2019) fikk midlertidig stilling i virksomheten etter endt lærlingtid. I august 2019 tok vi inn en ny lærling i mediagrafikerfaget. I dette faget deltar lærlingen i hele bredden av planlegging og produksjon av innhold i våre digitale kanaler, samt formidling på tvers av avdelingene i direktoratet. Vi har egen fagansvarlig som har ansvaret for den faglige oppfølgingen av lærlingen. Riksantikvaren planlegger å ta inn en ny lærling fra august 2021, når lærlingetiden for dagens lærling går ut.

Trend: Trenden er positiv.

Riksantikvarens arbeid for god virksomhetsstyring og strategi

I 2019 hadde Riksantikvaren en større omorganisering av hele virksomheten. Ny organisasjonsmodell trådte i kraft 1. januar 2020 og legger til rette for best mulig oppgaveløsing med best mulig faglig kvalitet og effektivitet. Det er samtidig lagt til rette for endrete arbeidsformer og ny direktoratrolle.

Riksantikvarens overordnede strategi blir nå revidert og skal gjelde fra 2021 – 2025. Samtidig er det utarbeidet en oppdatert kompetanse- og bemanningsplan.

Ny stortingsmelding for kulturminnefeltet med nye nasjonale mål (engasjement, bærekraft og mangfold) legger føringer for prioritering av oppgaver og satsingsområder for Riksantikvaren.

Meldingen legger også føringer for kunnskapsutvikling og internasjonalt samarbeid samt digitalisering av kulturmiljøforvaltningen. I 2021 revideres også FoU-strategien, Internasjonal strategi og digitaliseringsstrategien for kulturmiljøforvaltningen.

I 2020 er internkontrollen i virksomheten videreutviklet, og et nytt avvikssystem er implementert.

Sikkerhetsområdet er styrket og i 2021 vil sikkerhetskulturen i Riksantikvaren være et sentralt utviklingsområde.

Kontrakter og anskaffelser

Riksantikvaren har i samarbeid med strategisk innkjøpsnettverk, ledsaget av Miljødirektoratet, inngått to rammeavtaler for juridisk rådgivning på feltene offentlige anskaffelser og arbeidsmiljørett med flere.

Riksantikvaren har bidratt aktivt til miljøforvaltningens innkjøpsstrategi i samarbeid med det strategiske innkjøpsnettverket. Riksantikvaren jobber kontinuerlig med identifisering av rammeavtaler som kan inngås på tvers av alle virksomhetene i miljøforvaltningen. Kategoristyring og gevinstrealisering er de veiledende prinsippene for det fremtidige samarbeidet i det strategiske innkjøpsnettverket. Det er identifisert flere områder hvor miljøforvaltningen kan samarbeide mot felles avtaler i 2021.

I 2020 har Riksantikvaren gjennomført flere større anbudskonkurranser. Blant annet kan det nevnes at tildeling av kontrakt for basisutstilling ved Norges verdensarvsteder ble gjennomført på slutten av året. Kontrakten vil sikre leveranse av opptil ni utstillinger, til en total kontraktsverdi på ca. 42 millioner kroner. Kontrakten ble tildelt etter gjennomføring av konkurranse med forhandling. Leveranse av første utstilling planlegges for tidlig høst 2021, ved Vega Verdensarvsenter.

Høsten 2020 ble det ansatt en seniorrådgiver med særskilt ansvar for oppfølging av anskaffelser hos Riksantikvaren. Det er igangsatt en revidering av Riksantikvarens prosedyrer og rutiner, og det er avsatt ressurser til videre arbeid i miljøforvaltningens strategiske innkjøpsnettverk. Innkjøpsstrategien for miljøforvaltningen nedfelt i 2020 vil legge grunnlaget for Riksantikvarens egne virksomhetsspesifikke innkjøpsstrategi.

Miljødirektoratets overtakelse av IT-driftsansvaret for Riksantikvaren

Det har vært noen utfordringer knyttet til drift av Riksantikvarens IT-infrastruktur etter at Miljødirektoratet formelt overtok driftsansvaret for Riksantikvaren. Tiltak for å bedre dette har blitt identifisert og er under implementering.

I løpet av 2020 har Miljødirektoratet overtatt alle driftstjenestene som var inkludert i Riksantikvarens driftsavtale med Kartverket. Rammeoverføring fra Riksantikvaren til Miljødirektoratet ble gjennomført i revidert nasjonalbudsjett (RNB) (TB 2020 s.9). Migreringen ble utført i tett samarbeid mellom Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Kartverket og gikk etter plan med kun mindre utfordringer som raskt ble løst. Miljødirektoratet er nå den eneste tilbyder av IT-driftstjenester til Riksantikvaren.

4.7 Sikkerhet

Forebyggende sikkerhet

Riksantikvarens forebyggende sikkerhetsarbeid i 2020 har omhandlet kontinuerlig arbeid for best mulig personvern, best mulig informasjonssikkerhet og best mulig beredskap.

Pandemisituasjonen i 2020 har medført strengt smittevern, som fysiske sikringstiltak. Nedstengning av lokalene, og tidvis åpning ved behov, har innbefattet et strengt smittevernregime når lokalene har vært i bruk. Hjemmekontorordning for de ansatte gjennom storparten av året har medført ekstra søkelys på IT-sikkerhet. Vi har hatt fokus på bevisstgjøring og kompetanseheving gjennom kurs/foredrag, oppdatering av rutiner og tekniske kontroller.

Forebyggende sikkerhetsarbeid i Riksantikvaren har også omhandlet sikring av ansvar og roller.

Vi arbeider kontinuerlig for at forebyggende sikkerhetsarbeid er del av virksomhetens samlede virksomhetsstyring. Ledelsen vurderer i denne sammenheng om sikkerhetsarbeidet fungerer etter hensikten, og sørger for at nødvendige forbedringer gjennomføres. Avvikssystemet vårt skal fange opp uønskede hendelser – avvik fra lovverk, rutiner og retningslinjer – og rapporteringen følges opp.

Informasjonssikkerhet

Riksantikvaren har flere mål som skal sørge for oppfølging og revisjon av informasjonssikkerheten. Våre informasjonssikkerhetsmål om at alle i Riksantikvaren skal ha grunnleggende kunnskap om informasjonssikkerhet, har blitt ivaretatt ved pliktig deltakelse i nettkurs om digital sikkerhet, inkludert personvern. Lederne har også tatt beslutninger om tiltak for å bedre informasjonssikkerhet.

Tilgjengelighet på kritiske informasjonssystemer har blitt målt, med vellykket resultat.

Vi har avholdt digital øvelse innenfor informasjonssikkerhet basert på Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSBs scenarioer), også dette med et vellykket resultat. Gjennom dette har vi gjennomgått erfaringene og trukket fram noen læringspunkter.

Som ISO sertifisert (ISO 27001) har vi fulgt opp og revidert informasjonssikkerheten gjennom intern og ekstern revisjon, og lukket avvik innen tidsfrist. Revisjonene ble gjennomført digitalt på grunn av koronasituasjonen.

Personvern

I 2018 trådte GDPR i kraft i EU/EØS.  I den forbindelse ble det stilt en del nye, og strengere krav til personvern i offentlige virksomheter. I årene 2018-19 ble det gjennomført et omfattende arbeid i Riksantikvaren for å følge opp og etterleve de nye, og strengere kravene som stilles i personvernlovgivningen (GDPR). Dette arbeidet har blitt fulgt opp i 2020.

Behandlingsoversikten, som er en oversikt over alle systemer hvor Riksantikvaren behandler personopplysninger, holdes kontinuerlig oppdatert. Vi følger opp at databehandleravtaler er på plass og følges opp, og har oppdatert personvernerklæringer og håndbøker. Vi har også implementert personvern i ledelsessystemet etter ISO 27001.

Etter Schrems II dommen, som medførte at overføringsgrunnlaget Privacy Shield ble opphevet og det ble ulovlig å overføre opplysninger til USA, har vi tatt en gjennomgang av våre leverandører og fulgt opp på dette punktet. Vi har byttet ut noen av våre systemer for å komme i overenstemmelse med de nye kravene. Vi har også gjennomført e-læring i personvern, noe vi vil videreføre inn i 2021.

Oppdragsliste 2020 for resultatområde 2 Kulturminner og kulturmiljø

Oppdrag – dokumenter som skal oversendes Klima- og miljødepartementet Rapport Tidsfrist
Kulturminnemeldingen: oppfølging av et utvalg aktuelle temaer og tiltak som fremmes gjennom det pågående arbeidet med ny Kulturminnemelding. KLD kommer tilbake med nærmere konkretisering av oppdrag etter at meldingen er lagt fram og behandlet av Stortinget. Det ble ikke gitt spesifikke oppdrag til oppfølging av Kulturmiljømeldingen i 2020. I løpet av 2020.
I samarbeid med Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, levere forslag til plan for videre arbeid med Utvalgte kulturlandskap i jordbruket fra 2020 til og med 2025. Planen skal vurdere status for ordningen og muligheter for utvelgelse av nye områder, inkludert en tidsplan, samt behovet for eventuelt å styrke eksisterende områder. Planen skal baseres på gjeldende økonomiske rammer. Ferdigstilt innen fristen. 15.10.20
Revidere Riksantikvarens Bystrategi 2017-2020 – bør ses i lys av Kulturminnemeldingen. Arbeidet igangsettes etter at denne er behandlet. Igangsatt, ferdigstilles innen juni 2021. 2.halvår 2020
Utarbeide forslag til overgangsregler for forvaltningen av verneverdige og listeførte kirker som skal gjelde fra 01.01.2021 når kirkeloven og kirkerundskrivet blir opphevet. Ferdigstilt og oversendt departementet 01.02
Utarbeide utvalgsparameter som grunnlag for tentativ liste over kulturmiljøer som skal vurderes fredet etter kml § 20. Arbeidet med tentativ liste er stilt i bero i påvente av nye bevaringsstrategier. 31.12.20
Med utgangspunkt i nullpunktsmåling som er gjennomført i 2019, utarbeide forslag til rapportering på effekten av regionreformen, og gjennomføre en slik rapportering. Første omdrev følgeevaluering ble ikke ferdigstilt i 2020. Følgeevaluering av regionsreformen ble innledet med en nullpunktsmåling i 2019 og rapportering i mars 2020. Basert på erfaring og evaluering av nullpunktsmålingen er det etter anbudskonkurranse, utarbeidet et revidert indikatorsett og oppdaterte måleinstrumenter (kvantitativt og kvalitativt spørreskjema, rapporteringsformat for registerdata). Dette ble sendt fylkeskommunene på slutten av året og samtidig startet intern datainnsamling hos Riksantikvaren. Datainnsamling avsluttes 1. mars 2021 og rapport vil foreligge innen utgangen av samme måned. I løpet av året
Levere en plan for Riksantikvarens oppfølging av stortingsmelding om miljøkriminalitet. Stortingsmeldingen om miljøkriminalitet (Meld. St. 19, 2019-2020) ble behandlet og vedtatt av Stortinget mot slutten av året (19. november 2020) etter en flertallsinnstilling i miljøkomiteen av 10. november 2020. Riksantikvaren har merket seg at ett av de vesentlige oppfølgingspunktene gjelder oppfølging av ulovlig netthandel med kulturgjenstander, ulovlig utførsel/innførsel i henhold til kulturminneloven § 23 f.f. Riksantikvaren har så langt utarbeidet en foreløpig oppfølgingsliste og vil fremover, i samarbeid med Tollvesenet, ØKOKRIMs fagfolk på miljøkrimfeltet og Kulturrådet, følge opp blant annet dette punktet. Riksantikvaren vil følge opp dette og øvrige aktuelle punkter i den vedtatte komitéinnstillingen. 01.11.20
Bidra inn i arbeidet med sektornøytral veileder for konsekvensutredning i samarbeid med Miljødirektoratet. Veilederen er ferdigstilt og publisert desember 2020 (Gjentatt fra 2019)
Følge opp rapport om kriterier for landskap av nasjonal verdi (i samarbeid med Miljødirektoratet). Rapport ferdigstilt og levert til KLD 1. desember 2020. Dep. vil gi nærmere føringer senere. Avtales nærmere med KLD.
Sammenstille og egenevaluere ordningene med bevaringsprogrammene BARK og BERG ved programperiodens slutt, og foreslå nye satsinger i tråd med nye nasjonale mål og indikatorer på feltet. Egenevalueringene for BARK og BERG oversendt KLD i januar 2021, etter avtale. Nye satsinger samkjøres med arbeidet med nye bevaringsstrategier, indikatorer og resultatmål. 31.12.20
Utarbeide et forprosjekt for arbeid med ny verneplan for tekniske og industrielle kulturminner med utgangspunkt i ferdigbehandlet stortingsmelding. Arbeidet er påbegynt. Koordineres med arbeidet med bevaringsstrategier. 01.10.20
Etter mal fra departementet, identifisere ikke-kvantifiserbare ønskede og forventede gevinster i form av forbedret datakvalitet, bedre beslutningsgrunnlag med videre, av Nasjonal detaljert høyde- og terrengmodell. Oppdraget ble gjennomført i samarbeid med Miljødirektoratet og en felles rapport er levert. Fristen ble revidert. 01.04.2020

Oppdragsliste 2020 for resultatområde 6 Polarområdene

Oppdrag – dokumenter som skal oversendes Klima- og miljødepartementet Rapport Tidsfrist
Riksantikvaren skal, i samarbeid med Miljødirektoratet, NP og Sysselmannen gjennomgå utviklingen i reiselivsaktiviteten på Svalbard og vurdere konsekvensene for de overordnede miljømålene i svalbardpolitikken. Arbeidet er gjennomført. 31.12.2020

Oppdragsliste 2020 – Verdensarv

Oppdrag – dokumenter som skal oversendes Klima- og miljødepartementet Rapport Tidsfrist
Sikre framdriften av arbeidet med Basisutstillingen for verdensarvsentrene og bidra til at prototypen for utstillingen ferdigstilles i tråd med framdriftsplanen. Arbeidet skal skje i samarbeid med Norges Verdensarv. Forhandlinger og valg av leverandør i løpet av høsten 2020 og kontraktsinngåelse februar 2021. I dialog med KLD
I samarbeid med Miljødirektoratet, bidra med veiledning om konsekvensutredninger av saker i verdensarvområder som behandles etter plan- og bygningsloven og energiloven, og dersom hensiktsmessig kan det integreres i den generelle sektorovergripende veiledningen om KU Arbeidet er gjennomført. Når ny UNESCO-manual for konsekvensutredninger i verdensarvområder foreligger (ventet i 2021), bør det vurderes tiltak for å formidle og implementere den i norsk forvaltning. 31.12.2020
Følge opp det igangsatte arbeidet med å revidere tentativ liste i samarbeid med Miljødirektoratet. Leverte forslag til videre arbeid i desember. Videre framdrift etter den gjennomførte befaring med ICOMOS, Varjjat Siida og Dovre og prosessen med vikingarv, prioriteres og avklares nærmere mellom KLD og Riksantikvaren
Bidra i oppfølgingen av bruk av bistandsmidler til verdensarv (over UDs budsjett) for en målrettet bruk av midlene. Riksantikvaren har sammen med Miljødirektoratet og KLD gitt UD og Verdensarvsenteret råd om rammer og føringer for bruk av bistandsmidlene. Fortløpende og etter nærmere avtale

Oppdragsliste 2020 – Sikkerhet og beredskap

Oppdrag – dokumenter som skal oversendes Klima- og miljødepartementet Rapport Tidsfrist
Gjennomføre øvelse på digital sikkerhet med utgangspunkt i DSBs øvingspakke og oversende evalueringen til departementet. Gjennomført 24. november. Evaluering er oversendt KLD 31. desember
Levere styringsdokument for forebyggende sikkerhetsarbeid. Levert innen fristen 31. januar
Utarbeide instruks for IKT-sikkerhet på reise Oppdatert i samarbeid med Miljødirektoratet Årsrapport

Tilgjengelighetserklæring