Nasjonale mål, prioriteringer, styringsparametere og oppdrag for 2020

Tap av verneverdige kulturminner kartlegges gjennom miljøovervåkingsprosjektet Status for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Fra og med 2020 har en ny konsulent, Asplan Viak, overtatt etter Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) i arbeidet med å kartlegge tap av verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner. Undersøkelsen viser at årlig tap av SEFRAK-bygninger har sunket gradvis, fra 1 prosent per år i første omdrev (2000-2004) til 0,9 prosent i andre og tredje omdrev (2005-2014) og 0,8 prosent i fjerde omdrev (2015-2019) (se tabell 5).

Bygninger regulert til bevaring har lavere tapsandel enn bygninger uten tilsvarende vern (1,1 prosent mot 4,4 prosent).

Bygningstapet er noenlunde likt i tettbygde og spredtbygde områder, men det er mer forfall på de gjenstående bygningene i spredtbygde områder enn i tettbygde. Dette gjelder særlig bygninger som opprinnelig var knyttet til primærnæringene.

Driftsbygninger, uthus i utmarka og sjøhus/naust er særlig utsatte bygningstyper. Disse bygningstypene har relativt få aktivt påførte endringer, men mye forfall.

Undersøkelsen viser også at det er en klar sammenheng mellom bruk av bygningene og i hvilken grad bygninger blir bevart.

Figur 4 / Tap av SEFRAK-bygninger innenfor Riksantikvarens miljøovervåkningsprogram for verneverdige kulturminner i utvalgte kommuner 2015-2019

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket, et samarbeid med Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, favner fra 2020 46 områder. Den bidrar til måloppnåelse i forbindelse med nasjonalt mål 2.1 om å minimere tapet av verneverdige kulturminner.

Økte midler (totalt budsjett i 2020 var 37,3 millioner kroner) og økt antall områder har i 2020 ført til rekordstor aktivitet innenfor satsingen. Økt aktivitet inkluderer kulturminnetiltak, både på bygninger og andre kulturminnetyper.

2020 er det første året kommunene har hatt forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen. Det har vært krevende, også fordi ordningen er ny for mange kommuner. Kommunene har imidlertid gjort en solid innsats med saksbehandling og oppfølging av grunneiere og drivere. Fylkesnivået har fortsatt en viktig rolle i faglig veiledning og ivaretakelse av helheten landskap, kulturhistorie, biologisk mangfold og jordbruksdrift. Satsingen er et godt eksempel på sektorsamarbeid, god samhandling med regionalt og lokalt nivå og samarbeid med grunneiere og drivere i områdene.

Riksantikvaren har et spesielt ansvar for årlig nyhetsbrev og etablering av nettside for endringsbilder. I 2020 ledet Riksantikvaren arbeidet med Plan for arbeidet 2020–2025, etter oppdrag fra departementene, som vurderte status for områdene og mulighet for å ta inn nye områder.

Det ble bevilget 12,8 millioner kroner til kulturminnetiltak – 28,2 prosent av totale tilskuddsmidler i satsingen. Også andre tiltakskategorier har positiv effekt for de kulturhistoriske verdiene i området, som beite og landskapsskjøtsel og biologisk mangfold.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse for satsingen utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Resultatoppnåelsen vurderes som meget god. Utvidelsen med de to nye områdene i 2020 bidrar til ytterligere mangfold av landskapstyper i satsingen og arbeid med planlegging og tiltak er i gang for de nye områdene. Nye landskap i 2020 er Gran (Innlandet) og Ullensvang (Vestland).  Se også egen årsrapport for satsingen i 2020.

Rapporteringen for nasjonalt mål 2.2 har vært basert på tall fra bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) og bevaringsprogrammet for utvalgte arkeologiske kulturminner og kulturmiljø (BARK). Rapporteringen for nasjonalt mål 2.4 har vært basert på tall fra bevaringsprogrammet for de øvrige bevaringsprogrammene med unntak av verdensarv. Verdensarv vil bli omtalt under Resultatområde internasjonalt.

Arbeidet med bevaringsprogrammene går først og fremst ut på å sikre og istandsette kulturminner, men kan også omfatte andre tiltak som for eksempel å kartlegge tilstanden til kulturminner eller å gjøre kulturminner mer tilgjengelige for publikum.

Nye nasjonale mål som favner bredere og i større grad vektlegger kulturmiljøets betydning for samfunnet, gjør at det er behov for å justere innretningen på bevaringsarbeidet. Mens bevaringsprogrammene først og fremst har vært knyttet til økonomiske virkemidler, er det behov for å se bevaring og utvikling i sammenheng med bredere forankring, engasjement, formidling og ulike lovverk. I den nye kulturmiljømeldingen redegjøres for en overgang over tid, fra bevaringsprogram til tematiske bevaringsstrategier der alle virkemiddelbruk skal ses i sammenheng.

I denne rapporten vil vi først gi en rapport for bevaringsprogrammene for 2020, og dernest – gitt overgangen fra bevaringsprogram til tematiske bevaringsstrategier – gi en kvalitativ rapport om bevaringsprogramperioden i sin helhet.

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/kulturminner-og-kulturmiljo/miljomal-2.2/

Bevaringsprogram for bergkunst (BERG)

2020 – rapport for bevaringsprogram for bergkunst (BERG)
Målet for bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG) er at et prioritert utvalg bergkunstlokaliteter skal bli dokumentert, sikret og gjort tilgjengelig for publikum. Bergkunst er svært utsatt for skader både fra naturlige nedbrytningsprosesser og menneskelig påvirkning:

Se indikatorene for BERG på miljostatus.miljodirektoratet.no

• Indikator 2.2.3 – Antallet automatisk fredete kulturminner der det er utført utbedrende tiltak og/eller tilrettelegging i 2020: 162
• Indikator 2.2.4 – Antall automatisk fredete kulturminner med et tilfredsstillende bevarings- og vedlikeholdsnivå: 564
• Indikator 2.2.5- Antall automatisk fredete kulturminner med et tilfredsstillende bevarings- og vedlikeholdsnivå som er tilrettelagt for publikum: 110

Se tabell 6 for utvikling i BERG for indikator 2.2.3 og tabell 7 for indikatorene 2.2.4 og 2.2.5.

Vurdering av måloppnåelse
Stor økning i antall lokaliteter med tilstandsgrad (TG) ingen umiddelbare behov (TG0) og ordinært vedlikeholdsnivå (TG1) fra 481 til 564 i 2020 skyldes delvis fullføring av flerårig tilstandsregistreringsprosjekt i Viken (tidligere Østfold). Målene jf. indikatorene som var satt for 2020 er dermed oppnådd, til tross for forsinkelse i flere prosjekter som følge av koronapandemien. På oppdrag fra KLD er det også gjennomført en egenevaluering av programmet. Tilsagn fra BERG i 2020 tilsvarer ca. 6,4 millioner kroner (post 70), mens utbetalinger (post 70 og 22) tilsvarer 7,9 millioner kroner.

Bevaringsprogram for arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer (BARK)

2020 – rapport BARK
Målet for BARK er at et prioritert utvalg arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer skal sikres og gjøres tilgjengelige for publikum gjennom formidling og tilretteleggingstiltak. ⁵

⁵ Indikatorene for BARK (kilde: https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/kulturminner-og-kulturmiljo/miljomal-2.2/)

• Indikator 2.2.3 – Antallet automatisk fredete kulturminner der det er utført utbedrende tiltak og/eller tilrettelegging i 2020: 54
• Indikator 2.2.4 – Antall automatisk fredete kulturminner med et tilfredsstillende bevarings- og vedlikeholdsnivå: 470
• Indikator 2.2.5- Antall automatisk fredete kulturminner med et tilfredsstillende bevarings- og ved­likeholdsnivå som er tilrettelagt for publikum: 345

Se tabell 8 for utvikling i BARK for indikatoren 2.2.3 og tabell 9 for indikatorene 2.2.4 og 2.2.5.

Samlet vurdering av måloppnåelse
Målene er oppnådd, til tross for forsinkelse i flere prosjekter som følge av koronapandemien. Det ble igangsatt færre nye prosjekter i 2020, fordi dette var antatt siste år for programmet. Totalt er nær 150 større og mindre skjøtsel- og tilretteleggingsprosjekter (som kan omfatte flere lokaliteter) nå fullført. På oppdrag fra KLD er det også gjennomført en egen­evaluering av programmet. Tilsagn fra BARK i 2020 tilsvarer ca. 2,1 millioner kroner (post 70), mens utbetalinger (post 70 og 22) tilsvarer 3,0 millioner kroner.

https://miljostatus.miljodirektoratet.no/miljomal/kulturminner-og-kulturmiljo/miljomal-2.3/

Fredningsstrategi mot 2020 for kulturmiljøforvaltningen
Riksantikvaren følger opp Fredningsstrategi mot 2020 for kulturmiljøforvaltningen. Vi jobber systematisk for å ferdigstille fredningssaker, og for å nå målene om et mer representativt utvalg av fredete kulturminner gjennom fredningsstrategiens ti prioriterte tema. I vårt arbeid for en representativ fredningsliste har vi vektlagt god involvering av eiere, organisasjoner og næringsliv.

I 2020 fredet Riksantikvaren 13 kulturmiljøer/kulturminner. Ti fredninger ble opphevet – hvorav åtte midlertidige fredningsvedtak og to forskriftsfredninger. Dette antallet skyldes blant annet en gjennomgang av eldre fredningssaker. Til sammen ti nye fredningssaker er påbegynt, ved midlertidig fredning, melding om oppstart eller et klarsignal fra Riksantikvaren om at saken kan påbegynnes.

I 2020 har vi sammen med fylkeskommunene gått videre med minoritetsprosjektet, en satsing på bevaring av kulturminner etter våre fem nasjonale minoriteter. Delprosjektet for skogfinske kulturminner, avsluttet høsten 2020, har gitt økt bevissthet rundt den skogfinske materielle kulturarven. Satsingen har gitt god dialog med representantene for minoritetsgruppa, og ny innsikt i skogfinsk byggeskikk og tradisjoner. 11 kulturminner er valgt ut for fredning.

Delprosjekt med kvenske/norsk-finske kulturminner fortsetter. Det gjenstår noe arbeid i delprosjektet, som planlegges avsluttet i 2021.

I 2020 gjennomførte vi forprosjekt for jødiske kulturminner. Arbeidet med jødiske kulturminner planlegges ferdigstilt i 2022.

Kulturminner etter andre verdenskrig er et høyt prioritert tema i fredningsstrategien. Temaet var gjenstand for en fellessatsing i kulturmiljøforvaltningen allerede i 2015, da en rekke krigsminner ble registrert og en del nasjonale problemstillinger kom for en dag.

I 2020 markerte man 75 år siden frigjøringen og 80 år siden okkupasjonen. I 2020 hadde vi åtte pågående og nye fredningssaker på krigsminner. Narvikfjellene som krigshistorisk landskap ble fredet på datoen for våpennedleggelsen 8. juni. Dette er et fjellområde på 27 km2 som var åsted for de siste kamphandlingene mellom tyske og norske styrker i 1940. Trandumskogen og tanksskytebanen i Ullensaker ble fredet 8. mai. Her ble 194 fanger henrettet i løpet av krigen.

Over halvparten av fredningssakene forberedes av fylkeskommunene. I 2020 har det vært stort fokus på å få oversikt over fredningssaker som har stoppet opp, og lage framdriftsplaner sammen med fylkene. Per 31.12.2020 er det 60 aktive saker (etter §§ 15, 19, 22 og 4). Se figur 10 for oversikt over pågående saker etter kulturminnelovens §§ 15, 19 (mellom varsling og vedtak) fordelt på fylker.

Riksantikvaren gjennomfører i 2021 en evaluering av fredningsarbeidet i strategiperioden 2015–2020. Vi vil se på måloppnåelsen i strategien både med tanke på representativiteten av kulturminner og forbedringer i fredningsprosessen. Dette er et viktig arbeid for å se hvilke virkemidler og tiltak som har forbedret kvaliteten og innholdet i fredningsarbeidet i Norge.

Et spesifikt mål i fredningsstrategien fra 2015 var å ferdigstille eldre og pågående fredningssaker fra 2014 og tidligere, da etterslepet ble regnet som en utfordring. 135 fredningssaker etter §§ 15 og 19 skulle ferdigstilles. Per 31.12.2020 er 117 av disse sakene løst.

Prosjekt Henningsvær

Fredningsprosessen for kulturmiljø Henningsvær er en oppfølging av fredningsstrategiens handlingsplan og fokus på prioriterte temaer. Fredningssaken følger opp evalueringen av fredete kulturmiljøer (jf. Riksantikvarens tildelingsbrev for 2018), og er prosjektorganisert. Prosjektet har fulgt opp prosjektets framdriftsplan til tross for interne omrokeringer av ressurser og pandemisituasjonen i 2020. Fredningsforslaget har blitt sendt på høring til fastsatt tid, og har fulgt opp de rammene som er satt i initieringen av prosjektet med hensyn til balansert tilnærming til vern og utvikling, samarbeid med andre myndigheter og lokal forankring og medvirkning.

By- og stedsutvikling

Riksantikvaren har gjennom hele 2020 arbeidet med revisjon av NB!-registeret (kulturmiljøer av nasjonal interesse i byer og tettsteder), som er et viktig verktøy i by- og stedsutviklingsarbeidet.

I 2020 ble arbeidet med revisjon av Riksantikvarens bystrategi igangsatt. Dette arbeidet skal være sluttført i løpet av juni 2021 med planlagt lansering september 2021.

I 2020 har Riksantikvaren hatt jevnlig kontakt med aktørene i Forum for stedsutvikling. Verdien av erfaringsutvekslingen bidrar positivt til måloppnåelsen, både til aktiviteter innenfor virksomheten og til at andre aktører tar med seg kulturmiljøtema i sine prosjekter og satsinger.

Prioritering (4)

Arbeide for å øke bevisstheten om og styrke arbeidet for at kulturarven skal tas vare på og brukes som ressurs i by- og tettstedsarbeidet

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Arbeid med by- og stedsutvikling har blitt høyt prioritert av Riksantikvaren i 2020, og i all hovedsak har vi levert tilfredsstillende på styringsparameterne, gitt koronasituasjonen. Samlinger og reiser har blitt redusert til et minimum, og vi ser at digitale møteplasser ikke erstatter nytten av å treffe folk, utveksle kunnskap og danne oss erfaringer fra befaringer.

Kommuner

Prioritering (5)

Riksantikvaren skal videreføre det strategiske arbeidet mot kommunene og oppfølgingen av Kommunestrategien, inkludert arbeidet med
kulturmiljøplaner.

Kulturminner i kommunen
Evalueringen av satsingen Kulturminner i Kommunen (KIK) viser at arbeidet med kulturmiljøplaner i kommunene er løftet, og prosjektet har bidratt til andre viktige målsettinger for satsingen. Tilskuddsordningen har bidratt til at kommunene tar større ansvar for kulturmiljøene og til mer samhandling på tvers av forvaltningsnivåene. Politiske beslutninger og prioriteringer på fylkeskommunalt nivå påvirker i stor grad arbeidet med kulturmiljøplaner i kommunene. Tilskudd alene er ikke nok.

KIK-satsingen har styrket medvirkning, politisk interesse og oppslutning om feltet i mange kommuner. Historielag, museer, velforeninger og interesseorganisasjoner for grunneiere og næringsliv trekkes ofte inn i lokale referansegrupper knyttet til planarbeidet. Kommunenes innsats varierer mye, og i ulik grad lykkes de med å mobilisere egen befolkning i arbeidet. Suksessfaktorer har vært gode og åpne prosesser med klare mål og god fremdrift. Politisk forankring er avgjørende, og denne forankringen må skapes og opprettholdes.

Anbefalingene fra evalueringen er

• i store trekk å videreføre KIK-satsingen
• å vurdere noen justeringer av tilskuddsordningen til kulturminneplaner
• å vurdere forbedringsmuligheter for verktøy og veiledninger
• at kommunene bør sette av tid og ressurser til å delta i faglige kulturminnenettverk
• at fylkeskommunene bør ta det regionale ansvaret, men at det samtidig er behov for nasjonale nettverk
• å invitere andre aktører inn i nettverksmøtene, som regionale museer og kompetansemiljøer, historielag, kulturlivet og næringsaktører

Resultatene fra evaluering vil tas med i det videre arbeidet med KIK. Tiltak som vektlegger styrket kompetanse om bruk og forvaltning av kulturmiljø i kommunene vil prioriteres. Støtte til fylkeskommuner/Sametinget som vil bistå kommunene i arbeidet med å ferdigstille kulturmiljøplanene og arrangere nettverkssamlinger for kommunene, vil også prioriteres.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Arbeid rettet direkte mot kommuner og fylkeskommuner har i stor grad blitt prioritert i 2020, slik at flest mulig kommuner kan bli ferdige med sitt planarbeid. Vi har ikke kunnet prioritere det overordnede strategiske arbeidet knyttet til Kommunestrategien. Dette henger også sammen med at fylkeskommunene i stor grad har vært opptatt av nye roller og nytt ansvar.

På grunn av koronapandemien måtte planlagt Utviklingsnett i vår avlyses. Riksantikvartimen er blitt etablert. Det er korte seminar via Teams Live Event. Riksantikvartimen vil vi fortsette med, i kombinasjon med fysiske seminar, Utviklingsnett, når smittesituasjonen tillater det.

Kirker

Arbeidet med å utvikle gode overgangsordninger for ivaretakelse av kirkebygg i den pågående kirkereformen, er gjennomført med ny Kirkebyggforskrift og nytt Kirkerundskriv for ikrafttredelse 1.1.2021 ⁷. I tillegg er det et tett og godt samarbeid om effektiv og god bruk av istandsettings- og sikringsmidler på kirkefeltet.

⁷ I regi av Kirkens arbeidsorganisasjon og Riksantikvaren er det utarbeidet en veileder for «Håndtering av naturfare for kirkebygg» https://www.ka.no/sak/article/1575657.

Prioritering (6)

Delta i arbeidet med å utvikle gode overgangsordninger som sikrer grunnlaget for den mer langsiktige og varige forvaltning av de kulturhistoriske verdiene sett i lys av den pågående kirkereformen.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Synlige effekter av arbeidet med overgangsordninger for kirkeforvaltningen er den ferdige kirkebyggforskriften og det nye kirkerundskrivet som begge trådte i kraft 1.1.2021, og som sikrer både listeførte og fredete kirker en forsvarlig forvaltning etter kirkelovens opphør og endring av myndighetsroller.

Arbeidet med tilskuddsmidlene fra Barne- og familiedepartementet (BFD) har ført til forbedring av overordnet tilstandsgrad for kirkebygg og at flere kirker har fått forsvarlig brannsikring. Det har vært arbeidet med samarbeidsprosedyrer for kirkesaker. Etter regionreformen har fylkeskommunene gjennom ny ansvarsforskrift fått en ny myndighetsrolle for tiltak på middelalderkirkegårdene, og mange saker krever nå vedtak fra både fylkeskommunen og Riksantikvaren.

Konservering
Bevaring av inventar og kunst i kirkene er et nasjonalt ansvar. Riksantikvaren bistår kirkene med rådgivning og økonomiske midler for å bevare kirkenes inventar og kirkekunst. Riksantikvaren har, i samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), til nå gjennomført tilstandsregistrering av inventar og interiører i ca. 130 norske kirker, deriblant alle stavkirkene. Dette arbeidet gir svært god oversikt over tilstanden på kulturminnene som befinner seg i kirkene, og bevaringstilstanden på disse. Opplysningene samles i Riksantikvarens kulturminnedatabase, Askeladden, og danner grunnlag for prioritering av årlige konserveringsarbeider. I 2020 ble tilstandsregistrering utført i 11 kirker i Vestland fylke.

Videre er det gjennomført en evaluering av metode for tilstandsvurdering av kirkekunst, og det er utviklet en ny modul i Askeladden for kirkekunst og inventar. Registrering av kirkeinteriør i Askeladden er under arbeid og vi har ikke status for tilstandsregistreringen.

Tilskudd til konservering av kirkekunst ble gjennomført og utbetalt til fem kirker. Av gjenstander som ble behandlet var: Epitafier, maleri, basunengel, et antependium og et altermaleri.

Gjennom en rammeavtale med NIKU, middelalders kirkeinventar, ble ni prosjekter gjennomført og avsluttet i 2020 til en samlet sum av 3,2 millioner kroner. Det ble også gjennomført tre limfargeprosjekter i henholdsvis Tylldalen, Gimmestad kirke og Årdal gamle kirke.

Klima

Prioritering (7)

Riksantikvaren skal bidra til å synliggjøre betydningen av energieffektiv bruk, transformasjon og gjenbruk av eksisterende bygningsmasse som en ressurs for å redusere klimabelastningene.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Til tross for begrensede ressurser har Riksantikvaren oppnådd mye i arbeidet med klima i 2020. Arbeidet med Riksantikvarens klimastrategi hadde god framgang, og veiledningsmateriell for risikovurdering og tiltaksplanlegging er publisert på Riksantikvarens nettsider. SINTEF-studien som kartla hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger belaster klimaet, fikk stor oppmerksomhet i relevante fagmiljøer – også byggebransjen – og i pressen.

Prioritering (8)

Riksantikvaren skal bidra til god forvaltning på alle nivåer (stat, fylke, kommune, eier) for å ta vare på kulturminner og -miljøer i et klima i endring.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
I løpet av året er det gjort mye godt arbeid på området, også i samarbeid med relevante aktører.

Resultatområde Polare kulturminner

Polarområdene

6.1
Omfanget av villmarkspregete områder på Svalbard skal opprettholdes, og naturmangfoldet bevares tilnærmet upåvirket av lokal aktivitet.

6.2
De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning

6.3
Negativ menneskelig påvirkning og risiko for påvirkning på miljøet i polarområdene skal reduseres.

Prioritering (9)

Bidra til å sikre sårbare kulturminner og kulturmiljøer utsatt for påvirkninger av klimaendringene med utgangspunkt i kulturminneplan for Svalbard 2013-2023. Bistå Sysselmannen i å utvikle metoder for kartlegging av tilstandsgrad.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Arbeidet skal ses i sammenheng med oppstart av indikatorutvikling og Miljøovervåkingsprogram (MOV) for Svalbard i 2021. Arbeidet skal også ses i sammenheng med forestående revisjon av kulturminneplanen for Svalbard og dens handlingsdel.

Prioritering (10)

Riksantikvaren skal, i samarbeid med Sysselmannen og Miljødirektoratet, bidra i oppryddingen etter kulldriften i Svea samt bidra til at relevante kulturminner blir ivaretatt.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren har prioritert arbeidet med avslutningsplanen for Svea. Vi har bidratt i prosjektgruppa og levert på tid. Det samlede miljøprosjektet for opprydningen i Svea/Lunckefjell har gjennom effektivt tverrfaglig samarbeid lykkes med å kombinere forholdet til forurensing, naturvern og kulturminner i Svea. Kulturminner fra før 1946 er automatisk fredet på Svalbard. Det ble ikke startet opp eller gjennomført fredningssaker for bygninger etter 1945, men mange betydelige spor etter den første norske driftsfasen blir bevart gjennom enighet i avslutningsplanen.

Riksantikvaren deltar videre i prosjektet gjennom oppfølging av opprydningsarbeidet.

Øvrig rapportering på resultatområde

Polare kulturminner
Riksantikvaren har, i tråd med oppdragslisten for 2020, vært part i arbeidsgruppa som har jobbet med endringer i miljøregelverket på Svalbard sammen med Miljødirektoratet, Sysselmannen og Norsk Polarinstitutt. Miljødirektoratet har på vegne av arbeidsgruppa levert våre forslag til Klima- og miljødepartementet.

Riksantikvaren arbeider systematisk for god forvaltning av kulturminner i polare områder. Arbeidet er avhengig av samarbeid og arbeid hos øvrige aktører, som Sysselmannen på Svalbard, Fylkesmannen i Nordland, Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt.

Riksantikvarens arbeid i forvaltningen skal sikre de 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning. Dette samkjøres med arbeidet hos Sysselmannen.

Bevaringsprogram for verdensarvområdene

2020 – rapport verdensarv

Bryggen i Bergen

I 2017 startet en prosess for å komme frem til kostnadsreduserende tiltak i istandsettingen av Bryggen. Dette har ført til en mer differensiert istandsettingspraksis der noen bygninger gjennomgår mer omfattende istandsetting enn andre. Fremdeles har en rekke av Bryggens 61 bygninger omfattende istandsettingsbehov. I 2020 er den differensierte istandsettingspraksisen videreført og arbeidene forventes ferdigstilt i 2021. I Svensgården har innredningsarbeidene stått på vent i 2020 i påvente av beslutning om etterbruk av bygningene. Forprosjekter og forundersøkelser for ytterligere bygninger (Bredsgården og Jacobsfjorden) er gjennomført, og avhengig av finansiering er prosjektene klare for oppstart i 2021.

Tilskuddsmidlene på 13,2 millioner kroner i 2020 er i hovedsak brukt til istandsettingsprosjektene. Midlene finansierer også verdensarvkoordinatorstillingen. Stiftelsen Bryggen fikk 0,2 millioner kroner til formidling/besøkssenter.

Grunnvannsprosjektet er avsluttet og er nå over i en overvåkingsfase. NIKU utfører overvåkingen på vegne av Riksantikvaren. Miljøovervåkingen måler setningsutviklingen på bygningene og grunnvannsnivået på Bryggen. Målet er å sikre gode bevaringsforhold for bygningene og de arkeologiske kulturlagene. Kunnskapen fra prosjektet overføres til andre relevante arbeidsområder, som kulturlag i middelalderbyene og andre arkeologiske kulturminner. Overvåkingen i 2020 viser at den årlige setningshastigheten varierer fra – 7 mm til + 3,25 mm, med en gjennomsnittlig endring på – 1,7 mm. Overvåkingen viser også at grunnvannsnivået over tid blir noe lavere, men at fallet i grunnvannsnivåene ikke er alarmerende for de organiske kulturlagene. Riksantikvaren vil følge opp resultatene fra overvåkingen og vurdere behov for avbøtende tiltak.

Røros bergstad og Circumferensen

Forvaltningsplanen for Røros bergstad og Circumferensen ble sluttbehandlet i verdensarvrådet i mai 2020. Planen ligger til grunn for prioritering av tiltak, planbehandling og prioritering av økonomiske tilskudd. Tilskudd i 2020 gikk i hovedsak til videreføring av langsiktige satsinger, som Uthusprosjektet. I 2020 ble det inngått 22 nye avtaler om istandsetting av uthus og andre typer konstruksjoner. Av disse ligger ett i Holtålen og ett i Os, mens de øvrige tiltakene er i Røros kommune. På grunn av pandemien har aktiviteten på kurs- og opplæringssiden vært lav. Rekrutteringen av håndverkere er imidlertid god, med flere nye håndverkere som aspirerer til å gå inn på oppgaver for Uthusprosjektet.

Verdensarvmidlene (over 79 posten) går via Trøndelag fylkeskommune til istandsetting av fredete bygninger i verdensarvområdet. Midler går også via Røros kommune til verneverdige bygninger og andre tiltak i alle kommunene.

I 2020 var det 40 år siden Røros bergstad ble innskrevet inn på verdensarvlista, og 10 år siden det utvidede verdensarvområdet med Circumferensen ble innskrevet. Flere av jubileumsarrangementene ble mindre enn planlagt eller utsatt på grunn av koronapandemien, men hovedmarkeringen på Malmplassen med plakettavduking ved riksantikvar Hanna Geiran, ble holdt i august. På tross av pandemien, har verdensarvsenteret hatt et svært aktivt år, spesielt knyttet til virksomheten i Smelthytta, som hadde høye besøkstall i periodene det var mulig å holde åpent.

Det er god oppslutning om arbeidet i verdensarvrådet, og godt samarbeid mellom verdensarvkommunene, fylkeskommunene, Sametinget, verdensarvkoordinatorer, museene, reiselivsaktører og Riksantikvaren.

Bergkunsten i Alta

Forvaltningen av Bergkunsten i Alta skal være fyrtårn i forvaltning av all bergkunst. Arbeidet følger den oppdaterte forvaltningsplanen. Alta Museum (VAM) er verdensarvsenter med koordinatorfunksjon. I tillegg er det etablert en forvaltningsgruppe med representanter for kulturmiljøforvaltningen, Alta museum og Alta kommune. Verdensarvrådet, etablert i 2018, har ikke vært operativt i forbindelse med sammen­slåingen av fylkene Troms og Finnmark til ny region. Nye representanter vil bli oppnevnt i 2020. Korona­situasjonen i 2020 medførte betydelig reduksjon i antall besøkende og reduserte inntekter for VAM. Permisjoner av de ansatte ble gjennomført. Kompensasjon har bidratt til å redusere inntektstapet. Alta museum ble reautorisert som verdensarvsenter i 2020.

Arbeidet med bergkunsten i Alta samordnes med bevaringsprogrammet for bergkunst (BERG).

Forslag til buffersoner for Bergkunsten i Alta er innarbeidet i Alta kommunes kommuneplan som forventes vedtatt våren 2021. Fastsetting av buffersoner vil bidra til mer forutsigbar forvaltning av bergkunsten.

Urnes stavkirke

Verdensarvrådet for Urnes stavkirke ble etablert i 2017 og har styrket forvaltningen av verdensarven. Arbeidet med en samlet forvaltningsplan og utarbeiding av buffersone for verdensarven pågår, og skal ferdigstilles i 2021. Luster kommune vil utarbeide en kommunedelplan for buffersonen i 2021.

Verdensarvkoordinatorstillingen finansieres over post 79. Koordinatoren følger opp den daglige forvaltningen av Urnes stavkirke i samarbeid med Fortidsminneforeningen (eier), Luster kommune, lokale lag og regional og sentral kulturmiljøforvaltning.

Ordningen med tunverter, der lokal ungdom i sommerhalvåret ansettes til skjøtselsoppgaver på kirkegården, rundt kirken og nærområdene, og som vertskap for besøkende, er videreført. Dette fungerer svært godt. Ordningen finansieres ved et spleiselag mellom lokale og sentrale aktører. Koronasituasjonen førte til færre besøkende til verdensarven i 2020.

Planleggingen av verdenarvsenteret er i gang, og autorisasjon ble gitt i 2019. I tillegg til tilsynshaver har Fortidsminneforeningen opprettet en ny, full stilling for det kommende verdensarvsenteret.

Det er krevende for et lite miljø å håndtere flere og tunge prosesser samtidig. Godt samarbeid mellom lokale krefter, kommunen, Fortidsminneforeningen og kulturmiljøforvaltningen er avgjørende for forvaltningen av verdensarven og fremdriften på tiltak. Vedlikeholdet av Urnes stavkirke samordnes med Riksantikvarens øvrige arbeidet med vedlikehold og sikring av stavkirkene.

Vegaøyan

Ordningen med bygningsvernmidler har siden 2006 ført til gjennomføring av i underkant av 100 istandsettingsprosjekter i verdensarvområdet og buffersonen. Det er ca. 400 SEFRAK-registrerte bygg i området. Kulturvernkonsulenten på Vega (50 prosent stilling innen bygningsvern) er viktig for planlegging og gjennomføring av istandsettingstiltakene. Kommunen og Helgeland museum ønsker å legge til rette for et verksted/senter for bygningsvern på Vega.

I 2020 ble det gitt tilskudd på fire millioner kroner. Midlene forvaltes av Nordland fylkeskommune og går til bevaring og istandsetting av bygningsmasse, formidlingstiltak, dokumentasjon, ærfuglhus, tranmalingsprosjekt med videre, samt til annen oppfølging av forvaltningsplanens mål om å sikre kulturminnene i området og i buffersonen. Det er også gitt noe tilskudd til dokumentasjons- og formidlingstiltak ved verdensarvsenteret. Det er fortsatt store behov for istandsetting og andre bevaringstiltak, tilstandsregistrering og dokumentasjon.

Verdensarvsenteret på Gardsøya åpnet i juni 2019 og har en meget viktig rolle i formidlingen av verdensarven og som forvaltningsknutepunkt.

Kystkommunene på Helgeland arbeider med den interkommunale Kystplan Helgeland. På grunn av innsigelser ble Vegadelen av Kystplan Helgeland behandlet av Kommunal- og moderniserings­departementet (KMD). KMD returnerte i 2020 planen til kommunen fordi konsekvensene for verdensarven ikke var tilfredsstillende utredet. Vega kommune er ansvarlig for å gjennomføre en utredning som viser konsekvensene for verdensarvverdiene (KUVA). Utredningen fullfinansieres av Miljødirektoratet og Riksantikvaren, og arbeidet ble igangsatt høsten 2020.

Industriarven Rjukan-Notodden

Rjukan-Notodden industriarv har verdensarvråd, verdensarvkoordinator og oppdatert forvaltningsplan. Verdensarvsenteret er lokalisert på Vemork i Tinn og Tinfos i Notodden.

Store istandsettingsarbeider har pågått i flere år, både på Rjukan og Notodden. Tilskudd i 2020 er benyttet til å følge opp og avslutte igangsatte arbeider, samtidig som nye prosjekter er startet opp. Tilskudd til Rjukan-Notodden industriarv ses i sammenheng med tilskuddsposten til teknisk-industrielle kulturminner og fartøyvern. Det er gitt tilskudd til istandsetting av privatboliger i bysamfunnene gjennom Company town-midlene. Tilskuddene bidrar til å bevare verdensarvverdiene i byene og støtter eiernes engasjement og innsats for dette. I Notodden er det gjort store arbeider på tømmerrenna i Tinnelva. Tømmerrenna er et omfattende prosjekt som startet i 2015 og er stipulert å vare til 2024. I 2020 startet omfattende istandsettingsarbeider av Ovnshus A i Hydroparken på Notodden. Arbeidene er planlagt ut 2022, men det vil også komme tiltak senere.

Rjukanbanen utgjør, sammen med den statlige Tinnosbanen og jernbanefergene (Tinnsjøfergene) Ammonia og Storegut, transportsystemdelen av verdensarven. I 2020 ble istandsettingen av Slippen på Tinnoset ferdigstilt, som er nødvendig for at fartøyene kan gjennomgå pålagt sertifisering for passasjertrafikk. Grunnet lav vannstand sommeren 2020 kunne ikke Storegut slippsettes som planlagt, men dette vil bli gjort vår/sommer 2021. Høsten 2020 ble det lagt skinner til Rjukanstøpbygget, som sikrer god oppstalling av fredet materiell med mer til Rjukanbanen. Bane Nor har i 2020 igangsatt vedlikeholdsarbeid av Tinnosbanen.

I august 2020 startet arbeidet av sikrings- og museumsbygget over Tungtvannskjelleren på Vemork. Prosjektet er omfattende og kostnadskrevende. De store byggearbeidene utføres i 2020 og 2021. Deler av arbeidene kan måtte utsettes i påvente av finansiering. Utover de øremerkede midlene fra KLD, følger Riksantikvaren opp departementets ønske om tilleggsfinansiering så langt vi finner det forsvarlig, sett opp mot andre behov i verdensarvområdene.

Vestnorsk fjordlandskap

Vestnorsk fjordlandskap har per 2020 verdensarvråd, koordinator og forvaltningsplan for hvert av delområdene, Nærøyfjorden og Geirangerfjorden. Det er behov for å revidere forvaltningsplanene. Søndre delområde (Nærøyfjorden) har en istandsettingsplan for bygninger. I 2020 er det gjort arbeid for å rullere og å utvide denne til å gjelde andre kulturminner.

I nordre delområde (Geirangerfjorden) er Norsk Fjordsenter i Geiranger reautorisert som verdensarvsenter. Grunnet pandemien var det i 2020 en dramatisk nedgang i antall besøkende. Det pågår arbeid med å etablere verdensarvsenter for sørområdet i Aurland.

Tilskuddsmidler for 2020 har gått til istandsetting av bygninger med mer (eksempelvis veier, murer og liknende), etter søknader til og prioritering fra fylkeskommunene. Enkelte av de mindre private prosjektene har blitt utsatt grunnet koronapandemien, spesielt i sørområdet. For 2020 er det gitt tilskudd til en kulturvernforvalter i nordre delområde, og til en parkforvalter i søndre delområde. De jobber blant annet med rådgivning og veiledning, og hjelper private eiere med søknader. Kulturvernforvalteren gjør også enkelte istandsettingsoppgaver. Dette er i ferd med å gi positiv effekt for bygningsvernet. Det er fortsatt stort behov for bevarings- og istandsettingstiltak på ulike typer bygninger og anlegg, og for skjøtsel og vedlikehold.

Utslipp fra skipstrafikk til luft og sjø har belastet fjordene i tiltakende grad. Forholdene vil ventelig bedres de kommende årene, som følge av nullutslippsmålet og skjerping av utslippskravene for skip i verdensarvfjordene.

Struves meridianbue

Forvaltningsplanen vedtatt i 2017 og tilhørende tiltaksdel ligger til grunn for forvaltningen av Struves meridianbue og årlige tiltak ved de fire punktene som utgjøre den norske delen av meridianbuen.

Verdensarvrådet ble konstituert i 2018 og er praktisk samordnet med verdensarvrådet for Bergkunsten i Alta. Grunnet sammenslåingen av Troms og Finnmark til ny region, er ikke verdensarvrådet operativt. Nye representanter forventes oppnevnt i 2021.

Det er ikke fastsatt buffersone for noen av de fire innskrevne punktene. Meridianstøtten i Hammerfest kan være truet av utbygginger i nærområdet, der blant annet det nye sykehuset er utfordrende. I 2021 vil arbeidet med fastsetting av buffersone starte opp.

I 2018 ble en plan for etableringen av verdens­arvsenter utarbeidet. Det er besluttet at senteret samordnes med Gjenreisingsmuseet i Hammerfest og skal ha en satellitt i Kautokeino. Arbeidet er startet opp som et forprosjekt. Verdensarvkoordinatorfunksjonen er lagt til Alta museum. En partnerskapsavtale mellom kommunene og fylkeskommunen er inngått.

Den norske delen av Struves meridianbue er med i Interreg Nord for blant annet å forbedre formidlingen av verdensarven. Grunnet koronasituasjonen ble møtet i Struve Geodetic Arc Coordinating Committee (SGACC) avholdt som et mindre, digitalt møte. Det fysiske møtet er utsatt til 2021, og Norges formannskap i komiteen er forlenget.

Skjøtselsoppgaver er utført på Meridianstøtten i Hammerfest. Registrering og dokumentasjon av målepunktene i Norge gjennomføres i sommersesongen. I 2020 stanset dårlig vær arbeidet på Seilandstuva, som ble utsatt til 2021.

Verdensarvkonvensjonen

Prioritering (11)

Global implementering av verdensarv­konvensjonen gjennom det norske medlemskapet i verdensarvkomiteen 2017–2021.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Pandemisituasjonen begrenser muligheten til å oppfylle prioriteringene.

Verdensarvpolitikken

Prioritering (12)

Gjennomføring av verdensarvpolitikken i tråd med prioriteringene i stortingsmeldingen om kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har det koordinerende ansvaret.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Tross pandemi har arbeidet med å styrke forvaltningen av verdensarvstedene hatt brukbar fremdrift, herunder tiltak for istandsetting, skjøtsel, formidling med mer. Koronasituasjonen har imidlertid ført til avlysning av både den norske og den nordiske konferansen, utsettelse av kurs om konsekvensutredninger i verdensarvområder (KUVA), og verksted om klimarisiko og -sårbarhet (CVI). Arbeidene med KUVA på Bryggen og Vegaøyan er godt i gang i 2020. Forsinkelser i fremdrift og endelig leveranse kan forekomme grunnet reiserestriksjoner og koronatiltak.

Riksantikvaren har gjennomført anbudskonkurranse med forhandlinger for anskaffelse av basisutstillinger for de norske verdensarvsentre. Tre tilbud ble mottatt. Vinner av konkurransen er Bright Norway i samarbeid med Gagarin (Island), Kvorning Design (Danmark) og Flexiform (Norge). Den første utstilling produseres og installeres i 2021 (Vega), og de to neste i 2022 (Alta, Geiranger). Det er opsjon på ytterligere seks utstillinger.

EØS-midlene

Riksantikvaren er såkalt «Donor Programme Partner» (DPP) i syv programmer under EØS-midlene i perioden 2014–2021 (som i praksis varer til og med 2024). Rollen som DPP innebærer å delta i utformingen av programmene som omhandler kulturarv. Riksantikvaren informerer også om midlene til norsk kulturarvsektor og bistår og veileder norske aktører som deltar i prosjektsamarbeid.

Som DPP har Riksantikvaren prioritert temaer som revitalisering av kulturminner, verdiskaping, lokal involvering i prosjekter og opplæring i tradisjonshåndverk. Mye av dette har vi fått gjennomslag for i våre samarbeidsland, og de fleste utlysningene av prosjektmidler inkluderer krav om nettopp disse temaene.

2020 var et utfordrende år for internasjonalt samarbeid, men arbeidet med EØS-midlene har allikevel hatt god fremdrift. Kulturprogrammene i fire land har valgt ut prosjekter for finansiering – Romania, Slovakia, Polen og Tsjekkia. Blant de 72 prosjektene som nådde opp i disse landene hadde 54 av dem en eller flere norske partnere (70 prosent). Dermed har vi langt oversteget vår ambisjon om norsk partner i 1/3 av prosjektene.

Det er stor variasjon blant de norske organisasjonene som skal delta i EØS-prosjekter de kommende årene. Vi har prosjektpartnere fra museumssektoren, fra utøvende kunst og kultur, universitets- og høyskolesektoren og mye annet. Disse vil bidra med sin kunnskap inn i prosjektene i mottakerlandene, og ta med seg kunnskap, erfaringer og inspirasjon hjem til Norge.

Resultatområde Kunnskap

Prioritering (13)

Miljømål- og indikatorarbeid.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Med Meld. St. 16 (2019-2020) kom nye nasjonale mål for kulturmiljøpolitikken, og dermed et behov for nye indikatorer. Utarbeiding av nye indikatorer har vært en prioritert oppgave i 2020 med god fremdrift. Riksantikvaren satte ned en arbeidsgruppe som arbeidet med utvikling av nye indikatorer fra 1. august og fram til fristen 16. oktober 2020. Menon Economics bistod med prosess og tilrettelegging. I tillegg bistod en representant fra Miljødirektoratet og to representanter fra KLD. Statistisk sentralbyrå (SSB) bidro med sin ekspertise gjennom hele prosessen.

I alt seks arbeidsdugnader ble gjennomført med diskusjon rundt de tre målformuleringene, og hvordan de skulle måles.

Direktoratet leverte forslag til nytt indikatorsett 16. oktober 2020. Resultatet av arbeidet er et nytt sett indikatorer som i årene framover skal gjøre det mulig å følge utvikling av målene for engasjement, bærekraft og mangfold.

Miljøovervåking

Prioritering (14)

Miljøovervåking.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Anbudskonkurranse om oppdraget og iverksettelse av ny femårig prosjektperiode for overvåkingsprogrammet MOV verneverdig ble gjennomført våren 2020. MOV-programmet vil, etter Riksantikvarens vurdering, også i årene som kommer svare på viktige spørsmål knyttet til endring og tap av verneverdige kulturminner.

KLDs konklusjoner til Riksantikvarens forslag til nye indikatorer, indekser og parameter tilknyttet nye nasjonale mål, ble mottatt 4. desember 2020. Nytt miljøovervåkningsprogram med nye nasjonale mål ble igangsatt i slutten av 2020.

Kunnskapsstrategi

Prioritering (15)

Oppfølging av KLDs kunnskapstrategi med videre. Bidra ved behov i arbeid med utvikling av EUs 9. rammeprogram, Horisont Europa, (2021-2027), Copernicus og JPI Cultural Heritage.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren har i 2020 fulgt opp arbeidet med KLDs kunnskapsstrategi, utvikling av EUs 9. rammeprogram, Horisont Europa, (2021-2027), fjernobservasjonsdata (Copernicus etc.) og JPI Cultural Heritage med videre.

Revidering av Riksantikvarens FoU-strategi (2014) ble prioritert ned våren 2020 grunnet ressurssituasjonen. Arbeidet ble tatt opp igjen høsten 2020. Oversendelse til KLD er utsatt til våren 2021.

Formidling, informasjon og kommunikasjon

Presse
Pandemien har, naturlig nok, dominert mediebildet 2020. Ifølge medieovervåkningstjenesten Retriever har Riksantikvaren i 2020 hatt en nedgang i presseklipp på 15,8 prosent, mens nedgangen i antall lesere er på 6,1 prosent. Nedgangen i antall presseklipp var markant i første halvår. Utover høsten og vinteren tok antall presseklipp seg opp igjen, og vi merker stor interesse for fagfeltet vårt i pressen. Tema som byutvikling, andre verdenskrigs kulturminner og arkeologi skrives det mye om. I desember lanserte vi SINTEF-rapporten om klimagevinstene ved gjenbruk av bygninger, istedenfor riving og nybygg. Denne rapporten fikk vi mye oppmerksomhet rundt.

Sosiale medier
De senere årene har vi hatt en jevn vekst i sosiale medier. Dette gjelder også i 2020. Facebook og Instagram er våre viktigste kanaler, og veksten på Instagram var på 95 prosent.

Nettsider
Riksantikvaren lanserte nye nettsider mot slutten av 2019. Dette var et viktig steg for å betjene våre målgrupper på en god måte. I forbindelse med regionreformen og oppgaveoverføring til fylkeskommunene har det blitt produsert og publisert veiledningsmateriell innenfor en rekke fagfelt. Riksantikvaren har fått meget gode tilbakemeldinger på dette. I tillegg har det vært gjort en ekstra innsats for gode formidlingsløsninger til publikum generelt. Dette har vi lykkes med, og brukerne blir lenge på nettsidene våre. Gjennomsnittlig lesetid er 1 minutt 29 sekunder. Dette regnes som svært høyt og Google Analytics-undersøkelser underbygger at nettsidene blir brukt på en god måte, og at brukerne finner det de leter etter.

Webinarer og digitale møteplasser
I likhet med mange andre, har vi i 2020 flyttet mye av vår seminarvirksomhet og kunnskapsformidling over på digitale flater. Vi har tatt i bruk Teams og, mot slutten av året, Teams Event. Digitale seminarer og webinarer har vært svært vellykket, og vil også prege hvordan Riksantikvaren løser sitt formidlingsarbeid etter at pandemien setter begrensninger for reisevirksomhet.

Kompetanseheving

I organisasjonsutviklingsprosjektet hos Riksantikvaren i 2019/2020, ble det gjennomført en vurdering av Riksantikvarens kompetansebehov inn mot vår endrete rolle etter regionreformen. Det ble identifisert områder der det var behov for å rekruttere ny kompetanse. Det var behov for nyrekruttering innenfor: samfunnsøkonomiske analyser, klima og miljø, digitalisering med vekt på informasjonsarkitektur, informasjonsforvaltning og kvalitetssikring. Riksantikvaren har opprettet en ny enhet med ansvaret for statistikk- og styringsdata og FoU.

I OU 2018/19 ble det utarbeidet en kompetanseplan for virksomheten. I 2021 skal det gjennomføres en ny kompetansekartlegging og kompetanseplanen skal revideres og gjelde i strategiperioden frem mot 2025.

Bevaringsprogram for fredete bygninger i privat eie (FRIP)

2020-rapport bevaringsprogrammet fredete bygninger i privat eie 2020
Målet til bevaringsprogrammet er at alle fredete bygninger i privat eie skal være satt i stand til et ordinært vedlikeholdsnivå.

Tilskuddsmidlene for post 71 (Prop. 1 S og revidert nasjonalbudsjett – RNB er fordelt etter kriterier som antall fredete kulturminner, rapportering og framdrift.

I 2020 ble det fordelt 152 millioner kroner i tilskudd inkludert tilsagn fra post 71. Vi ser god framdrift i bruk av tildelte midler.

Fordelingen tilsvarer om lag 50 prosent av søknadssummen for de fleste fylkene. Trøndelag, Vestland, Oslo og Rogaland fikk en reduksjon på grunn av betydelig omfang- og økning av innestående midler. Innlandet får en økning i midler, her har tidligere Oppland gjort en stor jobb med å redusere innestående midler samtidig som de har bra framdrift og gode resultater på tilstandsgrad. Telemark og Troms rapporterer om god framdrift i forbedret tilstand på bygninger, reduksjon av innestående midler og betydelig omfang av søknader.

Figur 8 og tabell 12 på neste side viser fordeling av tilstandsgrad (TG) på bygninger i FRIP 2020.

38 prosent av de registrerte bygningene har et ordinært vedlikeholdsnivå (TG 1), mens 13 prosent har behov for omfattende utbedringer (TG 3). 32 prosent av bygningene har henholdsvis moderat nivå for utbedringer (TG 2) og 17 prosent har ukjent tilstandsgrad (TG 9). Vi gjør oppmerksom på at TG9-tallet kan svinge kraftig fra år til år. Når en bygning ikke har fått oppdatert tilstanden sin på ti år, får bygningen automatisk status TG9. Dette medfører at det noen år kommer på en rekke bygninger som var registrert med TG 1, 2 eller 3 foregående år.

Stimuleringstiltak i fjor har ikke innfridd forventningene sett under ett. Mange fylker har imidlertid gjort en stor innsats, noe som bidrar til at gjennomsnittet på TG 9 nå er betydelig bedre enn i fjor. Samlet er det flere bygg med ordinær tilstand og moderat vedlikeholdsbehov, (henholdsvis 5-6 prosentpoeng økning). Andelen bygg med ukjent tilstand er redusert fra 27 prosent til 17 prosent.

I 2019 ble det gjennomført tilsyn på tilskuddsforvaltning i to fylkeskommuner, Telemark og Vestfold. Det er ikke gjennomført tilsyn i 2020. Nye tilsyn planlegges i 2022. Det vil bli holdt møter med de tre fylkene som har tilskuddsmidler stående fra mer enn tre år tilbake i 2021.

Profane middelalderhus
Førstelinjeansvaret for profanhus fra middelalderen ble overført til fylkene i 2020. Etter avtale med fylkeskommunene og KLD videreførte Riksantikvaren imidlertid tilskuddsforvaltningen i ett år, fram til 2021. Riksantikvaren har i hovedsak gitt tilskudd for å fullføre pågående istandsettingsprosjekter. Det ble gitt tilskudd til større arbeider ved ti bygninger i 2020. Tradisjonell taktekking med never og torv, tømringsarbeider i tak- og svalgangskonstruksjoner samt omlegging av steinfundamenter er typiske arbeider på disse bygningene. Til sammen er det utbetalt 7,8 millioner kroner i tilskudd til middelalderhusene i 2020.

Per 1.1.2021 er antallet 265 middelalderbygg. Tolv av disse er datert til etter 1537, men gitt status som middelalderbygg. Ni er nyoppdagede, og ikke registrert i kulturminnedatabasen Askeladden. I tillegg mangler flere tinglysning som middelalderbygg.6 Tabell 13 viser oversikten over tilstandsgrad for de ulike byggene. Koronapandemien har påvirket målet om at alle skulle være tilstandsregistrert i løpet av 2020. Det ble begrenset reisevirksomhet i 2020.

Bevaringsprogram for samiske kulturminner

2020-rapport samiske kulturminner
Målet for bevaringsprogrammet for samiske kulturminner var at automatisk fredete samiske bygninger skal være kartlagt innen 2017, og at prioriterte bygninger skal sikres og settes i stand.

Prioritering (1)

Bistå Sametinget i forvaltningen av automatisk fredete samiske bygninger og strategiske prioriteringer.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Oppfølgingen av det samiske bygningsregistreringsprosjektet har en positiv utvikling. Arbeidet med registeringer av automatisk fredete samiske bygninger i Askeladden er ferdigstilt. Sametinget hadde sin kulturminnemelding «Samisk kulturminnevern» ute på høring i 2020. Meldingen gir en god oversikt over Sametingets satsingsområder og prioriteringer på kulturminnevernfeltet. Arbeidet med forvaltningsplanen vil bli en oppfølging av meldingen. Riksantikvaren er i dialog med Sametinget om igangsetting av arbeidet med forvaltningsplanen.

Bevaringsprogram for stavkirker

Bevaringsprogrammet for stavkirkene startet i 2001 og ble avsluttet 2015. Da var alle de 28 stavkirkene ferdig istandsatt. Vi går derfor rett til rapportering for programperioden.

Bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner

2020-rapport tekniske og industrielle kulturminner
I bevaringsprogrammet for tekniske og industrielle kulturminner (post 72) får 15 utvalgte anlegg støtte gjennom en fast post på statsbudsjettet til istandsetting, forvaltning, drift og vedlikehold (se tabell 14). For 2020 fikk vi i tillegg inn søknader på om lag 161 millioner kroner fra totalt 30 tekniske og industrielle kulturminner. Riksantikvaren hadde rundt 58 millioner kroner til fordeling, som dekker omtrent 36 prosent av den samlede søknadssummen.

I 2020 ga Riksantikvaren tilskudd til fire anlegg utenfor bevaringsprogrammet: De to fredete anleggene Hagevik tønnefabrikk og Sellevåg treskofabrikk, i tillegg til gamle Fagerli kraftstasjon i Sulitjelma og Nes gardssag i Kvam.

Per 31. desember 2020 har 10 av 15 anlegg status som istandsatt. Anleggene med status istandsatt har fortsatt store istandsettings- og vedlikeholdsbehov.

Per 31. desember 2020 er behovet ved anleggene langt større enn det som kan dekkes ved framskriving av tilskuddsposten. Dette gjelder spesielt anleggene Klevfos Cellulose- og Papirfabrik, Odda smelteverk, Rjukanbanen, Bredalsholmen verft og Haldenkanalen.

Som følge av særlig store kostnader ved både Rjukanbanen (istandsetting av Slippen på Tinnoset), Odda (Ovn 3) samt oppstart av et Kunnskapsprosjekt om situasjonen på Klevfos (ukjent omfang både teknisk og økonomisk) har det ikke vært mulig å nå måloppnåelse i bevaringsprogrammet innen 2020.

Koronapandemien har ikke hatt negative konsekvenser for fremdriften i arbeidet mot måloppnåelse i bevaringsprogrammet.

* Bevaringsprogrammet ble opprettet i 1997 og bestod frem til 2010 av ti anlegg. Disse er markert med skygge.

Bevaringsprogram for brannsikring

2020- rapport brannsikring av stavkirker
Vi har som mål å holde brannsikkerheten ved stavkirkene på et høyt nivå. Dette arbeidet har Riksantikvaren jobbet kontinuerlig med siden 1960-tallet.

Riksantikvaren gir tilskudd til oppgradering og fornying av tekniske sikringsanlegg.

Sikkerheten ivaretas også av årlig service av de tekniske anleggene, månedlig kontakt mellom råd­giver og kirkeeiere og 24 timers vakttelefontjeneste.

Ved Fortidsminneforeningens åtte stavkirker lønner vi teknisk personell for daglig ettersyn og utrykking ved behov.

I 2020 kom vi ikke i mål med alle de planlagte prosjektene på grunn av koronapandemien. Av 30 millioner kroner som var satt av til sikringsarbeidet, ble 28,5 millioner kroner brukt. Et av tilskuddene i 2020 gikk til slokkeanlegg av nabokirke som står så nærme at den utgjør en fare for stavkirken ved en eventuell brann.

Brannsikring av tett trehusbebyggelse
Riksantikvaren mottok 20 søknader fra kommuner for til sammen 30 verneverdige tette trehusmiljøer i 2020 (post 73). Totalt søker kommunene om ca. 18 millioner kroner. Tilskuddsmidler for 2020 på totalt ca. 9,6 millioner kroner til brannsikring av verneverdige tette trehusmiljøer fra post 73 ble fordelt til brannsikringsplaner og ulike brannsikringstiltak.

Bevaringsprogram for middelalderruiner

2020-rapport middelalderruiner
Målet til bevaringsprogrammet for ruiner er at et utvalg ruiner skal sikres og gjøres tilgjengelig for publikum. I Norge har vi rundt 100 større og mindre ruiner fra middelalderen.

Over post 73 var det satt av 13 millioner kroner i tilskuddsmidler til middelalderruiner.

Status

• 26 ruiner er konservert
• to større anlegg er ferdigstilt i 2020 – kirkeruinene Munkeby i Levanger (tilhørende kloster) og Holla i Nome
• pågående arbeider på 11 ruiner
• det arbeides med tilstandsrapport på to ruiner
• fylkeskommunen har formelt tatt over forvaltningen av ca. halvparten av ruinene (i antall, mer med hensyn til volum)
• Riksantikvaren beholder inntil videre forvaltningen av middelalderruiner innenfor middelalders bygrunn i Oslo, Trondheim, Bergen og Tønsberg

Tiltak i 2020 har vært konservering, diverse etterarbeid, forskning- og utviklingsarbeid, informasjons- og formidlingsarbeid samt kompetanseutvikling.

Tallene representerer samtlige ruiner, både de som forvaltes av regionalforvaltningen og de som fortsatt forvaltes av Riksantikvaren. Dette er første TG-registrering av alle middelalderruinene, og det er derfor ikke mulig å si noe om utvikling over tid ut fra disse tallene.

Tilstandsgrad (TG) per 31.12.2020
25 prosent har et ordinært vedlikeholdsnivå (TG 1), 22 prosent har moderat vedlikeholdsbehov (TG 2), 25 prosent har betydelig vedlikeholdsbehov (TG3) og andel ruiner med ukjent tilstand (TG 9) er 28 prosent.

I sammenheng med overføring av forvaltningsansvar til regionalforvaltningen har kunnskaps- og kompetanseoverføring vært sentrale oppgaver. Det er utviklet og publisert en veileder for forvaltning av middelalderruiner, og det planlegges en fagsamling for eiere og forvaltere så snart forholdene tillater dette. Det er nødvendig og ønskelig med tett samarbeid mellom Riksantikvaren og regionalforvaltningen om disse oppgavene framover.

Samlet rapportering og evaluering av prosjektet (2006-2020) foreligger. Kvantitative mål er referert ovenfor. Følgende kvalitative mål er oppnådd:

• Ruiner omfattet av sikrings- eller konserveringsarbeider er i klart forbedret tilstand – også der konservering ikke er fullført.
• Kompetansenettverk for håndverkere er etablert og har jevnlige samlinger.
• Kompetansenettverk for eiere og forvaltere er etablert. Dette er en styrke når forvaltningsansvaret nå er overført regionalforvaltningen.
• Kunnskapen om materialer og metode er forbedret og formidlet.

Bevaringsprogram for fartøy

2020-rapport fartøy
For 2020 har det kommet inn søknader fra 127 fartøy, syv SAVOS-fylker (se nedenfor), tre SAVOS-kommuner, Norsk Forening for Fartøyvern og Norsk Industriarbeidermuseum på nærmere 273 millioner kroner. Riksantikvaren hadde rundt 63 millioner kroner til fordeling (post 74). Dette dekker omtrent 23 prosent av den samlede søknadssummen.

Det gjør at 2020, som tidligere år, har vært preget av vanskelige prioriteringer med fokus på sikring og videreføring av allerede igangsatte prosjekter fremfor å prioritere oppstart av nye prosjekter eller prosjekter med drift og stor frivillig innsats.

SAVOS-ordningen
Dette er en ordning hvor et fylke, eller en kommune, som har avsatt egne midler til fartøyvern kan søke Riksantikvaren om å bidra med likelydende beløp, slik at kommunen eller fylket får doblet beløpet de kan fordele til fartøy som er fredet eller har status som vernet skip.

I 2020 søkte syv fylker og tre kommuner om til sammen 7,5 millioner kroner over SAVOS-ordningen. Dette gjør at deres bidrag inn i fartøyvernet, alene ligger på over 10 prosent av post 74 på statsbudsjettet. Dette er et betydelig bidrag inn i fartøyvernet, hvor behovet er mye større enn tilskudd over post 74 alene klarer å dekke. Samtidig bidrar SAVOS-ordningen til at fylkene og kommunene får mer å fordele til sine respektive fartøy, slik at ordningen er en «vinn-vinn» for alle parter.

Fredning av fartøy

Prioritering (2)

Fredning av fartøy med nasjonal verdi skal prioriteres.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren har tidligere meldt til KLD at vi ikke vil kunne prioritere fredningsarbeidet for fartøy i 2020. Vi har imidlertid fått utarbeidet et utkast til verneplan for små og åpne båter som skal kunne danne et grunnlag for videre veivalg innenfor dette feltet. Utkast til verneplan ble levert i juni 2020 og er utarbeidet av Forbundet Kysten på oppdrag fra Riksantikvaren.

Oppgaveoverføring og digitalisering
2020 har vært et år med store omveltninger i fartøyvernet. Fra 1. januar 2020 tok fylkeskommunene og Sametinget over førstelinjeansvaret for fartøyvernet. Dette har medført at Riksantikvaren har brukt store ressurser på oppfølging og utarbeidelse av veiledningsmateriell for å bidra til å gjøre overgangen så sømløs som mulig.

Parallelt med oppgaveoverføringen har Riksantikvaren jobbet med en digital søknadsportal (Digisak) som skulle være klar til bruk av fylkene og Sametinget når de overtok forvaltningsansvaret for fartøyvernet.

Fartøyvernsentrene

Prioritering (3)

Riksantikvaren skal arbeide for å finne bærekraftige løsninger for fartøyvernsentrene innenfor de juridiske og økonomiske rammer som er tilgjengelige.

Samlet vurdering av resultatoppnåelse
Riksantikvaren har prioritert tett oppfølging av fartøyvernsentrene i etterkant av evalueringen i 2017-2018. Forvaltningsarbeidet har vært rettet mot å sikre god og målrettet bruk av tilskuddet som tildeles fra post 75. Resultatet av kompetansekartleggingen ved fartøyvernsentrene ga Riksantikvaren bedre grunnlag for målretting og prioritering av tilskudd. Kartleggingen ga også fartøyvernsentrene et bedre grunnlag for utvikling av egen rolle og kompetanse og samarbeid sentrene imellom.