Det rapporteres at 13 av 18 prioriteringer, 72 prosent, i tildelingsbrevet er innfridd på en god måte. Årsakene til at fem av prioriteringer rapporteres som ikke hundre prosent er en kombinasjon av koronasituasjonen, behov for prioriteringer og forsinkelser hos ekstern instans.

Grønt statuslys på 26 av 35 styringsparametere viser god fremdrift og bidrag til prioriteringenes oppfyllelse. De resterende 9,26 prosent, har gult statuslys, som innebærer at en mer langsom fremdrift.

I årsrapporten ser vi at nær samtlige av de 21 oppdragene er utført innen frist. Utsettelser av frist på oppdrag har skjedd i dialog med Klima- og Miljødepartementet (KLD) , og ny frist er avtalt.

I henhold til Tildelingsbrevet for 2020 skal Riksantikvaren gi særlig prioritet til følgende:

Ny stortingsmelding for kulturminnepolitikk, Meld. St. 16 (2019-2020) Engasjement, bærekraft og mangfold, ble vedtatt i Stortinget i juni 2020. KLD arbeidet med en oppfølgingsplan for meldingen som ble ferdigstilt i november. Det ble ikke sendt supplerende tildelingsbrev. Oppdrag til Riksantikvaren i forbindelse med oppfølging av meldingen, ble gitt i Tildelingsbrevet for 2021.

Riksantikvaren har i forbindelse med regionreformen opprettet prosjektet Kulturmiljøforvaltning 2020 (KF2020). KF2020 har forberedt og gjennomført overføring av oppgaver i kulturmiljøforvaltningen, samt utviklet digitale tjenester for søknad/saksbehandling (Digisak), og søk i historisk arkiv. Fylkeskommunene har vært involvert i prosjektet gjennom representanter i styringsgruppen, referansegruppen, ulike fora som har utarbeidet nye arbeidsprosesser, samt brukertesting av veiledere/Digisak.

Riksantikvaren har utarbeidet et omfattende veiledningsmateriell i forbindelse med KF2020 og oppgaveoverføringen. Arbeidet har resultert i 40 veiledere og 25 brevmaler. Brevmalene er også oversatt til samisk og nynorsk. Flere ansatte i fylkeskommunene har bistått med brukertesting. I forbindelse med KF2020 er det også produsert og oppdatert annet informasjonsmateriell som vil kunne komme kommuner og fylkeskommuner til nytte i årene som kommer.

Riksantikvaren har våren 2020 levert utkast til Forskrift om forvaltning av kulturhistorisk verdifulle kirker som ikke er fredet (listeførte kirker), til nytt kirkerundskriv og levert innspill til høring om Opplysningsvesenets fond. Vi har også avgitt høringsuttalelse til kirkens kulturminnestrategi utarbeidet av Kirkerådet.

Det planlagte møtet i verdensarvkomiteen (44COM) i Fuzhou i Kina sommeren 2020 ble utsatt på grunn av koronapandemien, til sommeren 2021. Komiteen har ikke behandlet saker i løpet av året, men Riksantikvaren og det norske teamet har deltatt i byrå- og informasjonsmøter knyttet til mandatet, samt opprettholdt dialog med relevante statsparter, institusjoner og NGOer. Det norske komitéteamet har opprettholdt regelmessig dialog og møtevirksomhet, samt bidratt i pågående oppgaver som revisjon av Climate Action for World Heritage.

Riksantikvaren har igangsatt arbeidet med å utarbeide en strategi for kulturmiljøeforvaltningens arbeid med klima. Arbeidet er organisert som et prosjekt og det er ansatt en egen prosjektleder. Klimastrategien skal være ferdig innen utgangen av juni 2021.

Prosjektet er todelt, med de to satsingsområdene hvordan sikre kulturarven med et klima i endring og hvordan bidra til å redusere klimagassutslippene. Det er nedsatt både referanse- og arbeidsgrupper for disse områdene, med mange eksterne deltakere. Det er utarbeidet en analyse for å kartlegge interessenter og legge til rette for strukturert iverksetting og oppfølging av klimastrategien.

Det tre-årige prosjektet Adapt Northern Heritage ble avsluttet sommeren 2020. Les mer her: https://adaptnorthernheritage.interreg-npa.eu/. Et resultat var en veileder om risikovurdering og tiltaksplanlegging knyttet til klima og kulturmiljø. I samarbeid med assosierte partnere ble det laget eksempler på gjennomføring av slike planer. Se utdypende tekst under 3.2 Prioritering 7.

På oppdrag fra Riksantikvaren har SINTEF kartlagt dagens kunnskap om hvordan rehabilitering og gjenbruk av eksisterende bygninger belaster klimaet. I tråd med Parisavtalen og FNs bærekraftsmål skal Norge bli et lavutslippssamfunn innen 2050.

Undersøkelsen til SINTEF viser at det nesten alltid er bedre å bevare og rehabilitere enn å bygge nytt, spesielt i et scenario der vi må kutte kraftig i klimagassutslipp de neste 30 årene.

Resultatene fra undersøkelsen viser at det er behov for omfattende livssyklusanalyser som inkluderer flere miljøindikatorer, samfunnsmessige og økonomiske aspekter.

Selv om nye hus bygges miljøvennlige og energieffektive, må utslipp ved riving og håndtering av avfall, transport og materialproduksjon til nybyggingen, tas med i det totale klimagassregnskapet. Først da får man det samlede bildet av kostnader og gevinster, både for økonomi og klima.

SINTEFs undersøkelse er den bredeste sammenstillingen av denne typen forskning vi kjenner til. Undersøkelsen inkluderer en systematisk litteraturgjennomgang av publikasjoner om livssyklusanalyser av eksisterende bygninger både i Norge og internasjonalt, og en kvantitativ analyse av 12 norske og 11 internasjonale casestudier.

Resultatene fra undersøkelsen viser at de potensielle miljømessige gevinstene er store ved rehabilitering og oppgradering. Utslippene ved rehabilitering utgjør bare opptil halvparten av utslippene ved at man river og bygger nytt. Samtidig viser undersøkelsen behovet for mer kunnskap om hvilke energieffektiviseringstiltak som bidrar best til å nå klimamålene, og hvilke som faktisk lønner seg i et klimaperspektiv.

Riksantikvaren skal bidra til økt kunnskap om verdien og betydningen av kulturminner, kulturmiljøer og landskap som kilde til opplevelse og livskvalitet. Kunnskapen skal tas i bruk i utviklingen av byer, tettsteder og landskap, blant annet gjennom aktiv bruk av virkemidlene i plan- og bygningsloven. Slik vil de ressursene som kulturminner, kulturmiljøer og landskap representerer, bli utnyttet i samfunnsutviklingen, parallelt med at de kulturhistoriske verdiene blir tatt vare på.

Riksantikvaren skal i 2021 starte arbeidet med å utarbeide et samlet register over kulturmiljøer og landskap av nasjonal interesse. Det skal etableres et forprosjekt i samarbeid med utvalgte fylkeskommuner. Formålet er å utvikle de mulige samarbeidsrelasjonene med fylkeskommuner og kommuner, og forberede et nasjonalt prosjekt for et felles register. Registeret vil i utgangspunktet bestå av det allerede etablerte NB!-registeret, Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) registeret og NB!+. Sistnevnte skal fange opp de kulturmiljøer som faller mellom NB!-registeret (by) og KULA (landskap) Dette gjelder blant annet fiskevær, uthavner med videre. I 2021 vil vi starte opp arbeidet med å etablere NB!+ i samarbeid med noen fylker som har sagt seg villig til å være pilotfylker. Arbeidet er allerede igangsatt i Vestfold og Telemark. Parallelt har Riksantikvaren igangsatt arbeidet med å samkjøre de tre registrene, med henblikk på å etablere ett samlet register.

I 2020 ble KULA for Buskerud ferdigstilt. KULA-rapporter for flere fylker har vært på høring. Grunnet koronapandemien har det vært krevende å gjennomføre nødvendige befaringer og informasjonsmøter, men arbeidet med KULA-prosjektet er godt i gang i de aller fleste fylkene.

Flere fylker vil bli ferdigstilt i løpet av 2021. Bemanningssituasjonen hos både Riksantikvaren og i fylkene vil imidlertid påvirke framdriften, og det er forventet forsinkelser i prosjektet i 2021.

NB!-registeret har siden etableringen vært et viktig verktøy i by- og stedsutviklingsarbeidet. I kjølvannet av at Riksantikvarens Bystrategi ble lansert i 2017 ble det igangsatt en revisjon av NB!-registeret. Revisjonen går blant annet ut på å supplere kulturmiljøtekstene med faglige råd for forvaltning basert på anbefalingene i Bystrategien.

Riksantikvaren har gjennom 2020 arbeidet med revisjon av NB!-registeret. Ved utgangen av 2020 var nærmere 30 prosent av kulturmiljøene i NB!-registeret sendt ut på høring. Disse kulturmiljøene ligger i fylkeskommunene Viken, Agder og Nordland. Revisjonen vil fortsette i 2021.

Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven er et av de viktigste verktøyene samfunnet har for kunne å ta vare på og bruke kulturminner, kulturmiljøer og landskap på en bærekraftig måte. Riksantikvaren skal som direktorat bidra i utviklingen av dette verktøyet og formidle hvordan dette kan brukes.

Riksantikvaren har per 31. desember 2020 reist innsigelse til seks planforslag med henvisning til at kulturminner, kulturmiljøer og/eller landskap av nasjonal interesse er truet dersom planen godkjennes. En av sakene er i Oslo der Riksantikvaren er innsigelsesmyndighet, de øvrige fem er overtatt fra fem ulike fylkeskommuner. ¹

Riksantikvaren har i 2020 også bidratt i arbeidet med å etablere et felles kriteriesett for landskap av nasjonal verdi, et oppdrag vi har levert rapport på i samarbeid med Miljødirektoratet.

¹ Rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelses­praksis brukes som rettesnor for direktoratets vurdering.

For første gang på over hundre år er det gravet ut et vikingskip i Norge. Midlene til utgravningen, 15,6 millioner kroner, ble bevilget gjennom revidert nasjonalbudsjett (RNB) i 2020. Bakgrunnen for undersøkelsen var skipets svært dårlige bevaringstilstand. For å kunne sikre et unikt kildemateriale av nasjonal og internasjonal verdi, måtte utgravningen settes i gang raskt. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn satte det første spadestikket på Gjellestad den 26. juni. Utgravningen var planlagt avsluttet den 13. november, men arbeidet ble forsinket og fortsatte frem til 18. desember.

Utgravningen av Gjellestadskipet har vakt stor interesse både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet har drevet utstrakt formidling i felt til allmennheten gjennom hele sesongen 2020. Prosjektet har også åpnet for deltakelse fra frivillige, som arkeologistudenter og ansatte i kulturmiljøforvaltningen underveis. Under hele feltarbeidsperioden har smitteverntiltak som følge av koronapandemien forsinket fremdriften i prosjektet.

Etter at feltarbeidet er ferdigstilt går prosjektet i 2021 inn i en ettarbeids- og rapporteringsfase.

I 2016 ble ruinene av Klemenskirken oppdaget i forbindelse med oppføring av et næringsbygg i Søndre gate 7-11 i Trondheim. I etterkant er det etablert et formidlingssenter på stedet der ruinene av Klemenskirken ble avdekket. I desember 2020 kjøpte Riksantikvaren formidlingssenteret Klemenskirken fra Angel Næringsbygg DA. Kjøpet ble gjennomført med bistand fra Statsbygg. Videre plan er at Riksantikvaren skal overføre forvaltningsansvaret fra oss til Statsbygg tidlig i 2021.

Riksantikvarens arbeid med verdiskaping er i stor grad knyttet til forvaltning av post 77. Et hovedmål med post 77 er å tydeliggjøre kulturmiljø som en innsatsfaktor for lokal og regional utvikling.

Det har til sammen vært aktivitet i 25 prosjekter som har fått tilskudd over post 77. I tabell 4 gis det en oversikt over nye tilskudd i 2020.

Riksantikvaren har gjennom 2020 gjennomført en resetting av verdiskapingsarbeidet. Vi ønsker å få fram mer tydelige og kraftfulle prosjekter som vektlegger samfinansiering og samfunnsutviklerrollen på regionalt nivå. Dette innebærer blant annet tydeligere næringsprosjekter hvor virkemidler fra kulturmiljø- og næringssektoren koordineres. Videre ønsker vi også mer vekt på dokumentasjon, kunnskapsutvikling, læring og formidling.

Riksantikvaren vil i 2021 utarbeide en egen handlingsplan og oppsummere de siste års erfaringer med verdiskapingsarbeidet i en egen rapport.