Del 8 Noter

Noter

  1. FN-sambandet. (19.april 2021). FNs bærekraftsmål.
  2. Europarådet. (1992). European Convention on the Protection of the Archaeological Heritage (Valletta-konvensjonen). Europarådet. Riksantikvaren har, i samarbeid med relevante forvaltnings- og forskningsinstitusjoner, utredet metoder for bygging på kulturlag for å bedre ivareta kulturminnene og andre samfunnsinteresser; se SINTEF. (2009). NS 9451:2009—Kulturminner—Krav til miljøovervåking og undersøkelse av kulturlag. SINTEF. SINTEF, & Riksantikvaren. (2010). 721.305 Bygging på kulturlag i middelalderbyene—Byggforskserien. SINTEF.
  3. FN. (15.januar 2019). Bærekraftig utvikling.
  4. Strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre, (Kommunal og moderniseringsdepartementet, juni 2021), s. 20
  5. Strategi for småbyer og større tettsteder som regionale kraftsentre, (Kommunal og moderniseringsdepartementet, juni 2021), s. 21–22
  6. Klima- og miljødepartementet et. al. (2021). Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi. Klima- og miljødepartementet.
  7. Klima- og miljødepartementet. (2020). Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken. Klima- og miljødepartementet.
  8. Kommunal- og moderniserings­departementet. (15. juni 2015). Vekstkraftige bo- og arbeidsmarkeder i hele landet. Bærekraftige byer og sterke distrikter.
  9. Klima- og miljødepartementet. (13. november 2020). Gode bymiljø og bærekraftige byer [Redaksjonell artikkel].
  10. Kommunal- og moderniserings­departementet. (27. mai 2019). Fortetting og knutepunktsutvikling [Redaksjonell artikkel].
  11. Kommunal- og moderniserings­departementet. (2014). Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  12. Riksantikvaren. (2021). Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltning 2021–2030. Riksantikvaren.
  13. Prognosesenteret AS. (2020). Bygge- og anleggsmarkedet 2020–2022—BNL – markedsrapport 1–2020 – Oppsummering. Byggenæringens Landsforening (BNL).
  14. Fufa, S. M., Flyen, C., & Venås, C. (2020). Grønt er ikke bare en farge: Bærekraftige bygninger eksisterer allerede. SINTEF akademisk forlag.
  15. Børrud, E. (2016). Prosjektbasert byutvikling: Mot en kvalitativ, prosjektrettet byplanlegging. Fagbokforlaget. og Ellefsen, K. O. (2008). Narrativt vern. Arkitektur N, 90 (2008) nr. 1, 52–59.
  16. OsloMet. (11. oktober 2018). Slik skal byene få mer liv i sentrum og Transportøkonomisk institutt. (8.april 2014). Bysentrum svekkes gradvis, men kjøpesentrene har bare en del av skylden. Byutvikling og bytransport.
  17. Leknes, S. (18. august 2020). Voksende byer og aldrende bygder.
  18. «Bærekraftig utvikling består av tre dimensjoner: økonomi, miljø og sosiale forhold. … Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig.» FN. (15. januar 2019). Bærekraftig utvikling.
  19. Swensen, G. (2009). Kulturarv og stedsidentitet (Prosjektsammendrag Nr. 30). NIKU.
  20. Henger blant annet sammen med Plan og bygningsloven (PBL) §31-1 Ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk og
    §29-2 Visuelle kvaliteter.
  21. Basert på anbefalinger i Fufa, S. M., Flyen, C., & Venås, C. (2020). Grønt er ikke bare en farge: Bærekraftige bygninger eksisterer allerede. SINTEF akademisk forlag. s. 5 og 77, Gierløff, C. W., Magnussen, K., Eide, L. S., Iversen, E. K., Ibenholt, K., Dombu, S. V., Navrud, S., & Strand, J. (2017) og Verdien av kulturarv. En samfunnsøkonomisk analyse med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer. Rapport (72/2017; Menon-publikasjon). Menon Economics.
  22. Dette omfatter kulturmiljø og landskap av nasjonal interesse (KULA og NB!-registrene) og kulturminner og kulturmiljø listet opp i Klima- og miljødepartementet. (18. februar 2019). Forskrift om fastsetting av myndighet mv. Etter kulturminneloven—Lovdata.
  23. Riksantikvaren arbeider med å etablere en samlet oversikt over kulturmiljøer og landskap av nasjonal interesse. Samlet oversikt vil innbefatte NB!-registeret (kulturmiljø av nasjonal interesse) og KULA-registeret (landskap av nasjonal interesse).
  24. Se informasjon og veiledning knyttet til NB!-registeret og kartportalen nb.ra.no.
  25. Se nettsidene askeladden og kulturminnesøk
  26. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023, vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019, s. 28
  27. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023, vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019, s. 7
  28. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023, vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019, s. 28
  29. Flere av de største byene har hatt byantikvar eller kulturminneforvaltere i en årrekke, noen flere etablerte stillinger gjennom Riksantikvarens to-årige prøveordning i 2014–2016. Byantikvarstillingene i kommunene ble i den sammenheng evaluert. Se Oxford research. (2019). Byantikvarstillinger i kommunene. Evaluering av prøveordning 2014—2016. Riksantikvaren.
  30. Begrepet er nært knyttet til begrepet kulturmiljø og er trukket frem i Stortingsmelding 16 (Meld. St. 16 (2019 – 2020) som en viktig del av løsningen for å oppnå bærekraftig utvikling. Begrepet er også benyttet I Byrom – en idéhåndbok, se Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2016). Byrom—En idehåndbok—Hvordan utvikle byromsnettverk i byer og tettsteder. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  31. Salte, M. L., Fossen, M., & Halvorsen, K. (2017). Indikatorer for samfunnsnytte—Kulturminner og kulturmiljøer. Analyse og strategi. Multiconsult.
  32. Vestby, G. M. (15. november 2018). Fugleperspektiv på tre tiår med stedsutvikling. Distriktssenteret.
  33. Riksantikvaren. (2009). Kulturhistorisk stedsanalyse: En veileder i bruk av DIVE. Riksantikvaren. s. 19

Tilgjengelighetserklæring