Strategiens virkeområde og ansvar

Denne strategien er samtidig premiss­givende i behandling av saker som er knyttet til by- og stedsutvikling, hvor Riksantikvaren er myndighet­sorgan, for eksempel ved innsigelser til plan- og byggesaker knyttet til kulturmiljøer som er oppført på Riksantikvarens lister og registre.²² Særlig sentralt står kultur­miljøer av nasjonal interesse som inngår i NB!-registeret. Dette er ikke nødvendigvis miljøer som er fredet eller på annen måte sikret gjennom juridiske vedtak, men områder hvor de samlede kulturmiljøverdiene er så høye at de anses for å være av nasjonal interesse.

Kommunene og fylkeskommunene har ansvar for å sikre at viktige kulturminner og kulturmiljøer ivaretas og brukes som ressurser i overordnet arealplanlegging og gjennomføring av ulike planer og tiltak. Dette gjelder samtidig kulturminner og kulturmiljøer som er av nasjonal interesse og de av regional og lokal interesse. Virkemidler knyttet til plan- og bygningsloven og kulturminneloven brukes for å ivareta viktige kulturmiljøinteresser i samfunnsutviklingen.

I de nærmeste årene vil oversikten over kultur­miljøer av nasjonal interesse suppleres med flere kulturmiljøer som ligger utenfor de største by- og tettstedskjernene, og strategien vil også gjelde for disse.²³ Sammen med KULA-registeret vil NB!-registeret og utvidelsen inngå i en samlet oversikt over kulturmiljøer og landskap av nasjonal interesse.²⁴ Informasjon om miljøene finnes i databasen Askeladden som er tilgjengelig for alle gjennom nettsiden Kulturminnesøk.²⁵

Strategien inneholder Riksantikvarens mål og anbefalinger for kulturmiljøforvaltning i by- og stedsutvikling. Med dette signaliserer Riksantikvaren tydelig hva direktoratet mener er gode grep for å sikre kulturmiljøinteresser gjennom utvikling. Selv om strategien fokuserer på kulturmiljøer av nasjonal interesse, bør anbefalingene også legges til grunn for kulturmiljøer av lokal eller regional interesse, da prinsippene for forvaltning av disse ikke i vesentlig grad skiller seg fra forvaltningen av kulturmiljøer av nasjonal interesse.

For å sikre en mer enhetlig forvaltningspraksis og økt forutsigbarhet, har Klima- og miljødepartementet i rundskriv T-2/16 Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis (revidert februar 2021) redegjort for de nasjonale og vesentlige regionale interessene på miljøområdet som vil kunne utløse innsigelse fra statlig eller fylkeskommunalt hold. Dette gjelder blant annet kulturmiljøer av nasjonal interesse i NB!-registeret. De anbefalingene som denne strategien redegjør for er et tydelig signal om hva direktoratet anser som god forvaltning av nasjonale interesser knyttet til kulturminner og kulturmiljøer i byer og tettsteder.

Riksantikvaren er direktorat for kulturmiljøforvaltning og er underlagt Klima- og miljø­departementet. Direktoratet skal sørge for at den statlige kulturmiljøpolitikken blir gjennom­ført og har et overordnet faglig ansvar for fylkeskommunenes og Sametingets arbeid på kulturmiljøfeltet. Riksantikvaren har myndighet til å avgjøre hvorvidt kulturminner, kultur­miljøer og landskap er av nasjonal interesse. Riksantikvaren har også innsigelsesmyndighet og myndighet til å gi dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser for utvalgte kulturminner. Dette gjelder de fire store middelalderbyene, samt enkeltbygg og anlegg. Riksantikvaren skal være pådriver og rådgiver for bruk av kulturminner og kulturmiljøer som ressurser i by- og stedsutvikling for å skape levende bymiljøer og steder, og kvalitet i omgivelsene.

Fylkeskommunene og Sametinget er regionale myndigheter i kulturmiljøforvaltningen. De har også veiledningsansvar overfor kommunene, blant annet når det gjelder planlegging, by- og stedsutvikling.²⁶ Etter regionreformen i 2020 har fylkes­kommunene og Sametinget fått styrket sin samfunnsutviklerrolle og de har fått økt myndighet, da flere oppgaver er overført fra staten til regionalforvaltningen. Fylkes­kommunene og Sametinget har derfor en viktig rolle både når det gjelder å se til at nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging blir oppfylt, og at kulturmiljø­interesser og -verdier blir ivaretatt i regional og kommunal planlegging.²⁷ De er i tillegg vedtaksmyndighet i samsvar med kulturminneloven med forskrift for de fleste kulturminner og kulturmiljøer.

Kommunene er planmyndighet lokalt og skal se til at arealplanlegging og by- og stedsutvikling ivaretar overordnede samfunnsinteresser. Kommunene er ansvarlige for å ivareta og legge til rette for bruk av kulturminner og kulturmiljøer i areal- og samfunnsplanleggingen og i byggesaksbehandlingen. Både områdeplaner og kommune(del)planer er viktige overordnede styringsredskap som skal legge til rette for hensikts­messig og bærekraftig utvikling, samtidig som interessene knyttet til kulturmiljøer og historiske bymiljøer blir ivaretatt. Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte verneverdige kulturmiljøer i tråd med nasjonale mål, og for å sikre disse gjennom kommunale planvedtak.²⁸ For å bygge opp og ivareta kulturminne- og kulturmiljøkompetanse har flere kommuner valgt å opprette byantikvar- eller kommuneantikvarstillinger.²⁹

DIVE – Kulturhistorisk stedsanalyse