Som direktorat for kulturmiljøforvaltningen er Riksantikvaren Klima- og Miljødepartementets sentrale rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner. Riksantikvaren skal bidra til å realisere regjeringens nasjonale mål som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på viktige miljøområder. Direktoratet skal også bidra til å videreutvikle politikken gjennom kunnskapsbaserte beskrivelser og analyser av tilstanden i sektoren. Vår statlige kulturmiljøforvaltning skal utøves i dialog med lokale og regionale myndigheter. Riksantikvaren skal bidra til implementering av gjeldende statlig kulturmiljøpolitikk og har overordnet faglig ansvar for fylkeskommunenes og Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer og landskap.

Årsregnskapet er avlagt i henhold til bestemmelsene om økonomistyring i staten, rundskriv R-115 fra Finansdepartementet og krav fra Klima- og miljødepartementet i instruks om økonomistyring. Vi mener regnskapet gir et dekkende bilde av Riksantikvarens disponible bevilgninger, regnskapsførte utgifter, inntekter og tilskudd.

I 2020 har Riksantikvarens samlet disponert 153,874 millioner kroner i driftsmidler over post 01 Driftsutgifter. 7,003 millioner kroner er overført fra 2019, 0,447 millioner kroner er kompensasjon for lønnsregulering i 2020 jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgifter på 7,344 millioner kroner til neste år på post 01 i henhold til beregninger i note B.

Inntekter knyttet til posten er ført under kap. 4429 post 02 og 09.

Mindreforbruket utgjør rundt 4,8 prosent av postens totale størrelse. Riksantikvaren satte av 4 millioner kroner i 2019 til omstillingen i organisasjonen, disse midlene ble ikke benyttet i 2019 da alle ansatte skulle innplasseres i ny organisasjonsmodell. 1,2 millioner kroner av midlene ble benyttet i 2020. Riksantikvaren har fått 2,7 millioner i refusjoner av sykepenger og foreldrepenger. Resten av mindreforbruket skyldes mindre aktiviteter på grunn av Covid-19.

Riksantikvaren har i 2020 utbetalt 34,883 millioner kroner av Samlede disponerte midler på 36,620 millioner kroner. 1,889 millioner kroner er overført fra 2019, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgifter på 1,737 millioner kroner til neste år på post 21 i henhold til beregninger i note B.

Mindreforbruket utgjør rundt 4,7 prosent av postens totale størrelse. Gjennomføring av prosjekter på posten har ikke vært mulig i 2020 som følge av Covid-19. Av aktiviteter som ble avlyst på grunn epidimien er blant annet ICWCT, BRHC-forum, utviklingsnett. I tillegg har noen aktiviteter blitt arrangert digitalt.

Riksantikvaren har i 2020 utbetalt 29,600 millioner kroner av Samlede disponerte midler på 53,495 millioner kroner. 26,124 millioner kroner er overført fra 2019, jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgifter på 23,895 millioner kroner til neste år på post 22 i henhold til beregninger i note B.

Mindreforbruk skyldes: Det har vært nødvendig å bruke lenger tid på anskaffelsen av basisutstillingen til verdensarvsentrene. Utbetaling kommer først i 2021. Mindre driftsutgifter på Klemenskirken etter at kjøpet av eiendommen er ferdigstilt. Det har ikke vært mulig å gjennomføre flere av prosjektene på posten grunnet Covid-19.

Riksantikvaren har i 2020 utbetalt 11,132 millioner kroner av samlede disponerte midler på 11,132 millioner kroner. Midlene er deponert til kjøp av eiendom Klemenskirken. Posten er overførbar.

Riksantikvaren har i 2020 utbetalt 8,600 millioner kroner av samlede disponerte midler på 8,600 millioner kroner. Posten er ikke overførbar.

Riksantikvaren har utbetalt 57,255 millioner kroner av samlede disponerte midler på 63,213 millioner kroner. 22,581 millioner kroner er overført fra 2019 jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgifter på 5,958 millioner kroner til neste år på post 70 i henhold til beregninger i note B.

Mindre forbruk på post skyldes budne tilsagn der det ikke ble gitt tilskudd i 2020. Det gjenstår for eksempel et tilsagn på 3,3 millioner kroner til naturvitenskapelige analyser til prosjekt utgravning av Gjellestadskipet. Arbeidet vil bli gjennomført i 2021. Øvrige gjenstående midler gjelder tilsagn gitt i sammenheng med mindre, private tiltak, særlige grunner, oppgaver i sammenheng med bevaringsprogrammene BARK og BERG og sikringsundersøkelser der arbeidet enda ikke er sluttført. Midlene ønskes overført til 2021.

Riksantikvaren har utbetalt 159,965 millioner kroner av samlede disponerte midler på 163,852 millioner kroner. 4,837 millioner kroner er overført fra 2019 jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgifter på 3,887 millioner kroner til neste år på post 71 i henhold til beregninger i note B.

Mindreutgifter skyldes i hovedsak mindre aktivitet på istandsetting/ konservering av kirkekunst grunnet Covid 19, samt mindre utbetalt til fylkeskommunene på refusjon av tilstandsregistrering, som følge av Covid 19.

Riksantikvaren har utbetalt 57,607 millioner kroner av samlede disponerte midler på 58,045 millioner kroner. jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgifter på 0,438 millioner kroner til neste år på post 72 i henhold til beregninger i note B.

Mindreutgifter skyldes at enkelte tiltak ikke har latt seg gjennomføre som følge av Corona og påvirkningen den har hatt på tilskuddsmottakernes mulighet for planlegging og gjennomføring av både istandsetting, forvaltning, drift og vedlikehold. Mindreforbruk skyldes mindre utbetalinger enn fordelte midler på enkelte tiltak.

Riksantikvaren har utbetalt 70,676 millioner kroner av samlede disponerte midler på 91,196 millioner kroner. 33,621 millioner kroner er overført fra 2019, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgiften på 20,520 millioner kroner til neste år på post 73 i henhold til beregninger i note B.

Mindreforbruk skyldes i hovedsak et mindreforbruk til sikring av Urnes Stavkirke og steinkirker fra middelalderen. Forsinkelsene i gjennomføring er i stor grad knyttet til Covid 19.

Riksantikvaren har utbetalt 64,028 millioner kroner av samlede disponerte midler på 67,060 millioner kroner. 1,534 millioner kroner er overført fra 2019 jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgiften på 3,032 millioner kroner til neste år på post 74 i henhold til beregninger i note B.

Mindreforbruk skyldes at en del prosjekter ikke ble gjennomført som følge av Covid-19. Prosjektene videreføres i 2021.

Riksantikvaren har utbetalt 14,888 millioner kroner av samlede disponerte midler på 16,894 millioner kroner. 0,945 millioner kroner er overført fra 2019 jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgiften på 2,006 millioner kroner til neste år på post 72 i henhold til beregninger i note B.

Mindreforbruk skyldes at en rekke av prosjektene ved fartøyvernsentrene ikke kunne gjennomføres som følge av Covid-19. Dette skyldes både samarbeidsprosjekter på tvers av sentrene, og internt ved flere av sentrene. Særlig ved ett av sentrene har utfordringene vært store og aktiviteten i 2020 langt under det planlagte.

Riksantikvaren har utbetalt 5,320 millioner kroner av samlede disponerte midler på 10,704 millioner kroner. 2,474 millioner kroner er overført fra 2019, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre en mindreutgift på 5,384 millioner kroner til neste år på post 77 i henhold til beregninger i note B.

2,5 millioner kroner av mindreforbruket er bundet opp i gitte tilskuddsvedtak. Mindreforbruket kan i hovedsak tilskrives to forhold. Fylkeskommunene initierer og deltar normalt i mange av prosjektene som får tilskudd over post 77. I 2020 har imidlertid implementering av sammenslåingsvedtak og organisering av nye forvaltningsoppgaver beslaglagt mye arbeidsressurser. Regional kulturminneforvaltning har hatt mindre ressurser å avse til regionale utviklings- og koordineringsoppgaver. Pandemien har i tillegg bidratt til forsinkelser. En viktig ambisjon med 77-prosjektene er å etablere godt samarbeid i lokalsamfunn og mellom aktører over fag og sektorgrenser. Dette er prosesser som krever fellesmøter og -befaringer i prosjektområdene, noe som bare i begrenset grad har vært mulig i 2020.

Riksantikvaren har utbetalt 61,130 millioner kroner av samlede disponerte midler på 63,691 millioner kroner.

0,1 millioner kroner ble overført fra 2019, jf. bevilgningsrapporteringen og note A.

Riksantikvaren søker om å overføre mindreutgiften på 2,935 millioner kroner til neste år på post 79 i henhold til beregninger i note B.

Mindreforbruket Det gjenstår utbetalinger til prosjekter med svak fremdrift, blant annet besøkssenteret Oddentunet i Os kommune.

Artskontorapporteringen viser at netto rapporterte utgifter til drift og investeringer utgjorde 221,961 millioner kroner, hvorav de største utbetalingene gjelder lønnskostnader på 124,241 millioner kroner (jf. Oppstilling av artskontorapportering og Note 2), og andre utbetalinger til drift på 103,317 millioner kroner (jf. Note 3).

Innenfor Lønnskostnader, utgjorde lønn, utgifter til arbeidsgiveravgift og pensjonspremier til Statens pensjonskasse (SPK), henholdsvis 78,4, 12,2 og 9,0 prosent. Antall årsverk var gjennomsnittlig 136,0 i 2020.

Innenfor andre utbetalinger til drift, på 103,317 gikk 64,1 prosent (66,212 millioner kroner) til konsulenter og kjøp av andre tjenester fra eksterne. Kjøp av tjenester over post 01, 21 og 22 forklarer den store andelen (jf. Note 3).

Artskontorapporteringen viser at rapporterte inntekter til drift var på 5,597 millioner kroner (jf. Note 1).

Bekreftet mellomværende med statskassen utgjorde per 31.12.2020 -4 541 244,95 millioner kroner.

Riksrevisjonen er ekstern revisor og bekrefter årsregnskapet for Riksantikvaren. Årsregnskapet er ikke ferdig revidert per dags dato, men revisjonsberetningen antas å foreligge i løpet
av 2. kvartal 2021.

Revisjonsberetningen og all underliggende korrespondanse knyttet til den finansielle revisjon er offentlig når revisjonsberetningen er oversendt til virksomheten.

Oslo, 12. mars 2021

Årsregn for statlige virksomheter er utarbeidet og avlagt etter nærmere retningslinjer fastsatt i bestemmelser om økonomistyring i staten («bestemmelsene»). Årsregnskapet er i henhold til krav i bestemmelsene punkt 3.4.1, nærmere bestemmelser i Finansdepartementets rundskriv R-115 og eventuelle tilleggskrav fastsatt av overordnet departement.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen og artskontorapporteringen er utarbeidet med utgangspunkt i bestemmelsene punkt 3.4.2 – de grunnleggende prinsippene for årsregnskapet:

1. Regnskapet følger kalenderåret (ettårsprinsippet).
2. Regnskapet inneholder alle rapporterte utgifter og inntekter for regnskapsåret (fullstendighetsprinsippet).
3. Regnskapet er utarbeidet i tråd med kontantprinsippet.
4. Utgifter og inntekter er ført i regnskapet med brutto beløp (bruttoprinsippet).

Oppstillingene av bevilgnings- og artskontorapportering er utarbeidet etter de samme prinsippene, men gruppert etter ulike kontoplaner. Prinsippene samsvarer med krav i bestemmelsene punkt 3.5 til hvordan virksomhetene skal rapportere til statsregnskapet. Sumlinjen «Netto rapportert til bevilgningsregnskapet» er lik i begge oppstillingene.

Virksomheten er tilknyttet statens konsernkontoordning i Norges Bank i henhold til krav i bestemmelsene pkt. 3.7.1. Bruttobudsjetterte virksomheter tilføres ikke likviditet gjennom året men har en trekkrettighet på sin konsernkonto. Ved årets slutt nullstilles saldoen på den enkelte oppgjørskonto ved overgang til nytt år.

Oppstillingen av bevilgningsrapporteringen omfatter en øvre del med bevilgningsrapporteringen og en nedre del som viser beholdninger virksomheten står oppført med i kapitalregnskapet. Bevilgningsrapporteringen viser regnskapstall som virksomheten har rapportert til statsregnskapet. Det stilles opp etter de kapitler og poster i bevilgningsregnskapet virksomheten har fullmakt til å disponere. Kolonnen samlet tildeling viser hva virksomheten har fått stilt til disposisjon i tildelingsbrev for hver statskonto (kapittel/post). Oppstillingen viser i tillegg alle finansielle eiendeler og forpliktelser virksomheten står oppført med i statens kapitalregnskap.

Mottatte fullmakter til å belaste en annen virksomhets kapittel/post (belastningsfullmakter) vises ikke i kolonnen for samlet tildeling, men er omtalt i note B til bevilgningsoppstillingen. Utgiftene knyttet til mottatte belastningsfullmakter er bokført og rapportert til statsregnskapet, og vises i kolonnen for regnskap.

Avgitte belastningsfullmakter er inkludert i kolonnen for samlet tildeling, men bokføres og rapporteres ikke til statsregnskapet fra virksomheten selv. Avgitte belastningsfullmakter bokføres og rapporteres av virksomheten som har mottatt belastningsfullmakten og vises derfor ikke i kolonnen for regnskap. De avgitte fullmaktene framkommer i note B til bevilgningsoppstillingen.

Oppstillingen av artskontorapporteringen har en øvre del som viser hva som er rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter og en nedre del som viser eiendeler og gjeld som inngår i mellomværende med statskassen. Artskontorapporteringen viser regnskapstall virksomheten har rapportert til statsregnskapet etter standard kontoplan for statlige virksomheter. Virksomheten har en trekkrettighet på konsernkonto i Norges Bank. Tildelingene er ikke inntektsført og derfor ikke vist som inntekt i oppstillingen.