Kap. 2 Et klima i endring
Et klima i endring
I Norge vil vi fram mot år 2100 få et varmere klima med mer nedbør og mer ekstremvær. Med et klima i endring står vi i fare for å miste viktige kulturminner, kulturmiljø og landskap, heretter omtalt samlet som kulturmiljø.
Både tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til et klima i endring vil være viktig for å møte utfordringene vi står overfor. Aktørene på kulturmiljøfeltet må bidra til å redusere klimagassutslippene og minimere negative effekter klimaendringene har på kulturmiljø. Vi må søke å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg, og tilpasse oss et klima i endring. Dette utfordrer forvaltningen av kulturmiljø og har konsekvenser for våre faglige vurderinger av bevaring, bruk og utvikling.
I enkelte saker vil kulturmiljøforvaltning og klimatiltak være i konflikt. Siden klimaendringene er vår tids store utfordring, vil det noen ganger være nødvendig å la kulturmiljøverdiene vike for å kunne bidra til klimagassreduksjon. Forvaltningen må veie ulike hensyn mot hverandre. Hovedutfordringen for forvaltningen vil bli å kunne skille mellom viktige kulturmiljø, hvor vern skal vektlegges mest, og kulturmiljø der klimahensynet skal få veie tyngre. Kulturmiljøforvaltningen må være nytenkende, kreative og bidra til løsninger som gjør at kulturmiljø kan brukes videre. I oppfølgingen av klimastrategien vil dette dilemmaet stadig måtte vurderes. Forvaltningen må avveie de ulike hensynene mot hverandre og finne bærekraftige løsninger.
Klimaendringene
Klima er værmønstrene på et sted, som nedbørsmengde, temperatur og vindstyrke. Klimaet er med på å danne livsgrunnlaget til menneskene som bor der. Både naturlige prosesser og menneskelig påvirkning bidrar til at klimaet endres. Siden år 1900 har gjennomsnittstemperaturen i Norge økt med cirka 1,1 grad og nedbørsmengden med cirka 20 prosent. Disse endringene har akselerert siden 1980-årene. De store endringene vi observerer nå, er i hovedsak forårsaket av menneskeskapte utslipp av klimagasser, særlig karbondioksid (CO2).
Hva vet vi om klimaendringenes konsekvenser for kulturmiljø?
Kulturmiljø vil framover være utsatt for hyppigere ekstremværhendelser, som storm, snøskred, løsmasseskred, flom, hetebølger og tørke som kan føre til skogbrann. Stigning i havnivå, kraftigere kysterosjon og økte nivåer for stormflo vil påvirke kulturmiljø i utsatte områder langs kysten og under vann. Klimaendringene er også forventet å forlenge vekstsesongen og føre til at kulturlandskapet gror raskere igjen.
For bygninger og anlegg vil høyere fuktighet, kombinert med temperaturstigning, øke risikoen for skade gjennom økt biologisk vekst, inkludert råte i treverk. I tillegg kan vi forvente større omfang av skadedyrangrep. Det vil også bli en økt risiko for kjemisk nedbrytning av stein og metaller og mekanisk nedbrytning som følge av hyppigere fryse- og tineprosesser. Dette har følger for blant annet ruiner, bergkunst og arkeologiske funn.
Temperaturstigning og økt nedbør vil endre bevaringsforholdene for arkeologiske kulturmiljø på land. Gjenstander og bioarkeologisk materiale vil brytes ned raskere med akselerert tap av kildeverdi som resultat. Høyere havtemperatur og hyppigere ekstremhendelser gjør arkeologiske kulturmiljø under vann spesielt utsatt for raskere biologisk og mekanisk nedbrytning.
Hyppigere og kraftigere regnskyll vil ha konsekvenser for mange ulike typer kulturmiljø, og overvannshåndtering blir viktig for å unngå skader. Arkeologiske kulturmiljø med høyt innhold av organisk materiale, som kulturlag i byer og gårdshauger, fonne-, båt- og myrfunn, er spesielt sårbare. Også tining av øvre lag av permafrost, erosjon og jordsig vil gi økt tap av og skader på arkeologisk kulturmiljø og utfordre fundamenter til stående bygninger og andre konstruksjoner.
Rammer
Gjennom Parisavtalen fra 2015 har Norge forpliktet seg til å kutte sine klimagassutslipp for å begrense den globale temperaturøkningen til under 2 grader og etterstrebe å begrense temperaturøkningen til under 1,5 grad sammenlignet med førindustriell tid. Norge har et mål om å redusere klimagassutslippene med 50–55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå.
Det ligger et stort potensial for reduksjon av klimagassutslipp, energibruk og avfall gjennom å bruke, oppgradere og ombruke eksisterende bygninger. Dette reflekteres i Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold (kulturmiljømeldingen) og Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030. Klimaplanen peker på viktigheten av å ombruke bygninger og bygningsmaterialer og fremme bruk av klimavennlige materialer. Videre trekkes utviklingen av kompakte byer og tettsteder fram som et viktig klimagrep. Det innebærer at potensialet for fortetting utnyttes før nye utbyggingsområder blir tatt i bruk.
Regjeringas klima- og miljøambisjonar for statlege bygg og eigedommar i sivil sektor
- Staten skal utnytte noverande bygningsmasse og sikre gjenbruk av fråflytta eigedom.
- Staten skal bruke tidlegare bygningsmaterialar om att og leggje til rette for at også andre kan bruke materialar frå statlege bygningar om att.
- Staten skal samarbeide med bransjen for å fremje klimavenlege materialar.
- Staten skal etablere felles metodikk for å måle den samla klima- og miljøpåverknaden frå bygg og eigedom i statleg sivil sektor, med sikte på framtidig forbetring og å etablere felles mål.
- Statlege etatar skal leggje stor vekt på miljøgevinstane ved gjenbruk av allereie utbygde areal og noverande bygningar, og lokalisering nær sentruma av byar, tettstader og kollektivknutepunkt i tråd med statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal- og transportplanlegging. Dette skal gjelde når etatane byggjer, kjøper eller leiger lokale.
Kilde: Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, side 195.
Kulturmiljømeldingen understreker viktigheten av at kulturmiljøforvaltningen deltar i planarbeid og byutviklingsprosjekter og er aktiv og tydelig når handlingsrommet skal identifiseres, slik at kulturmiljøinteresser ivaretas. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 understrekes nettopp det at fortetting skal skje med kvalitet i omgivelsene og med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljø, grønnstruktur og andre miljøverdier. Klimaplanen trekker fram betydningen av å legge til rette for at skog og andre grønne arealer ivaretas for å øke opptaket av karbon, og at kulturlandskapet skal holdes i hevd gjennom beiting og norsk matproduksjon.
Kulturmiljømeldingen understreker også behovet for økt klimatilpasning og for å vurdere hvordan kulturmiljøene påvirkes av klimaendringene. Dette må bli en viktigere del av den offentlige forvaltningen og innarbeides i den løpende planleggingen. Kulturmiljøforvaltningen skal systematisere og tilrettelegge kunnskap for å sikre oversikt over særlig klimautsatte kulturmiljø og hvordan man kan forvalte disse på en bærekraftig måte. Kulturmiljømeldingen legger videre vekt på betydningen av å ivareta et mangfold av kulturmiljø i areal- og samfunnsplanleggingen og det bidraget dette vil ha i den nasjonale oppfølgingen av FNs bærekraftmål.
Internasjonale avtaler og rammeverk
Internasjonalt samarbeid og oppfølgingen av FNs bærekraftsmål og Agenda 2030 er sentralt i møte med klimaendringene. Svært mange av problemstillingene relatert til klimaendringene er globale, og viktige synergier kan oppnås gjennom internasjonalt samarbeid, forskning og kunnskapsutveksling. Norge har forpliktet seg på internasjonalt nivå gjennom ratifisering av flere FN-konvensjoner og Europarådskonvensjoner. Sentralt står FNs klimakonvensjon og Parisavtalen. Norge har også ratifisert en rekke internasjonale konvensjoner som omhandler kulturmiljø eller har betydning for kulturmiljøforvaltning. Spesielt viktig er arbeidet som gjøres i sammenheng med UNESCOs konvensjon av 1972 om vern av verdens kultur- og naturarv (pdf) (verdensarvkonvensjonen). Siden 2020 har UNESCO jobbet med å ferdigstille Policy Document on the impacts of Climate Change on World Heritage properties. Policy-dokumentet vil legge føringer for hvordan Norge jobber med konsekvenser av klimaendringer ved norske verdensarvområder.
FIGUR 2
Klimastrategiens to deler
Reduksjon av klimagassutslipp og tilpasning til et klima i endring krever ulike tilnærminger og tiltak. Klimastrategien består derfor av to deler, med hver sine mål og strategiske satsinger:
I. Kulturmiljøfeltets bidrag til reduksjon av klimagassutslipp
II. Kulturmiljøfeltets håndtering av uønskete konsekvenser av klimaendringene
Både tiltak for å redusere klimagassutslipp og klimatilpasning bidrar til å redusere risikoer forbundet med et klima i endring. Det er viktig å se de to deltemaene i sammenheng der det er relevant. Dette innebærer å identifisere synergier og mulige konflikter.
Klimastrategiens målgrupper og status
I møte med klimaendringene er det behov for en styrket, samordnet og tydeligere forvaltningspraksis på tvers av forvaltningsnivåer og mellom aktører. Riksantikvaren, fylkeskommunene, Sametinget og kommunene har et stort ansvar og mange oppgaver i forvaltningen av kulturmiljø. De har derfor en nøkkelrolle i dette arbeidet. Museene, frivillige organisasjoner og private eiere er også sentrale aktører. De har førstehåndskjennskap til flere av klimautfordringene aktørene på kulturmiljøfeltet står overfor. Videre er byggenæringen en viktig samarbeidspartner for å oppnå reduksjon av klimagassutslipp. Riksantikvarens klimastrategi er derfor utarbeidet i tett samarbeid med regionalforvaltningen og en rekke andre aktører innen kulturmiljø- og klimafeltet. Klimastrategien skal være et verktøy for alle som jobber med kulturmiljø, og bidra til at aktørene på kulturmiljøfeltet står sterkere rustet i møte med klimautfordringene.
Klimastrategien redegjør for utfordringer og prioriterte innsatsområder på klimafeltet som er av betydning for kulturmiljøforvaltning. Klimastrategien har fem mål med tilhørende strategiske satsinger. Klimastrategien legger grunnlaget for Riksantikvarens vurderinger og prioriteringer på klimafeltet og kommer med konkrete anbefalinger til offentlige eiendomsforvaltere, fylkeskommunene, Sametinget, kommunene og Sysselmesteren på Svalbard.
Riksantikvaren skal utarbeide en handlingsplan for egen virksomhet for å følge opp klimastrategien. Klimafeltet er i stadig endring, og det vil være viktig å kunne justere kursen underveis. Handlingsplanen vil derfor utformes som et separat dokument og oppdateres jevnlig innenfor klimastrategiens tidsperiode.
Mål og strategiske satsinger
I. Reduksjon av klimautslipp
MÅL 1
Kulturmiljø forvaltes gjennom samordnet arealbruk og arealplanlegging, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier og interesser ivaretas.
Strategisk satsing 1.1
> Forvalte landskap på en slik måte at de bidrar til bærekraftig utvikling og til å redusere klimagassutslipp
Strategisk satsing 1.2
> Forvalte arealer og kulturmiljø på en slik måte at de bidrar til levbare byer og steder og til å redusere klimagassutslipp
MÅL 2
Bygninger bevares og brukes, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturmiljø ivaretas.
Strategisk satsing 2.1
> Utvikle og formidle kunnskap om hvordan istandsetting, rehabilitering og ombruk av bygninger kan bidra til å redusere klimagassutslipp
Strategisk satsing 2.2
> Bidra til å utvikle virkemidler og regelverk for å fremme fortsatt bruk og ombruk av bygninger og bygningsdeler
MÅL 3
Energiytelsen i eksisterende bygninger forbedres, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier ivaretas.
Strategisk satsing 3.1
> Være en pådriver for energieffektivisering av bygninger samtidig som kulturhistoriske verdier ivaretas
Strategisk satsing 3.2
> Bidra til økt kunnskap og kompetanse om forbedring av energiytelsen til bygninger med kulturhistorisk verdi
II. Klimatilpasning
MÅL 4
Kompetanse til å ta vare på kulturmiljø i et klima i endring styrkes.
Strategisk satsing 4.1
> Utvikle kunnskap, kompetanse og forvaltningspraksis i møte med klimaendringene
Strategisk satsing 4.2
> Identifisere klimarelatert risiko og sårbarhet for kulturmiljø
MÅL 5
Klimarelaterte tap av kulturmiljø og skade på kulturmiljø forebygges og reduseres.
Strategisk satsing 5.1
> Styrke vedlikehold og skjøtsel av kulturmiljø for å forebygge klimarelaterte skader
Strategisk satsing 5.2
> Gjennomføre risikoreduserende tiltak for kulturmiljø
Strategisk satsing 5.3
> Utbedre klimarelaterte skader på kulturmiljø
Strategisk satsing 5.4
> Sikre kildeverdien til kulturmiljø som kan gå tapt som følge av klimaendringene
Strategisk satsing 5.5
> Bedre integreringen av hensynet til kulturmiljøinteresser i samfunnets arbeid med beredskap og klimatilpasning
Begreper
Kulturmiljøforvaltning – det arbeidet som utføres for å forvalte kulturmiljø
Kulturmiljøforvaltningen – et samlebegrep for de offentlige instansene som har ansvaret for forvaltning av kulturmiljø etter kulturminneloven, plan- og bygningsloven, svalbardmiljøloven og gjennom diverse tilskuddsordninger
Kulturmiljøfeltet – et samlebegrep på arbeidsområdet knyttet til kulturmiljø og kulturmiljøforvaltning. Aktørene som jobber på kulturmiljøfeltet, er offentlige instanser, museer, frivillige organisasjoner, private eiere, forsknings- og utdanningsinstitusjoner.