Del 2 Om strategien
Om strategien
Avgrensning
Strategien skal være et verktøy for å styrke kompetansen og kapasiteten innenfor
allmenn og spesialisert håndverkskompetanse som er nødvendig for å ivareta kulturminner og kulturmiljø. Det er behov innenfor både eksteriør, konstruksjoner, interiør, inventar, fartøy og grøntanlegg. Strategien skal også stimulere til bedre bestillerkompetanse hos eiere og forvaltere av fredete og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy.
Riksantikvaren vil følge opp Norges ansvar for å verne og videreføre immateriell kulturarv som er relevant for kulturmiljøforvaltningen. Håndverkskunnskap som ikke er relevant for Riksantikvarens ansvarsområder er ikke omfattet av strategien. Kulturdirektoratet har ansvar for å implementere UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven og er Kulturdepartementets fagorgan på dette feltet.
Det er et behov for kompetanse innenfor flere fagområder enn håndverk for å ivareta kulturminner og kulturmiljø. Det dreier seg om rådgivende ingeniører, konsulenter, arkitekter, saksbehandlere m.fl. Dette ligger utenfor strategiens rammer.
Håndverksstrategiens handlingsplan vil være førende for aktiviteter og virkemiddelbruk innenfor Riksantikvarens ansvarsområder. I strategien anbefaler vi også tiltak for andre sektorer og forvaltningsnivåer der dette kan bidra til å nå strategiens mål. Anbefalinger for andre må forankres hos relevante departement, direktorat og fylkeskommuner.
Strategiprosess og medvirkning
Styringsgruppen for strategien har bestått av Riksantikvaren, Utdanningsdirektoratet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Kulturdirektoratet, NHO Byggenæringen og Norsk håndverksinstitutt. Riksantikvaren er prosjekteier.
Medvirkningsarbeidet har vært bredt og omfattende:
- innledende spørreundersøkelse
- innspillsmøte og åpen høring om rammeverket
- to fysiske møter i tre referansegrupper som ble satt ned for å gi innspill til strategiarbeidet
- innspillsmøte og åpen høring om strategiutkastet
Det kom inn 93 høringsinnspill om rammeverket og 65 om selve strategiutkastet. Fylkeskommuner, Sametinget, byantikvarer, museer, bygnings- og fartøyvernsentre, interesseorganisasjoner, bransjeorganisasjoner for håndverkere, utdanningsinstitusjoner m.fl. er blant de som har blitt invitert til å komme med innspill. Informasjon om muligheter for å gi innspill har også vært publisert på www.riksantikvaren.no.
Det tre referansegruppene som har gitt innspill til utformingen av strategiutkastet består av til sammen 42 personer. Gruppene har bestått av blant annet håndverkere og bransjeorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, museer, bygnings- og fartøyvernsentre, interesseorganisasjoner, fylkeskommuner, Sametinget, forskere og statlige eiendomsforvaltere. I tillegg har det blitt gjennomført fokusintervjuer med 26 representanter for små- og mellomstore håndverksbedrifter innen sentrale byggfag. Hensikten med intervjuene var å komme i direkte kontakt med næringen og få innspill til handlingsplanen.
Oppsummering av høringsinnspill, informasjon om strategiarbeidet og oversikt over referansegruppemedlemmene ligger på Riksantikvarens hjemmesider.
Overordnet mål og strategiske satsinger
Det overordnede målet for strategien er at eiere og forvaltere av fredete og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy har tilstrekkelig og stabil tilgang på håndverkere med relevant kompetanse.
Målstruktur
De tre strategiske satsingene for Riksantikvarens håndverksstrategi er valgt fordi de svarer på særskilte utfordringer. Hver satsing sier noe om hvor Riksantikvaren skal legge inn en strategisk innsats og hvor samarbeidspartene i kulturmiljøforvaltningen, utdanningssektoren, kultur- og frivillighetssektoren, byggenæringen og andre berørte aktører kan bidra til utvikling. Målsettingene under hver av satsingene viser hvilke resultater Riksantikvaren ønsker at strategien skal føre til. Strategiens handlingsplan viser planlagte aktiviteter som skal bidra til måloppnåelse.
Strategiske satsinger
1. Håndverkskompetansen og -kapasiteten skal styrkes
1.1 Det er etablert et systematisk samarbeid om utvikling av utdanningstilbudene mellom kulturmiljøforvaltningen, kulturarvsektoren, utdanningssektoren, byggenæring og andre relevante næringsaktører.
1.2 Arbeidsmarkedet innenfor restaurering og istandsetting er synliggjort.
1.3 Mulighetene for opplæring og fordypning i tradisjonelt håndverk i videregående skole og i lærlingordningen utnyttes bedre.
1.4 Høyere yrkesfaglig utdanning og høyere utdanning innen håndverksfag er videreutviklet, tilpasset markedets behov og har styrket kapasitet.
1.5 Ikke-formelle opplæringstiltak er videreutviklet, tilpasset markedets behov og har styrket kapasitet.
2. Flere bedrifter med relevant kompetanse tar oppdrag på kulturminner og -miljø
2.1 Anbudskonkurranser i istandsettingsprosjekter bidrar til at relevant kompetanse benyttes i alle ledd.
2.2 Koblingen mellom marked og bedrifter er styrket.
2.3 Kulturmiljøforvaltningens tilskuddsmidler og vedtak bidrar til bruk og utvikling av relevant håndverkkompetanse.
2.4 Kulturmiljøforvaltningens kompetansekrav er tydelig formidlet til eier, bestiller, håndverkere og bedrifter.
3. Erfaringsbasert kunnskap og forskning skal styrkes
3.1 Kunnskapsutvikling og forskning videreutvikles i samarbeid mellom kulturmiljøforvaltningen, håndverkere og andre kunnskapsmiljø.
3.2 Kunnskapsbehov som følger av klimaendringenes påvirkning på kulturmiljø er identifisert og det er lagt til rette for kunnskapsutvikling og forskning.
3.3 Kunnskapen om tradisjonelle materialer og teknikker er bedret og utviklet