Kulturminner og kulturmiljø er alle sporene etter menneskelig aktivitet som omgir oss. Dette kan være alt fra kirker til melkeramper, fra steinalderbosetninger til fangeleirer fra andre verdenskrig.

Kulturmiljø er områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet. I stortingsmelding 16 Nye mål i kulturmiljøpolitikken ble kulturmiljø innført som samlebegrep for kulturminner, kulturmiljø og landskap.

Kulturarvsektoren er en samlebetegnelse for aktørene innenfor kulturmiljøforvaltningen, slik som museene og kulturvernorganisasjonene.

Vi bruker begrepene fredete og verneverdige bygninger og anlegg og fartøy som en avgrensing av strategiens virkeområde. Håndverk som er relevant og nødvendig for å ivareta disse kulturminne- og kulturmiljøkategoriene, omfattes av strategien. Det gjelder både eksteriør, interiør, inventar og grøntanlegg.

En fredning er den sterkeste beskyttelsen av kulturmiljø, og gjøres etter kulturminneloven eller svalbardmiljøloven.

Begrepet verneverdig brukes om kulturmiljø som er identifisert som verdifullt og har gått gjennom en kulturhistorisk vurdering. Noen verneverdige bygninger og anlegg er regulert til bevaring, enten gjennom hensynssone bevaring etter plan- og bygningsloven av 2008 eller som spesialområde bevaring etter den tidligere plan- og bygningsloven.

Når vi skriver håndverksfag mener vi fag innen bygg- og anlegg som fører fram til fag- og svennebrev, men også tradisjonshåndverk.

Begrepet tradisjonshåndverk er i allmenn bruk hos kultur- og utdanningssektoren, samt i UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Begrepene tradisjonshåndverk og tradisjonelt håndverk beskriver ifølge Store norske leksikon en praksis der håndverkeren fremstiller tradisjonelle produkter, hovedsakelig med egne hender og med teknikker, verktøy og materialer som er forankret i en tradisjon. Håndverkere som jobber innenfor bygnings- og fartøyvern omtales også stadig oftere som tradisjonshåndverkere.

Begrepet tradisjonshåndverk brukes hovedsakelig om tre ulike områder:

• Begrepet brukes om tradisjonshåndverk som kan relateres til eksisterende håndverksfag, men som ikke er en del av fagplanen. For eksempel er lafting ikke en del av tømrerfaget i Norge, men mange tømrere velger likevel å tilegne seg denne kunnskapen under eller etter utdanningen som tømrer.
• Begrepet brukes også for å beskrive de 40 fagene som Kunnskapsdepartementet mener har et spesielt behov for vern. Disse fagene kalles verneverdige tradisjonshåndverksfag. Eksempler på slike fag er møbeltapetsererfaget og trebåtbyggerfaget.
• Begrepet kan brukes om håndverkstradisjoner som ikke er, eller kan relateres til, et lærefag, men som likevel faller inn under definisjonen av tradisjonshåndverk. Det kan for eksempel være tjærebrenning.

Begrepet håndverksutvikling bruker vi som en samlebetegnelse for kunnskaps- og kompetanseutvikling innenfor utdanning-, næring- og kultur- og kulturmiljøsektor.

Formell opplæring/utdanning omfatter all offentlig godkjent opplæring/utdanning som leder til formell kompetanse eller studiepoeng innenfor det ordinære utdanningssystemet.

Ikke-formell opplæring er strukturert læring som skjer utenfor det formelle utdanningssystemet. Læringen er målrettet og ofte organisert av ulike institusjoner, frivillige organisasjoner eller grupper, men leder ikke til en offentlig godkjent kompetanse.

Uformell læring brukes om læring som ikke er organisert, men som skjer gjennom ulike situasjoner en person deltar i. Denne læringen er uten en bestemt struktur, og er ofte ikke bevisst planlagt som læring.