Del 5 Strategisk satsing 3: Erfaringsbasert kunnskapsutvikling og forskning skal styrkes
Strategisk satsing 3: Erfaringsbasert kunnskapsutvikling og forskning skal styrkes
Riksantikvaren vil jobbe for at håndverkere som jobber med fredete og verneverdige bygninger, anlegg og fartøy tar del i kunnskapsutviklingen på håndverksfeltet. God dokumentasjon i istandsettingsprosjekter, erfaringsbasert kunnskapsutvikling og forskning er et viktig premiss for god og bærekraftig ivaretakelse av kulturmiljø.
Ny kunnskap og forskning må tilgjengeliggjøres og deles slik at den kan tas i bruk av håndverkere og byggenæringen. Det har vært lite kunnskapsutvikling og forskning på samiske bygninger og fartøy og de nasjonale minoritetenes bygninger og tradisjoner. Det er nødvendig med et særlig fokus på disse områdene.
Kulturmiljøforvaltningen må ta initiativ til å utvikle kunnskap ut fra kartlagte behov. Det er særlig viktig for å ta vare på kulturminnenes kildeverdi og for å svare på utfordringene klimaendringene fører med seg. Riksantikvarens klimastrategi peker på behovet for å utvikle metoder for bevaring av kulturmiljø i et klima i endring, og håndverkskunnskap er en viktig brikke i dette. Behovet for kunnskap om tradisjonelle byggemetoder og materialbruk øker når samfunnet skal omstille seg fra prioritering av nybygg til økt tilpasning og ombruk av eksisterende bygninger.
Målsettinger
3.1. Kunnskapsutvikling og forskning videreutvikles i samarbeid mellom kulturmiljøforvaltningen, håndverkere og andre kunnskapsmiljø
Store, komplekse istandsettingsprosjekter kan være utfordrende å beskrive i en konkurranse. Fagpersoner med relevant håndverkskompetanse bør være involvert i planlegging og utforming av anbud i større prosjekter for å sikre at kulturminneverdier blir ivaretatt. Eiere og forvaltere bør utforme konkurranser slik at små og mellomstore bedrifter stimuleres til å delta i konkurranser. Samspillsentrepriser og oppdeling av entrepriser kan gjøre det lettere å få riktig kompetanse inn i større istandsettingsprosjekt. Kvalifikasjonskrav bør tilpasses hvert enkelt prosjekt. God bestillerkompetanse hos oppdragsgiver er helt sentralt.
En gjennomgang av mulighetsrommet innenfor dagens konkurranseregelverk og utarbeidelse av veiledningsmateriell kan bidra til kompetanseheving både for byggherre og håndverksbedrifter. Det kan i tillegg være behov for målrettede informasjonskampanjer eller kurs for de ulike målgruppene. Regionale kompetansesentre, som bygningsvernsentrene eller bransjeforeninger, kan fungere som et nav for nettverk og kompetansebygging hos mindre håndverksbedrifter.
3.2. Kunnskapsbehov som følger av klimaendringenes påvirkning på kulturmiljø er identifisert, og det er lagt til rette for kunnskapsutvikling og forskning
Kulturarvsektoren trenger mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker kulturmiljø og kulturminner. Skadene på kulturmiljø som følge av klimaendringene må kartlegges, og vi trenger å vite mer om hvordan konsekvensene av klimapåvirkningene kan håndteres samtidig som kulturmiljøverdier blir godt ivaretatt.
Klimaendringene kan skape nye utfordringer der tradisjonell kunnskap ikke strekker til, og nye metoder må utvikles. For eksempel kan økt fuktighet føre til behov for nye vedlikeholdsrutiner og endret materialbruk. Gjeldende klimaprognoser og oppdatert forskning må ligge til grunn for vedlikeholdsplaner for kulturmiljø. I tillegg er det viktig å lære av historisk klimatilpasning og tradisjonell materialbruk, som for eksempel hvordan man tidligere tok hensyn til lokale klima- og værforhold da bygninger og anlegg ble planlagt og bygget.
3.3 Kunnskapen om tradisjonelle materialer og teknikker er bedret og utviklet
Materialkunnskap er av stor betydning for et godt bygnings- og fartøyvern. Kulturmiljøforvaltningen, håndverkere og byggenæringen trenger mer kunnskap om og tilgang på tradisjonelle materialer. Det er også behov for mer kunnskap om hvilke materialer vi trenger i framtiden, og hvordan vi kan vedlikeholde ulike materialer i et klima i endring.
Riktig materialbruk fører til bedre holdbarhet av kulturminner og er et godt klimatiltak. Det er viktig å tilrettelegge for forskning og kunnskapsutvikling på materialkvalitet -tilgang, -tilvirkning, og -bruk som er nødvendig for istandsetting og ivaretakelse av kulturminner og kulturmiljø.
Samarbeid med skogbruket og andre materialleverandører og -produsenter er nødvendig for å sikre at kunnskapen som utvikles får en effekt.
Kunnskap om tradisjonell materialbruk og -bearbeiding har også overføringsverdi til dagens byggenæring, som står overfor store omstillinger. I plan- og bygningsloven åpnes det for unntak fra tekniske krav for å øke mulighetene for ombruk av eksisterende bygninger. Det er behov for omforente dokumentasjonsmetoder av eldre bygningsmaterialer og konstruksjoner slik at tradisjonelle materialer og teknikker kan videreføres i istandsettingsprosjekt.