Det er en glede å lansere Riksantikvarens håndverks­strategi.

Vi trenger håndverkerne i arbeidet med å ta vare på kulturminner og kulturmiljø i årene som kommer – og i håndverksfagene forenes materiell og immateriell kulturarv.

Riksantikvaren er Klima- og miljødepartementets (KLD) rådgivende og utøvende fagorgan innen kulturmiljø. I instruksen fra KLD har det tradisjonelle håndverket hatt en plass i mange år.

For 2025 står det følgende: «Riksantikvaren skal arbeide strategisk for å styrke kompetanse- og kunnskapsutvikling innen tradisjonshåndverk og bidra til videreutvikling av arbeidet med dokumentasjon, og ivaretakelse av kunnskap og kompetanse knyttet til antikvarisk istandsetting og vedlikehold». Riksantikvarens håndverksstrategi skal være verktøyet for denne viktige og nødvendige utviklingen.

Riksantikvarens håndverksstrategi er forankret i Stortingsmelding 16 «Nye mål i kulturmiljøpolitikken» (2019-2020). Meldingen legger vekt på at eiere skal få bedre rammevilkår. Tilgangen til nødvendig rådgivning og håndverkskompetanse vektlegges sammen med et fokus på «å videreføre og utvikle etter- og videreutdanningstilbudet for håndverkere innen restaurering og istandsetting av bygninger og fartøy». Håndverksstrategien baserer seg på intensjonen i stortingsmeldingen.

Kirkebevaringsfondet ble lansert i 2024 som tidenes største kulturmiljøsatsing i Norge. Fondet skal tildele opp mot 500 millioner kroner årlig i tilskudd til istandsetting, sikring og konservering. Det vil bli en stor økning i oppdrag der kompetanse innenfor tradisjonelt håndverk vil være et krav. For at Kirkebevaringsfondet skal bli en suksess, trenger vi flere kompetente håndverkere.

Riksantikvaren håper derfor at håndverksstrategien vil stimulere til at flere lærer seg tradisjonelt håndverk og gjør dette til næringsvei. Dette er en helt nødvendig forutsetning for et godt bevaringsarbeid i Norge.

Det er også viktig å fremheve at kompetansen som bygges innenfor tradisjonelt håndverk har flere anvendelsesområder. Bevaring, bruk og energioppgradering av eksisterende bygninger er helt sentralt for å redusere klimagassutslipp fra bygg- og anleggsbransjen. Omstillingen av byggenæringen fra nybygg til ombruk krever håndverkere med kompetanse på eldre bygningsfysikk, materialbruk og reparasjoner. Det har tradisjonshåndverkerne. Et godt vedlikeholds- og istandsettingsarbeid av eldre bygninger krever kunnskap om det eksisterende byggets egenskaper, kvaliteter og utfordringer, slik at riktige tiltak blir satt i gang. Tradisjonshåndverket er på denne måten også et håndverk for framtidas klimavennlige løsninger.

Strategien er et produkt av et godt samarbeid på tvers av sektorer. Både utdanning, næring, kultur og museumssektoren har deltatt aktivt i strategiarbeidet sammen med kulturmiljøforvaltningen. I tillegg har vi lagt mye vekt på alle innspillene som har kommet inn i løpet av strategiprosessen, fra håndverkere, forvaltning, kompetansemiljøer som utdanningsinstitusjoner, bygnings- og fartøyvernsentre, museer og andre aktører. Det har vært et stort engasjement rundt strategiarbeidet, og vi har fått mange konstruktive og nyttige innspill som er tatt med inn i strategien.

Virkemidlene for å stimulere til ønsket utvikling er spredd på mange sektorer, instanser og aktører.

Tilskuddsmidlene er blant kulturmiljøforvaltningens viktigste virkemidler, og Riksantikvaren har et overordnet ansvar for å fordele statlige tilskudd til kulturmiljøfeltet. Tilskuddsordningene gir muligheter for å sette vilkår om antikvarisk og håndverksmessig utførelse og kompetanse. Riksantikvaren har også det formelle ansvaret for tilskuddsforvaltning, oppfølging og kontroll av de årlige budsjettmidlene i Kirkebevaringsfondet. Et annet viktig virkemiddel er bruken av dispensasjoner fra vedtak om fredning. Kulturmiljøforvaltningen kan sette vilkår og stille krav når de gir dispensasjon.

Samtidig er håndverksfeltet komplekst. Mange aktører er involvert, på ulike nivå og med ulike virkemidler. Strategien dekker dermed problemstillinger og utfordringer som ligger utenfor Riksantikvarens ansvarsområde. Dette gjelder blant annet ansvaret for å etablere og gjennomføre utdanningstilbud og -tiltak, og for anskaffelsesregelverk og andre juridiske og økonomiske virkemidler som setter rammer for håndverksbransjen.

Det er en ambisjon at vi ved hjelp av strategien klarer å samordne virkemidlene på tvers av sektorene, slik at vi får kraft bak tiltakene vi ønsker å sette i gang. Riksantikvaren skal ta initiativ til en samlet innsats. Målet er at denne strategien vil bidra til å løse noen av utfordringene vi har på kulturmiljøfeltet knyttet til mangel på håndverkskompetanse. Riksantikvaren ser fram til å følge opp strategien i samarbeid med kulturmiljøforvaltningen, utdanningssektoren, museumssektoren og kompetansemiljøer innenfor tradisjonshåndverk – og ikke minst med håndverksnæringen. Disse partene har i fellesskap utformet strategien. Dette fellesskapet må samarbeide videre for at målene i strategien skal nås.