Flere store løft

Kulturmiljøvernet har alltid handlet om lokal identitet og stolthet: Våre kulturminner, ny bruk av kulturmiljøer gjennom verdiskaping og næringsutvikling, ny kunnskap om fortiden og om en sterk følelse av et felles vi og et oss. I 2024 har vi opplevd at dette blir spesielt meningsfullt og viktig, fordi vi ser en verden med skarpere fronter og med færre felles holdepunkter. Kulturarven vår gir trygghet i en urolig tid – det er bra å vite hvem vi er, hva vi har og hvor vi kommer fra – fordi kulturmiljø er en kilde til identitet og et ankerfeste.

Kulturarven er viktig i kriser og krig, som både mål, middel og motstandskraft. Når kulturarven blir angrepet, svekker det identiteten, tilhørighet og tryggheten i samfunnet. Gjennom Haag-konvensjonen har Norge forpliktet seg til å følge opp Unescos konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt. Riksantikvaren har i året som har gått arbeidet med vårt nye mandat som nasjonal koordinator for implementeringen av konvensjonen. Dette arbeidet handler om å bevisstgjøre og skape forståelse, etablere samarbeid med nye parter og andre sektorer, og legge planer for det utenkelige.

Riksantikvaren har en sentral rolle når det gjelder å gjøre strategiske veivalg på kulturmiljøfeltet. I 2024 har vi lagt ned mye arbeid i de nye nasjonale bevaringsstrategiene for kyst og landbruk. Gjennom et tett løp med mye dialog og medvirkning gjennom året, leverte vi to strategier til politisk behandling i september. Strategiene beskriver utfordringsbilder for kysten og landbrukets kulturmiljøer, og peker på undertemaer som både trenger et løft, men der det også er store muligheter. Hensikten er å tilrettelegge for prosjekter og tiltak som bidrar til økt engasjement, bærekraft og mangfold for disse områdene, og øke samarbeid og verdiskaping.

Bevaringsstrategiene skal bidra til å strukturere, samordne og organisere samfunnets innsats. Vi skal se virkemidlene i sammenheng for å ivareta kystens og landbrukets kulturmiljøer. Den nasjonale strategien skal være et verktøy for å prioritere tiltak der behovene er størst. Dette gjelder blant annet handelsteder, naust og sjøhus samt fritid og ferie langs kysten. Det handler også om bygninger i jordbruket som den norske, røde enhetslåven, kulturmiljøer etter reindrift og de arkeologiske kulturminnene som ligger gjemt i skog og mark. Gjennom de nye bevaringsstrategiene skal en samordnet innsats styrke engasjement, bærekraft og mangfold for kysten og landbruket.

Bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg ble lansert i februar 2024. Bevaringsstrategien markerer starten på et nasjonalt løft for å ta vare på den materielle og immaterielle kulturskatten som disse kirkene utgjør. I et tett samarbeid med Kirkerådet og Hovedorganisasjonen KA, har Riksantikvaren rigget, ansatt og startet opp et nytt programsekretariat for kirkebevaringsfondet i Trondheim, og gjennomført utlysning og tildeling av tilskudd for 2024. Tilskuddene går til istandsetting av kirkene, men også til å øke kompetanse og kunnskap, opplevelse og formidling samt deltagelse og engasjement.  Slik får tilskuddsmidlene samfunnseffekt ut over tette tak og grunnmurer som står godt.

Med sterkt økende kirketilskudd øker også behovet for håndverkere med kompetanse og kunnskap til å håndtere ulike typer kulturminner. Ved å satse på håndverket kan vi ivareta kulturmiljø, gi håndverkerne bedre tilgang til oppdrag og bidra til nødvendig kunnskapsutvikling, og skape et mer forutsigbart marked for tradisjonelle håndverkstjenester, både for kunde og leverandør. Vi ferdigstilte vår håndverksstrategi i 2024. Strategien er slik sett sentral for å få økt effekt fra tilskuddsmidlene til kulturmiljøer landet rundt.

Samlet sett vil Riksantikvaren, inkludert programsekretariatet for kirkebevaringsfondet, dele ut nærmere en milliard kroner i ulike typer tilskudd. Tilskuddene er slik et av de sterkeste virkemidlene samfunnet har for å sette i stand, utvikle og skaffe kunnskap om kulturarven vår.  Midlene gir private eiere økonomisk mulighet til å sette i stand hus og fartøy, landskap og båter, de sørger for at grunneiere får dekket mindre arkeologiske utgravninger og at våre eldste kulturminner blir sikret for fremtiden. De legger til rette for at kommuner får kompetanseløft og kan legge egne planer for sine lokale kulturmiljøer og de bidrar til at Norge kan oppfylle sine internasjonale forpliktelser om å ta vare på våre åtte verdensarvsteder. God og effektiv tilskuddsforvaltning er dermed et grunnleggende premiss for vern gjennom aktiv bruk.

Fylkeskommunene sendte totalt over 18 plansaker til Riksantikvaren for vurdering av eventuell innsigelse i 2024, mens tallet for 2023 var ti. Riksantikvaren reiste i 2024 elleve innsigelser, fire flere enn i 2023.

Vi vedtok fem fredninger i 2024, blant annet et fartøy i Oslo, et skogfinsk kulturminne i Innlandet, et bolighus i Akershus, og i Vestland fredet vi sjøboder samt et område rikt på arkeologiske kulturminner. I 2024 har vi også erklært 19 stående byggverk bygget før 1650 som automatisk fredet.

Hvert år registreres det viktige kulturminner, som av ulike grunner er skadet og har behov for sikringstiltak. Årsakene til skadene kan være mange, for eksempel som følge av klimaendringer som fører til ras, flom, sandflukt, stormflo og vindfall. Skadene kan også skyldes hærverk, slitasje eller manglende skjøtsel. Riksantikvaren har i 2024 gitt tilskudd til utbedringer av skader, sikringsprosjekter samt utgraving og dokumentasjon der kulturminnene ikke kan reddes.

Norge har internasjonale forpliktelser etter Europarådets rammekonvensjon for beskyttelse av nasjonale minoriteter, og Riksantikvarens fredningsstrategi følger opp dette ved å prioritere vern av kulturmiljø etter landets fem nasjonale minoriteter.

Vår satsing på nasjonale minoriteters kulturmiljøer fortsatte i 2024 med oppstart av kartlegging av kulturminner og kulturmiljø etter romanifolket/taterne. God dialog med ulike interessegrupper blant minoriteten og med museer og forsknings- og utdanningsinstitusjoner, har gitt et imponerende antall kulturminner som vi følger opp ved å samle, dokumentere og prioritere for fredning i tiden som kommer. Dette kunnskapsgrunnlaget vil få betydning langt ut over de fredningene som kommer i årene fremover.

2024 har vært et svært aktivt år for oss, ikke minst fordi vi har flyttet fra våre gamle kontorlokaler i Dronningens gate, hvor Riksantikvaren hadde holdt til siden 1991. Våre nye lokaler i Trelastlageret i Schweigaards gate 28 har blitt tilpasset våre behov for moderne kontorer, og det stod klart på tid og kostnad gjennom god prosjektoppfølging, både fra egne krefter, Statsbygg og leverandører. Gode lokaler som støtter opp under effektiv drift, godt samarbeid, et tettere arbeidsmiljø og økt trivsel lover godt for fremtiden.

Frivillig innsats er en av bærebjelkene i arbeidet med kulturmiljø. Både frivillige organisasjoner og enkeltpersoner bidrar i arbeid på kulturmiljøfeltet, og sørger for både istandsetting, aktiv bruk og økt interesse for kulturarven lokalt, regionalt og nasjonalt. Frivilligheten har vært aktive og viktige bidragsytere i arbeidet med å utvikle bevaringsstrategiene for Kystens kulturmiljø og Landbrukets kulturmiljø.

Riksantikvaren har i flere år hatt et samarbeid med Den Norske Turistforening (DNT) om Historiske vandreruter.
Gjennom satsingen får gamle ferdselsruter nytt liv som turruter med egen merking og informasjonstavler underveis, i tillegg til at rutenes historie og kulturminner formidles digitalt gjennom plattformer som Lokalhistoriewiki, Kulturminnesøk og DigitaltMuseum. I 2024 åpnet vi sammen med DNT en ny historisk vandrerute over Vegglifjell.

Signert, Oslo, 14. mars 2024

Hanna K. Geiran
riksantikvar