Overordnet resultatdel

I henhold til Tildelingsbrev 2022 for Riksantikvaren skal vi gi særlig prioritet til følgende overordnete prioriteringer:

Frivillighetsstrategien er revidert og ble lansert på Arendalsuka i august. Frivillighetens betydning, effekter, økt grad av medvirkning og styrking av engasjementet er vektlagt i strategien. Strategiens føringer vil bli fulgt opp med årlige handlingsplaner.

I perioden 2020-2024 måler en ekstern følgevaluering status og utviklingstrekk for oppgaveoverføring i forbindelse med regionreformen. Per 2022 vurderes reformen å være på riktig vei.

I tråd med klimastrategien har Riksantikvaren intensivert arbeidet med veiledningsmateriell. Det er viktig å bidra til at huseiere velger de mest energieffektive løsningene som også er best for kulturminnene. I 2022 lanserte Riksantikvaren en veileder for installering av varmepumper i eldre bygninger. I veilederen anbefaler vi varmepumpe før andre mer kostnadskrevende og inngripende tiltak. Veilederen følger opp klimastrategien gjennom å gi råd om de mest energieffektive tiltakene for kulturminner. Samtidig er veilederen også et svar på økte energiutgifter.

I 2022 har Riksantikvaren også arbeidet med en veileder som forklarer muligheter og utfordringer knyttet til installasjon av solcellepaneler. Veilederen lanseres i 2023.

Veiledningsmaterialet følges opp av eksempler i Riksantikvarens eksempelsamling som forklarer hvordan energieffektiviseringstiltak kan løses på best måte. I 2022 har vi arbeidet med å bringe frem slike eksempler. Eksemplene vil lanseres tidlig i 2023.

Riksantikvarens eksempelsamling ble lansert i 2022, og skal være en kilde til kunnskap og inspirasjon ved å vise gode eksempler på istandsetting, sikring, endring og ombruk av kulturminner. Bakgrunn og utgangspunkt for eksempelsamlingen er todelt. Med regionreformen fikk fylkeskommunene og Sametinget ansvaret for flere oppgaver, mens Riksantikvaren skal ha en mer rendyrket direktoratrolle. Med Meld. St. 16 (2019-2020) ble det innført nye nasjonale mål for kulturmiljøforvaltningen, knyttet til mangfold og bærekraft. For å nå målene og bistå fylkeskommunene og Sametinget, var det behov for nytt veiledningsmateriell som stadig kan oppdateres. Eksempelsamlingen er også en viktig del av satsingen i Klimastrategien, og tenkes som kanal for formidling av gode eksempler på klimatilpasning og miljøvennlig gjenbruk og energieffektivisering.

Målgruppa er primært ansatte i kulturmiljøforvaltningen, samt arkitekter og konsulenter som jobber med historiske bygninger og anlegg. Eksemplene skal også være informative og interessante for andre brukere og besøkende, det være seg eiere, håndverkere og andre med mer generell kulturminneinteresse.

Når det gjelder klimatilpasning har Riksantikvaren satt i gang pilotprosjektet om ROS-analyser i Møre og Romsdal i samarbeid med fylkeskommunen og NIKU, som har prosjektledelsen. Vi tar i bruk Adapt Northern Heritage-metoden i et samarbeidsprosjekt med Hustadvika kommune, Surnadal kommune og Ørsta kommune. Formålet med prosjektet er å styrke kunnskapsgrunnlaget og arbeidet med ROS-analyser og planlegging av klimatilpasningstiltak for kulturmiljø i fylket og de utvalgte kommunene. I tillegg til nytteverdi for de involverte vil prosjektet ha overføringsverdi til andre kommuner og fylker i landet.

Riksantikvaren følger opp mål og føringer i KLDs kunnskapsstrategi 2021-2024 i virksomhetens strategier og handlingsplaner. I 2022 har Riksantikvaren påbegynt arbeidet med å kartlegge kulturmiljøforvaltningens prioriterte kunnskapsbehov og har kommet med innspill til KLDs retningslinjer for bestilling og bruk av kunnskapssynteser. Vi har gjennomført en evaluering av ordningen med nasjonale oppgaver.

MOV-programmene har gitt kunnskap om tilstand og påvirkning på kulturmiljøet og med dette gitt mer kunnskap om kulturmiljøets tålegrenser. Riksantikvaren har i samarbeid med SSB bidratt i utviklingen av nasjonal statistikk på kulturmiljøområdet.

Riksantikvaren har i 2022 gjennomført flere utredninger og evalueringer som samlet har gitt kunnskap om hvilke verdier kulturmiljøet gir samfunnet og resultater og effekter av virkemiddelbruken i kulturmiljøforvaltningen.

Riksantikvaren har etablert en rekke arenaer for samarbeid og kompetanseoverføring til fylkeskommunene og Sametinget, og øvrige offentlige aktører på kulturmiljøfeltet.

Arbeidet har ført til kompetanseheving og kunnskapsutveksling, og dette bidrar til at kulturmiljøforvaltningen i stor grad arbeider både samordnet og enhetlig. Følgeevalueringen av regionreformen (Agenda Kaupang 2022) skriver at nettverkene fungerer godt og oppleves som viktige.

Riksantikvaren har ferdigstilt en digital strategi for kulturmiljøforvaltningen, som skal være en rettesnor for videre arbeid med å utvikle og ta i bruk gode digitale tjenester i forvaltningen. Strategien legger vekt på kulturmiljødata – som skal ha god kvalitet, være enkelt tilgjengelige og bli forvaltet på en god måte. Dette er grunnleggende for å kunne utvikle gode digitale tjenester både for forvaltningen og publikum og andre interesserte. Denne strategien har blitt godt mottatt og det er i 2022 blitt satt i gang et prosjekt i kulturmiljøforvaltningen som skal sikre at informasjons-forvaltning i kulturmiljøforvaltningen følger god praksis.