Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Regjeringen og Stortinget fastsetter de nasjonale miljømålene og virkemidlene som stilles til rådighet. Riksantikvaren skal bidra til å realisere regjeringens nasjonale mål som gjenspeiler hva Norge vil oppnå på viktige miljøområder. Vi arbeider for å oppnå de klima- og miljøpolitiske målene som årlig blir presentert i Prop.1 S. Riksantikvaren har et særlig ansvar for å nå kulturmiljømålene på de områdene der Riksantikvaren har myndighet og juridiske virkemidler. De aktuelle resultatområdene er kulturminner, kulturmiljø og polarområdene.

De nasjonale målene på kulturmiljøfeltet er:

Regjeringen og Stortinget fastsetter de nasjonale miljømålene. I kulturmiljømeldingen, Meld. St. 16 (2019–2020) Nye mål i kulturmiljøpolitikken – Engasjement, bærekraft og mangfold, har Stortinget fastsatt tre nasjonale mål i kulturmiljøpolitikken:

• Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
• Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging
• Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

Riksantikvaren har følgende hovedfunksjoner:

• • Gi Klima- og miljødepartementet faglige innspill i arbeidet med politikk- og regelverksutvikling, herunder å gjennomføre utredninger og analyser, samt gi råd om tiltak og virkemidler for å sikre måloppnåelse på kulturmiljøområdet.
  • Bidra til bærekraftig vern og utvikling av kulturmiljø på grunnlag av de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og strategier.
  • Bistå fylkeskommunene, Sametinget og Sysselmesteren på Svalbard med veiledning og oppfølging innen kulturmiljøområdet.
  • Utvikle digitale tjenester som sikrer en enhetlig kulturmiljøforvaltning som forvalter sentrale data om kulturmiljø.
  • Legge til rette for verdiskaping og bærekraftig bruk av kulturminner, kulturmiljø og landskap.
  • Være rådgiver for bruk av kulturminner og kulturmiljø som ressurs for by- og stedsutvikling for å skape levende bymiljøer og kvalitet i omgivelsene.

Vi har også en rådgivende funksjon overfor annen offentlig forvaltning, allmennheten og næringslivet.

Riksantikvaren har en sentral rolle når det gjelder å gjøre strategiske veivalg på kulturmiljøfeltet. Riksantikvaren vedtok ny virksomhetsstrategi sommeren 2021. Den er grunnlaget for utvikling av Riksantikvarens virksomhet de kommende årene, frem til 2026. Strategien beskriver strategiske satsinger og mål som gir føringer for prioriteringene vi må gjøre for å lykkes med arbeidet vårt. Vi har følgende strategiske satsinger:

• Riksantikvaren skal legge til rette for engasjement, medvirkning og bidra til demokratiske prosesser for kulturmiljø.
• Riksantikvaren skal arbeide for at kulturmiljø bidrar til å oppfylle FNs bærekraftmål.
• Riksantikvaren skal arbeide for å bevare et mangfold av kulturmiljø.
• Riksantikvaren skal bidra til å utvikle og formidle kunnskap om kulturmiljø.

Riksantikvaren ledes av Hanna Geiran og virksomheten holder til i Dronningens gate 13 i Oslo.

Riksantikvaren er organisert i to kulturminnefaglige avdelinger og en organisasjonsavdeling. I tillegg har Riksantikvaren en kommunikasjonsenhet og en stab for analyse og statistikk (se organisasjonskart).

Organisasjonsendringer

Riksantikvaren fikk en ny organisasjonsmodell med virkning fra 1. februar 2020. Ny modell speiler direktoratets nye rolle etter oppgaveoverføringen i forbindelse med regionreformen, som ble gjennomført fra 1. januar 2020. Overgangsperioden for oppgaveoverføringen på tre år ble avsluttet 31.12.2022.

I 2021 ble det vedtatt en ny seksjon i Organisasjonsavdelingen, da staben for økonomi- og virksomhetsstyring ble omgjort til en seksjon. Seksjonen ble etablert i juni 2022.

Organisasjonskart

Antall utførte årsverk

Per 31.12.2022 hadde Riksantikvaren 129 faste og midlertidige utførte årsverk. Ett årsverk defineres som en person i 100 prosent stilling i et helt år. Timetall som utgjør et årsverk, vil variere for ulike medarbeidergrupperinger. Antall årsverk beregnes som sum av månedsverk i valgt periode, delt på antall måneder i utvalgsperioden. Årsverksberegningen reduseres ikke av ferieuttak eller avspasering av fleksitid og reisetid. Årsverksberegningen reduseres for alt annet fravær ≥ 1 dag. Om fraværet/permisjonen er med eller uten lønn er uten betydning for beregningen.

Samlet tildeling

Samlet tildeling gikk ned med 5,1 prosent fra 2021, og utgjorde kroner 738 335 000.

Nedgangen i samlet tildeling skyldes en mindre overføring fra 2021 til 2022. Vi henviser til ledelseskommentaren i del 6 Årsregnskap for nærmere forklaringer og vurderinger av vesentlige forhold ved Riksantikvarens årsregnskap.

Driftsutgifter

Driftsutgifter i 2022 var kroner 233 781 081, og de økte med 2,1 prosent fra 2021. Lønnsandelen utgjorde 53,0 prosent av dette, og den gikk ned med 0,5 prosent fra 2021.

Utnyttelsesgrad for driftspostene

Riksantikvarens utnyttelsesgrad for drift (post 01 – 29) ble 99 prosent i 2022. Det er økning i utnyttelsesgraden i 2022 med 3 prosent fra 2021.

Lønnsutgifter per årsverk

Lønnsutgifter per årsverk i 2022 var på kroner 960 908, som var en økning på 1,1 prosent fra 2021.

Årsaken til økningen i lønnsutgifter per årsverk fra 2021 til 2022 skyldes i hovedsak lønnsoppgjøret i 2022.

Utvalgte hovedtall

Tabellen under viser Riksantikvarens nøkkeltall og volumtall for 2020, 2021 og 2022. Tallene kommenteres nærmere i kapittel 3.3 Ressursbruk.

Lønnsandelen av driftsutgiftene på Riksantikvarens rene driftspost (01-posten) utgjør cirka 75 prosent. I tillegg har vi to driftsposter (post 21og 22) som er rene prosjektposter og som benyttes til Riksantikvarens egne prosjekter. Der posteres det kun midlertidige lønnsutgifter