Riksantikvaren er rådgiver for Klima- og miljødepartementet og skal iverksette regjeringens kulturmiljøpolitikk og komme med faglige innspill til departementet. Riksantikvaren har ansvar for å ivareta en helhetlig kulturmiljøforvaltning og skal utvikle veiledningsmateriell og digitale tjenester. Riksantikvaren er frednings-, innsigelses- og klagemyndighet og har forvaltningsansvaret for utvalgte kulturmiljø av nasjonal verdi og for fredete og listeførte kirkebygg. Riksantikvaren har også ansvar for den nasjonale fordelingen av tilskuddsmidler til fylkeskommunene.

Kunnskap, kompetanse og forvaltningspraksis

Riksantikvaren skal være et ledende fagmiljø når det gjelder kunnskap og kompetanse på klimafeltet som er av betydning for kulturmiljøforvaltning. Riksantikvaren skal bidra aktivt i nasjonale og internasjonale fora for utvikling og utveksling av kunnskap. Riksantikvaren skal samarbeide med forsknings- og utdanningsinstitusjoner, være involvert i forskningsprosjekter for å sikre forvaltningsrelevans og bidra til innhold i undervisning.

Formidling

Riksantikvaren skal etablere og drifte en nettbasert kunnskapsbank som samler og tilgjengeliggjør forskning, utredninger, veiledere, praksis og annen relevant kunnskap innen klimafeltet som er av betydning for kulturmiljøforvaltning. Kunnskapsbanken skal være tilgjengelig for alle som driver med kulturmiljøforvaltning. Riksantikvaren skal utvikle sin eksempelsamling med eksempler på tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og klimatilpasning for kulturmiljø.

Samarbeid

Riksantikvaren skal tilrettelegge for økt samarbeid på tvers av sektorer og mellom aktører om problemstillinger knyttet til klimafeltet som er av betydning for kulturmiljøforvaltning. Riksantikvaren skal etablere og drifte nettverk for kulturmiljø og klima. Det skal legges til rette for kunnskapsutveksling, kompetanseheving og innovasjon, med deltagelse fra kulturmiljøforvaltningen, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og andre relevante aktører.

Riksantikvaren skal videre følge opp arbeidet med reduksjon av klimautslipp gjennom å

• være en pådriver sammen med andre aktører for utvikling og formidling av kunnskap, virkemidler og regelverk som fremmer fortsatt bruk og ombruk av bygninger og bygningsdeler
• være et bindeledd mellom kulturmiljøforvaltningen og relevante statlige aktører, forskning og utviklingsarbeid (FoU) og bransjeorganisasjoner og tydeliggjøre utfordringer, hindringer og gevinster ved fortsatt bruk og ombruk av bygninger
• bidra til utvikling og bruk av helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveininger mellom ombruk, riving og nybygging
• ta initiativ til å etablere og utvikle bedre insentiv- og tilskuddsordninger for rehabilitering, ombruk og energitiltak i eksisterende bygg
• bistå fylkeskommunene, Sametinget og Sysselmesteren på Svalbard i oppfølging og rådgivning
• utvikle kompetanse og praksis innen arealforvaltning som bidrar til bærekraftig utvikling og til å redusere klimagassutslipp
• legge prinsippene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og kompakt by- og stedsutvikling til grunn for sin policy og sine prioriteringer, slik at klimagassutslipp reduseres og kulturhistoriske verdier og interesser ivaretas
• legge Bystrategien til grunn for prioriteringer og forvaltningspraksis for byer og tettsteder, som bidrar til bærekraftig utvikling og til å redusere klimagassutslipp
• påse at de bevaringsstrategiene man utvikler, også favner om reduksjon av klimagassutslipp

Riksantikvaren skal videre følge opp arbeidet med klimatilpasning gjennom å

• ta initiativ til å etablere og utvikle insentiv- og tilskuddsordninger for å bedre kunne møte uønskete konsekvenser av klimaendringene
• initiere og følge opp gjennomføring av ROS-analyser for et utvalg kulturmiljø
• bidra til å gjennomføre risikovurderinger for alle verdensarvsteder i Norge
• utvikle og drifte miljøovervåkingsprogrammer med særlig vekt på kulturmiljø og klima i samarbeid med relevante aktører, inkludert fylkeskommunene, Sysselmesteren på Svalbard og Sametinget
• utvikle veiledningsmateriell om vedlikehold og skjøtsel, inkludert kunnskap om materialbruk, håndverk og tradisjonelle klimatilpasningsløsninger
• bidra til systematisk og målrettet praksis for gjennomføring av risikoreduserende tiltak
• påse at de bevaringsstrategiene man utvikler, også favner tilpasning til et klima i endring
• utvikle strategier og metoder for bevaring og dokumentasjon av kulturmiljø i et klima i endring
• bistå fylkeskommunene, Sametinget og Sysselmesteren på Svalbard i oppfølging og rådgivning
• bidra til fylkeskommunenes og kommunenes beredskapsarbeid gjennom veiledning og ved å gjøre gode eksempler tilgjengelige
• være en pådriver for at det tas hensyn til kulturmiljøinteresser når andre sektorer planlegger og gjennomfører klimatilpasningstiltak og andre tiltak, og sørge for at klimarelatert risiko for kulturmiljø ikke øker

Offentlig sektor – både staten, fylkeskommuner og kommuner – eier mange fredete og bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø. Det er viktig at offentlig sektor er en aktiv pådriver og går foran som et godt eksempel når det gjelder forvaltning, bruk og tilpasset ombruk, ved å

• vektlegge fortsatt bruk og ombruk av bygninger som tar hensyn til kulturhistoriske verdier, framfor riving og nybygging
• utrede muligheter for ny bruk når offentlig eide bygninger går ut av bruk
• gjennomføre energibesparende tiltak som tar hensyn til kulturhistoriske verdier i offentlige bygninger
• sørge for skjøtsel og vedlikehold, utbedring av skader og gjennomføring av risikovurderinger og risikoreduserende tiltak for kulturmiljøene de forvalter
• ta hensyn til kulturmiljøinteresser når klimatilpasning og andre tiltak planlegges og gjennomføres, og sørge for at klimarelatert risiko for kulturmiljø ikke øker

Offentlig sektor – både staten, fylkeskommuner og kommuner – eier mange fredete og bevaringsverdige bygninger og kulturmiljø. Det er viktig at offentlig sektor er en aktiv pådriver og går foran som et godt eksempel når det gjelder forvaltning, bruk og tilpasset ombruk, ved å

• vektlegge fortsatt bruk og ombruk av bygninger som tar hensyn til kulturhistoriske verdier, framfor riving og nybygging
• utrede muligheter for ny bruk når offentlig eide bygninger går ut av bruk
• gjennomføre energibesparende tiltak som tar hensyn til kulturhistoriske verdier i offentlige bygninger
• sørge for skjøtsel og vedlikehold, utbedring av skader og gjennomføring av risikovurderinger og risikoreduserende tiltak for kulturmiljøene de forvalter
• ta hensyn til kulturmiljøinteresser når klimatilpasning og andre tiltak planlegges og gjennomføres, og sørge for at klimarelatert risiko for kulturmiljø ikke øker

Fylkeskommunene og Sametinget bør innenfor sine ansvarsområder følge opp arbeidet med reduksjon av klimautslipp gjennom å

• legge til rette for at erfaringer og kompetanse om betydningen av energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av bygninger blir delt mellom kommunene og andre relevante aktører
• oppfordre kommunene og andre relevante aktører til bruk av helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger i avveininger mellom ombruk, riving og nybygging
• integrere kulturmiljøinteresser i regionale planer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging og regional energiplanlegging
• gi retningslinjer i regionale planer for hvordan kulturmiljø kan forvaltes i fortetting og utvikling av byer og tettsteder, for å bidra til å redusere klimagassutslipp
• vurdere å stille krav om hensyn til klima i utforming av tiltak og valg av materialer i forbindelse med tilskuddsforvaltning

Fylkeskommunene og Sametinget bør innenfor sine ansvarsområder følge opp arbeidet med klimatilpasning gjennom å

• fremme skjøtsel og vedlikehold av kulturmiljø for å begrense tap og skade
• bidra til gjennomføring av ROS-analyser for et utvalg kulturmiljø
• bidra til systematisk og målrettet praksis og gjennomføring av risikoreduserende tiltak for kulturmiljø
• utarbeide beredskapsplan for oppfølging ved akutte klimarelaterte hendelser som medfører store skader på kulturmiljø
• gi retningslinjer i regionale planer for hvordan klimatilpasning bør integreres i kommunenes arealplanlegging, for å forebygge tap av kulturmiljø og skade på kulturmiljø
• veilede kommunene og andre relevante aktører i å integrere kulturmiljøinteresser i klimatilpasningsarbeid og beredskapsplanlegging

Sysselmesteren er regional kulturminnemyndighet på Svalbard, som fastsatt i svalbardmiljøloven.
Sysselmesteren på Svalbard bør innenfor sine ansvarsområder

• bidra til å utvikle kunnskap, heve kompetanse og utvikle forvaltningspraksis gjennom deltagelse i nettverk for kulturmiljø og klima og i relevante prosjekter
• bidra til å sikre sårbare kulturmiljø som er utsatt for påvirkninger fra klimaendringene, gjennom å
  • sørge for skjøtsel og vedlikehold for å begrense tap og skade, og utbedring etter skade, på fredete kulturmiljø på Svalbard
  • bidra til gjennomføring av ROS-analyser for et utvalg kulturmiljø
  • ha en systematisk og målrettet praksis for å gjennomføre risikoreduserende tiltak

Kommunene har hovedansvaret for å identifisere, verdsette og forvalte vernete og verneverdige kulturmiljø i tråd med nasjonale mål. De har ansvaret for å sikre ivaretagelse og å legge til rette for bruk av kulturmiljø gjennom arealplanleggingen, byggesaksbehandlingen og den langsiktige samfunnsplanleggingen. Plan- og bygningsloven er det viktigste juridiske virkemidlet. Kommunen har også ulike tilskuddsordninger og mulighet til å gi fritak for eiendomsskatt for bygninger med historisk verdi. Både overordnete planer og reguleringsplaner er styringsredskap som kan legge til rette for hensiktsmessig bruk av kulturmiljø i en bærekraftig utvikling.

Kommunenes anbefales å følge opp arbeidet med reduksjon av klimautslipp ved å

• bidra til utvikling av kunnskap gjennom å delta i prosjekter og ved å gjøre gode eksempler tilgjengelige
• ha kompetanse i energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av eksisterende bygninger
• fremme og formidle kunnskap til sine innbyggere om betydningen av energieffektivisering, rehabilitering og ombruk av bygninger og kulturmiljø
• ta i bruk helhetlige og sammenlignbare klimagassberegninger ved avveininger mellom ombruk og riving/nybygging
• integrere kulturmiljøinteresser i planer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging
• gi retningslinjer og bestemmelser i kommunale planer for hvordan kulturmiljø skal forvaltes i fortetting og utvikling av byer og tettsteder, slik at forvaltningen av kulturmiljø også bidrar til reduksjon av klimagassutslipp

Kommunene anbefales å følge opp arbeidet med klimatilpasning ved å

• gjennomføre ROS-analyser for utvalgte enkeltmiljø og kulturmiljøkategorier og for kulturmiljø i utvalgte geografiske områder
• fremme og formidle kunnskap til sine innbyggere om skjøtsel og vedlikehold, gjennomføring av risikoreduserende tiltak og utbedring av skader
• integrere hensynet til kulturmiljøinteresser i arbeidet med klimatilpasning i arealplanlegging, beredskap og oppfølging av statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning
• gi retningslinjer og bestemmelser i arealplanleggingen for klimatilpasningstiltak som kan forebygge tap av kulturmiljø og skade på kulturmiljø