Vedlegg til Fredningsstrategi for kulturmiljøforvaltingen 2024-2030

Fredningsstrategi mot 2020 for kulturminneforvaltningen ble utgitt av Riksantikvaren i januar 2015, og har i årene etter vært det sentrale styringsdokumentet som viser retning på fredningsarbeidet til regionalforvaltningen og Riksantikvaren.

Fredningsstrategien mot 2020 gav prioriteringer for fredningsarbeidet i Norge, med spesiell oppmerksomhet på kulturminne-perspektivet, eierperspetkivet og forvaltningsperspektivet. Den bestod av en strategidel inkludert handlingsplan, samt analyser.

Bakgrunnen for fredningsstrategien fra 2015 var at Stortinget i 2005, etter St.meld. nr. 16 (2004–2005), Leve med kulturminner, bestemte at den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i listen over vedtaksfredete kulturminner skulle forbedres og at et representativt utvalg skulle være fredet innen 2020.

Målene mot 2020

Strategiens mål var tredelt, og skulle bidra til å:

1. bedre representativiteten i fredningslisten ved å gjennomføre inntil ti fredninger per år, og om mulig en ny kulturmiljøfredning per år
2. effektivisere fredningsprosessen og at saksbehandlingstiden i en fredningssak normalt ikke skulle overstige 1,5 år
3. bedre forutsigbarheten for, rettighetene til og oppfølging av eierne av fredete bygninger og anlegg, både underveis i fredningsprosessen og i etterkant av

Kunnskapsgrunnlaget viste mangler i fredningslisten

Skjevheter og mangler i fredningslisten når det gjaldt geografisk, sosial, etnisk, nærings- og tidsmessig representativitet skulle rettes opp. Som del av saks- grunnlaget til strategien ble det gjennomført en grundig kartlegging av fredningslisten. Regional kulturmiljø- forvaltning bidro med viktig informasjon

om fredete bygg og anlegg i sitt fylke. Dette førte til økt kunnskap om hvilke funksjoner de fredete objektene hadde og hvilke sosiale lag som hadde bopel eller virke der.

1o prioriterte tema ble lansert

På grunnlag av kartleggings- og behovsanalysearbeidet ble det pekt på ti hovedtema som manglet eller var dårlig representert på fredningslisten. Sårbarhet og høy endringstakt ble også tillagt vekt i prioriteringen av temaer.

I 2022 ble det gjennomført en evaluering av måloppnåelsen på strategiens tre hovedmål. Overordnet konklusjon fra evalueringen er at fredningsstrategien har fungert etter intensjonen. Det er stort eierskap til den i hele kulturmiljø- forvaltningen, og representativiteten på fredningslisten har økt innen alle de prioriterte temaene, men i ulik grad.

Etterslepet i påbegynte fredningssaker er i stor grad hentet inn. Saksbehandlings- tiden har vært stabil, og ikke minst opplyser eierne at de i stor grad føler seg tilstrekkelig opplyst, involvert og ivaretatt gjennom prosessen.

Rapporten Evaluering av Riksantikvarens fredningsstrategi fra 2015 ble utarbeidet av Oslo Economics og NIKU i 2022.

Fortsatt skjevheter i fredningslisten

Evalueringen viser at strategien har hatt effekt i form av en viss bedring i representativiteten til fredningslisten. Flere av temaene har fått økt representativitet på fredningslista, mens andre tema er det blitt gjort mindre arbeid på. Selv innenfor de temaene som har hatt god økning, er ikke alle undertema like godt dekket. Funnene viser en god prosentvis økning innenfor syv til åtte av temaene.

Tydeligst måloppnåelse har de prioriterte teamene som har vært valgt ut som styrte satsinger fra Riksantikvaren, med fylkeskommunene som viktige bidragsytere, «krigs- og forsvarshistorie» og «nasjonale minoriteter». Lavest måloppnåelse har temaene «handel», «bosetting etter industrialiseringen» og «etterreformatorisk arkeologi».

Strategien har i tillegg bidratt til at noen innspill til fredningssaker er blitt avvist, ettersom kulturmiljøene ikke kunne knyttes til de prioriterte temaene.

Strategien har dermed bidratt til å prioritere begrensede saksbehandlings- og tilskuddsressurser.

Tidsbruk i fredningssaker

I Fredningsstrategi mot 2020 ble det satt et mål om at gjennomføringstiden i fredningssaker skulle være maks 18 måneder. I evalueringen vises det til at det oppleves positivt at det settes mål for saksbehandlingstid i fredningssaker. Flere har likevel nevnt at fredningsarbeidet ikke bør gjennomføres for raskt, fordi en fredningsprosess er omfattende og kan kreve tid til forankring og modning.

Gjennomføringstid på 18 måneder er ofte for kort, viser evalueringen.

God eierinvolvering

Evalueringen viser til at kulturmiljø- forvaltningen scorer svært høyt på eierinvolvering. Eiere som har vært involvert i fredningsprosessene har vært fornøyd med involvering og medbestemmelse. De opplever at de får god informasjon om fredningsprosessen og de konsekvenser fredningen medfører. Et funn i evalueringen er at mange eiere la stor vekt på at det arrangeres en fredningsmarkering i forbindelse med at fredningen vedtas.

Evalueringen slo fast at regional- forvaltningen føler eierskap til frednings- strategien. De forholder seg til strategien, ønsker den, og bruker den på ulike måter.

Det var samtidig en klar tilbakemelding om at strategien fra 2015 trengte en oppdatering. Blant annet for å få inn føringer knyttet til de nye nasjonale kulturmiljømålene i kulturmiljømeldingen Meld. St. 16. Nye mål i kulturmiljøpolitikken – engasjement, bærekraft og mangfold (2019-2020), samt vedtatte strategier som Riksantikvarens klimastrategi for kulturmiljøforvaltningen og arbeidet med bevaringsstrategier.

Fredningsstrategi mot 2020 var utarbeidet ut fra de nasjonale målene for kulturminneforvaltningen som gjaldt da.

Derfor inneholdt Fredningsstrategi mot 2020 også mål som gjaldt forvaltning av fredete kulturminner. Den oppdaterte fredningsstrategien forholder seg til dagens nasjonale kulturmiljømål, der blant annet klima har kommet inn som et mål.

Forvaltning av fredete kulturmiljø

Strategien er samtidig rendyrket til å omhandle fredningsprosessen. På Riksantikvarens nettsider finnes det informasjon om forvaltningen, blant annet retningslinjer for dispensasjonsbehandling og veiledere for tilskuddsordninger. Riksantikvarens digitale eksempelsamling viser gode løsninger på flere områder innen norsk bygningsvern.