Vurdering av fremtidsutsikter

Kulturarven er en ressurs for samfunnet, både i samfunnsutvikling og for den enkelte.

De nasjonale målene for kulturmiljø handler om at flere kan engasjere seg, at kulturmiljøene blir brukt som en bærekraftig ressurs og at vi tar vare på et mangfold av kulturminner. Riksantikvaren fortsetter arbeidet med å gjennomføre våre mål gjennom god virkemiddelbruk, kunnskap og veiledning, bevisstgjøring og strategisk kommunikasjon, samt prioritering av vern i tråd med fredningsstrategien og våre øvrige strategier.

For mange er kulturminner et naturlig samlingspunkt og en møteplass som engasjerer og gir kunnskap, og hvor mennesker kan oppleve fellesskap. Dette kan bidra til økt motstandskraft og tillit i samfunnet. At vi kan oppleve bergkunsten fra bronsealderen, at huset har stått i hundrevis av år, at båten fortsatt seiler, at gresset blir slått og maskinene på det gamle anlegget går, styrker opplevelsen av at vi, som samfunn, har både en fortid, en nåtid og en fremtid.

I årene som kommer skal vi styrke kulturmiljøer som samfunnsressurs gjennom arbeidet med bevaringsstrategiene for kyst, landbruk og kirker, og kommende strategier for bygder og byer samt industri og næring. Målet er at flere skal være med, flere skal bli en del av fellesskapet for å styrke kulturarven, og samtidig skal de finne både mening og nytte i utvikling og verdiskaping. Dette kommer lokalsamfunnene til gode.

Verden utenfor Norge er preget av krig og konflikt. Dette vil også få betydning for Riksantikvarens innsats og prioriteringer, både innenlands og i det internasjonale arbeidet. Kulturminner og kulturmiljø er ikke godt nok integrert i den nasjonale beredskapen. Oppfølgingen av Meld. St. 9. (2024-2025) Forberedt på kriser og krig vil være sentral i det videre arbeidet vårt, og målet er å minske ødeleggelser og hindre tap av kulturarv ved ekstreme hendelser som naturkatastrofer og samfunnskriser.

Klimautfordringene vil øke i tiden framover. Riksantikvaren arbeider med å kartlegge konsekvenser for kulturmiljø og styrke kompetanse og forvaltningspraksis i møte med klimaendringene. I arbeidet med klimatilpasning, må vi ivareta hensynet til kulturmiljø, og det må inngå som en del av beredskapsarbeidet lokalt og regionalt. Dette blir avgjørende for å bevare og sikre kulturmiljøene.

Nye EU-direktiver knyttet til energieffektivisering og økonomisk aktivitet, vil påvirke kulturmiljøforvaltningen generelt og eiere av bygninger med kulturhistorisk verdi spesielt. Vi vil fremme tiltak for å spare energi, og samtidig jobbe på internasjonale arenaer for gode rammebetingelser og motvirke at bygninger og viktig kulturmiljøverdier går tapt.

Samtidig er våre verneverdige bygninger en viktig ressurs: De har allerede tatt klimakostnaden og er et av våre viktigste bidrag til sirkulær økonomi. Å ta vare på, og effektivisere energibruken i verneverdige bygg – fremfor å rive og bygge nytt – gir rask klimagevinst og bidrar til den grønne omstillingen.

Riksantikvarens nye lokaler er et løft for virksomhetens egen bærekraft. Nye lokaler vil gi stor energisparing, og gjenbruksandelen av møbler og inventar fra nye til gamle lokaler er på over 70 pst. Dette blir en del av vårt bidrag til økt bærekraft i årene som kommer.

Gjenbruk og reparasjon av eksisterende bygninger krever håndverkskapasitet og -kompetanse. Dette er avgjørende for å sette i stand kirker, fartøy, anlegg og bygninger. Oppfølgingen av vår håndverkstrategi skjer gjennom tett samarbeid med utdanningssektoren og bransjene. I dag opplever deler av kulturmiljøforvaltningen et stort behov for økt tilgang på relevant håndverkskompetanse.

Riksantikvaren bruker internasjonalt samarbeid strategisk for å nå egne mål og nasjonale mål. Internasjonalt arbeid generelt og samarbeid på kulturarvsfeltet spesielt blir mer og mer aktuelt på grunn av globalisering, klimaendringer, økt polarisering og en urolig verden preget av høyt konfliktnivå. Dette krever at vi jobber sammen lokalt, nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til at vi må tenke tverrsektorielt. Et eksempel er beredskapsarbeidet, der vi jobber for å synliggjøre kulturmiljøets rolle i totalberedskapen. Ved å forstå kultur som både mål og middel i krig og konflikt, kan vi også styrke den motstandskraften som kulturarven kan gi oss. En ny programperiode med kulturprogram under EØS-midlene vil knytte oss tettere på Europa gjennom konkrete samarbeid, prosjekter og nettverk. I FNs organer følger vi Unesco og verdensarvskomiteen tett gjennom nære samarbeidspartnere, og vi ønsker å bidra til å styrke kulturarvens stemme i og utenfor Norge. I praksis betyr dette å løfte faglige og faktabaserte avgjørelser, i tillegg til fremme av demokratiske verdier og minoriteters rettigheter.

I en tid med strammere ressurser må vi bli mer effektive og synliggjøre resultatene våre bedre. Kunnskap, analyse og statistikk er et viktig grunnlag for en god og effektiv kulturmiljøforvaltning og vil derfor være viktige leveranser fremover.

Kirkebevaringsfondet innebærer et løft for kirkene våre og håndverket. Samtidig er fondet en kilde til nytt samarbeid som trenger nye rutiner og arbeidsformer på tvers av Riksantikvaren, og med våre samarbeidspartnere i programstyret. Økte tilskudd gir økt aktivitet, og Riksantikvaren må ruste seg for økt saksmengde. Allerede i opptrappingsåret 2024 sendte vår kirkeseksjon ut 1287 vedtak om dispensasjoner, tilskudd, avklaringer og formelle uttalelser. Antallet vil øke i 2025 og i årene som kommer. Dette er en oppgave vi ser frem til, men vi må også tenke nytt om samordning og arbeidsmetodikk for å gjennomføre både en kvalitativt god og effektiv saksbehandling.

I mars 2025 legges NOU for ny kulturmiljølov fram. En ny lov på feltet vårt vil få stor betydning for kulturmiljøforvaltningen fremover, og Riksantikvaren håper at NOUen vil peke på muligheter og gi forvaltningen gode betingelser og et løft for sektoren. Kulturmiljø er en stor ressurs for samfunnet, og vi håper det nye lovforslaget vil gjenspeile dette.

For Riksantikvaren står oppgavene i kø i årene som kommer. Dette betyr strammere prioriteringer, og vi vil samarbeide tettere med gamle og nye aktører for å virkeliggjøre de nasjonale kulturmiljømålene.