Introduksjon til virksomheten og hovedtall

Riksantikvaren er direktoratet for kulturmiljøforvaltning, og Klima- og miljødepartementets (KLD) sentrale rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturmiljø. Jobben vår er å sikre et godt kunnskapsgrunnlag, sette kulturmiljøpolitikken ut i livet og gi faglige innspill til politikkutviklingen.

Regjeringen og Stortinget fastsetter nasjonale mål og virkemidler for kulturmiljø. Riksantikvaren skal bidra til å realisere regjeringens nasjonale mål på de områdene der Riksantikvaren har myndighet og juridiske virkemidler. De aktuelle resultatområdene er kulturminner, kulturmiljø og polarområdene.

De nasjonale målene er:

• Mål i: Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø
• Mål ii: Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.
• Mål iii: Et mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk

Det nasjonale målet for polarområdene er:

• Mål I: De 100 viktigste kulturminnene og kulturmiljøene på Svalbard skal sikres gjennom forutsigbar og langsiktig forvaltning.

Riksantikvarens strategi 2021 – 2025 beskriver våre fem direktoratroller, strategiske satsinger og langsiktige mål som gir føringer for prioriteringer og utvikling av virksomheten.

Vi har følgende strategiske satsinger:

• Legge til rette for engasjement og medvirkning, og bidra til demokratiske prosesser for kulturmiljø
• Arbeide for at kulturmiljø bidrar til å oppfylle FNs bærekraftsmål
• Arbeide for å bevare et mangfold av kulturmiljø
• Bidra til å utvikle og formidle kunnskap om kulturmiljø

Organisasjon og ledelse

Riksantikvaren ledes av Hanna Geiran og holder til i Schweigaards gate 28 i Oslo.
I tillegg har Riksantikvaren ansvar for kirkebevaringsfondets programsekretariat som holder til i Bispegata 9 i Trondheim.

Riksantikvaren er organisert i to kulturminnefaglige avdelinger og en organisasjonsavdeling. I tillegg har Riksantikvaren en kommunikasjonsenhet og en stabsenhet for analyse og statistikk.

Ledelsen hos Riksantikvaren har i 2024 bestått av:

Organisasjonskart

Vi viser til kap. 3.3 (ressursbruk) og kap. 6 (årsregnskap) for mer detaljert informasjon om vår ressursbruk i 2024.

Tabell 1: Ansatte og nøkkeltall fra regnskapet (2022-2024)

For antall ansatte : Se tabell 10 for en nærmere redegjørelse. Ett årsverk defineres som én person i 100 pst. stilling i ett helt år. Timetall som utgjør ett årsverk, vil variere for ulike medarbeidergrupperinger. Antall årsverk beregnes som sum av månedsverk i valgt periode, delt på antall måneder i utvalgsperioden.

Antall utførte årsverk
I 2024 hadde Riksantikvaren 123 faste og midlertidige utførte årsverk mot 122 i 2023.

Samlet tildeling post 01-99
Samlet tildeling består av overføring fra forrige regnskapsår pluss årets tildeling på Riksantikvarens kapittel og poster, jf. bevilgningsrapporteringen og note A. Samlet tildeling steg med 2,4 pst. fra 2023, og utgjorde i 2024 761 844 000 kr.

Økningen i samlet tildeling skyldes hovedsakelig økning i prisindeksregulering og kompensasjon etter lønnsoppgjøret for 2024.

Riksantikvaren henviser til Ledelseskommentaren i kap. 6 for nærmere forklaringer og vurderinger av vesentlige forhold ved Riksantikvarens årsregnskap.

Utnyttelsesgrad for driftspostene
Riksantikvarens utnyttelsesgrad for drift (post 01 – 29) ble 100 pst. i 2024. Det er en økning i utnyttelsesgraden i 2024 med tre pst. fra 2023.

Driftsutgifter
Driftsutgiftene i 2024 var 260 475 102 kr mot 236 527 919 kr i 2023, noe som tilsvarer en økning på ni pst. Mye av økningen skyldes ekstraordinære kostnader i forbindelse med flytting av Riksantikvarens hovedkontor i slutten av 2024.

Lønnsandel av driftsutgifter
Samlet for post 01, 21 og 22 utgjorde lønnsandelen 52 pst., en nedgang på to pst. fra 2023.  Post 21 og 22 inneholder ikke faste lønnskostnader. Ekstraordinære flyttekostnader påvirker også lønnsandelen i 2024.

Lønnsutgifter per årsverk
Lønnsutgifter per årsverk i 2024 er 1 091 007 kr – en oppgang på 4,7 pst. fra 2023.

Årsaken til økningen var at lønnsoppgjøret i 2023 med virkning for 2024 var høyere enn tidligere år. Dette gjaldt for Riksantikvaren på lik linje med staten ellers.

Lønnsoppgjøret for 2024 ble utsatt til 2025 grunnet streik sommeren 2024. Dette påvirker utregning av lønnsutgifter per årsverk i både i 2024 og i 2025.

Tilskuddsforvaltning
Tilskuddsforvaltning er en av de viktigste, og den økonomisk største oppgaven Riksantikvaren har. Om lag 72 pst. av Riksantikvarens samlede tildelinger inkludert belastningsfullmakter gjelder tilskudd. Ved etableringen av kirkebevaringsfondet i 2024 ble nye 90 mill. kr tilført for å styrke statens arbeid med å ta vare på Norges kulturhistoriske verdifulle kirkebygg. Tilskuddene på dette området er økt til 300 mill. kr i 2025 og kan fortsette å øke opp mot 500 mill. kr årlig i de kommende år. Samlet sett skal inntil 10 mrd. kr deles ut de neste 10 – 20 årene. Les mer om dette i kirkebevaringsfondets årsrapport, jevnfør vedlegg 3.

Tabell 2: Tilskuddsposter forvaltet av Riksantikvaren
Samlet sum i kroner

I all hovedsak tildeler Riksantikvaren tilskudd tilsvarende den bevilgningen vi har i det enkelte budsjettår. Siden visse typer prosjekter er teknisk kompliserte og går over flere år, blir overføringer mellom de enkelte regnskapsår ganske store for noen få av tilskuddspostene.

Flere detaljer om de enkelte tilskuddsordningene finnes i kap. 3.3 og i årsregnskapet i kap. 6.

Tabell 3: Innsigelser
Tabellen under viser innsigelser reist av Riksantikvaren 2020-2024.

Tabell 4: Klage- og straffesaker
Tabellen under viser antall klagesaker som ble ferdigbehandlet i det enkelte året, i perioden 2022-2024. Oversikten omfatter både klager på vedtak fattet av Riksantikvaren og saker der Riksantikvaren er klageinstans.

Når det gjelder straffesaker, hadde Riksantikvaren oppfølging og politianmeldelser samt bistand til Politiet, fylkeskommuner og Sametinget i til sammen 23 saker i 2024.